Utredning av standarder for fjernarbeid og distribuert samarbeid

Utredning av standarder for fjernarbeid og distribuert samarbeid Dette er et utdrag av en tidlig versjon av det som skal bli en rapport om standarder for fjernarbeid. Utdraget distribueres for å få tidlige innspill til arbeidet slik at vi evt. kan foreta korrigeringer før den endelige rapporten skal leveres i slutten av april 2010. Siden dette er et tidlig utkast tas det forbehold om at alle deler innholdet kan bli endret i den videre prosessen. Hoffsveien 21-23 0275 Oslo Sentralbord +47 23 25 33 00 Fax +47 23 25 33 01 E-post: leo@davinci.no Internett: www.davinci.no Foretaksnr: 981 270 622MVA

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 4 2 INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 MÅLSETTING... 5 2.3 FØRINGER... 6 2.4 AVGRENSNINGER... 6 2.5 ORD OG UTTRYKK... 6 2.6 METODER... 7 3 GENERELT OM FJERNARBEID OG DISTRIBUERT SAMARBEID... 8 4 FJERNARBEID OG DISTRIBUERT SAMARBEID I OFFENTLIG SEKTOR... 9 4.1 FUNN FRA BEHOVSUNDERSØKELSEN... 9 4.2 AVGRENSING OG KATEGORISERING... 10 5 TJENESTEOMRÅDER OG RELEVANTE STANDARDER... 13 5.1 FELLES STANDARDER... 13 5.2 OMRÅDE 1: BASISTJENESTE MED FIL, KONTORSTØTTE OG E-POST... 13 5.2.1 Samhandling... 13 5.2.2 Mobilitet Gjelder både for fil og for applikasjoner... 14 5.2.3 Standarder... 20 5.3 OMRÅDE 2: VIRKSOMHETSKRITISKE APPLIKASJONER OG FAGAPPLIKASJONER UTEN SANNTIDSKRAV... 21 5.3.1 Samhandling... 21 5.3.2 Standarder... 23 5.4 OMRÅDE 3: MENNESKELIG KOMMUNIKASJON... 24 5.4.1 Bakgrunn... 24 5.4.2 Presence og sanntidskommunikasjon... 25 5.4.3 Mobilløsninger... 26 5.4.4 Konferanser... 26 5.4.5 Standarder... 28 5.5 OMRÅDE 4: SOSIALE MEDIER, NETTSAMFUNN, BLOGGER OG DISKUSJONSFORUM... 29 5.5.1 Sosiale nettverkstjenester, nettsamfunn... 30 5.5.2 Blogger, mikroblogger og diskusjonsforum... 30 5.5.3 Andre relaterte tjenester... 30 5.5.4 Standarder... 30 5.6 OMRÅDE 5: SAMHANDLINGSLØSNINGER FOR PROSJEKTRETTET ARBEID... 31 5.6.1 Prosjektverktøy... 31 5.6.2 Webbaserte samarbeidsløsninger... 32 5.6.3 Standarder... 32 5.7 OMRÅDE 6: PUBLIKUMSKONTAKT OG PUBLIKUMSRETTET SAKSBEHANDLING... 33 2

5.7.1 Multikanal kontaktsenterløsninger... 33 5.7.2 Hvordan kan brukerne utnytte tjenestene... 33 5.7.3 Skjemaløsninger... 34 5.7.4 Standarder... 34 6 VURDERING AV AKTUELLE STANDARDER... 37 7 BESKRIVELSE AV VALGT LØSNINGSALTERNATIV... 38 8 KVANTITATIVE OG KVALITATIVE EFFEKTER... 39 VEDLEGG 1: ARBEIDSMETODIKK... 40 VEDLEGG 2: VURDERING I HHT. ARBEIDSMETODIKKEN... 41 VEDLEGG 3: OPPSUMMERING AV BEHOVSUNDERSØKELSEN... 42 3

