Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Koordinat -systemet 36-40 Meir enn 1000 og mindre enn 0 - lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy - beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar - utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tall både i hovudet og på papiret. valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar i oppgåveløysing. - Eg kan plassere og lese av rutenett og koordinatsystem. - Eg kan beregne avstander langs aksane. - Eg kan forklare bevegelse i eit rutenett. - Eg kan telje vidare frå 1000 og oppover. -Eg kan rekne med tal over tusen. - Eg forstår plassverdisystemet, og veit at tala våre er inndelt i einarar, tiarar, hundrarar og tusenarar. - Eg kan jobbe med dei abstrakte symbola for 4- og 5-sifra tal. - Eg er fortruleg med vårt talsystem som eit abstrakt posisjonssystem. -Eg har jobba litt med negative tal. - Eg kan jobbe med store tal i praktiske samanhengar. - Eg kan leggje saman og dele opp pengebeløp opptil 2000 kr. - Eg klarer å jobbe med høge tal på tallinja. - Eg kan runde av til næraste hundrar og -vi samtaler om bilete i boka -jobbar i boka -spele helikopterspelet. -sporleik der elevane bruker koordinatar på eit kart for å finne postane. - smartboard digitale oppgåver. - snakke om praktiske situasjonar. -bruke pengar og tallinje som konkretiseringsmaterie ll - gjere praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. -jobbe i boka -bruke spel -trene på hovudrekning. -teikne og bruke tallinje - kameratretting -kameratretting KIS-prøve på slutten av perioden. Sjekkliste for både lærer og elev på slutten av perioden.
41 Haustferie 42-44 Tid og klokka - gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege. til næraste tusenar. - Eg har jobba med overslagsrekning. - Eg kan jobbe med subtraksjon av store tal. - Eg kan utføre enkel rekning med addisjon og subtraksjon av negative tal. - Eg kan bruke tidsmåling og tidsangiving i praktiske situasjonar. - Eg har ei føling med kor lang tid eit minutt tar. -Eg kan bruke stoppeklokke til å måle tida i minutt og sekund. - Eg kan rekne med klokkeslett. - Eg kan rekne om mellom minutt og sekund. - Eg kan lese av klokkeslett, analogt og digitalt. - Eg kan finne tidsrom mellom klokkeslett. - Eg kan finne fram i tidstabellar. - Eg kan finne tidssoner og tidsforskjellar. frå til + - stasjonsundervisning. -bruke multi nettoppgåver som supplement til - KIS - IKT -oppfordre elevane til å bruke arbandsur. -oppfordre foreldra til å ha fokus på klokka heime òg. -Bruke analoge klokker som konkretiseringsmaterie ll. -jobbe i par. -jobbe med oppgåver i -bruke stoppeklokke for å måle tid, gjerne i samband med kroppsøving. -lage timeglas som måler 1 minutt. Enten av sand eller vatn. -oppgåver på internett. -direkte attendemeldingar ved praktisk arbeid. -vekeprøve 45-46 Leggje saman og trekkje frå - gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og -Eg kan løyse oppgåver med addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal. - Eg kan rekne i forskjellige praktiske - samtale om bilete i - snakke om praktiske - observasjon. -vekeprøve.
KISrunde 2 -rekning som grunnleggjande dugleik. 47-50 Gonging og deling -KIS -kameratretting -Tommelvurdering KISrunde 2 -rekning som grunnleggjande dugleik. skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svara. - utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal, både i hovudet og på papiret. valet, bruke tabellkunnskap og utnytte - løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. samanhengar i oppgåveløysing. -utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i i oppgåveløysing. valet, bruke tabellkunnskap og utnytte situasjonar, m.a. med kjøp og sal. - Eg klarer å jobbe med å rekne i hovudet, på tal-linja og med skriftlege, oppstilte metodar. - Eg har jobba med posisjonssystemet og kan forklare kva verdiar dei ulike possisjonane har. - Eg klarer addisjon og subtraksjon av tosifra tal som hovudrekning. - Eg kan runde av tal til næraste tiar og hundrar og bruke det til å gjere overslag. - Eg kan løyse oppgåver med addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal på tal-linja. - Eg kan fortelje om likskapar og ulikskapar. - Eg kan forklare framgangsmåtar. - Eg kan addere tresifra tal med tiarovergongar, med oppstilt reknemetode. - Eg kan subtrahere med tresifra tal, med oppstilt metode. - Eg kan rekne med multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar. - Eg kan rekne med tonn som måleeining. - Eg kan lese tekstoppgåver, velje multiplikasjon eller divisjon og løyse oppgåva. - Eg kan alle multiplikasjonstabellane, med fokus på 6-, 7-, 8-, 9- og 10-gongen. - Eg klarer å finne tallmønstre. - Eg forstår sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. - Eg kan jobbe med multiplikasjon på tallinja. - Eg kan finne faktorane til eit tal. - Eg kan jobbe med multiplikasjon i eit situasjonar. -Leselos (målretting, førforståing, ordforråd og leseforståing). -bruke pengar og tallinje som konkretiseringsmateriell. - jobbe i - spele spel. - trene på hovudrekning. - jobbe med tal-linja. - stasjonsundervisning. -bruke multi nettoppgåver som supplement til - samtale om bilete i - samtale om gange og deling i praktiske situasjonar. -lære gangetabellene 2-10 utenat. - jobbe i - multiplikasjonssongar på cd. - leik med multiplikasjonstabelle n. -syngje -gongesertifikat. - refleksjonskort.
