Støyhensyn i arealplanlegging Plan- og byggesakskonferansen 11.11.2015 Bjørn Arne Karlsen overingeniør FMTR
Innhold i denne presentasjonen 1. Hvorfor støy som tema i arealplanlegging? 2. Regelverk/retningslinjer 3. Når i planprosessen skal støy utredes? 4. Hva kreves av støyutredninger? 5. Planbestemmelser om støy
Hvorfor støy som tema? Støy er et stort gjenværende miljøproblem som angår mange mennesker i Norge. 1,4 millioner mennesker har vegtrafikkstøy ved bolig som overskrider anbefalt støygrense (> 55 L den ) 450 000 mennesker er middels eller sterkt plaget av støy i eller ved sin bolig fra vegtrafikk, fly, mv. 230 000 mennesker har problemer med søvn pga støy
Støy fra vegtrafikk utgjør 80 % av støyplagene i Norge (kilde SSB) Flystøy 4 % Industri 4 % (Jernbane 4 %) Særskilt i Troms: Støy fra Forsvarets aktiviteter
Støy kan være helseskadelig Kommunikasjons- og innlærings problemer (spesielt barn/unge) Hormonelle påvirkninger Stress Hodepine Søvnforstyrrelser Økt blodtrykk Mulig økt risiko for hjerte-karsykdommer Kilde: (2000) Guidelines for community noise. World Health Organization,
Miljømål for støy i Norge Nasjonalt resultatmål: Støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999 1999: referanseverdi 472 100 Mål 2020: reduksjon med 47 200 Status 2015: Støyplage redusert med 13 700 2,9 % (Nedgang i støyplage for alle sektorer, mest for jernbane (28 %) og minst for vegtrafikk (1,5 %) i perioden 1999-2015) Kilde: Miljøstatus
Noen enkle støyfakta Støy følger en logaritmisk skala En halvering av vegtrafikken fra 20 000 biler pr døgn til 10 000 vil redusere vegtrafikkstøy for boliger langs vegen med 3 dba En reduksjon i gjennomsnittsfart med 10 km/t for hastigheter > 50 km/t vil redusere vegtrafikkstøy for boliger langs vegen med ca 2 dba (> 50 km/t dekkstøy dominerende) Hastighetsreduksjoner under 50 km/t gir liten støyreduksjon (motorstøy dominerende) Hvis bygningen plasseres dobbelt så langt fra vegen reduseres vegtrafikkstøy med 3 db En støyskjerm kan maksimalt redusere støy med 10 db
Funfacts om lyd 2 db + 2 db = 5 db; 50 db + 50 db = 53 db, 100 db+80 db =100 db En økning på 3 db er en dobling av lydtrykk (som fysisk størrelse) Hvordan oppleves dette? 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8 10 dba oppleves som en dobling av lydnivå
Regelverk støy Plan- og bygningsloven Regulerer all arealbruk i kommunen TEK 10 stiller krav til støyforhold i nye bygninger, jf. NS 8175 klasse C Forurensningsloven Generelt forbud mot å forurense, også støy, med mindre støyen er regulert gjennom konsesjon eller forskrift (industri) Støy fra offentlige havner, terminaler, veier, baner og flyplasser er unntatt fra lovens bestemmelser Støykrav kan kun gis etter plan- og bygningsloven via planbestemmelser
Regelverk støy 2 Folkehelseloven Kapittel 3 Miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern Kreve retting dersom forhold ved en virksomhet gir støy med negativ helsevirkning Forskriften skal fungere som et sikkerhetsnett der annet regelverk ikke fanger opp støyproblemer Støyforhold skal i utgangspunktet være ivaretatt i annet regelverk
Retningslinje T-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål Gir anbefalte utendørs støygrenser for støyfølsom bebyggelse ved etablering av nye støykilder Støyfølsom bebyggelse Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager Gir også retningslinjer for behandling av bygge- og anleggsstøy
Retningslinje 2 Utarbeide støykart med gul og rød støysone Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 3. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate slik bebyggelse
