Årsrapport Livmorhalsprogrammet

Transkript

1 Årsrapport 2015 Livmorhalsprogrammet

2 Årsrapporten er utarbeidet av: Gry Baadstrand Skare, Stefan Lönnberg, Tone Bjørge og Ameli Tropé. Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret. Institutt for populasjonsbasert kreftforskning. Oslo. Produksjon: Kreftregisteret Design: Gunther Zerener Kopiering med kildehenvisning er tillatt. Årsrapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på Utgitt november ISBN:

3 Innhold Målsetting... 5 Masseundersøkelse... 8 HPV-test som primærscreening... 8 HPV-test som sekundærscreening (triage)... 8 Rådgivningsgruppe... 8 Metode... 9 Databasene (registrene)... 9 Indikatorer... 9 Resultater Aktivitet Befolkning, Antall registrerte prøver skjema, Antall utsendte brev Dekningsgrad Oppmøte Oppmøte etter prøver Oppmøte etter brev Forbruk av tester Effektivitet -testvaliditet Samsvar mellom morfologisk diagnose ved screeningcelleprøve og høyeste histologiske diagnose innen 12 måneder etter celleprøven Cytologi i Samsvar mellom histologiske diagnoser ved utredning og behandling i Relasjon mellom tidligere cervixcytologisk prøve og cervixcancer Antall og andel kvinner diagnostisert med CIN2+ av antall screenede, Diagnostikk og behandling Cervixcytologisk prøve etter morfologi. Kvinner med cervixcytologisk prøve etter høyeste morfologi, 2014 og Morfologi ved triage prøver Morfologi ved triage prøver, Kvinner med histologi etter høyeste morfologi, Antall skjema, behandlinger, koniseringer, gjennomsnittlig og median alder (ved behandling) fra CIN-registeret

4 4. Laboratorieresultater Cervixcytologi Histologi HPV-resultater Vaksineoppfølging, Antall vaksinerte kvinner per vaksinasjonsår, Alder ved første vaksinasjon og alder per 1. oktober 2016, Antall nye krefttilfeller per diagnoseår for kvinner alle aldre, og kvinner år uavhengig av vaksinasjonsstatus, Antall forstadier til livmorhalskreft per diagnoseår uavhengig av vaksinasjonsstatus, Observert og forventet antall nye krefttilfeller hos kvinner fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, Oversikt over kreftdiagnoser som forekommer i den vaksinerte befolkningen i aldersgruppen år, Observert og forventet antall nye tilfeller av livmorhalskreft (ICD-10: C53) fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, Observert og forventet antall nye tilfeller av forstadier til livmorhalskreft fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, Observert og forventet antall nye tilfeller av forstadier til livmorhalskreft f ordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, Etter at kvinner med unormale celleprøver før vaksinasjon er ekskludert

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet og utgitt av Livmorhalsprogrammet (tidligere Masseundersøkelsen mot Livmorhalskreft) ved Kreftregisteret. Norge ble i 2015 et av de første landene som startet implementering av HPV-basert primærscreening i fire fylker innenfor rammene av et nasjonalt screeningprogram. Årsrapporten i år dekker derfor for første gang resultat for HPV-basert primær screening. I tillegg rapporteres for første gang i denne rapporten kreft og forstadier til livmorhalskreft etter introduksjon av HPV-vaksinasjon i Målet med årsrapporten er å belyse Livmorhalsprogrammets funksjon ved hjelp av kjerneindikatorer. Disse indikatorene er egnet til å oppdage potensielle problemer i screeningprosessen slik at målrettede tiltak kan settes inn på et tidlig stadium. Sammenligning med screening i andre land, ikke bare ved endepunkter som forekomst og dødelighet, men også prosessindikatorer, er et viktig aspekt av rapporteringen. Dette krever at registrering og rapportering følger standardiserte protokoller. Det er ønskelig å kunne ta lærdom av andre godt etablerte screeningprogram, og gjennom internasjonalt samarbeid, spesielt med våre nordiske naboland, men også bredere i Europa og globalt, samt bidra til den samlede kunnskapen om organisering av screeningprogram av ypperste klasse. Livmorhalskreft har fått stor fokus i media pga at livmorhalskreft øker i de yngre årskullene som skyldes økt HPVprevalens og synkende screeningdeltakelse blant yngre. En av de viktigste indikatorene for et screeningprogram er dekningsgraden. Denne har lenge vært synkende, særlig blant de yngre aldersgruppene, og situasjonen har fått fokus i både sekretariat, faggrupper og medier. Tiltak for å bedre informasjonen til både kvinner og leger, og gi en lavest mulig terskel for oppmøte, er enten planlagt, utprøvd eller implementert. #sjekk deg kampanjen i regi av Kreftforeningen og Thea Steens blogg har sannsynligvis hatt stor betydning for økningen i dekningsgrad blant åringer på hele 4 % mellom 2013 og2015. Tall fra livmorhalsprogrammet er blitt brukt aktivt av media for motivere til økt deltakelse. Med takk til alle som arbeider for forebygging av livmorhalskreft i Norge og med håp om at rapporten kan være et nyttig hjelpemiddel. Oslo, november 2016 Giske Ursin MD PhD Direktør Ameli Tropé MD PhD Leder, Livmorhalsprogrammet 4

6 Innledning Livmorhalskreft som kreftform er unik med tanke på mulighetene for forebygging. Screening for forstadier, og effektiv behandling av disse kan gi en nedgang i insidensen og dødeligheten av denne på verdensbasis fjerde hyppigste kreftform blant kvinner, med over 80 %. Slike resultater krever et godt organisert screeningtilbud med integrert kvalitetssikring. Formålet med rapporten er å beskrive screeningvirksomheten ved såkalte kjerneindikatorer. Indikatorene er valgt med tanke på å rapportere ulike aspekter av screeningaktiviteten,og for å kunne identifisere avvik så tidlig som mulig. Indikatorene bygger på erfaringer fra egen virksomhet og på anbefalinger fra International Agency for Research on Cancer (IARC). Sammenlignbarhet mellom screeningprogram på tvers av landegrensene er en viktig målsetting og samordnet rapportering av indikatorer er også et tema innen nettverket for nordiske screeningprogram. Resultatene vises for aldersgruppen år ( screeningalder ) som er målgruppen for programmet, men også for aldersgrupper over og under screeningalder fordi det er ønskelig å presentere hele omfanget av virksomheten i Livmorhalsprogrammet. Vi presenterer dessuten resultater i 5-års aldersgrupper der dette er naturlig. Bakgrunn Målsetting Livmorhalsprogrammet ble etablert som et landsomfattende, forebyggende helsetilbud i Ved oppstart var den overordnede målsettingen å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50 % i forhold til nivået, oppnå en dekningsgrad på 80 % og ikke øke prøvevolumet utover 1994-nivået. I 2015 var den aldersjusterte insidensen av livmorhalskreft 11,3 per kvinner per år, dvs 13 % lavere enn i perioden (12,7), før den organiserte. Dette er en økning i insidens i forhold til tidligere år og må ses i sammenheng med at antall kvinner som har tatt prøve har økt betydelig. Dødeligheten i 2014 var 1,2 per kvinner per år, 68 % lavere enn i perioden (3,8). Norge ligger på gjennomsnittet for de nordiske land i dødelighet, mens insidensen er noe høyere. Det finnes også tegn på at bakgrunnsrisikoen fortsatt er økende i befolkningen, slik at en økt satsing på forebyggende tiltak er nødvendig for å forhindre en gradvis tilbakegang til et høyere nivå av forekomst i deler av, eller hele befolkningen under risiko. I målgruppen for Masseundersøkelsen, kvinner år, var dekningsgraden av screening innen 3,5 år 68% i En svak synkende trend har vært observert siden 2004 og dette utgjør en betydelig utfordring, men det kan se ut som om trenden nå er snudd, særlig blant de yngste kvinnene. 5

7 Antall prøver og påminnelser, , i screening alder Antall prøver og påminnelser i screening alder Datakilde: Cytologiregisteret Figuren viser antall prøver og utsendte påminnelser til kvinner i screening alder fra oppstarten av programmet i 1995 fram til Det er fremdeles store variasjoner i antall utsendte påminnelser per år. Dette skyldes at man ved nasjonal oppstart i sendte påminnelser til alle kvinner i løpet av to år, i stedet for tre år, og at man ikke sendte ut andre påminnelse før alle hadde fått én påminnelse. Denne variasjonen gjenspeiles i antall prøver per år. Det synes som om kvinner i økende grad venter på brev før de bestiller time. Prøvetallet har vært synkende, men det var en betydelig økning i Årsaken til den store økningen i antall brev i 2014 er endring av rutinene fra å sende ut brev tre år og to måneder etter siste prøve til å sende ut brevene to år og ti måneder siden siste prøve eller brev. 6

