Recovery personers erfaringer med hva som hjelper



Like dokumenter
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon

Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?

Ottar Ness

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?

- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Bedringsprosesser slik brukere ser det...

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Pårørendearbeid i rusfeltet

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Foreldremøte Velkommen

Medvirkning inkluderer!

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Ungdommers opplevelser

Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Samarbeide med pårørende...?

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA

Samarbeidende praksis. Kommune betyr fellesskap. Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap

Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer

Fakta om psykisk helse

«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap»

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

LPP konferanse. Gardemoen, v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Verdier og mål for Barnehage

DPS-leder konferanse...

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar


Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Recovery og samhandlende praksiser

Retten til å glede seg til å gå på arbeid

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunedelplan oppvekst

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Før du bestemmer deg...

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Recoveryorienterte praksiser

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

konsekvenser for miljøterapien

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

Recoveryorienterte praksiser

Barn som pårørende fra lov til praksis

Psykiske helseproblemer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

VERDI-DOKUMENT. Malm

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Inkluderende arbeidsliv

recoveryverksteder.no

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Psykiske helseproblemer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre

Transkript:

27. 28. august 2015 Scandic Fornebu Recovery personers erfaringer med hva som hjelper Marit Borg Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Ves:old

Tema i fokus Recovery historiske rø9er og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Recovery og arbeid

Recovery Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap fra de det gjelder. Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer Forskning i form av forløpsstudier viser at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» Økende interesse innen rus og ROP- feltene

Ulike & beslektede begreper Bedringsprosesser Personorientering Citizenship / borgere Forebyggende & helsefremmende arb Salutogenese; resilience; helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb & Åpen dialog, empowerment (Tilfriskning) Inkluderingskompetanse?

Recovery-begreper Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape et meningsfullt liv Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner/ kollegaer/ arb givere gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeidet med å komme videre. Personnivå (relasjonen, håp) & organisasjons- & samfunnsnivå Paradigmeskifte

Laurie CurBs (1998) Recovery er en prosess Det handler om å ta 5lbake alt som er tapt; re9gheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, stø@e og hjelp Det handler ikke om å bli kvi@ symptomer, men å ha et liv. Om hv dan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende

Recovery i hverdagslivet Ah jeg vil vel beskrive det å «komme seg» som å fungere normalt, i den forstand at.. Jeg jobber, og det tar en stor, stor del av min 5d og mine krejer, antakeligvis for mye. Jeg er gij, og det er en veldig vik5g del..med normal tenker jeg på å holde fast i alle de sakene som bare skal gjøres, som å handle og vaske og betale regninger og ha ressurser nok 5l å leve videre

Recovery Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape 5lhørighet i nærmiljøet og en iden5tet utenfor problemene sine Skape et liv på tross av/ innenfor begrensningene av situasjonen man er i Recoverykunnskap må kny@es 5l livssituasjonen 5l den enkelte (Davidson mfl 2009)

Personers erfaringer i fokus Kompetanse -leve med psykiske helseproblemer & konsekvensene av dette Kunnskap og erfaring med sosiale utfordringer Kompetanse -finne fram til strategier & saker som hjelper i livet & finne fagfolk & tjenester som er nyttige Vet mye om hva som hjelper og hva som ikke hjelper og hva som hindrer & kommer i veien Personer med psykiske vansker kan formidle sin kunnskap & erfaringer og gjør det om de inviteres

Her vektlegges & forutsettes. å tro på det folk sier - i motsetning til å definere folks historier og handlinger som symptom eller unormalt interesse for folks liv - i motsetning til å ha fokus på det som defineres som avvik å se betydningen av folks hverdag og omgivelser - ikke alene individet og problemene' anerkjennelse av menneskelige erfaringer

Godt politisk forankret å lytte til brukene Opptrappingsplaner innen psykisk helse & innen rusfeltet Samhandlingsreformen FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning WHO.«Mental Health Action Plan 2013-2020». WHO. (2000). Mental health and work: Impact, issues and good practices. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016. Fokus på helseforskjeller og levekår; stigma & sosial inklusjon Sosial modell for funksjonshemmede

Ulike perspektiver Personlige prosesser personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosiale prosesser sosiale vilkår & betingelser Naturlige prosesser uten profesjonell hjelp Kliniske prosesser behandlings& rehab. resultater

Personlige prosesser Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner; håp, tro på egne muligheter, mening, ta kontroll, personen er langt mer enn de psykisk helseproblemene. Håndtere psykiske problemer : både personlig og sosiale, arbeide for et godt liv, oppleve Blhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Recovery kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle.

Recovery som sosiale prosesser Kontekstuelt perspek5v: levekår, hjem, arbeid og akbvitet, utdannelse,, lokalmiljøet, venner og familie, alt som har betydning for recovery «Recovery av et liv». «Recoverynærende omgivelser»: noen omgivelser gir næring Bl vekst, utvikling og håp. Andre representerer barrierer og krenkelser. Dynamiske forholdet person - omgivelser

Recovery som sosiale prosesser Sosiale faktorer kan fremme så vel som hindre menneskers utvikling. Kontroll over eget liv Tilknytning Bl sosiale miljøer og gjenoppbygging av en posibv idenbtet forutse9er fravær av diskriminering og sbgma, samt levekår som bidrar Bl et verdig liv. Recovery: avdekke og håndtere ulike sosiale konsekvenser av psykiske helseproblemer. Andre typer kunnskaper og innsatser på samfunnsnivå og tjenestenivå enn de individorienterte.

