Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten. Arve Lie, Odd Bjørnstad, Inger Helene Gudding Nr. 4 Årgang 2011 Serie 12 ISSN nr. 1502-932

Kvalitet i Bedriftshelsetjenesten Arve Lie, Odd Bjørnstad, Inger Helene Gudding Nr. 4 Årgang 2011 Serie 12 ISSN nr. 1502-932

Innhold Sammendrag... 4 Summary... 4 Innledning... 5 Metode... 5 Resultater... 6 Deltakerne i undersøkelsen... 6 Godkjent BHT... 6 Godkjenning, kvalitet og pris... 7 God BHT... 8 Arbeidsmedisinske veiledninger... 9 Diskusjon... 10 Utvalg... 10 Godkjenningsordningen... 10 God BHT... 11 Arbeidsmedisinske veiledninger... 11 Referanser... 12 Spørreskjema... 13

Sammendrag Vi har spurt alle landets bedriftshelsetjenester (BHT) om erfaringer med godkjenningsordningen, God BHT-verktøyet og de arbeidsmedisinske veiledningene. Vi fikk svar fra 241 BHT(75%). Halvparten av BHT måtte gjøre ulike tilpasninger for å kunne søke godkjenning. De vanligste tilpasningene var forbedring av kvalitetssystem, lage kompetanseutviklingsplan og øke bemanningen på det yrkeshygieniske og arbeidsmedisinske området. Over halvparten av BHT mente at godkjenningsordningen hadde ført til bedre kvalitet. Evalueringsverktøyet God BHT er godt kjent av de fleste BHT. 7 av 10 har brukt det, og 87 % mener at bruken var nyttig. God BHT bør fortsatt være en del av grunnopplæringen for bedriftshelsetjenestepersonell. De arbeidsmedisinske veiledningene brukes av 77 % av BHT. 98 % av brukerne mener at kvaliteten på dem er bra. Arbeidet med å forbedre og videreutvikle dem har derfor sin plass. Summary We have asked all the Norwegian occupational health services (OHS) about experiences with accreditation, the Good OHS tool and the occupational medicine guidelines. We received responses from 241 OHS (75%). Half of the OHS had to make various adjustments in order to seek approval. The most common adaptations were improving quality system, creating a plan for the development of skills and increase staffing levels in the occupational hygiene and occupational medicine field. Over half of the OHS believed that accreditation had led to better quality. The evaluation tool Good OHS is well known by most of the OHS. 7 out of 10 have used it, and 87% believe that the use was helpful. Good OHS should remain a part of basic training for occupational health personnel. The occupational medicine guidelines were used by 77% of OHS. 98% of users believe that the quality of them is good. Efforts to improve and further develop them has its place.