1 Sammendrag 4

2 Innledning 2.1 Bakgrunn I forbindelse med St. meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle har Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) etablert Standardiseringsrådet, som er et rådgivende organ innenfor standardiseringsarbeidet i offentlig sektor. Standardiseringsrådet skal bidra til at offentlig sektor tar i bruk IT-standarder, fortrinnsvis åpne standarder, på en måte som er til beste for brukerne av offentlige etjenester, for offentlig sektor selv og for samfunnet som helhet. Rådets arbeid skal omfatte både tekniske, semantiske (dvs. menings- eller fortolkningsmessige) og organisatoriske aspekter av samhandling (interoperabilitet) innenfor og med offentlig sektor. Basert på anbefalinger fra dette rådet utarbeides en referansekatalog over forvaltningsstandarder. Denne katalogen er tilgjengelig på www.regjeringen.no, og gir en oversikt over anbefalte og/eller obligatoriske krav om IT-standarder, som det offentlige skal rette seg etter. I tillegg til å utgi referansekatalogen skal Standardiseringsrådet ta initiativ til og systematisk tilrettelegge for at standardene tas i bruk. I Difi er det etablert et standardiseringssekretariat som skal støtte Standardiseringsrådet i dets arbeid. Standardiseringssekretariatet i Difi utreder på vegne av Standardiseringsrådet hvilke standarder som på forskjellige anvendelsesområder er egnet som anbefalte eller obligatoriske forvaltningsstandarder. Rådet vurderer utredningen og gir en anbefaling til Fornyings- og administrasjonsdepartementet som beslutter hvilke standarder som skal være anbefalte og obligatoriske forvaltningsstandarder i offentlig sektor. Standardiseringsrådet prioriterte i 2009 å vurdere områder innen Grønn IKT som kan være egnet for standardisering. Et hovedområde innenfor Grønn IKT er hjemmekontor/mobilt kontor. Standardiseringssekretariatet identifiserte noen behov innenfor fjernarbeid og distribuert samarbeid som skulle utredes nærmere for anbefaling av konkrete standarder. Følgende identifiserte behov som ble vurdert som sentrale utgangspunkt for utredingen: Møte mellom to eller flere personer på forskjellige fysiske lokasjoner. Samarbeid mellom personer på forskjellige fysiske lokasjoner. Tilgang til fagsystemer fra fjernarbeidsplassen. 2.2 Målsetting Et overordnet mål for utredningen / prosjektet var å definere standarder for fjernarbeid og distribuert samarbeid i offentlig sektor. Det ble satt følgende krav til standardene: Standardene skal dekke følgende scenarioer o Møte mellom to eller flere personer på forskjellige fysiske lokasjoner o Samarbeid mellom personer på forskjellige fysiske lokasjoner o Tilgang til fagsystemer fra fjernarbeidsplassen Standardene skal gi tilstrekkelig sikkerhet for informasjonen som overføres Standardene skal bidra til mulighet for valg av kostnadseffektive og brukervennlige løsninger Standardene skal fortrinnsvis være åpne 5

2.3 Føringer Prosjektet har hatt følgende føringer: Prosjektet skulle følge arbeidsmetodikken som er beskrevet i Vedlegg 2. Devoteam davinci har gjennomført oppdraget og er faglig ansvarlig for kvaliteten og innholdet i rapporten. Difi ble holdt informert om fremdriften og status for arbeidet underveis. Fokus i rapporten er på standarder. Eksemplifiseringer av praktiske anvendelser, ved skisseringer av totalløsninger basert på spesifikke programvareløsninger, er holdt adskilt fra selve utredningen og lagt i vedlegg til rapporten. Prosjektet skulle gjennomføres i perioden desember 2009 til april 2010. 2.4 Avgrensninger Følgende avgrensninger ble gjort for prosjektet: Det ble ikke satt av ressurser i prosjektet til en omfattende behovsundersøkelse. Behovsanalysen ble basert på en undersøkelse av et mindre utvalg av offentlige virksomheter. Prosjektet ble begrenset til å omfatte anbefaling av standarder det skulle ikke gis utfyllende beskrivelse av relatert programvare. Det var kun satt av tid til overordnede økonomiske konsekvensvurderinger. 2.5 Ord og uttrykk Begrep Forklaring FEIDE IETF ISO/IEC ITU MPEG PSTN SIMPLE SIP WWW XMPP Felles elektronisk identitet Internet Engineering Task Force International Organization for Standardization/International Electrotechnical Commission International Telecommunications Union Moving Picture Expert Group Public Switched Telephone Network SIP for Instant Messaging and Presence Leveraging Extensions Session Initiation Protocol World Wide Web Extensible Messaging and Presence Protocol 6

2.6 Metoder Prosjektet har fulgt metodikken som er beskrevet i Vedlegg 1 Arbeidsmetodikk. For behovsundersøkelsen ble det laget et dokument som beskrev bakgrunn, fremgangsmåte og hvilke spørsmål som skulle gjennomgås i intervjuet. Dette dokumentet ble sendt til intervjuobjektene før intervjuet. Intervjuene ble gjennomført pr. telefon. Det ble laget referat fra intervjuet som ble sendt til intervjuobjektet for godkjenning. 7