8 Dekningsgrad (3,5 år) etter aldersgrupper, Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret Det har vært en betydelig økning i dekningsgraden for aldersgruppen år, fram til 2004, deretter har man sett en nedgang. For aldersgruppen år har det vært en betydelig nedgang fram til 2012, men med en økende trend de siste tre årene. Flere avisartikler og TV-innslag i og «Sjekk deg kampanjen» i 2015 om manglende oppmøte blant yngre kvinner, har sannsynligvis bidratt til en dekningsgradsøkning i alle aldersgrupper i denne perioden. Livmorhalsprogrammet har også vært synlig gjennom innføring av HPV som primærscreeningtest, lansering av Facebooksider, og pilotstudier for økt oppmøte der hjemmetest og invitasjoner med tid og sted har blitt utprøvd. Cervix cancer: Antall krefttilfeller, aldersjustert insidensrate (W), antall døde og aldersjustert mortalitet (W) Antall krefttilfeller # Aldersjustert insidensrate (W) per kvinner 9,2 9,6 9,8 9,4 9,8 8,8 11,2 11,3 Andel i stadium 1 50,8 59,6 56,6 68,6 59,7 57,3 66,1 74,3 Andel i stadium 1A, år (%)* 19,7 20,2 14,6 19,1 12,1 17,0 17,6 5,7 Antall døde Aldersjustert mortalitet (W) per kvinner 2,2 1,7 1,7 1,5 1,6 1,6 1,2 Datakilde: Kreftregisteret og Nordcan # Antall tilfeller, ikke antall kvinner, dette tallet er derfor høyere enn det som publiseres i Cancer in Norway. *Det mangler mange kliniske meldinger, slik at anden i stadium 1A, er usikker og muligens for lav. 7

9 Masseundersøkelse Myndighetene anbefaler en cervixcytologisk prøve hvert tredje år for kvinner fra 25 til 69 år. Livmorhalsprogrammet bygger på forutsetningen om at kvinnene selv tar initiativ til å oppsøke lege for cervixcytologisk prøve. Når det nærmer seg tre år etter siste registrerte cervixprøve, sendes en påminnelse, og en ytterligere påminnelse etter fire år om det fremdeles ikke er registrert ny prøve. En betingelse for at systemet med påminnelser skal fungere, er at alle cervixcytologiske prøver, positive som negative, rapporteres til og registreres i Cytologiregisteret i Kreftregisteret. Kvinnene kan reservere seg mot lagring av personopplysninger knyttet til negative screeningprøver. Kvinner kan også reservere seg mot å motta påminnelsesbrev fra Livmorhalsprogrammet. Cervixcytologisk prøve tas av lege, som regel allmennpraktiker eller gynekolog. I Norge benyttes både konvensjonell prøvetaking (Papanicolaou test) og, i stadig større grad, væskebasert cytologi. Prøvene rekvireres, ved at legen fyller ut en remisse, og de undersøkes ved ett av 18 patologilaboratorier. Alle laboratorier og leger, offentlige så vel som private, har lovmessig meldeplikt av prøveresultatene til Kreftregisteret. Resultater for alle prøver som tas som ledd i utredning, behandling og oppfølging etter behandling, overføres til Kreftregisteret fra laboratoriene. Gynekologer fyller dessuten ut særskilte skjema for utredning og behandling av forstadier til livmorhalskreft. HPV-test som primærscreening I februar 2015 startet implementering av HPV-test i primærscreening for aldersgruppen år i fire fylker (Hordaland, Rogaland, Nord og Sør-Trøndelag). I denne rapporten viser vi samtlige HPV-tester og ikke spesifisert om det er HPV-test som primær eller i triage. For andre resultater viser vi til egne rapporter om HPV som primærscreeningtest. HPV-test som sekundærscreening (triage) Livmorhalsprogrammet anbefaler cervixcytologisk prøve som primærscreeningmetode, og HPV-test i sekundærscreening (triage) etter spesifiserte retningslinjer. Disse retningslinjene er gitt i forskrift og manifestert i et særskilt takstsystem. Betingelsene for refusjon ved HPV-testing i sekundærscreening er formulert i takstteksten som angir at taksten kun kan kreves ved sekundærscreening (triage), og kun etter cytologisk diagnose ASC-US eller LSIL eller ved uegnet cytologi i aldersgruppen år. Fra er indikasjonen endret til å gjelde sekundærscreening etter cytologi (heretter kalt indekscytologi) som viser ASC-US og LSIL, og kun for bruk av HPV-tester som er CE-merket. Fra er kravene for takstrefusjon for HPV-tester skjerpet ytterligere. Testen må nå være klinisk validert, påvise minst 12 høyrisiko HPV-typer, og ha en sensitivitet og en spesifisitet som tilsvarer eller overstiger Hybrid Capture II. I 2014 ble det også åpnet for å benytte HPV-test på klinisk indikasjon, for eksempel som kontroll etter konisering. Se nettsiden for flytdiagram Rådgivningsgruppe Livmorhalsprogrammet har tilknyttet en rådgivningsgruppe som har rådgivende funksjon i saker som omfatter kvalitetssikring. Rådgivningsgruppen har som oppgave å utarbeide og oppdatere en Kvalitetsmanual, gi råd om innføring og/eller endring av nye rutiner/teknologi/tester, vurdere skriftlig informasjon til brukere og rekvirenter samt overvåke om resultatene i Programmet er i tråd med hovedmålsettingen. Fra september 2009 er det også av opprettet en styringsgruppe. 8

10 Metode Databasene (registrene) Alle cervixcytologiske resultater meldes til ulike databaser (registre) i Kreftregisteret. Ved negative funn kan den enkelte reservere seg mot at personopplysninger blir registret permanent i Kreftregisteret. De innmeldte opplysningene samles i et særskilt register. Cytologiregisteret ble etablert 1. november I tillegg registreres utrednings- og behandlingsdata for prekankrøse lidelser i et CIN-register, etablert 1. januar Histologiregisteret inneholder opplysninger om alle histologiske prøver fra cervix tatt fra 1. januar I tillegg registreres all HPV-testing i HPV-testregisteret, som ble etablert 1. juli Alle registrene inneholder personlig identifikasjon, kommunenummer ved registrering, morfologi, topografi og dato for prøvetaking og/eller dato for når laboratoriet har besvart prøven. CIN-registeret inkluderer dessuten opplysninger om eventuell tidligere behandling for cervixlesjoner, cervixcytologisk diagnose som danner utgangspunkt for utredning og behandling, og data fra utredninger (resultater fra biopsier og/eller cervikal abrasio) og behandling (vesentlig koniseringer). Dessuten registreres komplikasjoner i forbindelse med behandling og status for reseksjonskanter på konisater. HPV-testregisteret inneholder opplysninger om hvilken type HPV-test som er benyttet, testresultater (positiv, negativ) og resultater dersom det er foretatt genotyping. Data i Kreftregisteret kan etter søknad kobles med andre sentrale helseregistre som for eksempel Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret. Det juridiske grunnlaget for innsamling, lagring og utlevering av dataene i registrene er nedfelt i Kreftregisterforskriften ( ho html&dep=alle&titt=kreftregisterforskriften&). Indikatorer IARC har i European guidelines, second edition, definert tre hovedgrupper resultatindikatorer som kan benyttes til å overvåke screeningprosessen og til å justere avvik på et tidlig stadium. Indikatorene og kategoriene slik de er definert ved IARC, er langt på vei egnet til å illustrere virksomheten også i det norske programmet. Indikatorene skal gjenspeile ulike sider av screeningprosessen som har betydning for og innvirkning på Programmets effekt. Den første gruppen indikatorer reflekterer Livmorhalsprogrammets aktivitet. Den sentrale indikatoren, dekningsgrad etter 3,5 år, angir hvor stor andel av målgruppen som faktisk screenes innenfor det anbefalte screeningintervall. I gruppen inngår dessuten befolkningsgrunnlag, antall tester og prøver, brevutsendelser, oppmøte og forbruk av tester. Vi presenterer dekningsgrad etter 3,5 år som er vanlig internasjonalt for å presentere programmet med 3 års anbefalt intervall mellom prøvene. Vi viser 5 år som tidligere, og dessuten 10 år for å gi et mål på hvor mange som faller helt utenfor programmet. Den andre gruppen indikatorer beskriver screeningtestenes effektivitet (validitet) ved å anskueliggjøre samsvar mellom morfologisk diagnose ved cervixcytologisk og histologisk prøve, mellom histologisk diagnose ved utredning og behandling, mellom cervixcytologisk diagnose og senere cervixcancer og andelen kvinner som blir diagnostisert med CIN2+ av antall screenede. Vi har delt cytologiprøvene i tre grupper; screeningtest, triage test og prøve etter eller som skulle hatt histologisk undersøkelse. I screeningtestgruppen er HPV-test inkludert for Cytologiresultatene er presentert etter dette der det har vært naturlig. En screeningtest er definert som en test der det ikke er unormale prøver inntil 2 år tidligere. Hvis en kvinne har flere normale prøver etter hverandre er alle definert som screeningtester selv om intervallet mellom prøvene er kort (eventuelt ned til måneder). 9