Innledning Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten ble opprettet ved STAMI for 13 år siden. En overordnet oppgave for Fagsekretariatet er å bidra til best mulig kvalitet i BHT. Fagsekretariatet har siden opprettelsen vært involvert i en rekke aktiviteter for å bidra til bedre kvalitet i BHT. Av sentrale aktiviteter kan nevnes innføringen av en godkjenningsordning for BHT, utviklingen av evalueringsverktøyet God BHT og videreutviklingen av de arbeidsmedisinske veiledningene som Norsk arbeidsmedisinske forening tok initiativ til på slutten av 1990-tallet. Under forarbeidet til en godkjenningsordning ble det reist spørsmål om dette ville føre til en bedre kvalitet på BHT(1). Det ble også uttrykt bekymring for at mange små BHT kunne få problemer med å oppnå godkjenning og at godkjenningsordningen ville kunne fordyre tjenestene. Det ble også reist spørsmål om innføring av en godkjenningsordning var forenlig med utvidelse av bransjeforskriften om BHT-plikt(2). Utviklingen av God BHT førte til mye oppmerksomhet ved innføringen av den første versjonen i 2000 og i evalueringen denne ble det gitt uttrykk for at dette var et egnet verktøy for å oppnå en kvalitetsforbedring i BHT i Norge(3). Opplæring i bruk av God BHT har vært et fast innslag på all grunnopplæring av BHT-personell på STAMI. Likevel følte vi oss usikre på bruken av verktøyet, og etter at en revidert versjon kom i 2007(4) har vi ikke undersøkt om BHT fortsatt bruker God BHT og hvordan de ser på nytteverdien av det. De arbeidsmedisinske veiledningene ble påbegynt på slutten av 1990-tallet i regi av Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf)(5). Det var kvalitetsutvalget i Namf som hadde hovedansvaret for dem. Kort etter oppstartingen ble de en integrert del av Norsk elektronisk legehåndbok(6). Siden denne var kommersiell, ble det gjort en avtale med Norsk Helseinformatikk om at en gratis kopi av de arbeidsmedisinske veiledningene skulle gjøres tilgjengelig for alle. Etter at kvalitetsutvalget ble nedlagt i 2005 stoppet noe av fremdriften opp. I 2009 ble STAMI og Fagsekretariatet bedt om å overta hovedansvaret for dette arbeidet, noe vi aksepterte. Det er per i dag om lag 150 veiledninger tilgjengelig. I tillegg er det om lag 200 andre dokumenter i form av ulike vedlegg. Vi har i løpet av 2010 revidert omtrent halvparten av dokumentene og vi har skrevet noen nye. Det er et tidkrevende og omfattende arbeid. Vi var derfor interessert i å få vite mer om i hvilken grad veiledningene er kjent, blir brukt og hva BHT mener om kvaliteten. Målet med denne undersøkelsen er derfor å få vite mer om hvilke erfaringer BHT i Norge har gjort mht godkjenningsordningen. Vi ønsket dessuten å få svar på om God BHT fortsatt blir brukt og hva BHT synes om nytteverdien av den. Til slutt ønsket vi å få vite om de arbeidsmedisinske veiledningene er kjent, om de bli brukt og hva BHT synes om kvaliteten på dem. Metode Vi sendte ut et elektronisk spørreskjema til samtlige av landets BHT. Vi brukte e-postadresselister fra Arbeidstilsynets register over BHT som har søkt godkjenning. For å fange opp BHT som ennå ikke har søkt godkjenning, supplerte vi med e-postadresser fra STAMIs BHT-register. Spørreskjemaet ble utviklet av Fagsekretariatet og sendt ut på høring til profesjonsforeningene i BHT og til Arbeidstilsynet. 12/1-2011 ble spørreskjemaet sendt ut. Programsystemet SurveyMonkey ble brukt(7). Det ble sendt en purring den 24/1 og undersøkelsen ble stengt for svar 7/2-2011.

Vi fikk til sammen svar fra 241 BHT av til sammen 323 mulige svar, noe som gir en svarprosent på 75%. Dataene ble fra undersøkelsen ble overført til SPSS 17.0 for videre bearbeiding. Resultater Deltakerne i undersøkelsen De 241 BHT som svarte, hadde om lag 1560 årsverk og dekket omlag 25000 virksomheter med til sammen i overkant av 1 million ansatte. Av yrkeskategorier som svarte, var de vanligste sykepleiere (81), leger(53) og fysioterapeuter(35). 90 av BHTene var egenordninger, 78 fellesordninger og 73 fellesordninger organisert som A/S. I kommentarene til spørsmålet oppgav noen egenordninger at de også hadde noen eksterne virksomheter og derfor var både egenordning og fellesordning. Vi har likevel valgt å la dem stå som egenordninger. Fellesordningene organisert som A/S dekket om lag 500.000 arbeidstakere og hadde om lag 700 årsverk ansatte. De vanlige fellesordningene og egenordningene dekket også om lag 500.000 arbeidstakere, men hadde noen flere ansatte, om lag 860 årsverk. Godkjent BHT Tabell 1 viser status mht godkjenning på undersøkelsestidspunktet. Tabell 1: Er din BHT godkjent av Arbeidstilsynet? Svar Prosent N godkjent 68,7% 158 godkjent plan 15,7% 36 under behandling 9,6% 22 har ennå ikke sendt inn søknad 4,8% 11 ønsker ikke å søke om godkjenning 1,3% 3 Besvart 230 Ubesvart 11 Figuren viser at over 90 % av dem som svarte hadde søkt godkjenning og de aller fleste hadde fått full godkjenning eller godkjent plan. Omlag halvparten av BHT hadde måttet gjøre ulike tilpasninger for å kunne søke godkjenning. Tabell 2 viser at de vanligste tilpasningene var å forbedre kvalitetssystemet, lage kompetanseutviklingsplan og øke bemanningen innen arbeidsmedisin og yrkeshygiene. Dessuten hadde flere egenordninger innen samme konsern valgt å slå sammen BHT til en enhet og søke godkjenning under ett. Noen små egenordninger som var for små til å søke godkjenning, hadde inngått samarbeid med stor fellesordning som hadde godkjenning i orden. Formelt blir det den godkjente fellesordningen som leverer tjenester til virksomheten, men den lille egenordningen står for en del av leveransene. På denne måten ivaretar man den spisskompetansen som små egenordninger gjerne har.