3 Generelt om fjernarbeid og distribuert samarbeid Den sterke utviklingen innenfor PCer, tale og datakommunikasjon fra midten av 1990- tallet har gjort det mulig for stadig flere å benytte fjernaksess virksomhetens ITsystemer, samtidig som bruk av mobiltelefon og IP-telefon gjør at man er tilgjengelig på samme telefonnummer som ellers. Dette åpner for fleksibilitet mht. valg av fysisk arbeidssted, dvs. bedre muligheter for å arbeide hjemmefra. I følge Fafos arbeidslivsundersøkelse fra 2008 ble andelen arbeidstakere med hjemmekontor doblet siden forrige undersøkelse som var fra 2001. Økende grad av fjernarbeid setter også økende krav til teknologien, bl.a. til samhandlingsløsninger med funksjoner for deling av arbeidsflate, video, etc.. En annen viktig teknologisk faktor er at man får tilgang til alle fagsystemene som trenger for å få utført det daglige arbeidet. Første steg for å etablere et fjernarbeidsmiljø er at de tekniske løsningene tillater full aksess til alle nødvendige interne systemer i virksomheten. Neste steg er å legge til rette for tilsvarende samhandling på tvers av virksomheter. Dette er betydelig mer komplisert siden det da også blir et krav at ulike sikkerhetsløsninger skal fungere sammen. Hvis virksomhetene benytter løsninger som er basert på de samme standardene er dette enklere å få til. Et hinder for bruk av hjemmekontor er i noen tilfeller ledelsens holdninger til jobbing hjemmefra. Dette bunner ofte i frykt for at noen tar seg friheter og blir mindre effektive når de arbeider hjemmefra. 8

4 Fjernarbeid og distribuert samarbeid i offentlig sektor 4.1 Funn fra behovsundersøkelsen Det ble i januar 2010 gjennomført en behovsundersøkelse av et utvalg av virksomheter i offentlig sektor for å få et bilde av behovene. Undersøkelsen ble holdt på et overordnet plan, dvs. det ble ikke utført detaljert kartlegging. Hovedfokus for undersøkelsen var hjemmekontorløsninger og tjenester tilknyttet dette. Virksomhetene som ble intervjuet var: - Bærum kommune - Finnmark fylkeskommune - Gassnova - Høgskolen i Oslo (HiO) - Hornindal kommune - Kystverket - Lånekassen - Mattilsynet - NAV - Politiet - Skatteetaten Antall ansatte i disse virksomhetene varierte fra under 50 til nærmere 20 000. For de som besvarte spørsmålet om hvilke grupper som benytter hjemmekontor så var det ledelsen som ble trukket frem av de fleste, men også IT-avdelingen, saksbehandlere og administrasjonen ble nevnt. En virksomhet nevnte ansatte med lang arbeidsvei, og da med behovsprøving. Antall ansatte med tilgang til fjernarbeidsløsning varierte fra under 3 % og opp til 100 %. For de fleste virksomhetene brukte de ansatte med tilgang til hjemmekontor fjernarbeidsløsningen en dag pr. uke eller mindre. De fleste virksomhetene har tilrettelagt saksbehandlingssystemene for fjernarbeid, men tilgang til noen systemer må begrenses på grunn av sikkerhet og noen var ikke tilgjengeliggjort pga. at det er for ressurskrevende å legge de over. Når det gjelder vurdering av tjenestenes betydning så ble det gitt høyest score totalt sett til Fjernaksess til filtjener, Fjernaksess til fagapplikasjoner og Epost med synkronisering av kalender. Deretter kommer Saksbehandlingsverktøy, SMS, Samarbeidsverktøy / prosjektverktøy, Talekonferanse og Videokonferanse. Lavest score fikk Deling av arbeidsflate, Lynmeldinger / chat, Diskusjonsforum og Sosiale medier. Det ble i liten grad nevnt andre tjenester som kunne være interessante og alle de nevnte tjenestene ble benyttet i større eller mindre grad av de som benyttet fjernarbeidsløsningene. Fjernarbeidsløsningene gir samme tilgang til tjenestene som på kontoret og tjenestespekteret ble vurdert å gi ansatte som benytter fjernarbeidsløsningene samme tilgjengelighet som de skulle vært på kontoret. Det var stor enighet om at utbredelsen av løsningene for fjernarbeid og distribuert samarbeid vil øke i de nærmeste årene. Fremtidig tjenestespekter ble vurdert til å være stort sett det samme som nå, men bl.a. prosjektverktøy og videokonferanser ble trukket frem av tjenester som kan bli viktigere fremover. 9