11 Den tredje gruppen indikatorer omfatter diagnostikk og behandling, og gir oversikt over cervixcytologiske prøver gruppert etter morfologisk diagnose, biopsier og konisater gruppert etter histologisk diagnose, kvinner med histologisk diagnose differensiert etter alvorlighetsgrad, resultater for koniseringer og noen data fra CIN-registeret. I tillegg har vi valgt en fjerde gruppe indikatorer som gir oversikt over laboratorieresultater, det vil si den diagnostiske virksomheten i alle laboratoriene som Livmorhalsprogrammet samarbeider med og som utreder premaligne og maligne lesjoner i cervix. Denne rapporten inkluderer vaksineoppfølging, det vil si at vi undersøker om kvinner som har fått vaksine har utviklet forstadier til eller livmorhalskreft. Arbyn M, et al. (2010), European Guidelines for Quality Assurance in Cervical Cancer Screening. Second edition--summary document. Annals of oncology : official journal of the European Society for Medical Oncology 21(3): doi: /annonc/mdp471 Resultater 1. Aktivitet 1.1. Befolkning, Kvinner år år år år år år år år år år år år år år år år Totalt Datakilde: Folkeregisteret. I 2012 var det 1,43 millioner kvinner i screeningalder og i 2015 var tallet 1,48, en økning med fra 2012 til

12 1.2. Antall registrerte prøver skjema, Totalt antall cytologi Cytologi med ID HPV-test Histologi CIN * # Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret, Histologiregisteret, CIN-registeret. Cytologi med ID angir prøver i Cytologiregisteret hos kvinner som har permanent fødselsnummer. * Ikke alle prøvene var kommet inn fra ett laboratorium (Fürst) ved forrige rapport og er nå korrigert. # Registreringen av CIN skjema for 2015 er ikke komplett. Cytologi uten ID angir prøver fra kvinner uten permanent fødselsnummer, kvinnen har enten reservert seg mot lagring av personopplysninger, eller prøven er fra kvinner som har eller har hatt midlertidig opphold i Norge, eller der hvor vi ikke har klart å identifisere kvinnen med de opplysningene som har kommet fra laboratoriet og prøvetaker. Årsaken til det lave antallet cytologiprøver i 2012 er trolig at mange tok prøve i 2011 i forbindelse med informasjonsbrevet som gikk ut til 1,5 millioner kvinner høsten I 2014 og 2015 var det betydelig presseomtale av programmet, og vi antar at dette er en årsak til økningen i antall prøver Antall utsendte brev Definisjoner Informasjon til 25-åringer: Brev sendes til kvinner det året de fyller 25 med informasjon om Programmet mot livmorhalskreft og invitasjon til å delta i programmet. Første påminnelse: Brev til kvinner i screeningalder som ikke er registrert med cervixcytologisk prøve siste tre år. Brev sendes ikke til kvinner som har reservert seg mot å motta brev fra Kreftregisteret. Fram til 2014 ble påminnelsene sendt i 37. måned (3 år og en måned) etter siste registrerte test eller påminnelse. Fra 2014 er dette endret til 2 år og 10 mnd. Denne forskyvningen er også en sannsynlig årsak til økningen i antall prøver i Andre påminnelse: Brev til kvinner som ikke er registrert med cervixcytologisk prøve 12 måneder etter første påminnelse. Negativt svarbrev HPV: Sendes til kvinner som har deltatt i implementering av HPV-test som screeningtest og som har negativt svar på prøven. Cytologikontroll: Brev til kvinner i alle aldersgrupper dersom det ikke er registrert nytt prøveresultat (cervixcytologi, histologi og/eller HPV-test) etter tidligere registrert cervixcytologisk prøve med diagnose ASC-US og LSIL. Anbefalt tid for ny prøve er 6 12 måneder, se flytdiagram med nasjonale retningslinjer. kreftregisteret.no/livmorhals. Fra 2012 ble det også sendt ut brev etter tidligere ASC-US/LSIL hvor ny prøve viste normal cytologi og HPV-testen var positiv og det ikke var tatt ny prøve deretter (prøve nummer 3). Brevet sendes 6 måneder etter anbefalt tid, dvs måneder etter cervixcytologisk prøve. Uegnet prøve: Brev til kvinner i alle aldersgrupper med uegnet prøve dersom det ikke er registrert ny cervixcytologi, histologi og/eller HPV-test innen tre måneder. Brev sendes seks måneder etter anbefalt tid, det vil si 9 12 måneder etter at uegnet cervixcytologisk prøve er tatt. 11

13 Histologikontroll: Brev som sendes til patologiavdelinger som har anbefalt oppfølging med histologi dersom en slik histologisk prøve (eventuelt ny cervixcytologi og/eller HPV-test) ikke er registrert etter 9 måneder. Fra 2013 sendes det ut etter 6 måneder. Ved behov sendes eventuelt også brev til lege som har tatt prøven. Alle brevtekstene finnes på: Unødvendig sendte brev: Brev som er sendt til kvinner som har tatt prøve, men laboratoriet har ikke overført resultatene til Kreftregisteret. Årsaken er først og fremst forsinkelser pga av endring av datalaboratoriesystemer Antall og type utsendte brev, År 25- åringer Første påminnelse Første påminnelse Andel av befolkningen Andre påminnelse Andre påminnelse Negativ svarbrev Cytologi kontroll Uegnet kontroll Histologi kontroll Total 1. og 2 påminnelse Unødvendig sendte brev HPV armen med påminnelse HPV armen HPV , , , , ,2 Antallet første og andre påminnelse øker over tid, og en mulig forklaring kan være at stadig flere kvinner utsetter å oppsøke lege på eget initiativ etter 3 år, men synes å vente til de mottar første påminnelse. Vi observerer dessuten enkelte topper i antall påminnelser, og dette kan forklares ved tidligere avvik i utsendelsesrutinene. I tillegg øker befolkningstallet i Norge. Andelen av befolkningen som mottar første påminnelse varierer mellom 16 og 19 %. For treårsperioden har 64 % av gjennomsnittsbefolkningen mottatt første påminnelse. Brevene til 25 åringer sendes ut en gang i året til de som fyller 25 år, slik at alle som bor i Norge på dette tidspunktet mottar dette brevet. Økningen i brev etter uegnete prøver skyldes en økning i uegnete prøver etter innføringen av væskebasert cytologi. Økningen i brev med behov for cytologikontroll skyldes at vi fra 2012 også sender ut brev ved normal cytologi og samtidig positiv HPV-test. I 2015 startet vi også å sende ut brev til kvinner som har fått negativ (normal) HPV-test i HPV primærscreeningsimplementeringen. I 2015 var det flere laboratorier som byttet datasystemer som førte til vesentlige forsinkelser i overføring av resultater til Kreftregisteret. Dette førte til at vi sendte ut brev til kvinner som allerede hadde tatt prøve. 12

14 1.4. Dekningsgrad Dekningsgrad beregnes ut fra befolkningsgrunnlaget, minus de som har hatt gynekologisk kreft eller har fjernet livmorhalsen av annen årsak. Som nevnt forutsetter det norske Livmorhalsprogrammet i sin oppbygning at kvinnene selv tar kontakt med lege, og at det sendes påminnelser dersom det ikke er registrert ny cervixcytologisk prøve etter tre eller fire år. Av den grunn defineres dekningsgraden etter antall kvinner som har tatt minst én prøve i løpet av én periode. Vi rapporterer dekningsgrad over 3,5 år. Vi viser i tillegg 5 år (etter andre påminnelse) som tidligere, og dessuten 10 års intervall som en tilnærming for andelen kvinner som deltar i screening. Beregningene tar utgangspunkt i alle kvinner som er folkeregisteret per i slutten av perioden, og deretter undersøkes om disse kvinnene har registrert minst én cervixcytologisk (eventuelt HPVtest som primær) prøve 3,5 år, 5 eller 10 år tidligere. 3,5 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste 3,5 år. 5 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste fem år. 10 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste ti år Dekningsgrad etter alder, , i prosent Aldersgruppe 3,5 år 5 år 10 år ,7 74,1 82, ,1 67,8 72, ,2 76,2 85, ,4 1,4 1, ,9 17,6 18, , , , , ,8 77,2 85, ,3 78,9 88, ,9 78,5 88, ,2 77,3 87, ,3 74,9 85, ,1 73,1 83, ,6 76, ,3 26,1 60, ,1 13,9 32, ,5 5,7 16 Datakilde: Cytologiregisteret. Tabellen viser at dekningsgrad over 3,5 år er 68 % ( ). Dekningsgraden over 5 år og 10 år er 74 % og 83 %. 10 års dekningsgrad gir også en beskrivelse av hvor mange som faller helt utenfor programmet. Det er 17 % som ikke har fått tatt prøve de siste 10 år i aldersgruppen år. Det har vært en økning i dekningsgraden de siste årene, særlig hos kvinner i alderen

15 Dekningsgrad etter aldergrupper og fylke - 3,5 år i 2015 Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-registeret. Figurene viser dekningsgrad etter aldersgrupper og fylker. (HPV-implementeringsfylker er gruppert sammen nederst i figurene). Den svarte streken viser landsgjennomsnittet (henholdsvis 62, 69 og 67 %), mens den røde streken viser målet på 80 % dekningsgrad. Sogn og Fjordane og Finnmark har en meget lav dekningsgrad i aldersgruppen år (58 og 57 %), mens Oppland har den høyeste i denne gruppen (65 %). I gruppen år har Rogaland høyest (72 %), mens Finnmark har lavest (64 %). 14

