Lærende organisasjon S a mling 2, R K K Ve sterålen Fe b ruar 2 0 1 9 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager
Lærende organisasjon Alle ansatte er engasjerte i å skape og dele kunnskap om hvordan barnehagen kan nå sine mål Dele, utfordre og lære sammen Senge og den 5. disiplin systemperspektivet å se endringene i sammenheng, hvordan samordne behov, meninger, visjoner og kunnskap (kunnskapsmangel) 2
Fokus for handling finner vi her Førende ideer/planer Innovasjon i infrastruktur Sone for handling Teori, metode og verktøy 3
Kjernen i bærekraftig endring Bevissthet og sensitivitet Sone for varig endring Holdninger og oppfatninger Ferdigheter og evner 4
Erfaringsdeling Gå sammen med en ukjent/mindre kjent (2 stk) Del erfaringer fra etterarbeidet, ved å benytte spørsmål på neste bilde Dere har 15 min hver og 5 min til å finne en plass å sitte Vi møtes her igjen om 35 min Etterpå, presentere det du ble inspirert av hos den andres arbeid. 5
Oppgave 1 Beskriv det du har gjort siden sist samling / eller et utviklingsarbeid du har gjennomført i det siste Hvilke områder innenfor sone for handling var du innom? Hvilke områder innenfor sone for endring var du innom? Hvilken effekt fikk det for personalgruppen? Hva var det du gjorde for å oppnå den effekten? Hva ønsker du å gjøre annerledes neste gang? 6
Hva ble du inspirert av i den andres historie? 7
Pause 10 min 8
De fem disipliner Systemtenkning Systemperspektivet samordner de andre disiplinene Delt visjon Å omsette individuelle visjoner til felles visjon teambuilding Lærende organisasjon Læring i team Lære og tenke i et felleskap Personlig mestring De ansatte i en kontinuerlig utvikling og læringsprosess Mentale modeller Å snu speilet innover reflektere over egen organisasjon 9
Lærende organisasjon en trebenet stol 2 PM SV ST MM TL 10
Den andre: Mentale modeller MM Bli mer bevisst om kildene for vår forståelse Alle liker vi å tro at vi har visse holdninger og verdier vi lever etter, men ofte avslører våre handlinger at det ikke alltid stemmer. Det å gjenkjenne gapet mellom det man mener er ens holdning og det som faktisk er holdningen kan være vesentlig for dypere læring 11
Den fjerde: Læring i team -TL Oppnå bedre resultat enn det enkeltmedlemmene kan på egenhånd Raskere personlig vekst hos medlemmene Utfordre medlemmene til å engasjere seg i felleskapet, gjennom dialog og diskusjon skapes felles visjoner Dialog; lytte til hverandre egne synspunkter legges til side Diskusjon; drøfte mot- og forargumenter 13
Der team lærer oppstår gode resultater Personlig vekst!! Polarisering av gruppa; kraftige diskusjoner får ikke frem summen av gruppas meningergruppeprosesser Lesetips; Stensås og Sletta; gruppeprosesser 14
Viktige arbeidsredskap Dialog; fri og kreativ utforsking av komplekse temaer. Det lyttes til hverandre og egne synspunkter legges til side. Diskusjon; forskjellige synspunkter presenteres og forsvares. Leter etter det beste synspunktet som kan støtte de beslutninger som må fattes her og nå. 15
Den femte: Systemtenkning - ST Utvikles parallelt Integrerer komponentene og smelter dem sammen til en enhet av teori og praksis Gjør det mulig å se hvordan disiplinene henger sammen, griper inn i hverandre og hvordan komponentene påvirker helheten. Helhetsperspektiv organisasjonens infrastruktur 16
Å se relasjoner og gjensidige påvirkninger fremfor lineære kjeder med årsak og virkning Å se endringsprosesser fremfor øyeblikksbilder Systemtenkning er viktigere enn noen gang pga den kompleksiteten vi omringes av Detaljkompleksitet gjør det nødvendig å se systemet bak Dynamisk kompleksitet kjennetegner verden 17