Av hindre for å ta i bruk løsningene fremover så ble det nevnt manglende bredbånd, dårlig responstid, komplisert brukergrensesnitt, intern policy i virksomheten og kostnader. For å stimulere bruken av løsningene ble det nevnt god tilgjengelighet, enkelt brukergrensesnitt, bedre linjehastighet / responstid, god opplæring og holdningsskapende arbeid når det gjelder bruk av videomøter. Det var også noen som ikke ønsket for stor andel som benytter fjernarbeidsløsningene og derfor ikke ønsket å stimulere til økt bruk av disse løsningene. Vedlegg 2? viser en oppsummering av behovsundersøkelsen. 4.2 Avgrensing og kategorisering Behovsundersøkelsen hadde en inndeling av tjenester som vist i tabellen under (a-l). Dette er delvis sammenslått og forenklet i samme tabell (oppdeling i områder fra 1-6). Tjeneste / løsning fra behovsundersøkelsen Område a) Fjernaksess til felles filtjener 1: Basistjeneste med fil, kontorstøtte og e-post b) Fjernaksess til fagapplikasjoner 2: Virksomhetskritiske applikasjoner og fagapplikasjoner uten sanntidskrav for samhandling c) Talekonferanse 3: Menneskelig kommunikasjon: Presence, meldingsutveksling og konferanser d) Videokonferanse 3: Menneskelig kommunikasjon: Presence, meldingsutveksling og konferanser e) Deling av arbeidsflate synkront 3: Menneskelig kommunikasjon: Presence, meldingsutveksling og konferanser f) Sosiale medier 4: Sosiale medier, nettsamfunn, blogger og diskusjonsforum g) Epost med synkronisert kalender 3: Menneskelig kommunikasjon: Presence, meldingsutveksling og konferanser h) Diskusjonsforum på Internett / Web 4: Sosiale medier, nettsamfunn, blogger og diskusjonsforum i) SMS 3: Menneskelig kommunikasjon: Presence, meldingsutveksling og konferanser j) Lynmeldinger 3: Menneskelig kommunikasjon: Presence, meldingsutveksling og konferanser k) Samarbeidsverktøy / prosjektverktøy 5: Samhandlingsløsning for prosjektrettet arbeid l) Saksbehandlingsverktøy 6: Publikumskontakt og publikumsrettet saksbehandling Tabell 1 Inndeling av tjenester og områder Hvert av disse områdene er beskrevet nedenfor: 10

1. Basistjeneste med fil, kontorstøtte og e-post: De aller fleste som er ansatt i offentlig sektor og som ikke bruker hoveddelen av sin arbeidsdag i felt, har en fast arbeidsplass med en terminal eller PC og med tilgang til kontorstøttesystem Word, Excel, PowerPoint, e-post, tilgang til fellesområde på filserver, samt eget hjemmeområdet på samme server. 2. Virksomhetskritiske applikasjoner og fagapplikasjoner uten sanntidskrav for samhandling: Hver virksomhet har sine egne virksomhetskritiske applikasjoner (økonomi, personal, logistikk, saksbehandling arkiv) og sitt eget sett med fagapplikasjoner. 3. Menneskelig kommunikasjon: Presence, meldingsutveksling og konferanser: kalender integrert med meldingsutveksling og tilrettelagt i flere kanaler som web og mobil: Kommunikasjon skjer interaktivt i flere kanaler, med Presence som inngangsdør og utveksling via chat, videokonferanse, deling av arbeidsflate, osv. 4. Sosiale medier, nettsamfunn, blogger og diskusjonsforum: Blogger, diskusjonsfora, og utvikling av sosiale media (Facebook, Twitter, ) benyttes både til å holde kontakt, utveksle meninger blant meningsfeller og ha kommunikasjon med publikum og omverden om meningsytringer. 5. Samhandlingsløsning for prosjektrettet arbeid: Det finnes en del prosjektverktøy som tilrettelegges via web og som kan virke på tvers av virksomheter. 6. Publikumskontakt og publikumsrettet saksbehandling: Dette skjer uformelt gjennom kanaler som nevnt under 4), men for formalisert kontakt trengs kontaktsenter. De viktigste dimensjonene i forhold til fjernarbeid og samarbeid er vist i tabellen nedenfor. Arbeidssted Med kollegaer i samme virksomhet Med kollegaer i samarbeidende virksomhet Med fagfolk i forskningsinstitusjon Med publikum Egen kontorplass i egen virksomhet 1,2,3,6 1,2,3,4,5 1,3,4,5 4,6 Annen kontorplass i egen virksomhet 1,2,3,6 1,2,3,4,5 1,3,4,5 4,6 Kontorplass i samarbeidende virksomhet 1,2,3,6 1,2,3,4,5 1,3,4,5 4 Gjesteplass i hvilken som helst virksomhet 1,2,3,6 1,2,3,4,5 1,3,4,5 4 Hjemmekontor 1,2,3,6 1,2,3,4,5 1,3,4,5 4 Mobilt kontor med bredbånd 1,2,3 1,2,3,4,5 1,3,4,5 4 Mobilt kontor med sporadisk mobildekning 1,2,3 1,2,3,4,5 1,3,4,5 4 Tabell 2 Sammenheng mellom arbeidssted, samarbeidspart og tjenesteområder Fire egenskaper skiller seg ut som spesielt viktige ved valg kombinasjoner fra tabellen. 11