16 1.5. Oppmøte Oppmøte etter første påminnelse, 2014 Første påminnelse i 2014 og møtt til cytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 og 12 måneder Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet ,7 46, ,7 46, ,0 0, ,0 0, ,0 0, ,1 35, ,9 40, ,1 46, ,3 47, ,3 49, ,4 49, ,3 50, ,9 51, ,4 49, ,0 0, ,0 0, ,0 0, ,0 0, Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. Alder er angitt som alder ved år for påminnelse (per 31.12). Tabellen viser antall kvinner med første påminnelse i 2014 og andelen som har møtt til enten cervixcytologisk prøve, HPV-test eller histologi innen ett år. Første påminnelse ble i 2014 sendt til kvinner i screeningalder som ikke var registrert med cervixcytologisk test i løpet av det anbefalte intervallet på tre år. Tabellen viser at etter første påminnelse, som ble sendt ca. 34 måneder etter siste registrerte cervixcytologi - møtte 35 % til en eller annen form for test (cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve) 1 6 måneder etter at brevet ble sendt, og 47 % har tatt prøver innen ett år. Mønsteret for oppmøte varierer med alder. 15

17 Oppmøte etter andre påminnelse, 2014 Andre påminnelse i 2014 og møtt til cytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 og 12 måneder 2014 Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet ,2 26, ,2 26, ,0 0, ,0 0, ,0 0, ,3 26, ,1 29, ,8 31, ,2 31, ,2 28, ,8 26, ,0 23, ,6 21, ,5 17, ,0 0, ,0 0, ,0 0, ,0 0,0 Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. Alder er angitt som alder ved år for påminnelse (per 31.12). Denne tabellen viser at etter andre påminnelse, møtte 18 % av kvinnene til en eller annen form for test (cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve) 1 6 måneder etter at brevet ble sendt, og 27 % fikk tatt prøver innen ett år. Om lag halvparten av dem som fikk første påminnelse, mottar også en andre påminnelse. Utsendelse av andre påminnelse fører til at ytterligere 20 % av kvinnene som har fått første påminnelse, møter. 16

18 1.6. Oppmøte etter prøver Årsrapport Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Her vises oppmøte etter om primærcytologidiagnose krever cytologi (og eller HPV-test) eller histologiprøve Oppmøte til sekundærscreeningprøve Oppmøte etter primær (screening) prøve som trenger cytologi og HPV-test kontroll av ASC-US og LSIL, i prosent Figuren viser oppmøte etter ASC-US og LSIL fra 2005 til Det er en nedgang i 2014 som sannsynligvis skyldes at HPV-testen i juli 2014 ble utført på primær (screening) prøven (reflekstest) i stedet for utsatt triage. Hvis HPV-testen er normal skal kvinnen først komme tilbake til ny prøve om tre år. ASC-US og LSIL i 2014, kontroll innen 12 mnd Alders-gruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet ,1 59, ,4 62, ,4 13, ,9 28, ,3 51, ,3 63, ,2 65, ,2 65, ,9 64, ,3 68, ,6 69, ,2 66, ,7 66, ,0 72, ,9 67, ,6 55, ,1 22,2 Tabellen viser at oppmøte etter primær ASC-US / LSIL er 25,4 % i aldersgruppen år. Det vil si at de har en oppfølgingsprøve, med cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 måneder i Etter 12 måneder er andelen 62,8 %. 17

19 Oppmøte til ny prøve etter uegnet resultat Figuren viser oppmøte etter uegnet prøve fra 2005 til Det er en ytterligere økning i oppmøte, særlig innen 6 måneder, og dette skyldes trolig at retningslinjene ble endret til ny prøve om 3 måneder i stedet for 6 måneder Alders-gruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet ,1 66, ,1 68, ,0 6, ,2 25, ,9 48, ,7 63, ,8 69, ,7 71, ,3 72, ,7 75, ,9 75, ,5 79, ,4 77, ,3 63, ,4 43, ,6 25, ,3 20,0 Tabellen viser at 52 % av prøvene i aldersgruppen år som hadde cytologisk diagnose uegnet, har latt seg teste med cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 måneder i Etter 12 måneder er andelen 69 %. Kreftregisteret sender brev til kvinnene dersom det ikke foreligger anbefalt oppfølgingsprøve 9 12 måneder etter datoen primærcytologien ble besvart fra laboratoriet. Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret 18

20 Oppmøte histologi kontroll. Figuren viser oppmøte etter ASC-H+ fra 2005 til ASC-H+ i 2014, kontroll innen 12 mnd Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet ,4 79, ,3 82, ,0 10, ,4 38, ,7 63, ,8 86, ,5 89, ,7 91, ,7 89, ,8 89, ,7 89, ,9 90, ,9 81, ,2 72, ,7 70, ,5 60, ,7 35,7 Tabellen viser at oppmøte for prøvetaking (histologisk eller cytologiskprøve) etter indekscytologi som viste AGUS, ACIS, HSIL, ASC-H og cancer innen 6 måneder, er 77 % i 2014 i aldersgruppen år. Innen 12 måneder er andelen 83 %. Kreftregisteret sender brev til laboratoriene og eventuelt deretter til lege som har tatt prøven dersom det ikke foreligger anbefalt oppfølgingsprøve 6 måneder etter datoen primærcytologien ble besvart, se tabell og Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. 19

21 1.7. Oppmøte etter brev Kvinner som ikke har møtt innen 12 måneder etter primærcytologiprøve og som trenger oppfølging får tilsendt brev. Tidspunktet i tabellene er det året brevet ble sendt, (for eksempel om kvinnen hadde positiv prøve i 2013, og ikke har møtt innen 12 måneder, så sendes brevet i 2014 og vi venter igjen i 6 og 12 måneder for å se om det kommer inn en prøve) Oppmøte etter brev om manglede sekundærscreeningprøve Oppmøte etter brev etter ASC-US/LSIL cytologisk prøve 2014 Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet ,4 70, ,8 71, ,0 0, ,6 72, ,1 68, ,9 73, ,4 67, ,4 72, ,8 68, ,9 64, ,6 76, ,5 78, ,7 72, ,5 72, ,0 68, ,2 77, ,2 46, ,3 33,3 20

22 Oppmøte etter brev om manglede kontrollprøve etter uegnet resultat Oppmøte etter brev etter uegent cytologisk prøve 2014 Aldersgruppe Antall 1 6 mnd mnd. Samlet ,3 55, ,2 56, ,0 0, ,3 42, ,3 43, ,1 55, ,1 57, ,2 57, ,9 55, ,0 53, ,8 57, ,3 62, ,9 59, ,5 64, ,7 58, ,8 53, ,7 43, ,3 36, Manglende oppfølging av alvorlig cytologisk diagnose Resultater av brev til laboratorier/behandlende lege sendt i Oppfølging av brev om prøve som trenger histologi LAB LEGE KVINNE TOTAL Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent OK , ,8 1 1, ,2 Forsøkt innkalt, ikke 0 0,0 9 2,3 9 13,8 18 2,1 prøve enda Glipp i innkallingen, ikke 0 0,0 1 0,3 1 1,5 2 0,2 prøve enda Kun cytologi tatt 44 0, , , ,0 Ønsker ikke behandling 0 0,0 3 0,8 0 0,0 3 0,4 Ikke tatt prøve 0 0, , ,7 76 9,1 Totalt , , , ,0 Datakilde: Histologiregisteret, Cytologiregisteret. Programmet sender brev til laboratorier når oppfølging etter alvorlig cytologisk diagnose mangler. Brev sendes til laboratoriet etter 6 mnd., deretter eventuelt til lege, og til slutt til kvinnen om det fremdeles ikke er tatt prøve 6 mnd. etter at brevet er sendt til legen. 72 % hadde tatt histologi etter purring av laboratoriet og eventuelt lege og kvinne. I 76 (9 %) tilfeller er det ikke tatt prøve og vi har ikke mottatt tilbakemelding fra lege. 16 % har bare tatt cytologi som oppfølging og i 2,0 % av tilfellene har legen forsøkt å innkalle kvinnen, men hun har ikke møtt, enten fordi hun ikke ønsker det, eller fordi innkallingen ikke er kommet fram. 21

23 1.8. Forbruk av tester Antall screening prøver per kvinne Antall kvinner % av alle kvinner % av kvinner med prøve I alt I alt I alt Ingen prøve ,0 73,0 21,2 38,2 1 prøve ,0 27,0 78,8 61,8 86,4 72,1 79,8 79,5 2 prøver ,0 8,0 16,3 13,0 11,6 21,3 16,5 16,7 3 prøver ,3 2,0 3,0 2,5 1,6 5,3 3,0 3,2 4 prøver ,0 0,4 0,5 0,4 0,3 1,1 0,5 0,5 5 prøver ,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 6 prøver ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 7 prøver ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8 prøver ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9 prøver ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10 prøver ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11 prøver ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 kvinner 856 Datakilde: Folkeregisteret og Cytologiregisteret. Antall kvinner uten prøve er beregnet som differansen mellom gjennomsnittsbefolkningen i perioden og antall kvinner som har en registrert screeningprøve. En screeningprøve er definert som at det ikke er positive prøver inntil 2 år tidligere. I perioden var det 1,5 millioner kvinner i screeningalder tok ingen prøve. Dette er en nedgang på kvinner i forhold til perioden , mens tok en eller flere prøver. Dette er en økning på I kolonnene i midten er antall prøver beregnet i forhold til totalt antall kvinner, og i kolonnene til høyre er antall prøver per kvinne beregnet i forhold til antall kvinner med en eller flere prøver HPV-tester antall, alder og andel positive tester