Tabell 2: Hvilke tilpasninger måtte din BHT gjøre for å oppnå godkjenning? Svar Prosent N Forbedring av kvalitetssystem 41,9% 44 Lage kompetanseutviklingsplan for personalet 47,6% 50 Inngå samarbeid med en annen BHT 17,1% 18 Øke bemanningen på det psykososiale området 7,6% 8 Øke bemanningen på det yrkeshygieniske området 36,2% 38 Øke bemanningen på det ergonomiske området 14,3% 15 Øke bemanningen på det arbeidsmedisinske området 37,1% 39 Annet (vennligst spesifiser) 22 Besvart 105 Ubesvart 136 Det var en klar sammenheng mellom størrelse på BHT og godkjenningsstatus. Figur 1 viser at de godkjente BHT dekker om lag 88 % av de ansatte og BHT med godkjent plan om lag 7 %. Dette viser at allerede 1 år etter innføringen av godkjenningsordningen har de aller fleste med BHT en godkjent ordning. 1 % 0 % 7 % 4 % godkjent godkjent plan under behandling har ennå ikke sendt inn søknad 88 % ønsker ikke å søke om godkjenning Figur 1: Godkjenningsstatus og andel av markedet. Godkjente BHT dekker mesteparten av markedet. Godkjenning, kvalitet og pris Over halvparten av BHT mente at de hadde fått bedre kvalitet pga godkjenningsordningen (Figur 2). Dette gjaldt i særlig grad de BHT som hadde måttet gjøre større endringer for å kunne søke godkjenning.

Vet ikke Nei Ja 0,0% 20,0% 40,0% 60,0% Figur 2: Har godkjenningsordningen ført til bedre kvalitet på din BHT? 52 % mente at prisen på BHT ville bli uendret av godkjenningsordningen, 27 % mente at den ville bli høyere. Resten var usikker. Det var særlig bedriftshelsetjenester som hadde måttet gjøre omfattende tilpasninger, som mente at prisen ville bli høyere. Tabell 3: Tror du at godkjenningsordningen vil føre til at prisen tjenester fra din BHT blir høyere? Svar Prosent N Høyere 26,8% 60 Omtrent som nå 51,8% 116 Lavere 1,3% 3 Vet ikke 20,1% 45 Besvart 224 Ubesvart 17 God BHT Nesten 9 av 10 BHT kjente til God BHT verktøyet. Av disse var det om lag 70 % som hadde brukt det, en eller flere ganger. Over 80 % av disse hadde brukt det siden 2006. Tabell 4: Er din BHT kjent med God BHT-verktøyet? Svar Prosent N Ja 87,9% 203 Nei 7,8% 18 Vet ikke 4,3% 10 Besvart 231 Ubesvart 10 Tiden som ble brukt på evaluering, var vanligvis på om lag 1 dag per BHT. De aller fleste mente at evalueringen av egen BHT hadde vært veldig nyttig eller ganske nyttig (tabell) Tabell 5: Opplevde dere evalueringen med God BHT som nyttig for dere? Svar Prosent N

Veldig nyttig 31,4% 44 Ganske nyttig 55,7% 78 Mindre nyttig 12,1% 17 Ikke nyttig 0,7% 1 Besvart 140 Ubesvart 101 Vi ba også om å få ulike erfaringer fra bruken av God BHT skrevet ned som kort fritekst. 26 BHT valgte å gi kommentarer. Disse viser at God BHT ikke bare blir brukt til evaluering av BHT, men også til dialog med kundene, oppbygging av BHTs eget kvalitetssystem og kravspesifikasjon av tjenestene som leveres. Noen mener at God BHT ikke egner seg så godt for store egenordninger, mens andre mener at den er særlig egnet til det. Noen mener at God BHT er for enkelt, mens andre mener at det er for omfattende til praktisk bruk sammen med kundene. Alt i alt ser det ut til at mange BHT bruker God BHT-verktøyet regelmessig, og at de synes at de har et godt utbytte av det. Arbeidsmedisinske veiledninger De fleste BHT kjenner til de arbeidsmedisinske veiledningene og bruker dem (tabell) Tabell 6: Kjenner din BHT til de arbeidsmedisinske veiledningene? Svar Prosent N Ja. Vi bruker dem. 77,7% 178 Ja, men vi bruker dem IKKE. 14,0% 32 Nei, vi kjenner dem IKKE 8,3% 19 Besvart 229 Ubesvart 12 På spørsmål om hvor ofte de benyttes svarer om lag 3 av 4 ukentlig eller måndelig. De fleste benytter seg av gratisversjonen(55%), 40% av betalingsversjonen i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) og 5% er usikre. En nærmere analyse viser at de BHT som har tilgang til veiledningene i NEL er store og de som ikke bruker eller kjenner til veiledningene er små. Derfor er det en ganske stor andel av de BHT ansatte som har tilgang til veiledningene. Figur 3 viser en beregnet fordeling ut fra årsverk i BHT som har tilgang til veiledningene.