Naturlige prosesser «Self- change is a major pathway to recovery» Mange finner måter å komme seg ut av avhengighet uten profesjonell hjelp Uensartet ( person & kontekst) Et kunnskapsområde som er lite kjent økende interesse Klingemann, Klingemann & Sobell

Self- change friendly society Belief in self- change Tro at det er mulig Social distance S=gma & avh miljøer: barriere mot endring Self- reported lay help Bolig/økonomi/ =lhørighet/hverdagslivet Likemenn Klingemann, Oslo, 2013

Klinisk recovery Reflekterer resultatorientering og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som har fokus på objekbve resultatmål og behandlingseffekt. Slade (2009) peker på fire sentrale trekk ved det som betegnes som klinisk recovery: Det er et resultat eller en Blstand, det er observerbart, det er vurdert av en fagperson og det er en Blstand som ikke varierer mellom individer.

Sammenfattende om recovery Forstå psykiske problemer i det daglige.se folk i sin sosiale sammenheng se mulighetene - verdsatte roller Egen mening og forståelse av situasjonen. Ha kontroll selv Forstå løsningene i det daglige og hv dan overkomme hinder. Valgmuligheter Forstå & belyse mangfold og kompleksitet Motvirker individualisering

CHIME: ramme for recoveryorientering Connectedness Hope Identity Meaning Empowerment Leamy, Bird,Le Boutillier, Williams & Slade ( 2011)

Recoveryorientering av tjenester Bottom-up»-prosess, der det starter med et lokalt samarbeid mellom brukere, pårørende og fagpersoner. «Top-down»-prosess med implementering av konkrete modeller Miljøer som ser nødvendigheten av et paradigmeskifte for å kunne snakke om en helhetlig recoveryorientert praksis. Endring av hele organisasjonen Miljøer som innfører mer avgrensede recoverymodeller, som brukes sammen med ulike andre behandlings- og rehabiliteringstilbud

Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1.fremme medborgerskap (stø9e personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på reagheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2.stø@e 5l personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet Bl personens mål og ønsker for livet si9, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3.samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4.organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebebngelser som muliggjør radikale endringer),

Strategier- recoveryorienterte praksiser - ImROC Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helhetlige & tilgjengelige & samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid & ansatte med egenerfaring Recoverycolleger: Brukerstyrte & felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjons- & evalueringssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser www.imroc.org

Håpefulle hjelpere Håpefulle hjelpere.ha tro på at det går bra Stå for håpet når det er på det mest «håpløse» Å sette seg inn i et medmenneskes situasjon innebærer å kunne se problemene, men også all kompetansen vedkommende har Å se hverdagen og hjelpetilbudene fra personens eget ståsted.

Ut i arbeidslivet på egne premisser Håpefulle hjelpere er gull verdt Noen som tror på deg, ser muligheter og holder håpet for fremtiden oppe. «Det å oppleve at noen tar litt av tyngden og er i samme hjørne som meg i «bokseringen», for hun tar seg virkelig tid» «Hun har vært med på møter som hun egentlig ikke trengte å være med på, bare fordi hun skjønner at jeg trenger noen i mitt hjørne» (Jonassen & Borg, 2013)

Arbeid: recovery-nærende arenaer? Noen arenaer støtter noen hindrer. Gode Gir mening å være der Mulighet til å treffe andre Føler seg velkommen Oppleve mestring om muligheter Et sted der fagfolk mer er personer enn profesjoner...

Betydningen av arbeid i recovery Betydningsfullt å være arbeidstaker & være i arbeidslivet Selv om vurdert «håpløs» & «kronisk» av fagfolk/andre/ selv, erfarte at de kunne klare jobb også i trøblete perioder Krupa: - problemer ved å skjerme ift hindre utvikling hindre prøve seg ut hindre den utviklingen virkninger arbeid kan ha for persones livsprosess

Å ha en jobb Være noe/være noen samfunnsrolle Høre til i samfunnet - være inkludert i det normale liv Lære & finne balanse; arbeid hvile Noen tror på deg forventninger Referanse: Borg, M. & Kristiansen, K. (2008). Working on the edge. Everyday life research from Norway on the meaning of work for people recovering in psychosis. Disability & Society, 23(5), 511-523.

Være noe - være noen Kunne trå ut av «sykerollen» Gjøre noe meningsfullt ved å bidra Være involvert i saker som ikke dreier seg om «sykdommen» - «problemene» Lærer seg å fungere i samfunnet ganske enkelt ved å være der

Noen tror på deg - forventninger Noen som stiller krav Romslig sjef & arbeidsmiljø Fagfolk som ikke undervurderer deg

Om arbeid «Arbeid betyr jo å være en del av samfunnet, av det normale samfunnet, og ikke bare det, men det er noe med det sosiale oppi det, fredagslunsjen med kaka, alle disse små tingene som sveiser folk sammen på en arbeidsplass». Fra studien: Ut i arbeidslivet på egne premisser. Jonassen & Borg, 2013.

Hva skal til for å komme i jobb? Et brukerstyrt forskningsprosjekt Å bli sett som et helt menneske. Balanse i hverdagen Ventetiden som en mulighet eller barriere. Betydningen av håpefulle hjelpere. Fra «praksis» til reell jobb. https://www.hbv.no/forskning/sentra/psykisk-helse-og-rus/

Recoverykunnskapens bidrag Bredere kunnskapsutvikling- anerkjennelse av erfaringskunnskap Utfordrer NPM, veiledere og faglige retningslinjer Oppgjør med sykdomsmodell & pessimisme Sosiale betingelser & arbeidslivet mer på dagorden Tilpasning av rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer Andre resultatmål og et mer humant språk

Folk må støttes i å stille krav «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan

Om nytenkning «Når jeg er kreativ med hjertet går det alltid bra, mens når jeg bruker hodet går det ikke i det hele tatt.» Mark Chagall