Utvidet oppfølging av barn og pårørende i spesialisert rusbehandling. Evaluering av prosjektstillingen Barne- og pårørendekontakt

RAPPORT 1/2011 Utvidet oppfølging av barn og pårørende i spesialisert rusbehandling Evaluering av prosjektstillingen Barne- og pårørendekontakt Anne Schanche Selbekk Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter På oppdrag fra Helsedirektoratet

Forord Det har vært en interessant prosess å følge prosjektet Barne- og pårørendekontakt siden oppstart i 2008 som evaluator. Gjennom denne rapporten, er formålet å formidle noen av de erfaringene som er gjort gjennom prosjektet, med håp om at de kan være nyttig for andre. Takk til alle som har vært villig til å stille opp på intervju, og formidlet fra sine liv og fra sine erfaringer med prosjektet. Takk til Lise Rasmussen, som har vært ansatt i stillingen, for godt samarbeid om dokumentasjon og for interessante fortløpende diskusjoner om stillingens innhold og rolle. Takk til MUG (metodeutviklingsgruppen) ved Rogaland A- senter for innspill underveis i dokumentasjonsprosessen. Takk også til gode kolleger som har bidratt i kvalitetssikringen av prosjektet. 14.03.2011 Anne Schanche Selbekk Sosiolog/rådgiver, Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Rogaland A-senter Forsidebilde: Shutterstock 2

Innhold 1 Innledning bakgrunn...5 1.1 Bakgrunn og målsetninger...5 1.2 Evaluering...5 1.3 Metode...6 Datakilder...6 1.4 Metodiske begrensninger...7 1.5 Konteksten...7 1.6 Føringer...8 Søknad om prosjektmidler...8 Stillingsbeskrivelse...8 Organisering og plassering i organisasjonen...9 Oppbygning av rapporten...9 2 Utforming av rollen...11 2.1 Et oversiktsbilde...11 Før, under og etter behandling?...13 Arbeid internt og eksternt utover arbeid i konkrete saker...15 2.2 Intern funksjon...16 Vurderingsenheten oppsøkende virksomhet...16 Avrusningsavdelingen - økt kontakt med barnevern...17 Behandlingsavdelingen oppbygging av et familietilbud...18 Poliklinikken - rolleuklarheter...19 2.3 Ekstern funksjon...20 Der pårørende selv tar kontakt...20 Der profesjonelle hjelpere tar kontakt...21 Nettverk og samarbeidsrelasjoner...23 2.4 Metodisk verktøykasse...23 Foreldreveiledning...23 Barnefokuserte familiesamtaler...24 Sikkerhetsorienterte familiesamtaler...24 Identitetsstyrkende samtaler med barn...24 Brev til barn...24 3 Brukererfaringer...25 3.1 Fra pårørendes perspektiv...25 Forventning om relasjonshjelp...25 Trodde vi skulle komme der og snakke om pappa, ikke om oss...27 3.2 Fra pasientens perspektiv...30 3.3 Oppsummering...31 3

4 Drøfting av rollen...33 Barrierer i forhold til å nå barn...33 Relasjon og systemtenking...33 Oppsøkende virksomhet og arbeid i overgangene...34 Behandler vs kontaktperson...35 En egen dør inn med lav terskel...35 BPK i lys av Rundskriv IS-5/2010 om oppfølging av barn som pårørende...35 5 Resultater og konklusjon...37 4

1 Innledning bakgrunn 1.1 Bakgrunn og målsetninger I september 2007 søkte Rogaland A-senter Sosial- og helsedirektoratet om prosjektmidler til en barne- og pårørendekontakt (BPK), som et tiltak for barn av psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Rogaland A-senter (RAS) er et behandlings- og kompetansesenter for rusrelaterte vansker, og driver avrusning/abstinensbehandling, korttids døgnbehandling og ulike polikliniske behandlingstilbud, samt barnehage. Samt en forsknings- og utviklingsavdelingen som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet som Kompetansesenter Rus Region Vest Stavanger. Ideen om prosjektet kom etter et møte i brukerutvalget ved RAS, der en av medlemmene, som selv hadde vokst på med en rusavhengig far, fortalte om alle de spørsmålene hun hadde hatt da faren var innlagt. Hun visste ikke da hvor hun skulle henvende seg for å få svar. BPKs funksjon var inspirert av ordningen med kontaktsykepleiere som finnes ved en del kreftavdelinger. Målsetningen for BPK var å skulle ivareta barns og pårørendes behov og interesser, og ha funksjon som rådgiver og støtte for dem før, under og etter en nær pårørendes behandlingsforløp. BPK skulle kunne lytte, informere og gi råd ut i fra fokus på barnets situasjon, og eventuelt viderehenvise til andre instanser. Forsknings- og utviklingsavdelingen ved RAS fikk ansvaret for evaluering og kvalitetssikring av prosjektet. 1.2 Evaluering Evalueringen har som målsetting å vurdere om det å ansette en egen Barne- og pårørendekontakt ved Rogaland A-senter, er et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke oppfølging av barn og pårørende til rusmiddelavhengige før, under og etter behandling. Opprettelsen av denne type prosjektstillingen innbærer en utprøvning av avdelingsoverskridende tilnærminger til barn og pårørende i en institusjon. Resultatene fra evalueringen må sees i sammenheng med endring i lovgrunnlaget (Helsedirektoratet 2010a) og i de politiske føringene i prosjektperioden i forhold til arbeid med barn som pårørende. Prosjektet kan bringe inn viktig erfaringsbasert kunnskap som er relevant i forhold til implementeringen av disse lovendringene. Evalueringen vil ta for seg: Prosessen knyttet til utforming av stillingen, innlemmelse av stillingen i organisasjonen og interne og eksterne samarbeidsrelasjoner. Hvilke behov som er avdekket hos barn/pårørende gjennom henvendelsene, og om disse behovene i større grad enn før blir avhjulpet gjennom den funksjon stillingen får. Følgende problemstilling blir belyst i rapporten: o Hvor mange og hvilke type saker har BPK vært involvert i? o Hvilke veier har sakene tatt inn prosjektet - hvordan har BPK kommet i berøring med ulike saker? o Hva er gjort i de ulike sakene, og hvilke veier har sakene tatt ut av prosjektet? o Hvordan har BPK arbeidet internt og eksternt for å spre kunnskap om feltet og komme i posisjon i forhold til målgruppen? 5