Oppgave til egen barnehage Ivaretar dagens infrastruktur deres visjon om ønsket fremtid? Er verdiene som ligger til grunn for å nå visjonen synlige? Ut fra ståsted, er det noe på system som kan hjelpe dere på veien mot visjonen som det kan være hensiktsmessig å ta tak i først? Ut fra ståsted, er det noe i infrastrukturen som bør Foredles Endres (forbedres) Opphøre (fornyes) 18
Oppgave til egen barnehage Enes i lederteam rundt hva deres organisasjon har behov for av Foredling Endring Bør opphøre 19
Pause 15 min 20
Lek, lekemiljø og voksenrollen S a mling 2, R K K Ve sterålen Fe b ruar 2 0 1 9 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager
Lek, lekemiljø og voksenrollen Forskning om tema Lek i barnehagen Debatten rundt lek og læring Voksenrollen Lekemiljø Materiell Hva er et godt lekemiljø i barnehagen? 22
Status 91,3 % av barna går i barnehagen (SSB). Endret organiseringsform fra små til større barnehager Flere små barn lange dager Forskning viser varierende kvalitet i barnehagen Stadig mer forskning på barnas lek og lekemiljø GoBaN EnCompetance Filiorum Agderprosjektet 23
Lekens rolle i barnehagen Debatten om lekens rolle Lek Læring Verdisyn Lekesyn Synet på barnet Er leken truet? 24
Men hva er egentlig lek? Gå til: www.menti.com Tast inn kode. Hva er kjennetegn på lek? Skriv tre ord/korte setninger 25
Hvorfor leker barnet? Artig, morsomt, gøy, kan ikke la være, frihet, vilje, må bare «Leken for barnet er opplevelsen av glede og å ha det bra» ( A lvestad) «Det lekende barnet- som er oppslukt av leken» ( Fröbel) «Barn er seg selv når de får leke» ( Schiller) «En tilstand av flyt» ( C sikszentmihalyi ) «Å leke er å ha det gøy sammen med noen» ( V i ljar, 6 år) 26
Synet på lek i barnehagen «..et behov for å sikre dagens barn tid og rom til spontan lek. Lek beskrives som en del av deltakelsen i hverdagslivet og det påpekes at den har egenverdi i den forstand at den for barnet representerer forlystelse, moro og fornøyelse for dets egen skyld. Helt konkret advares det mot at et stigende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess marginaliserer lek for lekens egen skyld» M a r ia Ø ksnes og Einar Su n dsdal i Lekelyst (2018). 27
Synet på lek i barnehagen «Det er viktig å se barnehage og skole i sammenheng, med barnehagen som første ledd i utdanningsløpet. Lillemyr mener at vekten på barnehagen som læringsarena og barns medvirkning ikke bør ses som motsetning til vekt på kvalitet i omsorgen for barn, med rike lekemuligheter og anledning til å utvikle trygghet, følelse av tilhørighet og inkludering» Ole Fredrik L i llemyr L e k p å a lvor ( 2 0 1 1). 28
Playfull learning og guided play Amerikansk forskningstradisjon (Hirsh- Pasek & Golinkoff). Barn i førskolealder lærer gjennom fri og veiledet lek Lek er viktigste kilden til læring. Bygge bro over dikotomien lek og læring Barnet som aktiv deltaker Pedagog tilrettelegger miljøet 29
Lekens mulige formål Sosial kompetanse Vennskap Motorisk utvikling Kognitiv utvikling Lek er kultur Lek tilpasset utviklingsnivå Progresjon i leken Forståelse av verden Fagområder Skoleforberedelse Språktrening Forberedelse til livet 30
Er det mulig å kategorisere lek? Rollelek Fysisk lek Konstruksjonslek Regellek Risikolek Digital lek Sanglek Symbollek 31
Hva kan vi enes om? Enighet om at pedagogen bør berike miljøet og barnas lek Det skal være nok ansatte til at de voksne kan være tilstede i leken Voksne skal ikke abdisere og la barna leke helt på egenhånd Voksne skal ha pedagogisk takt (vite når man skal bistå leken) Leken driver barnets utvikling Uenighet om dette skal styres eller skje helt naturlig Læring skal skje gjennom lek ikke formalisert 32