24 Det er nå 14 laboratorier som utfører HPV-tester. I 2015 varierte antallet tester per laboratorium mellom 498 og Se under 4.3. for resultater per laboratorium Antall HPV-test typer År DigeneHybrid Capture II (HCII) PreTech HPV-Proofer Amplicor HPV- test Cobas4800 HPV Abbott RealTime High Risk HPV Andre tester Total Andel tester etter alder ÅR Antall ,1 0,5 97, ,9 0,6 97, ,7 0,5 97, ,9 0,7 97, ,2 0,7 98, ,5 1,1 96, ,6 0,8 97, Det er en betydelig økning av HPV-tester i Dette skyldes dels at man fra 1. juli 2014 gikk over til reflekstesting med HPV etter ASC-US og LSIL i stedet for utsatt triage med HPV, og dels at det tidligere har vært et underbruk av HPV-tester også under den tidligere algoritmen. I 2015 gikk man over til HPV som primærtest for halvparten i aldersgruppen i fire fylker ( kvinner). Dette er årsaken til den betydelige økningen i antall prøver i Kvinner under 25 år skulle i utgangspunktet ikke tatt HPV-test. Antall i denne aldersgruppen som har tatt test i denne perioden har falt fra 846 i 2006 til 162 i 2013, men økte til 645 i 2014 og økte ytterligere til 1027 i 2015 og utgjør nå henholdsvis 1,2 2,5 og 1,6 prosent av prøvene Cytologi resultat ved samtidig HPV-test i 2015 Hovedmorfologi Negativ Positiv Uegnet Totalt Andel cytologi Normal ,8 Uegnet ,5 ASC-US ,7 LSIL ,2 ASC-H ,7 HSIL ,5 AGUS/ACIS ,3 Cancer/ metastase ,0 Ikke cytologi* ,6 Total ,0 Kilde: Cytologi og HPV-testregisteret. * Metastaser, corpus og endromteroid adenocarinom på celleprøven. 23

25 2. Effektivitet -testvaliditet 2.1. Samsvar mellom morfologisk diagnose ved screeningcelleprøve og høyeste histologiske diagnose innen 12 måneder etter celleprøven. Cytologi Prøveresultat Cytologi i Totalt 2014 Antall antall cyt m/hist Normal/ Benign Prosent m/hist Datakilde: Cytologi- og histologiregisteret. Histologi Normal Uegnet Benign Sann. mali CIN1 CIN2 CIN3 Irr.syl. epitel/ ACIS SCC ACC Metastase/ andre cancere ,8 Antall % 30,2 3,1 60,8 0,2 2,4 0,8 1,4 0,3 0,1 0,4 0,2 Uegnet ,7 Antall % 22,3 2,4 52,9 0,4 7,6 3,0 7,1 1,7 1,1 1,1 0,3 ASC-US ,7 Antall % 21,9 1,3 21,6 0,8 19,6 8,1 25,3 1,1 0,1 0,1 0,1 LSIL ,5 Antall % 16,7 0,7 12,6 0,3 32,5 13,5 22,6 0,8 0,4 0,0 0,0 ASC-H ,6 Antall % 15,0 0,4 16,8 1,2 13,5 9,3 41,4 1,2 0,8 0,2 0,1 HSIL ,7 Antall % 5,2 0,3 5,0 0,6 5,4 7,1 72,3 2,3 1,3 0,3 0,2 AGUS/ACIS ,4 Antall % 27,0 1,8 32,1 1,4 10,3 2,5 12,3 10,1 0,5 1,8 0,3 Metastase/ andre cancere Årsrapport Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft HPV-test og cytologi er definert som samtidig og de 1. har samme preparatnummer 2. har samme prøvetakingsdato 3. har prøvetakingsdato/besvart dato innenfor +/- 2 måneder Den siste definisjonen kan føre til at ikke alle er samtidige, og at alle samtidige ikke er med i denne tabellen. Antall tester er lavere enn total tallet og skyldes at her er det bare tatt med de kvinnene som har fødselsnummer. HPV-test i triage skal i henhold til algoritmen benyttes ved ASC-US og LSIL, dette gjelder i 20 og 8 %. HPV-primær skal ha cytologi ved positivt HPV-resultat. 23 % av de med negativ HPV-test har normal cytologi. En del av disse skulle nok ifølge algoritmen ikke hatt HPVtest. Dette variere meget mellom laboratoriene fra 27 til 86 % gir grunn til bekymring Se for fordeling. SCC ,4 Antall % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 50,0 14,3 28,6 0,0 7,1 ACC ,7 Antall % 50,0 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0 12,5 12,5 0,0 12,5 0, ,3 Antall % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,3 0,0 0,0 0,0 66,7 Total ,6 Antall ,9 2,0 38,7 0,5 9,3 4,7 20,6 1,3 0,5 0,4 0,2 Screeningcelleprøve er tatt i 2014 og høyeste påfølgende histolgiske prøve inntil 12 måneder etter cytologisk prøve. Dersom en kvinne har flere cervixcytologiske prøver uten påfølgende histologi, er alle screeningprøver tatt med i tabellen under kolonnen totalt antall cyt. De røde tallene i tabellen viser samsvar mellom cytologi og histologi ved cytologi diagnoser som skal følges med histologi og andel CIN3 ved nomal, uegnet, ASC-US og LSIL cytologi. 24

26 2.2. Samsvar mellom histologiske diagnoser ved utredning og behandling i 2014 Histologi utredning Normal Sann. malign Histologi behandling CIN1 CIN2 CIN3 SCC Irr.syl.epitel/ ACIS ACC Ukjent/ uegnet/ ikke utført Totalt antall behandlinger Normal Benign CIN CIN CIN SCC Irr.syl.epitel/ACIS Ikke tatt Total utredninger Normal/Benign Sann.maling CIN CIN CIN SCC Irr.syl.epitel/ACIS ACC Ukjent/uegnet Ikke tatt Total utredninger Normal Sann.malign CIN CIN CIN Ikke tatt Total utredninger Datakilde: CIN-registeret. Enheten i tabellen er kvinner. Tabellen viser resultater for histologiske preparater etter behandling sammenlignet med resultater fra histologiske prøver ved forutgående utredning. Totalt antall behandlinger som gir histologisk preparat, vises i kolonnen helt til høyre merket Total antall behandlinger. Totalt antall utredninger som gir histologisk preparat og som fører til en eller annen form for behandling er gitt i raden merket Total utredninger under hver alderskategori. I beregningene inngår den høyeste (dvs. alvorligste) morfologidiagnosen for histologisk preparat ved utredning som er registrert i CIN-registrert. Det er denne som sammenlignes med histologisk preparat fra behandlingen der dette forekommer. Samsvar mellom histologisk diagnose ved utredning og behandling etter stigende aldersgrupper. For CIN3 var resultatene henholdvis 74, 82 og 46 %. Det var ikke samsvar, dvs. biopsi viste CIN3 og behandligen var normal, i henholdvis 7, 5 og 8 % 25

27 I screeninggruppen viste det seg at 85 biopsier diagnostisert med CIN2 og 103 med CIN3 etter utredning, ble diagnostisert med normal histologi i behandlingspreparatet (henholdsvis 12 og 5 %). Omvendt viste det seg i samme gruppe at av biopsier tatt under utredning og som hadde normal histologi og som uvisst av hvilken årsak likevel ble behandlet fikk 11 diagnosen CIN2 og 21 diagnosen CIN3 på behandlingspreparatet (8 og 16 % av de med normal biopsi) Relasjon mellom tidligere cervixcytologisk prøve og cervixcancer Figuren viser andelen kvinner med cervixcancer der det er registrert cervixcytologisk prøve i tidsrommet 10, og 3,5 år og inntil 6 måneder før diagnosetidspunktet. Cervixcytologiske prøver tatt i perioden 0 6 måneder før diagnose, er definert som diagnostisk prøve. I screeningalder, hadde 48 % tatt cervixcytologisk prøve inntil 3,5 år før cancerdiagnose. Videre hadde 76 % tatt prøve10 år før diagnose. For kvinner i screeningalder varierer andelen som ikke hadde tatt prøve med alder, og er lavest hos kvinnene i aldersgruppen år der bare 35,5 % hadde registrert en prøve i perioden 3,5 år før cancerdiagnosen Andel av cervixcancere diagnostisert i 2014 og 2015 med cervixcytologiske prøver tatt 3, 5 og 10 år før diagnose Datakilde: Insidensdatabasen og Cytologiregisteret Krefttilfeller under 25 år er inkludert i alle aldre. 26