Disse er: Sikkerhet: Sikkerhet er en viktig del av hensynet som må tas både ved samarbeid på tvers og ved adgang til den elektroniske arbeidsplassen utenfor kontoret. Sikkerhet er delt i integritet, tilgjengelighet og konfidensialitet. Ikke-benekting er ofte omtalt som en egen dimensjon, men kan ses på som en del av Integritetsdefinisjonen. Brukervennlighet: Anvendelsene må tilrettelegges slik at de er intuitive og kan nås fra de ulike arbeidsflatene som er tiltenkt (fra mobiltelefoner til arbeidsstasjoner) Responstid: Dette er tett relatert til brukervennlighet, men er relatert kapasitet og tuning av applikasjonen, nett og infrastruktur samt brukerterminalen Økonomi: Anskaffelseskostnad, eventuell avviklingskostnad, driftskostnader (i videste forstand) og kost/nytte betraktinger vil måtte gjøres for hvert av valgene som tas. 12

5 Tjenesteområder og relevante standarder I dette kapittelet ser vi nærmere på de tjenesteområdene som er definert i kapittel 4 og relevante standarder for disse. 5.1 Felles standarder Som basis ligger et sett med felles standarder som ligger til grunn for alle / mange av områdene. Eksempler på slike standarder er vist i tabellen nedenfor. Standard Kommentar IP IETF TCP IETF HTTP IETF HTML W3C Extensible Markup Language (XML) W3C TLS IETF SSH IETF HTTPS IETF Tabell 3 Grunnleggende standarder Tabellene i de neste avsnittene viser kandidater til standarder for de ulike områdene. Med kandidater menes at det er foretatt en videre vurdering av tjenester og tilhørende standarder. Denne vurderingen har tatt utgangspunkt i en del gitte kriterier som standardene vurderes opp mot (ref. Arbeidsmetodikk for Standardiseringsrådet kapittel 5) og er presentert i kapittel 6. 5.2 Område 1: Basistjeneste med fil, kontorstøtte og e-post 5.2.1 Samhandling Dagens situasjon tilsier at det er lite behov for å gjøre disse tjenestene tilgjengelig for publikum (snarere tvert imot). Det kan være behov for noe utveksling med eksterne fagfolk / eksperter. For de løsningene som krever samhandling på tvers av virksomheter, kan det legges opp til dette ved en kombinasjon av: Felles identitetsløsninger Fødereringsløsninger PKI På disse områdene finnes det en rekke standarder (litt for mange, kanskje) og noen solide initiativ i Norge som er verdt etterfølgelse (FEIDE er en løsning som har vakt oppsikt langt utover landets grenser). Disse standardene skal gjennomgås i neste versjon. 13

5.2.2 Mobilitet Gjelder både for fil og for applikasjoner Behovet for mobilitetsløsninger er svært varierende, men halvparten av brukerne har ikke stort behov for å flytte arbeidsplassen ut av deres eget miljø. Dette skyldes delvis behov for kontakt med kollegaer og med publikum. Forskjellige områder innenfor (personlig) mobilitet er: Roaming og handover Miljømessige betraktninger Fysiske betraktninger Roaming og handover Oppløsning og skjermstørrelse Tilgjengelighet, båndbredde, kvalitet og latency Sikkerhet Plattform 5.2.2.1 Roaming og handover Roaming og handover av terminal virker i dag greit mellom operatører som har roamingavtale og hvor teknologien er relativt kompatibel. For alle andre tilfelle pågår det mye interessant utviklings- og standardiseringsarbeide, men lite av dette er modent. Det er viktig å merke seg at handover kan brukes i forskjellige betydninger alt fra handover av en mobilterminal med identifiserbart SIM-kort til handover av sesjon (samtale, nedlastning, ). Noen roaming og handover scenarioer er skissert nedenfor: 1. Roaming på tvers av celler innefor same operators nett og teknologiplattform 2. Roaming på tvers av celler innenfor same operators nett, men på tvers av teknologiplattform 3. Roaming på tvers av operatørers nett, men innenfor same teknologiplattform 4. Roaming på tvers av operatørers nett tog på tvers av teknologiplattform 5. Handover av terminal på tvers av celler innenfor same operatørs nett og teknologiplattform 6. Handover av terminal på tvers av celler innenfor same operatørs nett, men på tvers av teknologiplattform 7. Handover av terminal på tvers av operatørers nett, men innenfor samme teknologiplattform 8. Handover av sesjon på tvers av operatørers nett og på tvers av teknologiplattform 9. Handover av sesjon på tvers av celler innefor samme operatørs nett og teknologiplattform 10. Handover av sesjon på tvers av celler innenfor samme operatørs nett, men på tvers av teknologiplattform 11. Handover av sesjon på tvers av operatørers nett, men innenfor samme teknologiplattform 12. Handover av sesjon på tvers av operatørers nett og på tvers av teknologiplattform 13. Handover av sesjon mellom en terminal til en annen innenfor samme operatørs nett og teknologiplattform 14