Voksenrollen i leken Öhman (2014) mener at hvilken betydning voksne tillegger leken, er avgjørende for hvordan man inspirerer til lek. Voksne kan berike leken og intensivere barns lek, og inngå i lekne samspill med barn. Voksne kan delta i barns lek og berike leken med bakgrunn i sine erfaringer- men på barns premisser. Pedagogen skal ikke tre til side Berike leken ved å iscenesette leken i rommet Voksne kan fordrive leken 33
Organisering av leken Frilek (spontantlek- Danielsen-Wolf) Planlagte aktiviteter Dagsrytme og avbrytelser i leken «Nå er det ryddetid!» «Nå er det mat». «Nå skal vi.» Barns lek på tidsplanen Barn har rett til å gjøre «ingenting» i følge FN (2013). Inndeling i grupper Bemanning 34
Lyst til å leke! Det er de voksnes ansvar å skape et miljø som gir barna muligheter og lyst til å leke i barnehagen. 35
Lek i Barnehageloven 1.Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling....den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. 2.Barnehagens innhold: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. 36
Lek og Rammeplanen (2017) Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Lek, omsorg, læring, danning skal ses i sammenheng. Personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna. 37
Årsplanen hvordan arbeider vi med leken Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet, som viser barnehagens pedagogiske arbeid Viser hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis. Årsplanen skal blant annet vise hvordan barnehagen arbeider med omsorg, lek, danning og læring. Her må også progresjon tydeliggjøres. 38
Og hva skjer i praksis..? Har alle ansatte en felles forståelse av barnehagens verdisyn, og hvordan denne kommer til utrykk i leken? Hva er barnehagens felles lekesyn? Harmonerer dette med verdiene innen livsmestring og helse. Har ALLE ansatte dette «under huden»? 39
Velkommen dag 2 Lekemiljø og materiell 41
Pauser- utsjekk Forskning på feltet Mitt prosjekt Hva er et godt lekemiljø? Oppgaver underveis 42
Rom for lek Skape gode lekemiljøer for barn hva er det? «Steder for barn og barns steder» (Rasmussen,2014) Hovedrom, mellomrom og bakrom (Nordtømme, 2016) Iscenesette rom for å friste barn til lek Lekesoner Gruppeinndeling og organisering Støy og arbeidsmiljø Barnehagens praksis med lekemateriell Å jobbe med lekemiljø er å jobbe med kvalitetsutvikling 43
Lekesoner Verdensrommet Dukkekrok Konstruksjonsrommet Hos dyrlegen Sykehus I skogen I jungelen På havet, under havet Hos frisøren Butikk Redningsoppdrag førstehjelp. Henry? Fly, tog, garasje Brannstasjon/politi På kontoret Lesekrok Kosekrok/hvilekrok 44
Et godt lekemiljø i følge ECERS-R Materiellet er i god stand Materiellet er tilgjengelig i frileken Organisert, kategorisert og tydelig merket med bilder Individuelle utrykk Myke materialer Plass til å bygge, store og små byggeklosser Rotere lekemateriell Flere skal kunne leke sammen Levende planter og ta med naturen inn Materialer som viser mangfold Digitale verktøy, også i frilek Lekesoner som ikke forstyrrer hverandre Tall, ulike teksturer, farger, former med mer. Sikkerhet og hvile 45
Tema Jobbe med tema over lengre tid Eksempel: Hakkebakkeskogen Bakehatter på kjøkkenet, mann og konepepperkakeformer, vaske vesle Brumlemann på vannrommet, synge og spille sangene i samlingsstund, lese boka for barna, fortelle med konkreter. Lete etter spor etter mus, rev eller elg i naturen. Barna bygger leken på felles erfaringer 46