Kjenner, men bruker ikke 15 % Kjenner ikke 4 % Usikker 2 % Bruker NEL 45 % Bruker AMV 34 % Figur 3: Kjennskap og tilgang til arbeidsmedisinske veiledninger, enten i betalingsversjon (NEL) eller gratisversjon (AMV) blant ansatte i BHT basert på årsverk. Nesten alle som kjenner til veiledningene og bruker dem, mener at de er veldig bra (29%) eller bra (69%). Bare 2% mente at de er dårlige eller svært dårlige. Diskusjon Utvalg Vi har fått svar fra 241 av 323 mulige BHT, noe som gir en svarprosent på 75 % som må anses som bra for denne typen undersøkelser. Vi har fått svar fra om lag 80% av de BHT som er blitt godkjent, fått godkjent plan eller som har søknad inne. Vi antar derfor at vi har fått med oss svar fra den største og viktigste delen av BHT-markedet. En gjennomgang av dem som ikke har svart kan tyde på at vi med denne undersøkelsen har fått svar fra mellom 80 og 90 % av BHT-markedet. Vi ba om et svar fra hver BHT og har fått svar fra flest ledere (76 %). Det er grunn til å tro at meningene om mange av spørsmålene som ble stilt kan være ulike, vi antar at leder kanskje har best oversikt over situasjonen i egen BHT og at svaret fra leder derfor kan være et godt mål på hva som er meningen blant de øvrige ansatte i BHT. Vi ble gjort oppmerksom på at spørsmålet om hvor mange ansatte i virksomhetene som er dekket av BHT er beheftet med en god del usikkerhet. Mange BHT er usikre på hvor mange ansatte de dekker. Tidligere var det slik at kontraktene gjerne var basert på en fast pris i året per ansatt. Nå er avtalen at virksomhetene skal betale for den tiden som BHT har brukt. Når vi finner at om lag 1 million arbeidstakere er dekket av BHT i vårt materiale er derfor dette tallet beheftet med en god del usikkerhet. Det kan også være usikkerhet mht tallene på antall ansatte og årsverk i BHT, fordi det er blitt ganske vanlig med innleid arbeidskraft til BHT. Det er usikkert om dette er tatt med eller utelatt. Godkjenningsordningen Innføringen av en godkjenningsordning for BHT har vært diskutert i flere år, og det har vært ulike synspunkter for og imot. I Arbeidslivslovutvalgets innstilling ble det reist tvil om dette ville føre til noe bedre kvalitet i BHT(1). Det ble hevdet at en godkjent BHT ville kunne stoppe opp i