o Har prosjektet nådd den definerte målgruppen for prosjektet? o Hva har vi lært gjennom prosjektet om barn av rusavhengige/pårørende sine behov og måter å bistå dem på? 1.3 Metode Evalueringen er definert som et kvalitetssikringsprosjekt og er meldt til NSD som dette. I forhold til evalueringsmetodikk skiller man mellom målevalueringer og prosessevalueringer. Målevalueringer tar utgangspunktet i sluttresultatet, og man vurderer i hvilken grad man har nådd målet for tiltaket. Prosessevalueringer på sin side, har som analytisk utgangspunkt å beskrive og forklare utviklingen i og implementeringen av et prosjekt, og der evaluator i noen tilfeller er i en aktiv dialog omkring denne prosessen (Sverdrup 2002). Evalueringen av BPK inneholder begge disse elementene. Vi vil både se på måloppnåelse i forhold til målsetningene. I tillegg vil vi beskrive prosessen, der evaluator har vært inne i en aktiv dialog med prosjektledelsen, og fulgt prosjektet tett gjennom nært samspill med prosjektansatt og referansegruppe. Datakilder Registrering av alle saker der BPK har vært involvert (N=140) o BPKs loggbok (fra 1.3.2008 til 1.3.2010) o Intervjuer/feltsamtaler med BPK o Intervjuer med interne samarbeidspartnere; direktør, fagsjef, representant for poliklinikken, representant for behandlingsavdelingen, representant for avrusningsavdelingen og leder for det nasjonale spissområdet barn i familier med rusproblematikk o Intervjuer med eksterne samarbeidspartnere i to konkrete saker o Intervjuer med barn, foreldre, pasienter i forhold til brukererfaringer o Feltnotater fra møter i referansegruppen o Annen dokumentanalyse I forhold til utvalg av informanter på brukersiden tok vi utgangspunkt i registrerte saker per 1.1.2010. Vi ville i utgangspunktet velge 12 saker (ca 10 %) der vi skulle gå nærmere inn å intervjue impliserte parter. Utvalgskriteriene var fra hvem henvendelsen til BPK kom fra (om det f.eks var internt fra behandlingsavdelingene, om det var direkte fra pårørende osv.). Vi lot SPSS gjøre et tilfeldig utvalg etter disse kriteriene (f.eks at de fant to tilfeldige saker der henvendelse kom fra behandlingsavdelingen). Av 12 utvalgte saker var det kun praktisk gjennomførbart å gjennomføre intervjuer i 5 av sakene, men der vi i flere av sakene intervjuet flere personer. I to av sakene, intervjuet vi kun representanter for hjelpeapparatet. Intervjuene er anonymisert og gjengitt med tillatelse. Utvalget av interne samarbeidspartnere ble gjort i forhold til å ha representanter for de ulike kliniske avdelingene, det nasjonale spissområdet rusproblematikk i familier med barn, samt stab og styringsgruppe. I rapporten presenteres det videre noen typiske case som representerer ulike type av saker som BPK har vært involvert i. De casene som presenteres, er konstruerte, det vil si at saksforhold og personkarakteristika ikke samsvarer med konkrete enkeltcase, men er opplysninger sammensatt fra ulike case. 6

1.4 Metodiske begrensninger Hva er de metodiske begrensningene i denne evalueringen? Evalueringen kan ikke si noe direkte om effekten av tilbudet i forhold til konkrete endringer hos målgruppen. Kunnskap om det ville kreve et helt annet design og oppfølging over tid. Tilbakemelding fra brukerne, formidlet direkte og indirekte, sier noe om deres opplevelse i forhold til hva som har vært nyttig. En svakhet med designet er at de brukerne som er intervjuet er relativt få, samtidig gir de brukerne som vi har intervjuet et detaljert bilde av sin livssituasjon og det tilbudet de har mottatt gjennom BPK. Det er også viktig å reflektere over evaluators posisjon i dette prosjektet, som ansatt ved samme institusjon som prosjektet er forankret i, om enn i en annen avdeling, med en annen rapporteringslinje. 1.5 Konteksten Konteksten er viktig i forhold til mulighetsstrukturen rundt en slik stilling. Rogaland A- senter (RAS) har som tidligere nevnt tre ulike behandlingsavdelinger, poliklinikken (som i 2009 hadde 3607 polikliniske konsultasjoner), behandlingsavdelingen (15 plasser for korttids døgnbehandling), og en avrusningsavdeling (14 plasser for avrusning) (Årsmelding 2009). RAS er en institusjon som gjennom en lengre tidsperiode har hatt et sterkt fokus på familier og barn (Vøllestad og Vasshus 2007). I den senere tid har familier og barn vært et sentralt fokus i institusjonens behandlingsfilosofi. De mest konkrete utrykkene for dette finner vi i det polikliniske arbeidet; gjennom familieterapi, barnefokuserte familiesamtaler og sikkerhetsorientert arbeid (Selbekk og Duckert 2009). Fokus på barn og familier har også vært en viktig del av det oppdrag RAS gjennomfører for helsedirektoratet som kompetansesenter (KoRus Vest Stavanger). RAS har i denne sammenheng fagområdet rusproblematikk i familier med barn, som et nasjonalt spisskompetanseområde. Slik sett har institusjonen arbeidet lenge med tematikken, på flere plan i forhold til intern drift og rådgivning/utvikling eksternt og samspillet mellom disse. Prosjektarbeider har sin bakgrunn både fra poliklinisk familierettet arbeid ved institusjon og arbeid i tilknytning til det nasjonale spissområdet av mer utadrettet karakter. RAS har siden 2007 hatt en ordning med barneansvarlige ved alle behandlingsavdelingene. Barneansvarlige har ansvar for å registrere alle barn av pasienter og se til at deres behov er ivaretatt på en god måte. Ordningen med barneansvarlig personell ble lovhjemlet i Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a, i 2009. Kjernefunksjonen til det barneansvarlige personellet er i følge lovteksten (Helsedirektoratet 2010a:18): o å sette arbeidet i forhold til barn av pasienter i system, gjennom å organisere arbeidet og utarbeide rutiner for kartlegging og oppfølging av barn o holde helsepersonell ved virksomheten oppdatert om ny viten og metoder i feltet o fremme barnas interesser i rapporter og møter o være pådriver for at gjennomføres samtaler med og om barn o bistå behandlingsansvarlig med å gi barn og foreldre informasjon og nødvendig oppfølging, samt tilrettelegge for og ivareta barna i forbindelse med besøk hos foreldrene. 7

