Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Like dokumenter
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Personsentrert omsorg

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Invitasjon VIPS PRAKSISMODELL OPPLÆRING FOR KURSHOLDERE OSLO KS AGENDA

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Miljøarbeid for eldre

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Implementering av personsentrert omsorg

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Smertelindring til personer med demens

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018

Strategisk handlingsplan

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

STØY I TILRETTELAGT ENHET PÅ SYKEHJEM

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse

Personsentrert omsorg som verdigrunnlag. Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Vurdering av livskvalitet og symptomer hos personer med demens.

Hvordan kan personer med demens involveres i beslutninger som angår dem selv?

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Opp av stolen Sykepleier1/ Prosjektleder Elisabeth Rosenvinge. Demenskonferanse Innlandet 2013

Velkommen medarbeidere!

VERDIG DEMENSOMSORG KREVER KOMPETANSE

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Erfaringer med VIPS praksismodell

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Studiebevis OTTATT. Randi Derås

Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

Personsentrert omsorg og ledelse

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter

Marte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Invitasjon Lær å bruke Dementia Care Mapping

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Eksamen. Miljøbehandling i praksis. Taktil berøring som miljøbehandling til Personer med demens.

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Erfaringer ved å bruke Dementia Care Mapping på sykehjem

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Meningsfull matematikk for alle

TID for praktisk samhandling

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Pe r s o n s e n t r e r t o m s o r g o g t v a n g s v e d t a k. e t t e r p a s i e n t o g b r u k e r r e t t i g h e t s l o v e n. K a p.

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Spesialpedagogisk hjelp i barnehage 5.7. Ansvar- og rolleavklaring. Kvalitetssikring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Transkript:

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som ytes i norsk demensomsorg Det skal etableres rutiner for opplæring og kompetanseutvikling til alle ansatte om personsentrert omsorg og behandling Det skal legges til rette for at personer med demens får ivaretatt sine individuelle rettigheter, preferanser og behov 2

Hva er personsentrert omsorg? En omsorgsfilosofi (Kitwood 1997) Sentrale begreper: Personhood Utvidet demensmodell Grunnleggende psykologiske behov Positive person work / malignant social psychology 3

Hva innebærer det å være en person? A person with dementia is a person in the fullest sense: He or she is still an agent, one who can make things happen in the world, a sentient, relational and historical being. Kitwood 1997 s 541 4

Utvidet demensmodell Demensutvikling = N+H+L+P+S N= nevrologisk degenerative prosesser H= helsetilstand L= livshistorie P= personlighet S= sosialt miljø Kitwood 1997

Grunnleggende psykologiske behov INKLUDERING TILKNYTNING IDENTITET KJÆRLIG HET MENINGSFULL AKTIVITET TRØST

Malignant social psychology Stemple deg, for eksempel som en som ikke forstår noen ting Gjøre tingene så fort at du ikke klarer å henge med og dermed mislykkes Kitwood 1997

Positive person work Anerkjenne, gi positiv tilbakemelding på det du sier og gjør slik at du kjenner at du er betydningsfull Samarbeide, gjøre tingene sammen med deg så du opplever fellesskap Kitwood 1997

VIPS-RAMMEVERKET (Brooker 2007) V vår Verdi er ikke avhengig av alder eller kognitive ressurser I Individuelt tilrettelagt omsorg P tar hensyn til Perspektivet til personen med demens S et Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet 6 indikatorer til hvert element

VERDIER i personsentrert omsorg ledelsens rolle V1: Har arbeidsplassen en visjon som inneholder en klar erklæring om å yte personsentrert omsorg? Merker pasientene at vi har en slik visjon? 10

VERDIER i personsentrert omsorg ledelsens rolle V2: Er det etablert systemer på arbeidsplassen som sikrer at de ansatte føler seg verdsatt av arbeidsgiveren? 11

Hva sier personalet er viktig for å trives? Det som påvirker jobbtilfredshet mest er ikke grad av utfordrende atferd hos pasientene, men om pleieren opplever støtte Cole 2000 Hvor og når får personalet støtte?

VERDIER i personsentrert omsorg ledelsens rolle V4: Får de ansatte muligheter til faglig utvikling og veiledning i personsentrert omsorg? Hvilke muligheter trengs? 13

«Nå har alle vært på kurs om personsentrert omsorg, hvorfor ser jeg ingen endringer i omsorgen???» Janne Røsvik 14

Kunnskap - den informasjonen vi har tilegnet oss Kompetanse - evnen til å se når kunnskapen er relevant og ta den i bruk på riktig måte Janne Røsvik 15

Fra kunnskap til kompetanse Kun undervisning fører ofte til økt kunnskap, men ikke nødvendigvis til endring i atferd og holdninger Eggenberger 2013, Boersma et al 2014