samanhengar i oppgåveløysing. rutenett. - Eg har erfart at multiplikasjon er kommutativ (faktorenes rekkefølge spiller ingen rolle for svaret). - Eg kan gi munnleg presentasjon av framgangsmåtar. - Eg kan multiplisere med tiarar. multiplikasjonsreglene. - bruke multi nettoppgåver som supplement til -jobbe på nett: pugge ved hjelp av datamaskiner. -Lese spelereglar: Leselos (leseforståing). KIS 51-52 Symmetri og mønster 52 53 Juleferie 1-4 Omkrets og areal - kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar - lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg -utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i -Eg kan lage geometriske mønstre i dekorasjonar. - Eg kan jobbe med spegelsymmetri. - Eg kan finne symmetrilinjer og lage spegelsymmetriske teikningar. - Eg kan jobbe med figurar som er symmetriske om fleire symmetrilinjer. - Eg kan beskrive symmetri i sirklar og mangekantar. - Eg kan jobbe med og eg forstår parallellforskyving. - Eg kan jobbe med og eg forstår geometriske mønster. - Eg veit kva rotasjon er. - Eg kan kjenne att vinklar som 90, 180, 270 og 360 grader. - Eg kan måle omkrets og areal på ulike figurar. -Eg forstår at arealet er storleiken til ei flate. - samtale om bilete i - jobbe i - klippe symmetriske figurar i rekkje på farga papir. - fargeleggje mandalas. - lage mønster av geometriske figurar og lære og rotere dei (bruke plast-/trefigurar frå SFO). - uteskule: gå på leit etter symmetriske figurar ute. -jobbe med oppgåver i - samarbeide og samanlikne resultata med medelevar. -samanlikne måleresultat med
5-8 Gonging og deling (Fagdag i matematikk i februar.) i oppgåveløysing. -gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege. -utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i i oppgåveløysing. valet, bruke tabellkunnskap og utnytte -kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster. - Eg kan berekne areal ved hjelp av ruter. - Eg kan måle lengda ved hjelp av snøre, ruter og linjal. -Eg veit at 1cm² er eit kvadrat der alle sidene er 1cm. -Eg veit at 1m² er eit kvadrat der alle sidene er 1m. -Eg veit at vi finn arealet av ein firkant ved å multiplisere lengda med høgda. -Eg kan hoppe på tallinja. - Eg forstår posisjonsystemet. - Eg klarer å løyse praktiske oppgåver ved hjelp av enkel multiplikasjon og divisjon. - Eg klarer å pugge multiplikasjonstabellane. - jobbe med gjentatt subtraksjon -Eg kan alle gongetabellane. -Eg kan finne antal ruter i eit rutenett ved hjelp av multiplikasjon. - Eg veit at rekkjefølgja på faktorane ikkje spelar noko rolle for svaret (kommutativitet). - Eg kan multiplisere med fleirsifra tal. - Eg kan multiplisere med tiarar. -måle med linjal. -måle med snøre. -måle med ruter på transparent. -gjere oppgåver på nett. - måle diverse figurer og flater utandørs. -dele konkretar opp i grupper. -løyse multiplikasjon og divisjonsoppgåver ved hjelp av sortering og deling av konkretar. -spele spel. -mykje bruk av rutenett. -lage rutenett med alle multiplikasjonstabella ne. -bruke lommereknar. -Leselos (førforståing og leseforståing). kvarandre. -diskusjonar og munnlege attendemeldingar umiddelbart ved praktiske oppgåver. -kameratretting: elevane samanliknar svara sine og diskuterer der dei har gjort ulikt. -kameratretting. -«gonge-sertifikat» -sjekke svara ved hjelp av lommereknar.