RAS har også en egen barnehage der barn med rusavhengige foreldre inngår som en del av målgruppen. I tilknytning til en evaluering som denne, med det prosessperspektivet som inngår, er det viktig å skille ut hvilke elementer i den utviklingen og implementeringen som har vært som er knyttet til de spesielle forutsetningene ved akkurat denne institusjonen, og hvilke elementer som fremstår med overføringsverdi til andre institusjoner i og utenfor rusfeltet. 1.6 Føringer Søknad om prosjektmidler I søknaden til Helsedirektoratet om prosjektmidler til prosjektstilling ble følgende rammer for prosjektet skissert; Det skulle være et 2 års prøveprosjekt med en hel stilling som barne- og pårørendekontakt. Den hele stillingen skulle gi prosjektet god tilgjengelighet. Målgruppen var først og fremst barn av rusavhengige, men stillingen ble allikevel kalt barne- og pårørendekontakt (BPK) fordi det ble vurdert som lite hensiktsmessig å sette en aldersgrense på de som tar kontakt direkte. Det ble videre sagt i søknaden at BPK skulle spre informasjon om stillingen gjennom barnesider på internett og gjennom brosjyre til alle pasienter ved Rogaland A-senter. Videre skulle det gis info om BPK gjennom en første samtale med pasienter der barn er kartlagt. BPK skulle være tilgjengelig for kortere samtaler/rådgivning på tlf, men også samtaler ved personlig fremmøte. BPK skulle bistå barn/pårørende i å finne relevant informasjon og sette dem i kontakt med rette vedkommende og være tilgjengelig for å delta som støtteperson i familiesamtaler og eventuelt andre møter, og skal kunne ha rolle som deres advokat og muliggjører. BPK skulle også etablere samarbeid til beste for barn og pårørende, internt ved avdelingen på RAS og eksternt i forhold til institusjon som pasienter blir henvist/videreført til, i tillegg til tiltak som etablert for barn og pårørende Stillingsbeskrivelse Intensjonene i søknaden om prosjektmidler ble videre nedfelt i stillingsbeskrivelsen for BPK. Under ansvarsområder står det at: o Barne- og pårørendekontakten skal sørge for at barns behov blir sett og ivaretatt i en situasjon hvor en i nær familie har et rusmisbruk og er i, skal i eller har vært i behandling o BPK skal informere om ordningen og aktivt legge til rette for at barn/pårørende til pasienter kan ta kontakt ved behov, før, under og etter et behandlingsopplegg. o Barn og pårørende skal henvende seg per tlf eller mail og skal også få samtaler direkte ved fremmøte o Hensikten med kontakten skal være å gi generell informasjon om rus og behandling, gi råd og henvise til aktuelle aktører som kan ivareta barns behov. o BPK skal kunne følge barn og pårørende i familiesamtaler hvis dette er ønsket av pårørende og akseptert av pasient o BPK skal dokumentere arbeidet etter nærmere system utarbeidet av forsker o BPK skal bidra til å opprettholde og kvalitetssikre utviklingen av et godt faglig arbeid og er ansvarlig for å holde seg faglig oppdatert 8

I stillingsbeskrivelsen står det under arbeidsoppgaver at: o BPK skal ta kontakt med barn av pasienter ved brev eller tlf for å informere om tjenestene o BPK skal gi råd til barn, pårørende eller andre som møter disse i helsestasjon, barnehage, skole eller arbeid o BPK skal delta i samtaler/møter for å støtte barn/pårørende der dette er ønsket o BPK skal betjene tlf og mail for spørsmål, rådgivning og svar o BPK skal gjennomføre systematisk dokumentasjon til følgeforskning o BPK skal samarbeide tett med pasienters behandlere der det er behov og ønsker o BPK skal bidra til oppdatering av barnesidene ved RAS o BPK skal gjøre prosjektet kjent Organisering og plassering i organisasjonen Prosjektstillingen er plassert i stab, og rapporterer direkte til fagsjef. Figur 1 Organisasjonskart Rogaland A-senter Direktør Barne- og pårørendekontakt Fagsjef Avd.overlege Inntakskoordinator Pasientformidler Administrasjonssjef Serviceavdelingen IT / Vaktmester Barnehage Avrusningsavdeling Behandlingsavdelin g Poliklinikk FoU avdeling Prosjektet er videre organisert med en styringsgruppe bestående av direktør og prosjektarbeider. I tillegg har prosjektet en referansegruppe bestående av representanter for ruspoliklinikker og familieverntilbud i Stavanger HF, samt representanter for ulike avdelinger ved Rogaland A-senter. FOU-avdelingen har også vært representert i denne referansegruppen. Referansegruppen tilsvarer medlemmene i en metodeutviklingsgruppe (MUG-gruppe) for det nasjonale spissområdet rusproblematikk i familier med barn som RAS ivaretar på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppbygning av rapporten Kapittel 2: Først vil vi gi et kvantifisert oversiktsbilde over BPKs arbeid i prosjektperioden gjennom involvering i konkrete saker og gjennom annen virksomhet. Videre vil vi utdype BPKs interne funksjon ved RAS, BPKs eksterne funksjon, og en nærmere beskrivelse av BPKs metodiske verktøykasse. I dette kapittelet er det brukt 9

data fra registreringsskjema i enkeltsaker og fra BPKs loggbok, samt intervjuer med representanter for behandlingsenhetene internt, og samarbeidspartnere eksternt og BPK. Kapittel 3: Dette kapittelet gir en grundig beskrivelse av intervjuer med barn, pårørende og pasienter i 3 konkrete saker. De ulike sakene belyser stillingens funksjon og nytteverdi fra ulike sider, men gir også generell kunnskap om den livssituasjonen barn og pårørende står i, samt innspill i forhold til hvordan arbeid i forhold til barn og pårørende kan bli enda bedre. Kapittel 4: I dette kapittelet vil vi drøfte den utformingen som stillingen fikk i lys av empirien i de foregående kapitelene. Kapittel 5: I dette kapittelet vil vi oppsummere resultatene fra prosjektet. 10

2 Utforming av rollen 2.1 Et oversiktsbilde Barne- og pårørendekontaktens (BPK) arbeid er registrert på flere måter. Den ene delen av dokumentasjonen er registreringsskjema som BPK har fylt ut i forbindelse med arbeid i konkrete saker. Vi har skissert data fra registreringsskjema i Figur 2. Figuren viser at BPK i løpet av en 2 års-periode har vært involvert i 140 ulike saker. Disse har på ulike måter kommet til BPK, og BPK delaktighet har variert. Sakene kommer i hovedsak fra 3 ulike kilder; de interne behandlingsenhetene ved Rogaland A-senter, direkte henvendelse fra pårørende eller gjennom eksterne samarbeidspartnere. Figur 2 Konkrete saker BPK har vært involvert i fra 01.02.2008 til 01.04.2010 (N=140) RAS-vurd = Vurderingsenheten ved Rogaland A-senter, RAS-PK= Poliklinikken ved Rogaland A-senter, RAS-AA= Avrusningsavdelingen ved Rogaland A-senter, RAS-BA= Behandlingsavdelingen ved Rogalans A-senter, RAS-BH= Barnehagen ved Rogaland A-senter, K-46= Tilbud for unge med rusproblemer, TUBA= Terapi og rådgivning for Unge som er Barn av foreldre med Alkoholproblemer 11

