Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV
Avdeling for patologi ble etablert i 1981. Vi holder hus i øverste etasje i lab.bygget Sky Pat.
Antall stillinger: 6 overleger, 2 LIS 12 bioingeniører 2 ½ sekretærer 1 ½ obd.preparanter ½ lab. assistent
Oppgaver Patologiservice for sykehuset og hele Vestfold Tverrfaglig møte med klinikere Utdanning av spesialister Kvalitetsarbeid Fagutvikling og forskning
Patologi All diagnostikk og behandling av kreft er basert på patologisk-anatomiske diagnoser. Vevsprøver (biopsi, histologi) Celleprøver (cytologi) Obduksjoner
Aktivitet Histologi Cytologi Obduksjon År 2000, SiV 7899 12716 68 År 2010, SiV 19174 21561 77 Kompleksiteten øker
Prøvemottak
Prøvebeholder helst ikke < 20ml Formalin (minst 10x preparatets volum) Prøven merkes med pas. navn og fødselsdata. Ved flere glass merkes disse med lokalisasjon i samsvar med opplysninger på rekvisisjonen. Rekvisisjonen utfylles fullstendig
Makrobeskjæring
Fremføring - Innstøping - Farging
Montering Sortering - Fordeling
Mikroskopering
Keratoacantom Plateepitelcarcinom
Rapportering Arkivering - kvalitetssikring
Oppfølging av påvist celleforandringer og HPV
Cervixcancer: Forekomst per år Nye tilfeller Dødsfall Verden 470 000 200 000 Europa 60 000 30 000 Norge 270 84 (år 2008)
Forekomst av antall grov dysplasi /CIN III (forstadier av cervixcancer) 2100-2800 per år (2684 i 2008)
I Norge er livmorhalskreft den nest vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år. Den største risikoen for å utvikle livmorhalskreft er å ikke la seg undersøke for forstadier. Effektiv behandling finnes mot forstadier til kreft i livmorhalsen.
Cervixscreening-programmet 25-69 år Celleprøve fra livmorhalsen Normal cervixcytologi, neste prøve om 3 år
Hovedmålsetting Redusere forekomsten og dødeligheten av livmorhalskreft med 50 % i forhold til aldersjustert insidensrate fra perioden 1990-1994
Celleprøver skal ikke økes utover 1994-nivå. Dekningsgraden skal være minst 80%. HPV-testing (etter internasjonal kriterier) Avdelingene skal besvare minst 15.000 celleprøver årlig Svartid innen 2 uker Samsvar mellom cytologisk- og histologisk diagnose Kvalitetsmanual - Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 2005
Årsrapport 2008 Kreftregisteret Insidens av cervixcancer er redusert med 35 % og mortalitet med 50 %
Utvikling av cervixcancer Det tar vanligvis noen år fra unormale celler til kreft. Forstadier kan oppdages ved screening og behandles effektivt De fleste forstadier går tilbake fordi immunforsvaret klarer å bekjempe viruset. Kreft utvikles bare hvis immunforsvaret ikke klarer å bekjempe virus og infeksjon persisterer.
Forstadier Dysplasi CIN (Cervical intraepithelial neoplasi) SIL (Squamous intraepithelial lesjon)
Diag. gynecologic and obstetric pathology. Crum & Lee
Reaktive forandringer The Bethesda system for reporting cervical cytologi. Solomon & Nayar
ASCUS Irregulære plateepitelceller med forandringer av usikker betydning
LSIL Lavgradig skvamøs intraepitelial lesjon
HSIL Høygradig skvamøs intraepiterial lesjon
ASC-H fyller ikke alle kriterier til HSIL, men med mistanke om HSIL
Plateepitelcarcinom
AGUS Irregulært sylinderepitel
ACIS Adenocarcinom in situ
Adenocarcinom
Celler fra endometrium
Kolposkopi
Biopsi
Immunhistokjemisk undersøkelse
Biomarkør CINtec P16+Ki67
Å stille riktig diagnose er avgjørende for videre behandling og sykdomsprognose
Cervixcon
Prognose etter konisering Behandling med konisering gir 95-98% helbredelse uansett CIN grad
Patogenese HPV er nødvendig risikofaktor og første trinn i kreftutviklingen 2 forutsetninger: Persisterende infeksjon med høyrisiko HPV E6/E7 onkoproteiner må uttrykkes
HPV FAKTA Livstidsrisiko for hrhpv infeksjon er på ca.70 % Ved hrhpv infeksjon er risiko for cervix cancer < 1 % Andre faktorer som virker inn på risiko: Immunforsvar, røyking, folat mangel, etc.
