Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Like dokumenter
Skog som biomasseressurs

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Myter og fakta om biodrivstoff

Rapportering på bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet

Skog som biomasseressurs

Rapportering på bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Notater. som følge av budsjettavtalen for En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger. Utslipp av CO 2. Bjart Holtsmark.

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass

Skogbruk og klimapolitikk

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I OMSETNINGSKRAVET FOR BIODRIVSTOFF

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Høringsinnspill - biodrivstoff

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Verdens miljødag 2012

Høring omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart

Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Deres ref Vår ref Dato 12/

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Kostnader og utslipp av CO 2. som følge av budsjettavtalen for 2017

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Miljø, forbruk og klima

Jostein Byhre Baardsen

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Innspill til utforming av biodrivstoffpolitikken

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene?

Landbrukets klimautfordringer

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging

ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Taredyrking som klimatiltak

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

CHALLENGE KLIMATILPASNING

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

EU og klima

Biodrivstoff og omsetningspåbud anmodning om synspunkter

Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn

Transkript:

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet

Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 C Globalt må utslippene reduseres med 50-85 % innen 2050 Desto senere vi snur, desto større kutt trenges på lang sikt

Internasjonal enighet - skog og bioenergi er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging og skogforringelse Økt opptak av CO 2 gjennom skogskjøtsel og nyplanting Bruk av bioressurser som erstatning for fossil energi

Hva er best anvendelse av skog- og andre bioressurser i et klimaperspektiv? Bruke mer av hogstfallet (GROT) Bruke avfall fra trevare- og treforedlingsindustri til bioenergi Prioritere å bruke virke til treprodukter med lang levetid Bioenergi med lav foredlingsgrad som erstatter fossil energi, gir størst utslippsreduksjon. Eks: flis, pellets Prioritere bioenergi der det finnes få alternativer (tungtransport, fly og metallindustri)

Biodrivstoff en del av løsningen men klimagevinst og bærekraftig må sikres! IEAs framskrivning av vekst i etterspørsel etter biodrivstoff i «Technology Roadmap: Biofuels for transport»

EUs bærekraftskriterier i gjeldende fornybardirektiv og drivstoffkvalitetsdirektiv Reduserte klimagassutslipp 35 % fram til 2017 50 % fra 2017 60 % fra 2018 for nye anlegg For biodrivstoff og biobrensel fremstilt av avfall og rester gjelder kun dette kravet Arealkriterier - ikke råstoff fra: naturskog naturvernområder gressmark med stort biologisk mangfold områder med stort karbonlager drenert torvmark Dobbelttelling av visse typer biodrivstoff: avfall og rester lignocellulosemateriale celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel

Råstoff fra skog - arealkriterier Oppmuntres, men med følgende unntak: Ikke fra naturskog uten synlige tegn på menneskelig aktivitet som f.eks. skogsdrift Foto: istockphoto Ikke hvis har endret status etter januar 2008: o områder >1haa, >5m og >30% kronedekning eller trær som kan nå disse verdiene på stedet o områder >1haa, >5m og 10-30% kronedekning eller trær som kan nå disse verdiene på stedet likevel ok hvis opprettholdt karbonlager Ikke fra naturvernområder hvis i strid med verneformål

Omsetningskravet til biodrivstoff til veitrafikk Regjeringen besluttet i januar at dette p.t. opprettholdes på dagens nivå (3,5%) Klimameldingen: Ambisjoner om økning når bærekraftskriterier tilfredsstillende ( 5% 10%) Foto: istockphoto

Gjennomføring av bærekraftskriteriene i Norge P.t. frivillig rapportering på klimagassreduksjon for biodrivstoff + bærekraftskriterier i tillatelser til kvotepliktige f.o.m. 2013 Forskrift: Høring av endringer i produktforskriften gjennomført, forslag oversendt MD primo mai 2013 Veileder offentliggjøres ila sommeren Planlagt ikrafttredelse: 1. januar 2014

Rapportering og uavhengig revisjon Krav om rapportering til Klif innen 31. mars hvert år Skjema utviklet av Klif skal benyttes Rapporten må være godkjent av uavhengig revisor før innsending Anbefalt: Benytte en av de «frivillige ordningene» som er godkjent av EU-kommisjonen (p.t. 13 stk.)

Direkte arealbruksendringer (land use change, LUC) Matproduksjon Skog

Direkte arealbruksendringer (land use change, LUC) Matproduksjon Direkte arealbruksendringer omfattet av EUs gjeldende bærekraftskriterier Biodrivstoff produksjon Forest

Indirekte arealbruksendringer (indirect land use change, ILUC) Matproduksjon Skog Skog

Indirekte arealbruksendringer (indirect land use change, ILUC) Matproduksjon Biodrivstoffproduksjon Skog Skog

Indirekte arealbruksendringer (indirect land use change, ILUC) Biodrivstoffproduksjon Skog Matproduksjon Matproduksjon Skog Indirekte arealbruksendringer er foreløpig ikke omfattet av EUs bærekraftskriterier

EU-kommisjonens forslag til nye krav om indirekte arealbruksendringer Direktivforslaget fremmet av Kommisjonen i oktober 2012 og oversendt Europaparlamentet og Rådet: tak på fem prosent for andel av biodrivstoffet som kan være laget av råvarer som også kan benyttes som mat dobbelt og firedobbelt telling av avanserte biodrivstoff fra visse råstoff innstramming av kravene til klimagassreduksjoner faktorer som anslår utslipp fra indirekte arealbruksendringer til bruk i rapportering til kommisjonen

Oppsummert status i EU og Norge EU: Flytende og gass til transport, flytende til stasjonært: Likelydende kriterier forankret i fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet fra 2009 dagens gjeldende politikk i EU EU-kommisjonen fremmet revidert forslag oktober 2012 for bl.a. å inkludere ILUC under behandling i rådet og parlamentet Fast biomasse + gass til stasjonære energiformål: Forslag under arbeid i EU-kommisjonen Norge: P.t.: omsetningskrav og frivillig avtale Gjeldende EU krav i tillatelser til kvotepliktige f.o.m. 2013 og for øvrig biodrivstoff og flytend3 biobrensler i produktforskriften f.o.m. 1. januar 2014

Takk for meg!