Matsystemet rundt melk og kjøtt - på fastlåste stier? Kvalitativ analyse av systemet utover bruksnivå Maja Farstad og Heidi Vinge, Ruralis

Like dokumenter
Melkerobotisert stiavhengighet med klimakonsekvenser på bruksnivå

Klimagasser fra norsk landbruk

NEWPATH. Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Fastlåste mekanismer? Mulig å låse opp?

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

Klima og landbruk. Bjørn Gimming. Norges Bondelag

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Drøvtyggere og klimagasser

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Klimaundersøkelsen 2019

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Klimavennlig mat i kommunens egen matservering

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Klimaundersøkelsen 2019

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Klimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Innovasjon Norge omstiller seg for framtiden

Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Dette er alvor. Klimaseminar Norsk landbruksrådgivning Værnes oktober Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark og Fedre for klimakutt

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Landbrukets klimautfordringer

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Veien mot lavutslippsamfunnet

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget. Lars Petter Bartnes

Regionplan Agder 2030

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Last ned Klimasmart landbruk - Reidar Almås. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimasmart landbruk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken?

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Gartnerhallen og grøntbransjen

Utfordringer og muligheter

Transkript:

Matsystemet rundt melk og kjøtt - på fastlåste stier? Kvalitativ analyse av systemet utover bruksnivå Maja Farstad og Heidi Vinge, Ruralis

Bakgrunn og fokus Avgjørende at klimautslippene reduseres ute på de mange bruk Bøndene utgjør én av flere aktørgrupper i et større matsystem. Dette systemet influerer primærproduksjonen i betydelig grad, på flere måter Vi ser nærmere på matsystemet som innvirker på primærproduksjonen og produsentene: I hvilken grad fungerer matsystemet rundt bøndene som fremmende eller hemmende for omlegging til en matproduksjon med reduserte utslipp? Finner vi eventuell stiavhengighet og lock-ins også her?

Data og metode 13 semi-strukturerte intervjuer med nøkkelaktører som representerer leverandører og foredlingsledd, fagorganisasjoner, rådgivning og utdanning, samt også matkjeder og forbrukerorganisasjoner (gjennomført 2015-2016, nasjonalt nivå) Spørsmål om: kua som klimasynder (jf. aktuell debatt), viktige klimatiltak, ønsker for landbrukets utvikling; tilgang til relevant kunnskap; evt rådgivning opp mot bønder; hvordan balansere landbrukets ulike målsetninger; om samarbeidet med andre aktører i systemet

Vilje til endring Aktørene er uenige i framstillingen av kua som klimasynder Men de aller fleste støtter endring for å redusere utslippene Etter prinsippet Alle bør bidra Opplevd samsvar mellom god ressursutnyttelse og et klimavennlig landbruk Ønske om å styrke landbrukets legitimitet Sektorens eget klimaprosjekt, Klimasmart landbruk

Hvordan redusere utslippene? Optimistiske til at utfordringene skal la seg løse men til dels forskjellige syn på hva som bør gjøres for å redusere utslipp: God bedre agronomi Produksjon av biogass Spise mer kjøtt og melk av drøvtyggere, for å spare internasjonale råvarer i kraftfôr Redusere kraftfôrforbruket; få en mer grovfôrbasert (gjerne helnorsk) melk og kjøttproduksjon Redusere dekk og diesel-landbruket, mtp transport Redusere arealfragmentering/dekk og diesel, mtp dårligere agronomi Redusere kalvedødelighet, samt for tidlig slakt = ikke en omforent forståelse i sektoren av hva som skal til Behovet for mer sikker kunnskap ble også poengtert av mange

Klima et mindre kjent og relevant tema på systemets lokal-/regional-/«bondenært» nivå? Rådgivninga av bønder fra ulike aktører har, fram til nå, i all hovedsak basert seg på hvordan bøndene kan få mest mulig ut av brukets ressurser. Prosjektet Klimasmart landbruk søker å endre på dette/inkludere klimatiltak i rådgivningen

Produksjon i tråd med etterspørselen Flere av aktørene argumenterte for økt kjøttproduksjon. Tiltak for å redusere etterspørselen (som innebærer stort potensial for kutt) var det ingen som nevnte, med et par ambivalente unntak: En aktør antydet at man kanskje burde fått til en styrt reduksjon av forbruket av storfekjøtt, samtidig som vedkommende kommenterte at et slikt forslag gikk imot mandatet til egen organisasjon. En annen aktør kommenterte også at det å spise mindre kjøtt nok var bra både for folkehelsa og for utslipp, uten å fremme dette som et tiltak Forbrukerrepresentanten etterspurte forsøk på å endre etterspørsel Men kan det forventes at et slikt initiativ skal komme fra landbruket?

Grunnleggende stiavhengighet: ivaretakelse av egen næring/sektor Enn så lenge; Melk- og storfekjøtt-systemet beveger seg generelt i retning av økt produksjonsvolum og effektivitet, kombinert med slettes ikke uviktige, men forholdsvis forsiktige tiltak for å redusere utslipp. Forsiktigheten skyldes blant annet at det opplevde mulighetsrommet for endring strekker seg opp til det punktet hvor det ikke lenger synes mulig å kombinere klimagevinst med økonomisk gevinst. Å kreve utslipp som overgår dette punktet, er som å be sektoren selv sage over greina som de sitter på; det vil nok ikke skje

Og konklusjonen? Landbrukssystemet synes å mangle en dedikert driver for klimaendring. Grunn til å stille spørsmålstegn ved forhåpninger om at klimautfordringene skal løses gjennom et sektoransvar; at sektoren skal være «motoren i omlegginga» (også relevant for andre sektorer?) Konklusjonen er ikke å mane til holdningsendringer i landbruket; fullt forståelige holdninger relatert til disse aktørenes mandat og oppdrag Men, i den grad det besluttes at også landbruket må bidra med radikale kutt, trengs både dra- og skyvehjelp utenfra, fra krefter som har klima som sitt hovedmandat