14. Handover av sesjon mellom en terminal til en annen innenfor samme operatørs nett, men på tvers av teknologiplattform 5.2.2.2 Miljømessige betraktninger Fire miljømessige betraktninger kan gjøres: Reduserte reisekostnader Effektforbruk, båndbredde vs effekt og ineffektive ladere Batterihåndtering og elektronisk avfall Elektromagnetisk stråling Disse kan utredes videre til neste versjon. 5.2.2.3 Fysiske betraktninger Mobile enheter deles grovt sett inn i tre grupper. Typiske verdier for disse er vist i tabellen nedenfor sammen med typiske fysiske verdier for en arbeidsstasjon / stor PC til tyngre (grafiske) applikasjoner: Terminaltype Minne/lager/CPU Oppløsning/skjermflate Vekt/størrelse Batteritid Stor PC 8GB / 2TB / 2x3GHz 27 / QSXGA (2560x2048) 20Kg / bagasjerom 0 timer Bærbar PC 2GB/ 500GB / 2GHz 14 / SXGA (1280x1024) 3000g /350x250x30 mm 4 timer Tablet/iPad 16GB / 32 GB / 1 GHz 10 / SVGA (1024x768) 700g /250x200x15 mm 24 timer Mobil / PDA 4G / 16G / 200MHz 2 /QVGA (320x240) 150g / 80x40x10 mm 72 timer Minne, lager og CPU kapasitet RAM, lagringskapasitet og prosesseringskapasitet er alle under kraftig utvikling. Mange mobiltelefoner har i dag større kapasitet enn en PC hadde for bare fem år siden. For mange applikasjoner vil ikke bruk primært begrenses av disse parametrene. Typiske verdier for CPU hastighet (som er en av svært mange sammensatte måleparametre på en terminals ytelse), minnekapasitet og lagringskapasitet er vist i tabellen over (kolonne 2). Størrelse og vekt Også her har det vært en utvikling de siste årene. Mobiltelefoner kommer nå med full VGA oppløsning på skjermer under 3 tommer noe som var standard oppløsning på 14 tommers PC-skjermer for en del år siden. Det er primært skjermstørrelse, varmekonsentrasjon, batteri og behov for interfacing som i dag gir beskrankningene på størrelse og vekt. De fysiske dimensjoneringsforholdene for typiske terminaltyper benyttet i dag er vist i tabellen over (kolonne 4). 15

Batteritid Dette er fremdeles akilleshælen til mange mobile enheter og der mobile enheter henger lengst etter. For bærbare PCer bør batteritiden kunne holde en arbeidsdag og reise, for tablets bør brukstid på tilnærmet et døgn være et minimum, mens på mobiltelefoner vil de fleste ønske seg en uke mellom ladninger. Her har industrien ennå et stykke å gå spesielt fordi batteriene har en nyttemessig halveringstid; etter mye bruk er batteritiden halvert mellom ladninger (i kaldt vær er dette enda verre). Typiske verdier er vist i tabellen over (kolonne 5). 5.2.2.4 Oppløsning og skjermstørrelse For noen år siden var skjermoppløsningen begrenset til pikseltettheten på skjermen. Nå er denne så høy at øyets praktiske grense på ca 1 piksel pr mm er nådd (et godt øye kan oppløse ca 10 piksel pr mm, men en slik oppløsning ansees ikke foreløpig nyttig som oppløsningskriterium for arbeidsformål). Skjermoppløsning CGA/QVGA på henholdsvis 320/200 og 320/240 til QSXGA på 2560/2048 piksler er vist i tabellen over. Over 3/4 av skjermene som benyttes mot Internet har i dag høyere oppløsning enn XGA (1024/768) og dette er også vinduet som produseres til klientene fra mange applikasjoner. Typisk skjermstørrelse og oppløsning er vist i tabellen over (kolonne 3) 5.2.2.5 Tilgjengelighet, båndbredde, kvalitet og latency Norge har en bredbåndsdekning som varierer med hvem som gir definisjonen men de fleste kommunesentra og tettbebyggelse kan i dag nås med en eller annen form for bredbånd. Tilgjengelighet på mobile / trådløse nettverk blir også stadig bedre. Mobildekning har ikke gått i den hastigheten som var forventet ved begynnelsen av forrige decennium. Utbygging av 3G er bare delvis gjennomført og står langt tilbake for mange andre land. Etter at NMT450 (som var begrenset til ren taletjeneste) ble tatt ut av drift, er det nå bare dyre satellitt-tjenester som kan dekke en del grisgrendte områder i Norge. Mobile nett Nedenfor er en tabell over hovedutviklingen innen mobil kommunikasjon. Kapasitet er angitt som ca kapasitet. Generasjon Standardiseringsgruppe / teknologi Kapasitet 1G Analog 2G NMT AMPS Andre; Hicap, Mobitex, DataTAC, (E)TACS GSM/3GPP; GSM/CSD 3GPP2; CdmaOne (IS-95), D-AMPS (IS-54 / IS- 136) CDPD Andre; iden, PDC, PHS 0 2 Kbit/s (0 for flere) 2-20 Kbit/s 16