Antall konsultasjoner eller møtepunkt har i de ulike sakene variert fra 1 til 20. Antall personer som har vært involvert i de ulike sakene har vært alt fra en person til et utvidet familiært og profesjonelt nettverk. I et flertall av sakene/familiene er det snakk om en alkoholavhengighet, mens en tredjedel av sakene dreier som om avhengighet av narkotiske stoffer. I 10 % av sakene er også misbruk av medikamenter et problem. Har prosjektet nådd barna? Registreringen viser at i 93 av sakene har den rusavhengige barn under 18 år, og i 44 saker har rusavhengig enten større barn eller ikke barn i det hele tatt. Totalt har BPK vært inne i familier med til sammen 162 barn under 18 år. Disse barna er fordelt aldersmessig på følgende måte: 39 barn i alderen 0 til 6 år, 39 barn i alderen 7 til 12 år og 4 barn i alderen 13 til 17 år. Av disse barna har 54 fått oppfølging av BPK direkte gjennom samtaler enten alene eller sammen med andre. Alderen på de barna som har hatt direkte kontakt med BPK varierer fra 2 til 17 år, med en gjennomsnittalder på 12,5 år. De andre barn har fått hjelp indirekte gjennom at foreldre eller andre pårørende har fått veiledning. Til sammenligning var gjennomsnittalderen på barn av pasienter ved hele RAS i 2009 10 år (Årsmelding 2009). BPK har brukt ulike metoder i arbeidet med sakene: 1. I forhold til mindreårige barn; foreldreveiledning, sikkerhetsorienterte foreldre/familiesamtaler, barnefokuserte familiesamtaler, individuelle (identitetsfokuserte) samtaler med barn, brev til barn, planlegging av barnebesøk på institusjon. 2. I forhold til voksne pårørende/pasienter direkte; pårørendesamtaler med vekt på motivasjon, pårørendesamtaler med vekt på mestring og informasjonssamtaler. Saker kan ofte innebære bruk av flere tilnærminger. I en sak kan f.eks barnefokuserte familiesamtaler kombineres med identitetsfokuserte samtaler for barn, eller med pårørendesamtaler med vekt på mestring for mor. Noen saker har pågått over lang tid, noen avsluttes raskt etter ett eller to møtepunkter. Per 1.4. 2010 er det i 46 av sakene foretatt en videre henvisning enten til 1. linje, 2. linje eller til mer frittstående tilbud for barn/pårørende. En sak involverer i mange tilfeller mer enn en person direkte. Tabell 1 viser hvor mange pårørende til den rusavhengige som er direkte involvert i de ulike sakene. Drøye halvparten av sakene involver en pårørende direkte, mens resten involverer direkte to pårørende eller mer. Tabell 1 Hvor mange pårørende er involvert direkte i saken? Antall Antall saker % av saker pårørende 1 77 55 2 41 29 3 16 11 4 5 4 5 1 1 Totalt 140 100 Tabell 2 gir en nærmere oversikt over hvilke type relasjon de som er direkte involvert i saken har til den rusavhengige. Tabellen viser at ektefeller/partnere (også ekspartnere) og mindreårige barn i mange tilfeller er direkte involvert. 12

Tabell 2 Hvem mottar tjenester direkte fra BPK i de ulike sakene? Relasjon til Antall saker % (N=140) pasient Ektefelle/partner 46 33 Mindreårige 40 29 barn Barn av over 19 14 18 år Andre 16 11 pårørende* Foreldre 12 9 Søsken 10 7 Pasient 64 46 *fosterforeldre, venner, svigerdøtre/mødre, søskenbarn, tanter og onkler, barnebarn Hva mer karakteriserer situasjonen i de ulike familiene som har vært involvert i prosjektet? I registrering av saker, ble det dokumentert om barn eller pårørende hadde kontakt med hjelpeapparatet fra før. I 56 % av sakene er det første gang barn og pårørende er i kontakt med hjelpeapparatet for sin egen del. I 44 % av sakene har barn eller pårørende hatt kontakt med hjelpeapparatet tidligere. I 33 % av sakene er barnevernet allerede inne, i 4 % av sakene PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), i 2 % av sakene BUP (barne- og ungdomspsykiatri) og i 9 % av sakene har helsesøster vært involvert. Før, under og etter behandling? Vi har sett litt nærmere på personen med rusmiddelavhengighet og dens status i forhold til behandling, for å forstå mer av hvem man når gjennom et prosjekt som BPK. Målsetningene for prosjektet var som nevnt i innledningen at BPK skulle arbeide i forhold til barn og pårørende før, under og etter behandling. Tabell 3 viser status i forhold til deltakelse i behandling. I 12 % av sakene venter rusmiddelavhengig på behandling. Videre ser vi at i neste halvparten av sakene er rusmiddelavhengig i behandling, enten i døgnbehandling eller i poliklinisk behandling. I ca 30 % av saken er enten behandling avsluttet, eller aldri påbegynt. Tabell 3 Hva er nåværende status til rusmiddelavhengig i forhold til deltakelse i behandling? Status i forhold til behandling Antall saker % av saker Innlagt 51 36 Regner ikke seg selv som 23 16 behandlingstrengende Avsluttet behandling 21 15 Venter på innleggelse 17 12 Poliklinisk behandling 16 11 Ukjent 12 9 Totalt 140 100 Vi har foretatt noen bivariate analyser for å se litt nærmere på sakene der rusmiddelavhengig er i behandling, i forhold til de sakene der rusmiddelavhengig ikke er det (her har vi rekodet variabelen status i forhold til behandling i to kategorier; i behandling og utenfor 13 behandling ). I forhold til antall pårørende som er involvert i sakene viser

Tabell 4 at der rusmiddelavhengig er i behandling, er det et større antall pårørende direkte involvert i saken. Det kan derfor synes lettere å inkludere flere pårørende, der pasienten er i behandling. Tabell 4 Sammenhengen mellom om rusmiddelavhengig er i behandling eller ikke, i forhold til antall pårørende involvert i saken. I prosent og absolutte tall Er rusavhengig i behandling, eller utenfor behandling? Total I behandling Utenfor behandling Hvor mange pårørende er involvert? 1 2 3 4 5 Total 25 26 11 4 1 67 37.3 % 38.8 % 16.4% 6.0% 1.5% 100.0% 52 15 5 1 0 73 71.2 % 20.5 % 6.8% 1.4%.0% 100.0% 77 41 16 5 1 140 55.0 % 29.3 % 11.4% 3.6%.7% 100.0% I forhold til direkte involvering av mindreårige barn viser Tabell 5 at i de sakene der pasienten er i behandling, er mindreårige barn i større grad involvert direkte (kjikvadrattest, p=0,05). Tabell 5 Sammenhengen mellom om rusmiddelavhengig er i behandling og involvering av mindreårige barn direkte i saken. I prosent og absolutte tall Er rusavhengig i behandling, eller utenfor behandling? Total I behandling Utenfor behandling Mottar mindreårige "barn av" tjenester direkte fra BPK? Nei Ja Total 43 24 67 64.2% 35.8% 100.0% 57 16 73 78.1% 21.9% 100.0% 100 40 140 71.4% 28.6% 100.0% I forhold til kontakt med hjelpeapparatet viser også tallene at det er flere saker, der den rusmiddelavhengige er i behandling, hvor barn eller pårørende allerede er i kontakt med hjelpeapparatet. 14

