Gryllefjord havn/molo Ett eksempel på godt samarbeid Fred Ove Flakstad Ordfører i kommune
Hvor i Norge er vi? - Troms Fylke - Senja - kommune - Gryllefjord
Historikk og status - Lokalt har man arbeidet for bedre havne forhold i 40 50 år. - Planlagt oppstart i 1993 og 94, senere i 2001 - Fylkesting vedtak i 2001 vedr. behandling av NTP - Fiskeriminister har i skriv til departement klargjort at Gryllefjord havn skal prioriteres 2003. - Modellforsøk SINTEF 1997 - Konsekvensanalyse i 2004 ga positiv kost-/ Grafisk modell Nytteeffekt.
Problembeskrivelse/utfordringer Gryllefjord - Havna hadde ingen skjerming mot vær og vind - Vanskelige leverings- og liggeforhold - Fortøyninger slites ved dårlig vær - Vaktordninger om bord under usikre værforhold - Ved dårlig vær bortfall av fartøy og flåte - Godt lokalkunnskap og grundige forholdsregler reduserer faren for ulykker foto : Scan-Foto AS
Oppstart/framdrift - Møte m/fiskeriminister (Helga Pedersen) juni 2008 oppstartstilskudd - Bevilgning over statsbudsjett 2010 og 2011 - kostnadsramme 135 mill. - Antatt entreprenør 2009/2010 - Oppstart mars 2010 - Ferdigstillelse august 2011 - Samtidig oppstart av pakken - 20 ulike tiltak, ras, investering, vedlikehold - Bl.a. ras sikring av skaret. - Nasjonal turistveg Senja
Offentlig samarbeid Kystverket, Statens vegvesen, Troms fylkeskommune Flere offentlige tiltak skjer parallelt i kommunen. Kan man samordne de offentlige etater og få en samfunnsøkonomisk gevinst? - Kystverket skal bygge molo/havn 700.000 m3 masser - Statens vegvesen/troms fylkeskommune ras sikring, tunnel (850 m) og bru (315 m) - Nasjonal turistveg SENJA under etablering åpnet 2012 - Private og kommunale tiltak
Offentlig samordning/samarbeid - Det ble tidlig avholdt fellesmøter med kommunen og de offentlige instanser for best mulig samordning av prosjektenes ulike tiltak og gjennomføring. - Kystverket bidrar til rassikring over skaret ved bredding av veg og uttak av masser til bruk i molo. (dette sikringsarbeidet ville neppe blitt utført uten kystverkets tilstedeværelse og fysiske arbeid) - Kystverket etablerte i samarbeid med kommunen adkomstveg, midlertidig dypvannskai og deponiområde i forbindelse med moloarbeid. - KV og SVV samordner brøyting, salting av veg m.m. - Samarbeid om masseuttak og uttak av masser og avslutning - Gode møtepkt. Med SVV, KV, TFK, ISTAK og kommune - Samordning av Beredskap - Informasjon til innbyggere
Hvordan ble så resultatet -Moloen er ferdigstilt 2011 -Innredning fiskerihavn 2012 -Masseuttak avsluttes i disse dager -Tunnel og bru skal ferdigstilles høsten 2013 -Ras sikring over skaret ferdigstilt høsten 2012 -Hvordan ble det så for oss? - Gode havneforhold - Ras sikring skaret - Rassikring Gryllefjord botn og Ballesvikskaret - Økt optimisme og nye muligheter
Masseuttak
Gryllefjord før molo - Ingen skjerming av eksisterende kaianlegg - Spesielle værforhold «ølningen» - Fergeforbindelse Gryllefjord Andenes «Senjafergene» - Eksisterende molo - Ras sikring
Gryllefjord molo
Gryllefjord havn/molo
Gryllefjord havn 2012
GRYLLEFJORD FISKERIHAVN OG MOLO BYGGEÅR 2010-2011 BYGGHERRE/BYGGEANSVARLIG - KYSTVERKET UTFØRENDE ENTREPRENØR - ISTAK VIKTIGE MÅL FOR MOLO LENGDE (Over havnivå) = 330 meter STØRSTE BREDDE (Havbunn) = 130 meter BREDDE = 5 meter STØRSTE DYBDE =46 METER MASSEBEREGNING = 700.000 m3 GRYLLEFJORD MOLO ER DEN DYPESTE MOLO KYSTVERKET HAR BYGGET I NORGE OFFISIELLT ÅPNET 3. AUGUST 2012 AV FYLKESORDFØRER KNUT WERNER HANSEN OG STORTINGSREPRESENTANT HELGA PEDERSEN
B
B
Takk for oppmerksomheten