Generasjon Standardiseringsgruppe / teknologi Kapasitet 2G overgang til 3G 3G (IMT-2000) 3G overgang til 4G 4G (IMT- Advanced) GSM/3GPP; HSCSD/GPRS/EDGE-EGPRS 3GPP2; CDMA2000 1xRTT (IS-2000) Andre; iden; WiDEN 3GPP; UMTS/UTRAN, WCDMA-FDD, WCDMA- TDD, UTRA-TDD, LCR/TD-SCDMA 3GPP2 CDMA2000 1xEV-DO (IS-856) 3GPP; HSDPA/HSUPA/HSPA+/LTE (E-UTRA) 3GPP2; EV-DO Rev. A/ EV-DO/Rev. B Mobile WiMAX (IEEE 802.16e-2005) /IEEE 802.20 3GPP; LTE Advanced WiMAX; IEEE 802.16m 20-200 Kbit/s (noen over 1Mbit/s) 200 Kbit/s 2 Mbit/s 2 Mbit/s 20 Mbit/s 20 Mbit/s 1 Gbit/s Fastnett Hvordan ende-ende nett blir produsert kommer fram av tabellen under. Type Aksess Kjernenett Endeende kapasitet QoS Privat ADSL vanligst mellom enkel aksessruter i hjemmet og DSLAM som deler aksessressurser til kjernenettet Tradisjonelle ISP, transitt og innholdsleverandører bygger eget kjernenett og med peering og Interconnect Ned; 1-50 Mbits Opp; 0,2-4 Mbits Ingen, men myke krav som tilsvarer virksomhetsnett Virksomhet Fiber eller XDSL vanligst med CPE ruter MPLS baserte nett med ett eller flere virtuelle nett per kunde 2 Mbits 1 Gbits Flere mekanismer: Bør sette krav til: Kapasitet Pakketap Delay Forsinklese 17

Tabellen viser kun hovedkategoriene av ende-til-ende nett. Det er flere underarter av virksomhetsbaserte nett fra nett som kun er basert på Internett til nett som er bygget opp og/eller driftet av egen virksomhet. Den logiske topologien er også svært forskjellig fra virksomhet til virksomhet. Stadig flere virksomheter har en sentralisert drift eller ASP-basert løsning som gjør at mye trafikk kanaliseres i stjerneformasjon (hub-spoke). Nett som del av infrastruktur Vi blir stadig mer mobile, har stadig større behov for interaktivitet med kollegaer og samarbeidspartnere og tjenestene som produseres blir stadig mer sentraliserte. Alle disse faktorene fører til økt båndbreddebehov og økt behov for verifiserbar kvalitet på alle sesjoner som benyttes over kommunikasjonsnettet. Kvalitet og gode SLAer er fremdeles mangelvare innenfor virksomhetsinterne nett (som vist i tabellen over nederste rad). Desto vanskeligere blir dette på sammensatte nett som vist i kulepunktene under. IEEE rapporterer bl.a. at 37% av internett trafikk har høyere pakketap enn 2,5%! Det er fire kategorier nett som vil bli relevante for de forskjellige kommunikasjonsformer. Disse er: Virksomhet til hjemmekontor Virksomhet til mobilt kontor Virksomhet til virksomhet via Internett Virksomhet til virksomhet via VPN-basert interconnect Håndtering av disse er vesentlig for at mobilitet og samhandling skal bli reell. I dag er det bare rene virksomhetsinterne nett (tabellen over) som håndteres med mulighet for god og regulert kvalitet. For alle disse typene nettverk er det viktig at sikkerhet og kvalitet er forutsigbart og underlagt et strengt ende-til-ende avtaleregime. 5.2.2.6 Sikkerhet Dette er ikke utredet foreløpig. VPN, PKI sertifikater og kryptoløsninger må utredes for alle typer relevante klienter, både for samband for lokal lagring og for applikasjoner. Bruk av terminal server / remote terminal løsninger som angitt under kan også være sikkerhetsmotivert. 5.2.2.7 Trender innen operativsystemer og plattformer 5.2.2.8 Desktop-arkitektur Grensene mellom mobiltelefoner og PCer er i ferd med å viskes ut. Begge vil ha driftsmessige og arkitektoniske sider ved seg som må håndterer: offline policy rollout overvåkning drift support kryptering av data, VPN Sertifikat 18