Arbeid internt og eksternt utover arbeid i konkrete saker I tillegg til arbeidet med de konkrete sakene har BPK arbeidet med undervisning og veiledning internt og eksternt for å fremme et fokus på barn av rusavhengige og deres behov, og bistå med kunnskap om hvordan disse behovene kan ivaretas. Tabellen under gir en skjematisk fremstilling av det arbeidet som er gjort. Tabell 6 Oversikt over arbeid med veiledning, undervisning og informasjon utover arbeid i konkrete saker Arbeid internt på Rogaland A-senter Kontakt Avrusningsavdelingen (AA): Deltatt på ukentlige morgenmøter Veiledning av familieterapistudent/barneansvarlige ved avdelingen Kontakt Behandlingsavdelingen (BA): Deltatt på ukentlige behandlingsmøter Veiledet familieterapeuter og barneansvarlige ved avdelingen Undervisning for pasienter Kontakt Poliklinikken (PK): Deltatt på avdelingsmøter Samarbeid med behandlere på PK om undervisning Kontakt med Barnehage ved RAS: Møter med styrer i Barnehagen Deltatt på plandag i barnehagen Annet: Møte med brukerutvalget på RAS Utvikling av barnebesøksrom ved RAS Deltatt i lokal faglig ref-gruppe Arbeid i forhold til eksterne samarbeidspartnere Veiledning: Gruppeveiledning av barneansvarlige regionalt Kontinuerlig veiledning av Helsestasjonens familiesenter Veiledning av barnevernstjenesten i en kommune Overordnede samarbeidsmøter: Pårørendesenteret Familienettverk (lokalt nettverk av familieterapueter) BarnsBeste (Nasjonalt kompetansenettverk ved Sørlandet sykehus) Organisering av kursprogram og veiledning av barneansvarlige regionalt Samarbeidsforum for Rus og Psykiatri i Helse Stavanger Interaktive kunnskapsutviklingskonferanse om pårørende (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest) Undervisning: Kurs for ressurshelsestasjonen lokalt Kurs for barneansvarlige regionalt Undervisning/kurs for familiesenteret lokalt Foredrag landsmøtet i LMS Undervisning for flerfamiliegrupper, Stavanger Universitetssykehus Workshop - konferanse Rogalandsnettverket Undervisning for Buf-etat, Bergen Undervisning Universitetet i Stavanger (videreutdanning i rus og barnevern) Workshop - Barnet og rusen nasjonal konferanse Foredrag på Shizofrenidagene, Stavanger Kurs i LØFT-metodikk, Stavanger Hospitering/studentkontakt: Møte med studenter i barnevern prosjektoppgave Hospitanter fra andre institusjoner, regionalt og nasjonalt Mediedekning: Stavanger Aftenblad, intervju april 2008, nettsvar i forb med Tv-aksjon oktober 2008. Borgestadklinikken; Artikkel i infoavis Barnet og rusen, september 2009 Psyk Opp Nytt 2009: Artikkel i forbindelse med Shizofrenidagene Innenfor rammen av prosjektstillingen er det utført veiledning og undervisning internt ved Rogaland A-senter ved behandlingsenhetene, barnehagen og brukeutvalg. Gjennom å delta på interne avdelingsmøter har BPK hatt mulighet til å fremme fokus på barn inn i behandlingshverdagen. Gjennom veiledning har BPK bidratt til å styrke barneansvarligfunksjonen ved de ulike avdelingene. 15

Eksternt har BPK bidratt med veiledning av enheter innenfor barnevern, helsestasjon. Videre har BPK bidratt med kompetanseformidling i lokale, regionale og nasjonale sammenhenger. BPK har også delt sine erfaringer med hospitanter fra andre institusjoner. BPK har også bidratt til utvikling av barneansvarligfunksjonen regionalt gjennom veiledning og undervisning. Mye av rekrutteringen til de sakene BPK har vært involvert i, har kommet gjennom interne og eksterne samarbeidspartnere. Informasjon om stillingen og hva den kan brukes til, er formidlet i forbindelse med undervisning, kurs og veiledning. I tillegg har en brosjyre om BPK blitt sendt ut til alle nye pasienter. Det har også vært informasjon om BPK på hjemmesidene, både for barn og voksne. I utgangspunktet hadde man også tenkt at BPK skulle utvikle hjemmeside for barn. Dette er ikke gjennomført i prosjektperioden som en følge av prioritering og at gode nettressurser allerede fantes. 2.2 Intern funksjon Vi skal se litt nærmere på BPKs rolle internt på institusjonen og hvordan BPK har arbeidet mer konkret i forhold til de enkelte avdelingene. Beskrivelsene er basert på intervjuer med involverte ansatte ved RAS. Vi tar for oss de ulike avdelingene og innleder hvert avsnitt med et konstruert case, som illustrerer saker som kommer fra de ulike avdelingene til BPK. Vurderingsenheten oppsøkende virksomhet Case: I henvisning som Vurderingsenheten mottar kommer det frem at søker er mor til en 8 år gammel sønn. BPK prøver å ringe henvisende innstans, men lykkes ikke i å få tak i dem. Etter en tid blir søker kalt inn til vurderingssamtale, men pasienten møter ikke. De får beskjed om at pasienten er ivaretatt på DPS. Så kommer det imidlertid en ny henvisning, der det fremkommer at søker har forsøkt å ta sitt eget liv. Vurderingsenheten er igjen bekymret for sønnen. BPK får tak i mors behandler på DPS og spør hvordan det står til med barna. BPK får vite at barn og pårørende har vært inne til samtale nylig, og at far til barna nå har full omsorg. BPK har hatt sitt kontor nær vurderingsenheten. De 13 registrerte sakene som kommer fra vurderingsenheten, handler om pårørende og barn av innsøkende pasienter, der det foreligger en bekymring for om de er i varetatt på en god måte. BPK har i disse tilfellene oppsøkt barn og pårørende, og gitt dem et tilbud om noen å snakke med allerede før behandlingsstart. Vurderingsenhetens har tradisjonelt mottatt mange henvendelser fra pårørende som har spørsmålsstillinger i tilknytning til behandling. Disse henvendelsene blir nå videreformidlet til BPK. Resepsjonen får også mange telefoner fra pårørende, disse blir også videreformidlet til BPK. Det har vært en diskusjon i inntaksteamet om BPK skal kobles på saker der barnevernet allerede er inne. Noen mener at forholdene da er tilstrekkelig ivaretatt. BPK selv mener allikevel at det kan være viktig å knyttes til saken, for å sikre at kunnskap om rus inngår i den oppfølgningen familien får fra barnevernet. For å ta kontakt i konkrete saker må BPK ha samtykke fra barnevernet eller fra foreldre. I disse sakene er det BPK som ringer opp aktuelle pårørende. Et eksempel er en ektemann med konen i behandlingskø som ble ringt opp av BPK for å høre hvordan han og konen 16