Avvikssoner Sentrumsområder Kollektivknutepunkter I sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål (i rød sone)
Støysoner Signal om at støy skal være tema Restriksjon Vurder
Støykilde Anbefalte støygrenser: nye boliger, skoler mv eller nye støykilder (industriområde/havn) Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl 7-23 Veg 55 L den 70 L 5AF - Bane 58 L den 75 L 5AF - Flyplass 52 L den 80 L 5AS - Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 L night, 60 L 5AF - Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L 5AF Skytebaner 30 L den Aktivitet bør ikke foregå. 60 L AImax Vindmøller 45 L den - -
Støygrensene gjelder uteplass, lekeplass og utenfor fasade stue/soverom Vegstøy Stille side Stue Uteplass Soverom
T-1442 gir grunnlag for innsigelse Dersom kommunen fraviker retningslinjen kan det danne grunnlag for innsigelse fra nabokommuner, regionale myndigheter og statlige myndigheter med kompetanse til innsigelse på dette området, jf. pbl. 5-4
Eksempler på innsigelsesgrunnlag, T-1442 At støyvurderinger i plan mangler eller er svært mangelfulle At planlagt arealbruk avviker fra anbefalingene i retningslinjen uten at årsaken til avviket er grunngitt og tilstrekkelig dokumentert At planlagt arealbruk er i strid med retningslinjen og Fylkesmannen ikke finner at begrunnelsen for avviket kan forsvare avvikets omfang Avvikssoner ikke er behandlet og begrunnet på forsvarlig måte i kommuneplanen Manglende eller mangelfulle planbestemmelser
Hvordan finne ut om støy er et problem i en plansak? Støysoner veg - søk i kartverktøy Vegens ÅDT (årsdøgntrafikk) og tabeller som viser sammenheng ÅDT, fartsgrense og støy vegdatabanken til Statens vegvesen Tommelfingerregler om utbredelse av støy fra ulike støykilder: Klifs veileder til støyretningslinjen M-128/2014
Når i planprosessen skal støy utredes? Så tidlig som mulig! Der man vet/antar at anbefalte støygrenser overskrides skal det kreves en støyfaglig utredning av en konsulent med akustisk kompetanse Fylkesmannen forventer at en støyfaglig utredning følger saken når denne legges ut for offentlig ettersyn Det er kommunens ansvar å se til at støyfaglig dokumentasjon følger planen på høring Dersom man antar at utredningen er unødvendig skal denne avgjørelsen begrunnes
Hva kreves av en støyutredning? Utført av konsulent med støyfaglig kompetanse Skal vise støynivå ved alle boenheter i alle etasjer Skal dokumentere stille side Skal vise støynivå på felles- og private uteplasser (balkonger og terrasser), samt lekeplasser Skal beskrive og dimensjonere avbøtende tiltak som støyvoller og støyskjermer Kan også beskrive/dimensjonere nødvendige avbøtende tiltak for å overholde krav til innendørs lydnivå (vegg vindu, ventilasjon mv.) Nødvendige støykart
Planbestemmelser om støy Hvorfor er presise planbestemmelser viktig? T-1442 er en retningslinje Planbestemmelser er juridisk bindende Dersom anbefalte støynivåer i T-1442 skal gjøres juridisk bindende må de tas inn i bestemmelsene Krav til utendørs lydnivå på uteplasser/balkonger Beskrive avbøtende tiltak, dimensjonering og plassering Krav til planløsning (gjennomgående leiligheter, minst halvparten av alle oppholdsrom, deriblant minst ett soverom, med vindu mot stille side) Rekkefølgebestemmelser: støytiltakene skal være på plass før bygningen tas i bruk (listen er ikke uttømmende)
TO BE CONTINUED! Mer om støy knyttet til motorferdsel i utmark på MILJØMILA 17. og 18. februar 2016