kvalitetsutviklingen etter at den var blitt godkjent. Det ble også reist bekymring for hva som ville skje med de minste BHT som ikke var store nok til å oppnå godkjenning. De fleste BHT har imidlertid selv ønsket seg en godkjenning for å slippe useriøse aktører(8). Resultatene våre viser at det er de små BHT som har måttet tåle mest omstilling. Det er samtidig de som har gjort omfattende omstillinger, som mener at dette har ført til bedre kvalitet. At mer enn halvparten av BHT mener at godkjenningen har ført bedre kvalitet må være hyggelig lesning for myndighetene. Det gjenstår å se om kundene til BHT er av samme oppfatning. Det sier denne undersøkelsen ikke noe om. Noen mener at prisen vil bli høyere, men de fleste mener at den vil forbli uforandret. Det er særlig de minste som mener at prisen vil bli høyere. Det er i grunnen ikke så merkelig siden det er disse som har måttet gjøre flest omstillinger. Den fjerdedelen som tror prisen vil bli høyere utgjør bare om lag 15 % av BHT-markedet, slik at i praksis vil nok prisen på BHT på landsbasis i liten grad bli påvirket av godkjenningsordningen. God BHT God BHT prosjektet fikk mye oppmerksomhet i BHT under forarbeidet til den første versjonen i perioden 1998-2000 og den nærmeste tiden etter. Prosjektet hadde en bred forankring med deltakelse fra mange i BHT-miljøet, myndigheter, partene i arbeidslivet og STAMI. Det var igjen litt økt oppmerksomhet i forbindelse med revisjonen som ble gjort i 2007. Inntrykket vårt i Fagsekretariatet er at det har vært nokså stille rundt God BHT de siste årene, selv om det fortsatt drives opplæring i bruk av God BHT verktøyet i forbindelse med grunnopplæring av BHT-ansatte. Evalueringen av verktøyet som ble gjort i 2000 viste at de fleste BHT mente at God BHT var et bra verktøy for å evaluere seg selv og sin egen virksomhet(3). Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at God BHT fortsatt har en ganske sentral posisjon i BHT i Norge. Nesten alle kjenner til verktøyet. Hele 7 av 10 som har brukt det og de fleste av dem i løpet av de siste 4-5 årene. En av årsakene til at God BHT fortsatt er i bruk, kan være den opplæringen ved STAMI som finner sted ved STAMIs grunnkurs og annen opplæring. De relativt positive tilbakemeldingene fra denne undersøkelsen betyr vel at God BHT fortsatt forsvarer en plass i grunnopplæringen av BHT-personell ved STAMI. Arbeidsmedisinske veiledninger Fagsekretariatet og STAMI har siden høsten 2009 vært involvert i revisjon og videreutvikling av disse veiledningene på oppdrag fra Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf). Vi har mottatt forbausende få spørsmål om veiledningene, på tross av at forholdene er lagt godt til rette for å kommentere eller rapportere feil ved veiledningene. Vi er derfor positivt overrasket over at det er så mange BHT som kjenner til veiledningene(95 %) og som bruker dem(80 %). Nesten halvparten av brukerne har bare tilgang til gratisversjonen av veiledningene, og det er derfor viktig at denne blir opprettholdt. Det er ikke den daglige bruken som dominerer, men mange i BHT har åpenbart et behov for å kunne få raskt svar på ulike faglige problemstillinger. De arbeidsmedisinske veiledningene er utformet som et praktisk brukerstøtteverktøy, og som skal være mest mulig kunnskapsbasert og være oppdatert på endringer i lovverket. Det siste er viktig, fordi mange av oppgavene i BHT er lovpålagt. Et oppslagsverk som blir brukt, kan være et viktig bidrag for å sikre at kvaliteten på tjenestene BHT leverer blir best mulig. Det bør være i alles interesse. Fagsekretariatet og STAMI har her en rolle med å bidra til at BHT gjennom de arbeidsmedisinske veiledningene får tilgang til et best mulig oppslagsverk.

Referanser (1) Arbeidslivslovutvalget. Arbeidslivslovutvalget. Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. 2004. Norges offentlige utredninger. NOU 2004: 5. (2) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prosjekt for vurdering av den videre oppfølging av bedriftshelsetjenesten. 2007 Sep 1. (3) Lie A, Bjørnstad O, Jakobsen K. God BHT. Et verktøy for evaluering av bedriftshelsetjenester i Norge. Statens arbeidsmiljøinstitutt: STAMI-rapport nr. 2; 2001. (4) Lie A, Bjørnstad O, Jacobsen K. God BHT. Verktøy for evaluering av bedriftshelsetjenesten. Revidert utgave 2007. 2007. Oslo, STAMI. (5) Kvalitetsutvalget Norsk arbeidsmedisinsk forening. Arbeidsmedisinske veiledninger. Internett 2006 http://amv.legehandboka.no/ (6) Norsk helseinformatikk A/S. Norsk elektronisk legehåndbok. Norsk elektronisk legehåndbok 2010 http://www.legehandboka.no/ (7) SurveyMonkey [computer program]. 2011. (8) Lie A, Foss ØT, Bjørnstad O. Survey of future expectations of Norwegian occupational health services by the use of a Mentometer. 2005.

Spørreskjema