Pause 15 minutter 47
Oppgave Snakk sammen i grupper om ulike tema dere har hatt i barnehagen. Del erfaringene! Hva fungerer/hva fungerer ikke? 48
Rommet som den tredje pedagog Reggio Emilia inspirert fra Nord- Italia. Malaguzzi la grunnlaget for den pedagogiske filosofien Ser barnet som kompetent, som skaper sin egen kultur og sin egen kunnskap. Pedagogisk miljø med tre «pedagoger» 1: Voksne i kommunikasjon med barn 2: Barn i kommunikasjon med hverandre 3: Rommet, som inspirerer til lek og læring. Barna ser muligheter for lek og «spor» etter andre barns lek. Pedagogene organiserer materialer og rekvisitter oversiktlig. 49
Materiell i leken Lekemateriell er materiell som barna kan leke med - tradisjonelle leker, symbolleker, formgivningsmateriell, bøker, musikkinstrumenter, digitale leker, gjenbruksmateriell, naturmaterialer med mer. Tilgjengelighet også i frileken Åpne og definerte materialer 50
Trenger barna leker for å leke? Installasjoner og løse deler Hvilken hensikt har lekene Kommersielle leker Leker med klare pedagogiske intensjoner Er det kjønnsforskjeller i leken med materiell? Mangfold i materiellet Hvem i barnehagen bestemmer utvalget og tilgjengeligheten? 51
Lekemiljø og livsmestring Et godt lekemiljø har høy grad av barns involvering og høy trivsel. Dette viser at det er et miljø der barn lærer via lek og har et godt, psykososialt miljø. Uten trivsel, har du ikke et godt læringsmiljø for barn. Et miljø som inspirerer barn til å være fysisk aktive, er ren helseforebygging, mener professoren Ellen Beate Sundseter DMMH. 52
Uteleken Barna er 70% ute om sommeren, og 31% ute om vinteren (Martinsen og Moser, 2010) Hva gjør egentlig barna når de er ute? (Kaarby og Tandberg) EnCompetance Store apparater, men hvor er de løse materialene? 53
Et miljø som passer DIN barnehage Verdisyn, lekesyn og syn på barnet Organisering Alder på barn Filosofi Interesser Ansattegruppe 54
Pause 15 minutter 55
Oppgave ulike påstander ENIG, LITT ENIG, eller UENIG i påstanden. Diskuter hvorfor! Gå sammen ca 5-6 personer på hver gruppe. Vi organiserer rom, tid og materiell for å inspirere til ulike typer lek? Vi har egne planleggingsmøter om lek og lekemiljø? Vi trengte ikke gjøre noen endringer i lekemiljøet etter implementeringen av Rammeplan 2017 Vi har organisert, sortert og merket lekemateriell? Vi bidrar til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek, og jobber med tema over lengre tid? Vi har tilstrekkelig materiell tilgjengelig i frileken? 56
Flere påstander.. Vi har et inkluderende lekemiljø der alle barna kan delta og erfare glede i lek? Alle voksne i barnehagen har en felles forståelse for voksenrollen i leken? Personalet beriker leken på barnas premisser? Bevisstheten rundt lekemiljø varierer fra avdeling til avdeling? Vi har spennende lekesoner, som ikke forstyrrer hverandre? Vi har kriker og kroker der barna kan leke uten å bli forstyrret, men der vi samtidig kan se barna og følge med? Et godt lekemiljø bidrar positivt til barnas livsmestring? Vi har rolige områder for lesing og hvile? 57
Reflekter over praksis Se lekemiljøet fra barnas perspektiv Arrangere egne planleggingsmøter eller deler av møter om tema lek og lekemiljø Hent inspirasjon fra andre barnehager «Se» etter hva fungerer eller ei? Observer leken, rom og materiell i bruk Snakk om lek, rom og lekemateriell med barna - de kjenner hver krok. La barna medvirke til sitt miljø 58
Avslutningsvis Hva tar du med deg tilbake til barnehagen? Neste samling 59
Takk for oss! N a s j o n a l t k u n n s k a ps s e nt e r f o r barnehager @ n k f b. no 60