Implementering hva må til? Kunnskapsbase om personsentrert omsorg i personalgruppen Tid, forum og støtte til å dele og bruke kunnskapen Kultur og miljø som er åpent for å prøve ut tiltak Titchen et al 2002, McCormack 2004

VERDIER i personsentrert omsorg ledelsens rolle V6: Finnes rutiner som sikrer kontinuerlig kvalitetsutvikling og ivaretar de behov og interesser personen med demens har? Hvilke rutiner kan sikre dette? 18

Ivareta behovene til personen med demens VIPS-indikatorer Individuelt tilrettelagt omsorg I1: Kjenner vi personens styrke og sårbarhet? Har hver person sin plan som forteller om personens ressurser og behov for hjelp? Perspektivet til personen med demens P5: Blir utfordrende atferd analysert for å finne ut hva personen prøver å kommunisere? Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet S2: Blir personen behandlet med respekt? Passer vi på at vi ikke overhører personen eller stempler ham eller henne som «dum» eller «vanskelig»? 19

Utfordringer Brukermedvirkning å se perspektivet til personen med demens Gjenkjenne demenssymptomer (og andre symptomer) Identifisere behov for trøst, identitet, tilhørighet, inkludering, virksomhet Finne individuelt tilpassede miljøbehandlingstiltak

Ser vi perspektivet til personen med demens? Konrad roper og slår ut med armene når vi går forbi ham Vårt perspektiv: «Konrad slår etter oss» Konrads perspektiv: «Jeg vil ha kontakt med dere!» Janne Røsvik 18.03.2019 21

Gjenkjenner vi demenssymptomer? Sverre samarbeider ikke ved stell Apraxi? Peder vil ikke bruke rullatoren sin som står ved siden av ham Redusert hukommelse, neglekt? Agnes roter med maten, hun putter egget kaffen Agnosi? 22

Identifiserer vi grunnleggende psykologiske behov? Inkludering: Konrad klarer ikke å følge med i samtalen Trøst: Konrad blir lei seg når han søler ved frokosten Identitet: Konrad husker ikke hvor han kommer fra og hva han gjorde før Tilhørighet: Konrad sier han vil hjem Virksomhet: Konrad sitter i stolen sin hele formiddagen uten å gjøre noe 23

Finner vi individuelt tilpassede miljøbehandlingstiltak? Hva skal vi gjøre når pasientene slår? 24

Hvordan får vi det til i praksis? «Nå har vi lært om personsentrert omsorg. Nå må vi få hjelp til å bruke dette her!» 25

Sentrale faktorer for å gjøre kunnskap om til kompetanse (Kitwood 1997) 26

Hvordan lære å bruke kunnskapen om personsentrert omsorg? De ansatte må Diskutere konkrete situasjoner Få støtte og prøve seg fram sammen Kitson et al 1998, Lintern 2000, Damschroder et al., 2009; Greenhalgh, Robert, Macfarlane, Bate, & Kyriakidou, 2004 27

Metoder for å implementere personsentrert omsorg Basert på Kitwood: Dementia Care Mapping VIPS praksismodell Kompatibelt med Kitwood: Marte meo Strukturert miljøbehandling Elementer fra personsentrert omsorg Tid 28

Metodene gir oss ord og begreper vi kan bruke til å oppfatte, forstå og beskrive det vi ser gjenkjenne holdninger 29

VIPS praksismodell (VPM) Fagmøtet Personalet har sentrale roller Møtet har en fast struktur Leder er med 30

Strukturen i VPM-fagmøtet Fokusere på én konkret situsasjon Sette ord på og ta hensyn til perspektivet til personen med demens Analysere med VIPS-indikatorene Demenssymtomer? Helsetilstand? Livshistorie? Psykologiske behov? Dele kunnskap og drøfte tiltak Evaluere tiltakene Røsvik 2011,2013,2014 31

En pleier forteller på rapporten at Olga «griser med avføring». Lederen sier: «Det virker som Olga ikke kjenner igjen avføring. Kan det være at hun har agnosi? Kanskje har hun kjent noe klissete og prøvd å få det bort?» Situasjonen er blitt omdefinert: Det Olga gjør er rasjonelt: hun prøver å ordne opp 32

Lederen ga veiledning -om veiledning (metaveiledning): Viste hvordan de kan veilede hverandre saklig og uten å kritisere Lederen ga hjelp til å anvende kunnskap -om demenssymptomer (agnosi) -om personsentrert omsorg (perspektivet til personen med demens) 33

Et godt læringsklima De ansatte kan si noe «feil» uten å bli kritisert i andres påhør Lederen trer støttende til når de ansatte er usikre Lederen innrømmer feil og ler av seg selv slik at de andre kan gjøre det samme Feilsteg brukes til å lære 34

Oppsummering Hva er personsentrert omsorg? Å ta hensyn til hvordan personen med demens opplever situasjonen hun eller han er i - hvordan får vi det til? gi opplæring, tid og støtte til å ta i bruk kunnskap 35

Lykke til! 36