Bruk av killpill Spesielt for PCer Relatert til dette punktet er valg av operativsystem, hvilke applikasjoner som skal kjøres på terminalen, hvorvidt disse applikasjonene skal driftes nettsentrisk og levers til en tynn klient over nett eller være fast installert på klienten. Dette siste valget gjelder til en viss grad operativsystemene også men Microsofts W/ som den ene ytterlighet på tung klient installasjon og Googles Chrome som eksempel på et supertynt alternativ. Fordelen med tykke klienter er at brukerne har bedre kontroll. De kjører mange applikasjoner lokalt, kan lagre lokalt og hente opp igjen data lokalt. De trenger ikke bekymre seg for nettkvalitet, kapasitet, og tilgjengelighet i serverrommet. Fordelene med tynne klienter er at det er lettere å drifte, at det er lettere å implementere gode sikkerhetsregimer og at det ikke er mulig å bruke egne/lokale data. Mange virksomheter havner i en mellomsituasjon hvor de bruker begge deler noen applikasjoner kan bare kjøres via en terminalserverløsning, mens andre ikke er tilrettelagt for dette. Noe data er såpass kritisk at policy vil tilsi at det er forbudt å legge igjen data lokalt, mens andre data/applikasjoner skal være med på reisen og kanskje til og med være tilgjengelig der det er begrenset eller ingen nettilgang. Mange virksomheter lisensierer applikasjonene slik at de kan kjøres både tykt og tynt og har offline funksjonalitet og synkroniseringsmuligheter som gir brukeren tilnærmet samme funksjonalitet, og kvalitet som om vedkommende satt på sitt fysiske kontor. Noen standarder/protokoller for bruk av tynnklientløsninger er: For VGA+ Proprietære protokoller: RDP (Microsoft) ICA (Citrix) VNC (Virtual Network Computer) ALP (SUN) Tarantella (Tarantella, Inc.) Åpne protokoller er: X Window System eller X.11 (open source). Det finnes flere kommersielle og støttede implementeringer av disse, som Xrdp, LX og NX VNC (Virtual Network Computer) som ble underlagt RealVNC, men med flere varianter helt fra tidlig utvikling. Spesielt for mobiler: De vanligste plattformene for mobile enheter er: X10 (X10 Mini) Symbian Android Bada Windows Mobile 19

Noen tynnklientteknologier som er aktuelle for mobiler er: For mobile enheter med skjermer som foreløpig er mindre enn VGA (i hvert fall til praktisk bruk), er noen av plattformene: Mocha VNC for iphone gir full desktop aksess til Windows PC og MAC OS X maskiner (fullt tilgjengelig 3G nett og applikasjoner mindre 2000x2000 piksler er anbefalt) Mocha VNC for Windows Mobile OS RealVNC for Symbian OS VNC2GO gratis for flere systemer SmartVNC for Windows Mobile OS.NET VNC Viewer for Windows Mobile OS (men open source) Hverken på mobil- eller PC-siden er standardisering kommet på et nivå hvor entydige standarder bør anbefales eller kreves. Plattformer og operativsystemer holdes derfor utenfor tabellene som behandler standarder i dette dokumentet. 5.2.3 Standarder Tjeneste Offisielle standarder De facto standarder & open source Kommentar Open Document, Text (.odt) ISO/IEC 26300:2006 Open Document, Presentations (odp) ISO/IEC 26300:2006 Open Document, Spreadsheet (.ods) ISO/IEC 26300:2006 Open Document, Graphics.(odg) ISO/IEC 26300:2006 Calendar med standard format definisjon og synkronisering(icalendar) RFC 5545 OpenOffice.org 3.2 Microsoft OOXML OpenOffice.org 3.2 Microsoft OOXML OpenOffice.org 3.2 Microsoft OOXML OpenOffice.org 3.2 Microsoft OOXML Norge har offisielt standardisert på ODF, paraplyen for disse standardene, men Microsoft Office med sin OOXML benyttes fremdeles av mange brukere Samme kommentar som for Open Document, Text (.odt) Samme kommentar som for Open Document, Text (.odt) Samme kommentar som for Open Document, Text (.odt) 20