Kommunepsykologens rolle i forebyggende ungdomsarbeid John Torseth Hammerfest kommune 28.02.19
Et lite spørsmål Hva faller deg inn hvis du hører ordet «psykolog»? Hva faller deg inn hvis du hører ordet «kommunepsykolog»?
Bakgrunn for kommunepsykologordningen Økt politisk fokus på psykisk helse (1999-2009). To store helsepolitiske satsninger: Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006/2008) Samhandlingsreformen (2008-2009). Tilskuddsordning: Psykologer i kommunehelsetjenesten modellutprøving (2009) 3 (Heggland, Gärtner & Mykletun, 2013)
Mål for ordningen Styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet. Delmål Bidra til forsterket rekruttering av psykologer og at kommunene ut fra lokale hensyn benytter kompetansen: i større grad til mer system- og samfunnsrettet arbeid. Plan- og utviklingsarbeid, veiledning og fagstøtte til øvrig personell/ tjenester inngår i dette arbeidet. i større grad til helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø. til lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og grupper, herunder også utredning og diagnostisering til utadrettet arbeid, hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig og/eller flerfaglig samarbeid, eksempelvis gjennom organisering i team eller samlokalisering med øvrig personell/tjenester. (Helsedirektoratet.no)
Målgruppe Kommunens ulike virksomheter og dens ansatte, samt arenaer som har betydning for innbyggernes psykiske helse og rusmiddelbruk samt trivsel og mestring. Mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og/eller vold og traumer. Det gjelder både enkeltindivider, familier, pårørende, grupper og hele befolkningen. Barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep/traumer og/eller med behov for oppfølging for bedre gjennomføring av skole og opplæring (Helsedirektoratet.no)
Hva blir sagt? Noen ønsker/behov: Gruppetilbud for barn som pårørende av psykisk syke eller rusmiddelavhengige foreldre Gruppetilbud for barn av skilte foreldre Kompetanseheving: kurs/fagdag (tema som for eksempel sped/småbarn, utviklingspsykologi, tilknytningsvansker, ungdommer med traumer, komplekse traumer, sorgreaksjoner, enslige mindreårige flyktninger, kognitiv behandlingstilnærming, positiv psykologi, mestring og motivasjonsarbeid). Temacafe for ungdom og foreldre Jobbe opp mot forebygging/barn og unge Kurs/foredrag for voksne (gjeldende enkelte tema, KiD-kurs, søvnkurs, etc.). Faste møter med ansatte (veiledning, drøfting). Personalveiledning + råd/verktøy Workshop: sinnemestring, psykologisk førstehjelp Samtaler med ansatte (debriefing, etc. ved behov). Veiledning/informasjon ut i barnehager/lærere. Rask vurdering mtp. henvisning til BUP Kliniske samtaler på helsestasjon Vurdering/oppfølging av gravide (svangerskapsdepresjon) Drøfting og kvalitetssikring av WISC-profiler (kognitive evnetester) Beredskapsteam ved mobbing 6
Mange muligheter Helsefremmende - forebyggende - tidlig intervensjon - lavterskel - behandling eller rehabilitering og koordinering? Allmennpsykologisk og bredt - eller mer spesialisert overfor spesifikke aldersgrupper eller behov? Individuelt -, familie-, gruppe- eller pårørendearbeid? Løsningsfokusert og systemisk korttidsinnsats - eller dybde og lengre innsats? Sykdomsfokusert/diagnose - eller fokus på behov, helse, mestring og muligheter? Direkte hjelp - eller indirekte klientarbeid gjennom deltagelse i tverrfaglig kompetanseutvikling? Over tid innsats og lange linjer - eller mer prosjektbasert innsats? Egen psykologtjeneste - eller i tverrfaglig tjeneste? Beste mulig hjelp til den enkelte, - eller best mulig hjelp til flest mulig? Helhet og sammenheng for den enkelte - eller helhet og sammenheng på tvers av tjenester? (http://www.psykologforeningen.no/publikum/blogger/bibi-schjoedts-kommuneblogg/lav-terskel-eller-kunsten-aa-forskreve-seg) 7
Forslag på arbeidsfordeling 20% klinisk 20-40% prosjektgruppe 20-40% veiledning/undervisning 20% systemarbeid
9
https://www.youtube.com/watch?v=nbexlwd7jzw Heidi Tessand Visepresident, Norsk Psykologforening
En liten historie
14 (Holte, 2012)
Forebygging Tre ulike tiltaksnivåer: Universelle (befolkningsrettede) tiltak Selektive (grupperettede) tiltak Indikative (individrettede) tiltak 15
Forebyggingsparadokset Den totale folkehelseeffekten av et forebyggende tiltak er minst der problemene er størst. Intuitivt ønsker vi ofte å prioritere de gruppene som har størst risiko for uhelse Å nå de som trenger det mest er et viktig mål. Men i et folkehelseperspektiv er det ikke nødvendigvis mer målretting som er det mest effektive. Forebyggingsparadokset sier tvert imot at den største effekten på totaltallene oppnås ved universelle strategier tiltak som treffer bredt. I store befolkningsgrupper er riktignok risikoen per person lavere, men totalantallet personer er så mye større at effekten i sum også blir stor. Høyrisikogrupper har riktignok stor risiko, men er gjerne liten i antall. Altså: kombinere tiltak rettet mot hele befolkningen (universelle strategier) med tiltak rettet mot risikogrupper. (Helsedirektoratet, 2016) 16
17
Noen prinsipper for forebygging av psykiske lidelser (Holte, 2012) Fisk og olje er ikke landets mest verdifulle ressurs. Utvikle landets mentale kapital!