28 Antall cervixcancere i 2014 og 2015, antall kvinner med prøve og andel normale cervixcytologiske prøver hos de som har prøve 2014 Antall tilfeller av cervix cancere i 2014 Antall kvinner Cytologi tatt 3,5 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver Andel* Cytologi tatt 10 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver år , ,6-24 år , , år , , år , , år , ,1 70+ år , ,1 Alle aldre , ,3 Andel* 2015 Antall tilfeller av cervix cancere i 2015 Antall kvinner Cytologi tatt 3,5 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver Andel* Cytologi tatt 10 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver år , ,2-24 år , , år , , år , , år , ,7 70+ år , ,6 Alle aldre , ,2 Datakilde: Insidensdatabasen og Cytologiregisteret. * Andelen kvinner med normale prøver av kvinner som har tatt prøve. Tabellen viser andel tilfeller med cervixcancer der det foreligger cervixcytologisk prøve 3,5 og 10 år før diagnose, og dernest hvor mange av disse prøvene som var normale. I screeningalder var 64 % (2014) og 56 % (2015) av prøvene som ble tatt 3,5 år forut for diagnose, normale. For samme aldersgruppe var andelen normale cervixcytologiske prøver tatt 10 år i forkant av diagnosen henholdsvis 61 og 33 %. Andel* 2.4. Antall og andel kvinner diagnostisert med CIN2+ av antall screenede, Kvinner år Kvinner 70+ år Kvinner år Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent CIN , , ,11 CIN , , ,93 Cancer 6 0, , ,08 Antall screenede Kvinner år Kvinner 70+ år Kvinner år Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent CIN , , ,39 CIN , , ,14 Cancer 4 0, , ,08 Antall screenede Datakilde: Cytologiregisteret, CIN-registeret, Histologiregisteret, Insidensdatabasen. Tabellene viser antall og prosent av kvinner med histologisk diagnose CIN2+, CIN3+ og cervixcancer per totalt antall screenede (med cervixcytologisk prøve) i 2014 og Høyeste histologi (dvs. histologi med alvorligst diagnose) per kvinne i perioden er valgt dersom det foreligger flere prøver (biopsier og konisater). 27

29 3. Diagnostikk og behandling 3.1. Cervixcytologisk prøve etter morfologi. Kvinner med cervixcytologisk prøve etter høyeste morfologi, 2014 og 2015 Screeningprøve (Cervix cytologisk prøve/hpv som primær test) klassifiseres av prøvene før, (ingen unormal prøve 2 år før prøven). Triage prøve (dvs. forrige prøve innen 2 år) skal avhengig av morfologien følges opp med ny cytologi og eventuelt HPV-test Morfologi ved screeningprøver, år 70+ år år Morfologi Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Benign , , , ,8 Uegnet , , , ,3 ASC-US , , , ,1 LSIL , ,5 33 0, ,7 ASC-H , ,0 46 0, ,4 AGUS/ACIS 729 0,2 11 0,1 38 0, ,2 HSIL , ,8 17 0, ,5 SCC/ACC 29 0,0 0 0,0 11 0,1 18 0,0 Metastase/ 21 0,0 0 0,0 11 0,1 10 0,0 andre cancere Totalt , , , , Morfologi/ testresultat år 70+ år år Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent HPV_neg , ,5 HPV_pos , ,9 HPV_uegnet 54 0, ,0 Benign , , , ,8 Uegnet , , , ,7 ASC-US , , , ,0 LSIL , ,0 35 0, ,8 ASC-H , ,4 47 0, ,5 AGUS/ACIS 642 0,1 14 0,1 42 0, ,1 HSIL , ,0 23 0, ,5 SCC/ACC 42 0,0 0 0,0 6 0,0 36 0,0 Metastaser/ 17 0,0 0 0,0 10 0,1 7 0,0 andre cancere Totalt ,

30 3.1.2 Morfologi ved triage prøver, Morfologi ved triage prøver år 70+ år år Morfologi Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Benign , , , ,6 Uegnet 540 3,1 53 3, , ,1 ASC-US , , , ,6 LSIL , , , ,5 ASC-H 794 4,5 94 5, , ,4 AGUS/ACIS 103 0,6 5 0, ,6 96 0,6 HSIL 695 3,9 53 3, , ,1 SCC/ACC 4 0,0 0 0,0 4 0,0 4 0,0 Metastase/andre 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 cancere Totalt , , , ,0 Morfologi ved triage prøver, år 70+ år år Morfologi Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Benign , , , ,3 Uegnet 412 3,1 57 3,0 6 2, ,2 ASC-US , , , ,2 LSIL , ,1 20 8, ,9 ASC-H 885 5,4 95 5,2 13 4, ,5 AGUS/ACIS 76 0,5 4 0,2 2 0,5 70 0,5 HSIL 702 4,2 62 3,3 1 1, ,4 SCC/ACC 2 0,0 0 0,0 1 0,3 1 0,0 Metastase/ 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 andre Cancere I alt , , , ,0 Datakilde: Cytologiregisteret og HPV-registeret 29

31 3.2. Kvinner med histologi etter høyeste morfologi, år 70+ år år Morfologi Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Benign , , ,1 Benign uten atypi , , ,7 Uegnet 10 1,2 84 6, ,2 Usikker benign malign 5 0,6 8 0,6 98 0,5 CIN ,1 40 2, ,0 CIN ,0 10 0, ,1 CIN ,7 30 2, ,0 Irregulært sylinderepitel 7 0,8 8 0, ,6 ACIS 15 1,8 2 0, ,9 Cancer 6 0,7 45 3, ,7 Metastase 0 0,0 14 1,0 20 0,1 Total , , , år 70+ år år Morfologi Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Benign , , ,7 Benign uten atypi , , ,4 Uegnet 12 1,2 76 5, ,1 Usikker benign malign 7 0,7 5 0,4 99 0,5 CIN ,9 33 2, ,2 CIN ,5 13 0, ,8 CIN ,9 35 2, ,8 Irregulært sylinderepitel 17 1,7 5 0, ,0 ACIS 17 1,7 3 0, ,9 Cancer 4 0,4 44 3, ,6 Metastase 0 0,0 17 1,2 29 0,1 Total , , ,0 Datakilde: Histologiregisteret, CIN-registeret, Insidensdatabasen. Histologitilfellene registreres ved å sammenligne databasene for CIN-registeret, Histologiregisteret og Kreftregisterets Insidensdatabase. Tabellen viser alle kvinner som har ett eller flere histologiresultater i 2014 og 2015 fordelt etter høyeste morfologiske diagnose. CIN2, CIN3 og ACIS er definert som ett tilfelle dersom alle histologiske prøver med nevnte diagnoser følges av to normale cervixcytologiske prøver i en periode på 9 14 måneder, eller dersom det er gått to år etter forrige histologi. Definisjonene tar utgangspunkt i første histologi for tilfellet. Alle tilfeller innenfor seks måneder før cancerdiagnose, defineres som diagnostisk prøve. 30

32 3.3. Antall skjema, behandlinger, koniseringer, gjennomsnittlig og median alder (ved behandling) fra CIN-registeret (Diagnostikk og behandling av premaligne lidelser i cervix) Antall Alder ved konisering (år) År Skjema Behandlinger Koniseringer Gjennomsnitt Median , , , , ,4 34 Datakilde: CIN-registeret. Det ble innført nytt CIN-behandlingsskjema i 2014, men flere av behandlingene i 2013 er ført på det nye skjemaet. Det gjelder noen skjema fra tidligere år. Det er kommet flere skjema fra tidligere år siden rapporten og varierer fra 4 i 2011 til +175 i Alder er i denne versjonen beregnet ved koniseringer, gjennomsnittlig alder tilsvarer mean alder, og begge er beregnet med utgangspunkt i CIN-registeret. Antall histologiske prøver med CIN2+ som medførte behandling, er hentet fra CIN-registeret. Vi antar at CINregisteret er over 80 % komplett for opplysninger om behandlingspreparater. Andelen behandlinger er derfor høyst sannsynlig underrapportert Type behandling Behandlingsåret Behandlingstype Slynge Slynge og vaporisering Slynge og utskrap Diatermiknivnål Diatermiknivnål og vaporisering. 6 4 Diatermiknivnål og utskrap Laserkonisering Laserkonisering og vaporisering 15 Laserkonisering og utskrap 1 5 Knivkonisering Knivkonisering og vaporisering 1 Knivkonisering og utskrap 3 1 Hysterektomi Vaporisering Annen behandling Total Datakilde: CIN-registeret. Diagnoseåret er dato for første biopsi, hvis det ikke er tatt biopsi settes diagnosedatoen til behandlingsdato. 31

33 Behandlinger etter behandlingstype og reseksjonskanter, 2014 i prosent. Behandlingstype Frie Øvre/nedre ikke frie Nedre ikke frie Øvre ikke frie Kan ikke evalueres Uoppgitt/ ukjent Benign histologi Slynge 63,3 4,4 7,0 10,0 5,7 1,0 8, Slynge og vaporisering 59,8 6,8 8,6 12,5 5,9 0,9 5,5 455 Slynge og utskrap 61,7 4,7 7,4 6,7 10,7 2,0 6,7 149 Diatermiknivnål 64,5 3,1 5,8 10,1 6,7 0,9 8,9 327 Diatermiknivnål og 75,0 0,0 0,0 25,0 0,0 0,0 0,0 4 vaporisering Diatermiknivnål og utskrap 54,5 9,1 4,5 13,6 13,6 0,0 4,5 22 Laserkonisering 64,2 1,2 4,9 9,9 7,4 3,7 8,6 81 Laserkonisering og 66,7 13,3 6,7 13,3 0,0 0,0 0,0 15 vaporisering Laserkonisering og utskrap 40,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 20,0 5 Knivkonisering 40,0 6,7 6,7 13,3 6,7 6,7 20,0 15 Knivkonisering og vaporisering 0 Knivkonisering og utskrap 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1 Hysterektomi 78,1 0,0 0,0 0,0 3,1 0,0 18,8 32 Annen behandling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 100,0 1 Total 62,8 4,6 6,9 10,2 6,1 1,1 8, Total uten bening histologi 68,5 5,0 7,6 11,1 6,7 1,2 0, Datakilde: CIN-registeret. Tabellen viser at andelen med frie reseksjonskanter på behandlingspreparater i 2014 var 68,5 %. Antall 4. Laboratorieresultater Cervixcytologi Det ble totalt analysert prøver i 2015 ved 18 laboratorier. 2 laboratorier besvarte færre enn prøver, som er det anbefalte minste antallet i Kvalitetsmanualene av 2005/2011. Ett laboratorium besvarte 1 prøve og er utelatt fra oversikten under. Vi har slått sammen diagnoser som har færre enn 500 prøver per. år, til sammen 275 prøver. 32

