Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit 16.02.2019
www.fylkesmannen.no/mr/
www.fylkesmannen.no/mr/
www.fylkesmannen.no/mr/
www.fylkesmannen.no/mr/
www.fylkesmannen.no/mr/
www.fylkesmannen.no/mr/
www.fylkesmannen.no/mr/
Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgåver. Hovudoppgåver: Formidle og iverksette statleg politikk og forventningar til kommunane. Samordne og medverke til samarbeid mellom kommunar, statsetatar og regionale aktørar. Fremje rettstryggleik for einskildmenneske og fellesskap. Fylkesmannen har ulike roller som sektormyndigheit samordningsinstans initiativtakar og informasjonsknutepunkt rettstyggleiksinstans Stortinget Regjeringa/ departement Direktorat Fylkesmannen
Rigmor Brøste Fylkesmann Administrasjonsstab Informasjon og kommunal samordningsstab Helse- og sosial Justis- og beredskap Landbruk Miljøvern Oppvekst og utdanning Grete Teigland Helge Mogstad Frank Madsøy Linda Aaram Alv Walgermo
Bakgrunn Spørsmål frå NSG Møre og Romsdal (epost 30.8.2018). Medlemmane opplever at normaltapsprosenten ikkje reflekterar kva som er «normalt». Det er vanskeleg å forstå korleis ein har kome fram til satsen. Korleis blir normaltapsprosenten fastsatt av fylkesmannen? Er det vurdert å ha same normaltapsprosent i heile fylket?
Naturmangfoldloven 19.(erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt) Når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, yter staten full erstatning for tapet og følgekostnadene i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Kongen kan også gi forskrift om tilbakekreving av uriktig utbetalt beløp.
Forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt (F30.05.2014 nr 677) 1. Formål Formålet med forskriften er å erstatte dyreeierens tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Forskriften skal også medvirke til å redusere tapene av husdyr på beite. 2. Definisjoner d) normaltap: tapet av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt
Reveskade på lam. (Foto: Rune Horvli/Statens naturoppsyn)
Ulykke, voksen sau. (Foto: Eistein Grødal/Statens naturoppsyn)
Koldbrann jur med spredning, sår bakfot. Voksen sau, avliva. (Foto: Kari Svendsgard/Statens naturoppsyn)
Retningslinjer til 2 bokstav d: Normaltapet er det tapet av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i en besetning på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt. Det er søkerens ansvar å dokumentere normaltap i egen besetning. Normaltap beregnes primært på bakgrunn av besetningsdata som oppgis av dyreeier. Det må her forutsettes av dyreeier kan fremlegge dokumentasjon for slike data for en periode på minst 8 10 foregående år. Det kan imidlertid også benyttes satser for normaltap for ett enkelt beiteområde, eller ved bruk av gjennomsnittlig tap for fylket, regionen eller kommunen basert på data fra Organisert beitebruk. Erstatningsmyndigheten har anledning til å beregne normaltapet på andre måter der dette er hensiktsmessig. Der slik dokumentasjon fra brukeren ikke foreligger, fastsetter erstatningsmyndigheten normaltapet på bakgrunn av generelle data i vedkommende sankelag, kommune eller region, fortrinnsvis basert på data fra Organisert beitebruk.
Fastsetting av normaltap To muligheiter: erfaringstal frå Organisert beitebruk for det tap av husdyr som erfaringmessig skjer i buskapen på utmarksbeite utan forekomst av rovvilt søkar får godkjent dokumentasjon om anna normaltap i eigen buskap = individuelt fastsatt normaltap (årsrapportar over slopne og sanka dyr i 8-10 års-periode utan forekomst av rovvilt ) Unntaksregel: erstatningsmyndigheita har høve til å rekne ut normaltapet på andre måtar der dette er tenleg. Regelen gjeld berre for å rette opp skeivheiter der ein brukar openbart kan dokumentere at det i buskapen vil vere rimeleg med ein lågare normaltapsprosent.
Normaltap i Møre og Romsdal Tidleg 1990-tal: Fylkesmannen starta ein gjennomgang av normaltapet Kommunane fekk i oppgåve i hente inn tapstal Perioden 1981 til 1994 I hovudsak tal frå organisert beitebruk (OBB) Individuelle normaltap fastsatt for enkelte buskapar seinare
Normaltap Nordmøre
Normaltap Romsdal
Normaltap nordre Sunnmøre
Normaltap søre Sunnmøre
Fylkesmannen si praktisering i erstatningssaker Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet: Regelverket og innarbeidd praksis tilseier at normaltapet skal reknast ut frå heile besetningstalet Tapa skjer frå lamma blir fødde til dei er sanka inn, dei skjer i utmark og dei skjer på innmark Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Legg til grunn definisjonen av normaltap som tap som skjer på utmarksbeite Normaltapa i fylket er fastsatt på dette grunnlaget Skil mellom ulike beiteområde Trekker frå sau som går på heimebeite
Lammetap % 2017 (kjelde: organisert beitebruk/nibio Kilden)
Lammetap i % (kjelde: Organisert beitebruk)
Andre tapsårsaker enn rovvilt - sau (direkte og indirekte) Drift Sjukdom Andre Beiteforhold Små lam ved slepp Søyehald Sein sanking Mange lam per søye Mangelfullt tilsyn Fôrkvalitet Snyltarar Flåttborne sjukdommar Alveld Koksidiose Jurbetennelse Kopar, kobolt eller selenmangel Rev Hund Jaging Ulykker Trafikk/påkøyrslar gjerder Høgt beitepress Mangel på innmarksbeite Dårleg vårbeite Isbrann Store, uoversiktlege beiteområde Feil beiteåtferd
Utfordringar ved fastsetting av nye normaltapsprosentar på beitelag-/kommune- eller fylkesnivå Det er rovvilt i stadig fleire beiteområde frå 90-talet og framover Skifte av brukar og driftsform Endringar i beiteområde. Nabobeiteområde blir tomme for sau Nabobruk i «same» beiteområde har ulike normaltap Variasjon i geografi, klimatiske forhold, mattilgang for sauen Ingen systematisk registrering av tapsårsaker på beite, med unntak av opplysningar gitt i sauekontrollen (Animalia) OBS! usikre registreringar Budsjettnemnda for jordbruket 2018 legg til grunn 0,6 prosent høgare tapsprosent på bruk som ikkje er med i organisert beitebruk samanlikna med bruk som er med i OBB. Tapstala på utmarksbeite er framleis høge; «ikke tilfredsstillende» fleire stader samstundes som rovdyrtapa går ned (Mattilsynet, årsrapport 2017) Behov for objektive, etterprøvbare kriterium for å bestemme normaltapet (Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser NIBIO rapport 2(63)2016)
Vegen vidare Er det eit ynskje at Fylkesmannen startar opp eit «normaltapsprosjekt» i 2019? Kartlegge tapsårsaker og driftsmessige forhold i nokre beitelag? Mest aktuelt (og vanskeleg) i område med fast/sporadisk forekomst av rovvilt Kva prinsipp skal ein legge til grunn? Føresetnad uansett: Brei medverknad frå kommunen og beitelaga
Takk for meg