taklet perioden i påvente av behandling. I følge BPK ble mannen meget forundret og glad over at noen tok kontakt på denne måten. Han hadde selv vært syk pga konens alkoholbruk og hadde vært syk i over ett år, men hadde fått hjelp i psykiatrien i forhold til å mestre situasjonen og komme seg ut i arbeid igjen. På møtene i vurderingsenheten har det etablert seg en praksis i løpet av prosjektperioden, at det vurderes koblinger til BPK i konkrete saker. Avrusningsavdelingen - økt kontakt med barnevern Case: Leder for avrusningsavdelingen tar kontakt med BPK for å diskutere en henvisning til avrusning der det blant annet sto at 15 år gammel datter synes det er vanskelig når mor skulle legges inn, og hun skulle være litt hos mormor og litt hos far. BPK tok kontakt med henvisende instans som er lege, og lege tar kontakt med mor som skal legges inn. De har da en samtale om de praktiske forholdene rundt innleggelsen. Mor blir innlagt, og barneansvarlig på avrusningen tar kontakt med BPK fordi hun er bekymret for 15-åringen. Mor ber om en samtale med BPK der de sammen med barneansvarlig drøfter jentas situasjon. Mor er fornektende i forhold til hvordan hennes alkoholavhengighet har påvirket/vært synlig for jenta, men innser etter hvert mer av hva jenta har sett og opplevd. Mor husker bl.a at jenta har sagt: vi kan aldri vite hva som er i mammas glass. Mor spurte også om hun og datteren kunne komme til samtalen sammen. De kom til samtale en uke etter utskrivning, der datteren fikk tatt opp episoder og snakket om ting som hadde skjedd hjemme. De fikk også snakket om hvordan de så for seg at det ville bli fremover, og hva slags strategier de skulle bruke hvis mor begynte å drikke igjen. Avrusningsavdelingen (AA) er en av behandlingsavdelingene ved Rogaland A-senter. I prosjektperioden har avdelingen hatt 9 senger. En av de tingene som karakteriserer denne avdelingen i forhold til de andre behandlingsavdelingene, er den relativt korte behandlingstiden (3 uker). Dette er nok noe av bakgrunnen for at avrusningsavdelingen tradisjonelt har fokusert mindre på arbeid i forhold til barn og pårørende, selv om avdelingen den senere tid har videreutdannet noen av sine egne ansatte til familieterapeuter. BPK har i forhold til avrusningsavdelingen deltatt jevnlig på ukentlige morgenmøter, og har medvirket i 14 konkrete saker. I prosjektstillingen sto det at BPK skulle drive arbeid for barn og pårørende før, under og etter behandling og videre være deres advokat og muliggjører. I forhold til avrusningen har BPK hatt rollen nettopp som advokat og muliggjører ved å spørre etter barna i de ulike sakene som blir behandlet i møtet. Dette har i følge avrusningsavdelingen bidratt til en større bevissthet om barnas situasjon, og et økt fokus på barna til pasienter på avdelingen. BPK har bidratt til å bygge opp barneansvarlig-funksjonen ved avdelingen gjennom undervisning av de barneansvarlige og veiledning i kompliserte saker som omhandler barn. Tilbakemeldingen fra avrusningsavdelingen er at BPK har bidratt til at terskelen for å kontakte barnevernet er blitt lavere. Hvis f. eks pasienter nekter å gi opplysninger om sine barn, er det grunnlag for bekymring. Hvis man er i tvil om saken skal meldes til barnevernet, er det også grunnlag for bekymring. Avrusningsavdelingen vurderer BPK som en nyttig veileder i saker der barn er involvert, og som en god coach for de barneansvarlige. Oppsummerte tall fra barneregistreringsskjema forsterker denne tilbakemeldingen fra avrusningen. De viser at det er en signifikant økning fra 2008 til 2009 i antall barn der det vurderes at det er grunnlag for å opprette kontakt med barnevernstjenesten (Tabell 7). 17

Dette kan tolkes som et konkret resultat av BPKs rolle i forhold til avdelingen generelt og de barneansvarlige spesielt. (Årsmelding 2009). Tabell 7 Nye pasienter med barn der det vurderes at det er grunnlag for å opprette kontakt med barnevern, tall fra 2008 og 2009. I prosent og absolutte tall* Barn av nye pasienter på avrusning, behandlingsavdeling og poliklinikk ved Rogaland A-senter Hvilket år er barnet registrert? 2008 2009 Er det grunnlag for å opprette kontakt med barnevernstjenesten? Må vurderes Nei Ja Nærmere Total 200 6 15 221 90.5% 2.7% 6.8% 100.0% 145 17 7 169 85.8% 10.1% 4.1% 100.0% Total 345 23 22 390 88.5% 5.9% 5.6% 100.0% *Hentet fra Årsmelding Rogaland A-senter 2009 Behandlingsavdelingen oppbygging av et familietilbud Case: En pasient ved behandlingsavdelingen fikk en informasjonssamtale om familietilbudet ved avdelingen. Gjennom samtalene kom det frem viktig informasjon om datteren på 11 år som hadde opplevd mange traumatiske ting. BPK arbeidet med å komme i kontakt med jenta, gjennom parsamtale, gjennom å skrive brev, gjennom kontakt med tante og far, men lyktes ikke. Mor avbrøt så behandlingen. Så går det en tid, og BPK får vite via henvisning at mor har begynt å ruse seg igjen og skal inn til behandling på poliklinikken. Vurderer dette som bekymringsverdig og tar kontakt med barneansvarlige på poliklinikken. Etter en tid får BPK mail fra far til barnet, som har snakket med datteren sin igjen om at det kan være lurt å gå til BPK. Far og datter kommer sammen til samtale. Det som viser seg gjennom samtalene at morens rusproblem ikke ble snakket om i familien. Moren og faren hadde delt samvær med jenta når mor var edru. Måten jenta fikk vite at moren ruste seg på var at hun ikke tok telefonen, og at jenta da ikke fikk bo hos moren. Men det var ikke noe språk for å snakke om dette i familien. Gjennom samtalene ble det satt ord på forhold som tidligere var ordløse. Samtalen fokuserte også på sikkerhet for jenta når faren ikke var tilgjengelig. Noen flere samtaler ble gjennomført med far og datter, alene og sammen. Behandlingsavdelingen (BA) ved Rogaland tilbyr døgnbehandling i 3-6 måneder og har kapasitet på 15 plasser. I prosjektperioden har BPK i samarbeid med familieterapeut/ barneansvarlig arbeidet med å utvikle og strukturere et arbeid i forhold til barn og pårørende. Dette arbeidet er muliggjort gjennom stillingen som BPK, og uten BPK hadde ikke avdelingen hatt kapasitet til å sette i gang med et slikt arbeid. I prosjektperioden har det blitt innført obligatoriske informasjonssamtaler om familietilbudet, og tilbud om videre oppfølging av barn og familie i form av familiesamtaler eller pårørendesamtaler. 18