34 4.1.1 Cervixcytologi, morfologiske diagnoser per laboratorium, 2015 fordeling 2015 Laboratorium Normal Normal uten sylinder epitel Normal med betennelse el. blod Uegnet ASC-US LSIL ASC-H HSIL AGUS Resterende cytologiske resultater* Merknad OUS 80,1 3,35 3,45 4,83 4,96 0,90 0,95 1,10 0,25 0,09 LFP/Fûrst 87,9 2,93 1,78 2,47 2,96 0,73 0,52 0,63 0,02 0,03 G HUS 74,2 7,47 1,96 6,42 5,01 2,42 0,83 1,37 0,25 0,11 St. Olav 79,5 2,01 2,46 3,77 8,02 1,08 1,84 1,05 0,25 0,04 Molde 78,7 7,87 0,04 7,72 2,92 0,95 0,41 1,10 0,20 0,10 x UNILABS 82,5 3,17 4,21 3,00 4,88 0,80 0,65 0,57 0,11 0,05 G Østfold 78,4 6,77 1,79 5,61 4,55 0,92 0,86 0,77 0,32 0,06 UNN 73,8 3,39 1,99 8,67 4,76 4,57 1,43 1,10 0,28 0,06 Telemark 82,8 4,43 1,43 4,39 3,15 2,32 0,29 1,01 0,17 0,04 Innlandet, 87,0 5,97 0,01 1,27 3,43 0,91 0,60 0,64 0,14 0,05 Lillehammer Vestre Viken 84,6 4,33 2,13 1,93 3,59 1,76 0,55 0,87 0,11 0,16 Ålesund 86,5 3,52 1,36 0,92 5,05 1,35 0,49 0,59 0,16 0,07 x Nordland 78,7 7,61 0,07 5,94 3,63 1,91 1,14 0,80 0,18 0,04 SUS 75,8 8,26 0,55 5,66 4,94 2,47 0,59 1,32 0,32 0,09 Sørlandet 81,9 4,66 2,58 5,36 3,00 1,05 0,69 0,77 0,04 0,01 AHUS 86,5 6,87 0,02 0,49 2,49 1,51 0,83 0,98 0,16 0,11 Vestfold 79,0 3,51 0,44 3,21 8,51 2,14 1,96 0,87 0,32 0,05 Gj.snitt 81,7 4,83 1,60 3,99 4,31 1,58 0,85 0,90 0,17 0,06 Antall *Resterende cytologiske resultater inkluderer ACIS,kreft og metastaser Merknad: G=laboratoriet er ikke knyttet til gynekologisk avdeling. X=Laboratoriet undersøker færre enn prøver per år. Tabellene viser laboratorier med under (blå) og over (rød) to standardavvik av de mest benyttede morfologiske diagnosene ved cervixcytologi. En mulig årsak til de relativt store variasjonene kan være at noen laboratorier ikke analyserer cervixcytologiske prøver som blir tatt som rutinescreening, men har en relativt høy andel prøver med patologi, mens andre i liten grad analyserer prøver fra gynekologiske avdelinger (merket med G). 33

35 4.2. Histologi 19 laboratorier undersøkte histologiske preparater fra cervix i Antall prøver fra det enkelte laboratorium varierer fra 413 til 3422, de fleste diagnostiserer mellom og prøver Laboratorium Normal Benign Uegnet Sann. Malign Dysplasi UNS/In situ UNS CIN1 CIN2 CIN3 SCC Irr./lett/moderat dysplasi i sylinderepitelet ACIS ACC Andre cancere/ metastase OUS 24,4 13,7 1,1 0,5 0,2 1,9 3,1 33,8 10,44 0,17 2,97 4,77 3,1 100, Fûrst 24,2 37,2 3,6 1,4 0,1 7,2 1,1 23,7 0,26 0,19 0,55 0,29 0,1 100, HUS 25,5 24,9 4,2 0,2 0,7 9,8 7,4 22,2 2,22 0,26 1,52 0,53 0,5 100, St. Olav 11,6 35,7 1,9 3,5 0,6 7,3 10,1 25,3 1,70 0,29 1,15 0,61 0,2 100, Molde 18,4 24,7 4,4 0,2 0,7 5,3 10,7 32,4 1,21 0,24 1,45 0,24 0,0 100,0 413 Unilabs 14,9 42,5 2,8 0,4 0,0 6,7 8,2 22,8 0,82 0,00 0,51 0,31 0,1 100,0 976 Østfold 19,4 33,0 2,2 0,5 0,1 8,8 8,2 24,4 1,16 0,00 0,82 0,68 0,5 100, UNN 17,4 26,8 1,6 0,1 0,1 25,9 17,4 8,5 0,48 0,15 0,74 0,60 0,2 100, Telemark 25,7 31,6 1,2 1,0 0,1 10,6 12,1 15,9 0,54 0,45 0,27 0,36 0,2 100, Innlandet 30,2 27,4 2,6 0,9 1,6 5,1 6,3 23,2 1,44 0,06 0,69 0,50 0,1 100, VestreViken 37,3 25,5 1,2 0,1 0,0 6,0 9,6 17,6 0,88 0,05 1,26 0,42 0,2 100, Ålesund 23,5 30,6 0,9 1,1 0,0 6,4 7,2 27,5 0,47 0,00 1,87 0,16 0,3 100,0 643 Nordland 13,7 23,8 3,1 0,1 0,0 17,3 13,7 26,7 0,62 0,08 0,54 0,31 0,1 100, SUS 38,3 22,8 2,0 0,2 0,0 6,7 6,7 20,7 0,41 0,15 1,24 0,44 0,3 100, Sørlandet 24,7 27,7 2,9 0,6 1,1 7,0 2,1 31,1 1,01 0,06 1,58 0,17 0,1 100, AHUS 25,1 23,3 1,3 0,4 0,6 7,2 7,7 30,5 1,29 0,35 1,39 0,59 0,3 100, Vestfold 29,0 18,6 0,7 0,8 2,2 14,4 9,9 22,0 0,91 0,18 0,79 0,42 0,1 100, Førde 14,5 37,8 2,6 0,0 2,1 12,0 8,3 20,3 1,28 0,00 0,85 0,21 0,0 100,0 468 Haugesund 36,1 12,0 10,1 0,1 0,7 2,8 5,9 28,8 1,04 0,00 1,78 0,30 0,3 100,0 676 Gjennomsnitt 24,5 27,3 2,4 0,8 0,5 9,6 8,2 22,8 1,49 0,17 1,14 0,67 6,7 100, Antall Totalt Total * Irr/lett/moderat/usp dysplasi i sylinderepitelet. Tabellene viser laboratorier med under (blå) og over (rød) to standardavvik av de mest benyttede histologidiagnosene. Vi har ikke vist dette ved diagnoser som har færre enn 500 prøver per år. 34

36 4.3. HPV-resultater Antall prøver og type test per laboratorium Laboraturium Diagene Hybrid Capture II PreTech HPV- Proofer Det er 14 laboratorier som nå utfører HPV-tester. Tabellen viser både primær og sekundær HPV-tester Cobas4800 HPV Abbott RealTime High Risk HPV OUS Furst HUS St. Olav Molde Unilabs Østfold UNN Ålesund Nordland SUS Sørlandet AHUS Vestfold Total Total Andel utenfor aldersgruppen år per laboratorium I de følgende figurene er laboratoriene sortert etter Kreftregisterets laboratorienummer, mens de tre laboratoriene som har startet med HPV-test implementeringer er samlet og er rødfarget. Kilde: HPV-registeret De aller fleste testene utføres etter retningnslinjene i aldersgruppen år, men det er noen variasjoner mellom laboratoriene. I Nordland er over 10 % av prøvene undersøkt utenfor aldersgruppen. 35

37 Andel positive HPV-tester per laboratorium Årsrapport Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Kilde: HPV-registeret Det er en variasjon på andel positivitet mellom 23 til 63 %. Dette skyldes type HPV-test og at at HUS, St.Olav og SUS har staret med HPV som primær test. Det er også variasjon mellom de som benytter samme test, for eksempel UNN og AHUS i 2015 med henholdsvis 25 og 57 % positive tester Andel av de HPV negative som har samtidige normal cytologi per laboratorium Kilde: Cytologi-HPV registeret Ved normal cytologi skal det i utgangspunktet kun benyttes HPV-test etter konisering. Av figuren over synes det som om disse retningslinjene følges i ulik grad blant laboratoriene og varierer mellom laboratoriene fra 27% i Vestfold til 86% i Molde og Ålesund. 36