NFKC årsmøte 2011. Prof. Vintermyr
Latent eller aktiv HPV infeksjon? Gendiagnostisk Laboratorium LATENT HPV: HPV antas å være passivt tilstede; ingen transkripsjon av gener = ikke RNA AKTIV HPV: HPV aktivert gjennom et intrikat samspill med vertscellens gener; viral gener transkriberes = RNA Fysiologiske forhold AVGJØRENDE E2 E2 E1 RNA L 2 E5 L2 Latent HPV E1 E7 L 2 E5 L2 Aktivt HPV E1 E7 E7 RNA E7 PROTEI L 1 LCR E6 L 1 LCR E6 E6 RNA E6 protein
Screening av livmorhalskreft Nye retningslinjer for HPV-testing (kreftregisteret, jan.2009) Anbefales ved lavgradige lesjoner (ASU-US /LSIL) Takst kan bare kreves for kvinner mellom 25 og 69 år HPV-svar sees i sammenheng med cytologisvaret og rapporteres samlet til rekvirent Resultater rapporteres til Kreftregisteret
5 Individuell vurdering Kommentar 1. Nytteverdien av HPV-test som sekundærscreening er under revisjon. 2. Cytologi og HPV-test tas etter minimum 6 og maksimum 12 måneder. 3. Kvinnen må informeres om og gi samtykke til HPV-testing! 4. Ny cytologi og HPV-test etter 12 måneder. Dersom det fortsatt foreligger normal cytologi og positiv HPV-test etter 12 måneder, skal det utføres kolposkopi og biopsi. 5. NB! Flytskjemaet dekker ikke alle kliniske variasjoner. I noen tilfeller er det helt nødvendig at patolog og gynekolog diskuterer det enkelte kasus og vurderer en annen oppfølgingsalgoritme o o CIN1 eller benign histologi og positiv HPV-test på tidligere prøve: ny cytologi og HPV-test etter 6-12 måneder må vurderes. CIN1 eller benign histologi og negativ HPV-test på tidligere prøve: vurdere tilbakeføring til screening hvert 3. år. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft anbefaler at det benyttes HPV-tester som er egnet for bruk i screening.
Helsedirektoratet stiller følgende krav til refusjon fra 1.1.09: Takst 701k kan kreves ved mistanke om HPVinfeksjon (cytologisk diagnose ASC-US eller LSIL). Taksten kan bare kreves for kvinner mellom 25 og 69 år. HPV-tester må være CEmerket for bruk i sekundærscreening /triage. Nye refusjonskrav av HPV-testing er under vurdering nå
Kommersielle molekylære HPV tester i Norge DNA-baserte Hybrid Capture II og III (Digene Diagnostics) Inno-Lipa HPV (Innogenetics) Amplicor og Linear Array (Roche Diagnostics) RNA-basert PreTect HPV-Proofer (Norchip AS)
Szarewski 2008 Szarewski 2008
Szarewski 2008
Væskebasert cytologi European Guidelines for guality assurance in cervical cancer screening-second edition, IARC 2008 Anbefaling fra kreftregisteret i nov.2008 Deteksjon av HSIL er den sammen eller bedre Kvaliteten på VBC er bedre enn konvensjonell cytologi, krever færre repetisjoner og tolkningen tar mindre tid Metoden gir mulighet for HPV-testing og andre immun- /molekylære undersøkelse i sammen prøvemateriale Driftskostnadene på sikt er sammenlignbare med konvensjonell cytologi
Væskebasert cytologi (SiV har fått investeringsmidler)
HPV-vaksine (type 6,11,16,18) Høst 2009 ble inkludert HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Overvåking av HPV-vaksinen Både vaksinerte og ikke vaksinerte- må fortsatt komme til screening Nært samarbeid mellom flere fagmiljøer /etater
HPV-testing i primærscreening Det er dannet en arbeidsgruppe som skal vurdere bruk av HPV-testing i primærscreening.
Cuzick Vacine 2008, vol. 26, Supplement 10 Fig. 3. Proposed new screening algorithm which employs HPV DNA testing as the primary screening test and uses cytology to triage HPV positive women
NFKC årsmøte 2011. Prof. Vintermyr
NFKC årsmøte 2011. Prof. Vintermyr
Kotaniemi-Talonen Europ. J. Cancer, 2008 Primary HPV screening with cytology triage finds more CIN lesions compared to conventional screening but mild lesions are overrepresented. This is likely to result in over-diagnosis since most mild lesions are regressive.
HPV-informasjon til pasienter HPV alene er ikke tilstrekkelig for utvikling av livmorhalskreft. De fleste yngre kvinner får HPV infeksjon Flere påfølgende infeksjoner med forskjellige HPV typer er helt vanlig særlig hos seksuelt aktive under 25 år. HPV infeksjoner er vanligvis forbigående og klinisk uten betydning selv om de gir midlertidige cytologiske forandringer. En HPV test har kun til hensikt å gi legen en bedre vurdering av tvetydige resultater på en celleprøve. På den måten sikres pasienten ved tilbud om en midlertidig tettere oppfølging. HPV status egner seg ikke som markør på seksuell adferd.