Alle disse sakene inngår i BPK registrering. BPK har registrert 31 konkrete saker i samarbeid med behandlingsavdelingen. BPK har også i denne avdelingen deltatt jevnlig på avdelingsmøter for å fremme barnefokuset. Tilbakemeldingene fra behandlingsavdelingen er at de er veldig fornøyd med det arbeidet BPK har gjort i forhold til avdelingen, og at det har vært fantastisk å ha slik kompetanse tilgjengelig. Et spørsmål er hva BPK tilfører behandlingsavdelingen, utover det en familieterapeut/behandling ansatt ved avdelingen kan gjøre? Representanten for behandlingsavdelingen trekker her frem at BPK har mulighet til å følge barn og pårørende også når behandlingen er avsluttet, slik at man får en økt kontinuitet og fleksibilitet i systemet. Som barneansvarlig opphører hennes arbeid når pasienten er utskrevet, det å ha en BPK, gir mulighet til å følge opp over tid og sette igang prosesser i familien. Ellers representerer BPK spesialkompetanse i forhold til kontakt og samtale med mindreårige barn, og har utført veiledning for barneansvarlige også ved denne avdelingen. Et annet viktig fokus har vært melding av saker til barnevernet, det å gi behandlerne redskaper til å bli bedre i stand til å vurdere og praktisk gjennomføre melding av saker til barnevernet. Tilbakemeldingene fra behandlingsavdelingen er at de gjennom prosjektperioden har klart å nå barna, og sette fokus på barna som lovendringen tilsier (Helsedirektoratet 2010a). I løpet av prosjektperioden har det i BA utviklet seg en praksis med faste ukentlige møter der barneansvarlige, familieterapeuter, erfaringskonsulent og BPK vedrørende familiearbeidet ved avdelingen. Poliklinikken - rolleuklarheter Poliklinikken (PK) ved Rogaland A-senter har tradisjonelt hatt et sterkt familiefokus der parterapi, familieterapi, pårørendesamtaler og fokus på barn har vært en viktig del av tilbudet. PK har i liten grad benyttet seg av BPK. Fire konkrete saker fra poliklinikken er registrert. Dette kan henge sammen med at behandlere ved poliklinikken og BPK har mye av den samme kompetanse og bruker mange av de samme virkemidlene i sitt arbeid. PK har et familieteam som arbeider i forhold til familier. Tilbakemeldingene fra poliklinikken er at det har vært en rolleuklarhet mellom BPK og poliklinikken. Rolleuklarheten er knyttet til saker der familiemedlemmer er i behandling på poliklinikken eller venter på behandling der. I de sakene der pasienten venter på behandling ved poliklinikken, opplever PK det som mindre hensiktsmessig at BPK i forkant tar kontakt med barn og pårørende. Dette mener poliklinikken kan være uheldig i forhold til å gjennomføre en helhetlig behandlingsprosess i familien. PK ser det som sin rolle å bistå familien i et behandlingsopplegg. PK stiller spørsmålstegn om det ville være mer hensiktsmessig at det var de barneansvarlige ved poliklinikken rekrutterte barn og pårørende inn i disse sakene. Også i pågående saker kan uklarheter oppstå. Er den rollen BPK har i forhold til barn og pårørende av pasienter ved poliklinikken å være behandler eller kontaktperson? Driver BPK behandling? I dette ligger spørsmål om hvor mange ganger BPK skal møte barn og pårørende, og hvilken karakter relasjonen skal ha. Når skal eventuelt vedkommende pårørende/familie henvises videre, f.eks til familietilbudet ved poliklinikken? Det har også vært en viss rolleuklarhet i forhold til BPKs tilgang til journal og bruk av pasients journal. Hvor går grensene for taushetsplikten i denne sammenheng? 19

Noen av sakene BPK har vært involvert i som er lenket opp til PK, har kommet indirekte gjennom de pårørende i form av frustrasjonsmeldinger. De pårørende har stilt spørsmålstegn ved hvorfor de ikke er kalt inn i forbindelse med behandling. Poliklinikken ser imidlertid potensialet i stillingen i forhold til saker der pasienten ikke er helt klar til å gi tillatelse til å snakke med barn, gjennom mulighet for dialog mellom behandlere, BPK og barnevern. Innspill fra poliklinikken reiser interessant problemstillinger, først og fremst i sammenheng med at Rogaland A-senter har en poliklinikk med en høy familieorientert profil og ønsker å få til et helhetlig og integrert familieorientert behandlingsforløp. BPK reflekterer litt over sin tidligere rolle som behandler i poliklinikken og sin nåværende rolle som BPK, og sier at den største forskjellen er at dreining av fokus fra pasienter og deres rusmisbruk til et ensidig fokus på barn. Som behandler hadde hun mye fokus også på barnas situasjon, men at det i praksis var pasienten som skapte mulighetsstrukturen i forhold til hva man kunne gjøre for barn. Som BPK opplever hun å kunne være mye tøffere og mer frimodig på barnas vegne. Dette bekreftes av leder for spissområdet rusproblematikk i familier med barn, som også arbeider som behandler på poliklinikken. Han uttrykker at det er klokt å ha en person som har et hovedfokus på barn og pårørende i sin stilling: Det gjør oss enda mer oppmerksom på de begrensningene som ligger i det ordinære behandlingssystemet. Samtidig, er BPKs profil preget av familieorientert tenkning der det å inkludere og være i dialog med familien, er et viktig handlingspremiss. PK representant i referansegruppen påpeker også utvikling ved at barnevernstjenesten i større grad nå henviser hele familier til PK. Hun betegner dette som en ny utvikling og praksis. Og knytter det sammen med den kontakten som er etablert bl.a av BPK gjennom veiledning og andre oppdrag. 2.3 Ekstern funksjon Der pårørende selv tar kontakt Case: Mor til tre barn tok kontakt. Hun og mannen hadde tidligere gått til parsamtaler i poliklinikken, men er nå skilt. Bakgrunnen for henvendelsen var at far møter beruset i barnehagen da han skal hente sin datter. Barna kommer til samtale sammen med mor, og forteller om vanskelige episoder når far har omsorg. Uken etter blir vi enige om at far og barna skal komme til samtale. I samtalen sier far at han ser det er dumt at han drikker og at han ikke må gjøre det når barna er der, og han tar et klart valg på at han ikke skal gjøre det mer. Tre uker etterpå får BPK telefon fra mor om at far igjen kommet i barnehagen for å hente barna i beruset tilstand. BPK tar i denne saken kontakt med barnevernet, og har en dialog med mor om at hun burde få til en ny samværsavtale mellom far og barn. I 41 saker er det pårørende selv som har tatt kontakt med BPK, i en av disse sakene er det et mindreårig barn som selv tar kontakt. Det er interessant at så få henvendelser kommer direkte fra mindreårige barn. En av tankene med prosjektet var nettopp at barn kunne ringe inn og få informasjon tilknyttet behandling. Noe av det kan handle om manglende prioritering av informasjon direkte til barn om tilbudet, f.eks gjennom å bygge ut nettsider eller reklamere direkte til barn på skoler eller lignende. Samtidig sier dette noe om at barn, spesielt i de yngre aldersklassene, nås gjennom de voksne, gjennom foreldre, besteforeldre eller andre pårørende. 20