9-11 Målingar og desimaltal samanhengar i oppgåveløysing. -gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege. - bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar. - samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege. valet, -utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i i oppgåveløysing - Eg skjønar samanhangen mellom multiplikasjon og divisjon. - Eg kan lese tekstoppgaver og løyse dei ved hjelp av multiplikasjon eller divisjon. -Eg kan multiplisere med lommereknar. -Eg veit kor mange gram det er i 1 kilo. -Eg veit kor mange desimeter det er i 1 meter. -Eg veit kor mange dl. det er i 1 liter. -Eg kan forklare samanhengen mellom mm, cm, dm og m. ved hjelp av ei tallinje/linjal. -Eg kan rekne om mellom mm, cm, dm og m. -Eg kan sortere tal med eit desimal. -Eg kan leggje saman tal med ein desimal. -syngje multiplikasjonsreglene. -jobbe på nett: pugge ved hjelp av datamaskiner. -jobbe med oppgåver i -vege og måle ulike ting som me finn på huset. -bruke vatn og litermål i ulike storleikar til å måle og finne ut samanhangar mellom deseliter og liter. -lage vafler i klassen. -lære om desimaltal ved hjelp av tallinje. -måle omkrets ved hjelp av snøre. -måle med metersnor og dm-snor. --Leselos (leseforståing). -kontrollrekning med kalkulator. -samanlikne resultat med andre elevar. -kameratretting. 12 13 Påskeferie 14-17 Brøk -beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje -Eg veit at brøk er ein del av ein heilhet. -Eg veit at ein heilhet kan være ei mengde, ein lengde eller ein figur. -Eg kan sortere små mengder med konkretar og skrive dei som brøk. -Eg kan dele figurar opp i like store delar -sortere konkretar og skrive dei som brøk. -teikne ulike figurar, for så å dele dei opp i -samarbeide og samanlikne resultata med medelevar.
talstorleikar på varierte måtar. 18-21 Rekning - beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. -gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar. -utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. -utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i i oppgåveløysing. og skrive dei som brøk. -Eg kan dele lengder inn i like store delar og skrive dei som brøk. -Eg kan lese av ein tidstabell og rekne ut tid mellom ulike klokkeslett. -Eg kan skrive tal på utvida form og forklare verdiane til sifra i dei ulike possisjonane. -Eg kan sortere tal som er større enn 1000. -Når eg brukar oppstilt reknemetode kan eg addere og subtrahere med 4-sifra tal. -Eg kan runde av til næraste tiar, hundrar og tusenar. -Eg har erfart at det er samanheng mellom geometriske mønster og talmønster. -Eg kan multiplisere og dividere i praktiske situasjonar. -Eg kan alle gongetabellane. -Eg kan hente informasjon ut frå ei enkel tekstoppgåve, velje rekneart, løyse oppgåva og grunngi svaret. like store delar. Gjerne ved hjelp av saks og papir. Skrive dei som brøk. -fargeleggje figurar på rutepapir. -klippe snøre i like lengder og skrive dei som brøk. -gjere oppgåver i -gjere oppgåver på nett - Brøkbowling, samt andre praktiske metodar. - samtale om bilete i -repetisjon:-jobbe i -noko felles gjennomgang. -syngje multiplikasjonsreglene. -bruke konkretar: td. klokke, rutepapir,klossar, pengar. -pararbeid. -spel -Leselos (leseforståing) -bruke nettstader til å pugge gongetabellane (mengdetrening). -munnlege attendemelding undervegs. -kameratretting. -«gonge-sertifikat» -kontrollere svara med lommereknar. -munnlege attendemeldingar undervegs. -kameratretting.
valet, bruke tabellkunnskap og utnytte -kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster. -gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege. -løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. samanhengar i oppgåveløysing. 22-24 Statistikk -samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling. -lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. -Eg kan samle inn data og føre dei i ein tabell. -Eg kan lese ein tabell og lage eit søylediagram. -Eg kan lese eit søylediagram. -Eg kan samle inn og bearbeide måledata. -Eg kan lage søylediagram i excel. -jobbe praktisk med å samle inn ulike data som me kan bearbeide t.d. telje bilar og andre kvardagslege ting rundt skulen. -bruke datamaskiner. -samarbeide og samanlikne med medelevar. -munnlege praktisk arbeid.