Prioriter de dyreste sykdommene for samfunnet
Sats på det vi kan forebygge
Helsefremmende tiltak
Prioriter befolkningsrettede tiltak
Prioriter arenaer utenfor helsetjenestene
Barn er bedre enn bank og børs
Råd og erfaringer: Folkehelseinstituttet: Kommunepsykologsatsningen i Norge i et folkehelseperspektiv (2013) Resultat: Kommunepsykologene arbeidet i hovedsak i gråsonen behandling-indisert forebygging rettet inn mot enkeltindivider. 55% av arbeidstiden på foreldreveiledning og samtaler med individer med psykiske lidelser/plager 9% av arbeidstiden på forebyggende tiltak (5% indiserte-, 2% selektive-, 2% universelle forebyggingstiltak. Ønsket å bruke mer tid på forebygging og veiledning Tiden spises opp av kliniske tjenester 27
Råd og erfaring: Norsk Psykologforening: Psykisk helse i alt vi gjør men hvordan? Hvordan kan psykologer bidra i lokalt folkehelsearbeid for å utvikle god psykisk helse i befolkningen? (2015) «Helse skapes først og fremst utenfor helsevesenet; i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen, i fritids- og kulturlivet, etc.» - Psykologisk kunnskap og kompetanse kan utgjøre en viktig forskjell på disse arenaene! 28
Eksempler (NPF 2015): Bruk av psykologer i planarbeid (Bergen, Skedsmo, Vestby) Bruk av psykologer i utviklingen av lokale folkehelsetiltak Planlegging av barnehage (Ringerike) Fremme psykisk helse hos skoleelever (Tønsberg) Systematisk arbeid med utvikling av sosiale ferdigheter i barnehage og skole (Fjell) Undervisning om psykisk helse i grunnskole (Bærum), videregående skole (Ringerike), ungdomsskole og videregående (Nøtterøy) Tiltak mot skolevegring og frafall (Asker, Bærum) Forebygging og helsefremming rettet mot flyktninger (Stange) Barn som pårørende (Skedsmo) Foreldreferdighetskurs (Ringerike, Vågan) Seksuelt overgrepsteam (Nøtterøy) Søvnskole (Lørenskog) Systematisk arbeid for å fange opp barn i risiko (Vågan, Tønsberg) Forebygging av selvmord (Oslo) 29
Noe av aktiviteten 2016-2019 Helsestasjon for ungdom Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen (VIP) Beredskapsteamet mot mobbing Arbeidsgruppe: Ungdata Veiledning/undervisning
Gartner i «kommunehagen»: En gartner som i arbeidet med å skape et godt vekstgrunnlag og vekstklima vet at alt i en hage er gjensidig avhengig av hverandre og vil kreve ulike teknikker på ulike stadier i plantenes vekst og utvikling. En gartner som ser at helheten er mer enn summen av delene, og at alle delene påvirker og påvirkes gjensidig av hverandre og av hagen som helhet. Hvis det er definert rom for det i stillingen kan kommunepsykologen legge til rette for å fremme trivsel og vekst i alle systemer, heller enn bare å vanne en og en blomst eller luke ett og ett ugress i hjørnet av en overgrodd hage. 31 (Eline Røed Bottenvann, kommunepsykolog i Hole kommune)
John Torseth john.torseth@hammerfest.kommune.no Telefon: 94780061