Pårørende har fått informasjon om stillingen enten gjennom brosjyre som blir sendt ut til alle pasienter om tilbudet, gjennom massemedia, gjennom venner og kjente eller gjennom hjemmesiden. I disse sakene har barn eller pårørende i mindre grad, sammenlignet med saker som kommer fra interne avdelinger eller eksterne hjelpeinstanser, hatt kontakt med hjelpeapparatet fra før. Det er interessant å sammenligne de som tar kontakt med BPK på eget initiativ sammenlignet med dem der kontakten i større grad skjer gjennom en direkte henvisning internt eller at eksterne instanser tar kontakt på deres vegne. Et interessant spørsmål er hvilke grupper av pårørende som nås når pårørende tar kontakt direkte kontra når dette skjer på andre måter. Tabell 8 Sammenhengen mellom hvem som tar kontakt med BPK og hvem som får hjelp direkte i utvalgte grupper Hvem mottar hjelp direkte? Barn u 18 år Voksne barn Partner Pasient Total Hvem tar kontakt? /ektefelle /eks Interne avdelinger 19 (30%) 8 (13%) 20 (32%) 45 (71%) 63 (100%) Eksterne instanser 13 (46%) 2 (7%) 9 (32%) 4 (15%) 28 (100%) Pårørende 6 (15%) 9 (22%) 17 (42%) 7 (18%) 41 (100%) Rusavhengig/pasient 6 (75%) 0 (0%) 0 (%) 8 (100%) 8 (100%) Tabell 8 viser at barn under 18 år i større grad nås gjennom arbeid internt i behandlingsavdelingene, enn der pårørende tar kontakt direkte. Tabellen viser videre at i de 8 sakene der rusavhengig/pasient tar kontakt direkte med BPK dreier dette seg i stor grad om mindreårige barn. Der profesjonelle hjelpere tar kontakt Case: Barnevernet tar kontakt med spørsmål om BPK kan delta i en samtale i tilknytning ti en familie der det var rus inne i bildet. Saken dreide seg om ei jente som hadde vært hos faren i helgen, faren hadde ny samboer og en liten baby. Jenta hadde våknet om natten av at babyen skrek sånn. Hun prøvde å vekke sin far, men fikk ikke liv i han. Samboeren var på nattevakt. Jenta hadde ringt sin mor, som igjen tok kontakt med barnevernet. Faren fornekter at han har et problem og skylder på jenta. BPK deltar i samtaler med mor, der BPK skriver et brev til jenta der hun ble støttet på at det var lurt å ringe til mamma i den situasjonen, og at hun hadde vært flink til å passe på lillebror. I brevet fikk også jenta tilbud om å snakke mer med BPK hvis hun ville det. Senere blir BPK igjen bedt med inn i en samtale, der jenta har ønsket at BPK skal være med, sammen med mor og barnevernet og jenta selv. Samtalen fokuserer igjen på voksnes ansvar og at jenta hadde gjort det riktige i situasjonen. Som vi har sett har også et antall konkrete saker kommet fra eksterne aktører innenfor hjelpeapparatet (24 saker), som har benyttet seg av BPK. Disse sakene har i hovedsak kommet gjennom samarbeidsrelasjoner og annet nettverk. BPK beskriver også at det å holde kurs og gi veiledning har virket rekrutterende i forhold til konkrete saker. Mer innkaster og døråpner enn det jeg i utgangspunktet tenkte det skulle være. Det å holde kurs er en inngangsport for å bli kjent med folk, i kjølvannet av det legger de merke til de ungene de har der det er rus, så kommer de på at de kan ringe til meg. 21

I to av disse sakene har vi intervjuet henholdsvis en helsesøster og en barnevernsarbeider for å høre om deres erfaringer fra samarbeidet med BPK i de konkrete sakene. Barnevernstjenesten skulle ha en samtale med et fosterbarn om biologisk mors rusavhengighet. I forkant av dette ønsket de veiledning i forhold til hvordan de skulle snakke med barnet om dette, samtidig ønsket de å ha med fostermor som hadde den daglige omsorgen for barnet og som ville måtte besvare spørsmål om dette i etterkant. Barnevernstjenesten kjente gjennom tidligere veiledningsoppdrag og sitt nettverk til BPK, og tenkte uansett at Rogaland A-senter som institusjon var et naturlig sted for å søke veiledning. Kontakten med BPK besto i en konsultasjon på telefon i tillegg til møte med fostermor og barnevernsarbeidere. I følge barnevernsarbeideren opplevde de veiledningen som veldig positivt. Det var positivt å ha med fostermor som fikk den samme veiledning som barnevernsarbeideren. I veiledning ga BPK en innføring i hvordan man kunne gjennomføre en barnesamtale, hvordan man kunne stille de viktige spørsmålene og hvilke ord det var naturlig å bruke. Hun opplevde det klare barnefokuset i BPK sin stilling som veldig sentralt. Ut fra et kommunalt synspunkt beskriver barnevernsarbeideren det veldig positivt at det finnes en sånn stilling som BPK, som også kan bruke sin tid til å bistå kommuner og veilede i konkrete saker. I en annen sak var det helsesøster ved en skole som kontaktet BPK vedrørende tre jenter med erfaring fra rusfamilier. Hun kjente til BPK gjennom deltakelse på et kurs. Hun hadde selv i utgangspunktet ikke så mye kunnskap om rus og tenkte at BPK var en person som kunne møte ungdommene der de var. BPK bidro i saken med veiledning av helsesøster og samtaler med jentene. Kontakten med jentene ble imidlertid noe flyktig fordi flere ikke møtte opp etter avtale. Helsesøster forteller imidlertid at hun fikk inntrykk av at jentene hadde nytte av samtalene de hadde sammen. Som helsesøster opplevde hun kontakten med BPK som veldig positiv. Godt å ha en fagperson med kunnskap og erfaring som man kan drøfte konkrete problemstillinger med og lære noe nytt. BPK er veldig tilstede og gir positive innspill. Man er litt alene som fagperson på en skole, ikke en del av elevmassen og ikke en del av lærermassen. Godt å ha noen andre å snakke med. Helsesøster opplevde det veldig positivt at BPK kunne komme ut på skolen, på den måten trodde hun det ble ufarliggjort for elevene. Hun sier videre at det generelt er behov for mer kunnskap om rus og at kurset på Rogaland A-senter sammen med helsesøstre fra hele regionen, var helt uvurderlig i forhold til å sette rus på dagsordenen. BPK har hatt en del slike samarbeidssaker i løpet av perioden, også med andre instanser som f.eks familievernkontoret. Referansegruppens representant for familievernkontoret uttrykker at det har vært en veldig god erfaring å benytte en slik stilling fordi det forsterker fokuset på barna. BPK på sin side reflekterer hvordan det å formidle kunnskap om barn og rus spesielt inn i konkrete samtaler. Det at jeg er så lite redd for å snakke om rus smitter så lett. Når de hører at jeg bare stiller direkte spørsmål og ingen går i stykker av det så tror jeg de begynner å gjøre det mer selv også. De sakene BPK har vært involvert i, viser behovet for ruskompetanse i mer allmenne helsetjenester. BPKs rolle i forhold til eksterne tjenester har vært rådgivende men med stor grad av fleksibilitet. Her ligger det et potensial for videre utviklingsarbeid. 22