38 5. Vaksineoppfølging, 2015 For bakgrunn vises det til rapporten «HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft, fra 2015» Beskrivelse av hva som er gjort Fra SYSVAK ble det bestilt en datafil som inneholdt oversikt over alle kvinner vaksinert med HPV-vaksine fra den ble godkjent i 2006 til og med 1. juni Filen inneholdt også 137 personer med vaksinasjonsår tidligere enn 2006, og gjennomsnittlig alder ved første vaksinasjonsdose for denne gruppen var 1,8 år. Disse ble ekskludert. Videre inneholdt filen personer som av medisinske eller andre årsaker ikke hadde mottatt noen doser av HPV-vaksine. Disse ble ekskludert. Til slutt var det 64 personer som ikke hadde gyldig fødselsnummer, og disse ble også ekskludert. Det gjenstod da personer som hadde mottatt én eller flere doser av HPV-vaksinen (Tabell 1). Personene hadde fått inntil 6 doser, men hovedandelen (90,5 %) hadde fått 3 doser per 1. juni Gjennomsnittlig alder ved første vaksinasjonsdose for denne gruppen var 12,1 år (median 12 år) Antall vaksinerte kvinner per vaksinasjonsår, Vaksinasjonsår Antall personer Vaksinasjonsår er definert som det året kvinnen fikk sin første dose med HPV-vaksine. 37

39 5.2. Alder ved første vaksinasjon og alder per 1. oktober 2016, Antall personer Aldersgruppe Alder ved vaksinering Alder per1. okt Det var 35 personer som var 50 år eller eldre registrert med en HPV-vaksinasjon. Dette kan muligens være feilregistrering i SYSVAK. I analysene har vi derfor i all hovedsak fokusert på aldersgruppen år. Fra Kreftregisteret ble det hentet ut informasjon om kreftdiagnoser som regnes med i kreftstatistikken i Cancer in Norway, se tabell side 12 i Cancer in Norway Krefttilfellene er talt opp slik som beskrevet på side 15 i Cancer in Norway 2014 (Tabell 5.3) Antall nye krefttilfeller per diagnoseår for kvinner alle aldre, og kvinner år uavhengig av vaksinasjonsstatus, Kvinner alle aldre Kvinner år Diagnoseår All kreft samlet 1 Livmorhalskreft 1 All kreft samlet Livmorhalskreft ICD-10: C00 C96, D32 D33, D45 D47 2 ICD-10: C53 I tillegg ble det hentet ut informasjon om ACIS/CIN2+ fra Livmorhalsprogrammets histologitabell. ACIS, CIN2 og CIN3 er definert som følgende SNOMED-koder: ACIS; 81402, CIN2; 74007, og CIN3; Disse 3 morfologigruppene (ACIS, CIN2 og CIN3) er gruppert sammen som forstadier til livmorhalskreft. Følgende algoritme er brukt for utvelgelse av tilfellene av forstadium til livmorhalskreft: Forstadietilfeller med diagnosedato innen 2 år etter en livmorhalskreftdiagnose, ble ekskludert. Forstadietilfeller med diagnosedato innen 4 måneder før en livmorhalskreftdiagnose ble ekskludert. Kun første forstadietilfelle innenfor 2 år ble talt. Definisjonene tar utgangspunkt i første histologi for tilfellet. 38

40 5.4. Antall forstadier til livmorhalskreft per diagnoseår uavhengig av vaksinasjonsstatus, Diagnoseår Kvinner alle aldre Kvinner år Informasjon om celleprøver ble hentet ut fra Livmorhalsprogrammets cytologitabell. ASC-US og mer alvorlige cytologiresultater (SNOMED koder: ) ble gruppert sammen som unormale celleprøver. Når det gjelder befolkningsgrunnlaget er antall uvaksinerte per år og aldersgruppe definert som antall kvinner bosatt i Norge 31. desember det aktuelle året per aldersgruppe, minus antall vaksinerte i aktuell aldersgruppe og år. Kvinnene er angitt som vaksinerte dersom de har vaksinasjonsdato før 30. juni i aktuelt år.vi beregnet standardisert insidensratio (SIR) og aldersspesifikk insidensrate (rate) per personår. Ratene i tabellene er kun beregnet for den trunkerte aldersgruppen, år, fordi det er noe usikkerhet knyttet til validiteten av vaksinasjonsstatus i de yngste og eldste aldersgruppene. Ved beregning av aldersstandardisert insidensrate er aldersdistribusjonen i Norges kvinnelige befolkning i perioden brukt som vekter. Forventet antall tilfeller er det antallet tilfeller man ville forvente å se i populasjonen gitt at denne hadde den samme forekomsten (målt ved insidensrate) som landsgjennomsnittet (for kvinner). 39

41 Resultater Tabellene under viser antall nye krefttilfeller og aldersspesifikk insidensrate for kvinner i alderen år, fordelt på 5-års aldersgruppe og vaksinasjonsstatus, i tillegg til aldersjustert insidensrate Observert og forventet antall nye krefttilfeller hos kvinner fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, I tillegg er standardisert insidensratio (SIR) med 95 % konfidensintervall (KI) og aldersspesifikk insidensrate (rate) per personår inkludert. Uvaksinerte Aldersgrupper Observert Forventet antall antall ,3 1,2 (1,0 1,5) ,8 1,0 (0,9 1,2) ,3 1,0 (0,9 1,1) ,1 1,0 (0,9 1,1) ,4 1,0 (1,0 1,1) SIR Rate Observert antall Vaksinerte Forventet SIR antall 18, ,5 1,0 (0,7 1,3) 27, ,4 0,8 (0,5 1,3) 43,2 3 2,4 1,3 (0,3 3,7) 78,1 0 2,4 0,0 (0,0 1,5) 45, ,7 0,9 (0,7 1,2) Rate 14,7 22,7 52,9 0,0 16,9 Trunkert aldersstandardisert insidensrate 41,9 (39,6 44,3) 22,7 (10,0 46,4) Når vi ser på all kreft samlet (Tabell 5.5) ligger forekomsten mellom 0,0 og 1,3 (SIR-verdier) hos de vaksinerte, ingen av verdiene var signifikant forskjellig fra bakgrunnsforekomsten. Forekomsten hos de uvaksinerte er tilnærmet lik bakgrunnsforekomsten. * (ICD-10: C00 C96, D32 D33, D45 D47) 40

42 5.6. Oversikt over kreftdiagnoser som forekommer i den vaksinerte befolkningen i aldersgruppen år, ICD-10 Antall C03 06 Munn, annet 1 C07 08 Spyttkjertler 1 C18 Tykktarm 4 C40 41 Knokler og leddbrusk 1 C43 Malignt melanom i hud 4 C44 Hud, non-melanoma 2 C48 49 Bindevev 2 C56 Eggstokk 3 C51 52, C57 Kvinnelige genitalia, andre og spesifikke 1 C64 Nyre 1 C70 72, D42 43 Sentral nervesystemet 14 C73 Skjoldbruskkjertel 7 C37, C74 75 Endokrine kjertler 4 C81 Hodgkin lymfom 8 C82 86, C96 Non-Hodgins lymfom 4 C91 95, D45 47 Leukemi 8 Lymfomer, leukemier og svulster i sentralnervesystemet er de vanligste kreftformene hos barn, uavhengig av vaksinasjonsstatus. 41

43 5.7. Observert og forventet antall nye tilfeller av livmorhalskreft (ICD-10: C53) fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, I tillegg er standardisert insidensratio (SIR) med 95 % konfidensintervall (KI) og aldersspesifikk insidensrate (rate) per personår inkludert. Uvaksinerte Vaksinerte Aldersgrupper Observert Forventet SIR Rate Observert Forventet SIR Rate antall antall antall antall ,0-0, ,9 1,1 0,1 0 0,1 0,0 0,0 (0,0 6,2) (0,0 34,7) ,1 1,4 (1,0 2,0) ,1 1,0 (0,9 1,2) ,1 1,1 (0,9 1,3) 3,7 0 0,1 0,0 (0,0 25,1) 14,3 0 0,4 0,0 (0,0 8,6) 5,3 0 0,7 0,0 (0,0 5,4) 0,0 0,0 0,0 Trunkert aldersstandardisert insidensrate 4,5 (3,8 5,3) 0,0 (0,0 16,2) Det var ingen tilfeller av livmorhalskreft i den vaksinerte befolkningen i perioden (Tabell 5.7). Aldersjustert insidensrate (ikke trunkert) for den uvaksinerte delen av befolkningen var 5,3 (0,1 14,3). 42

44 5. 8. Observert og forventet antall nye tilfeller av forstadier til livmorhalskreft fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, I tillegg er standardisert insidensratio (SIR) med 95 % konfidensintervall (KI) og aldersspesifikk insidensrate (rate) per personår inkludert. Aldersgrupper Observert antall Uvaksinerte Forventet antall ,6 1,6 (0,0 9,1) ,6 1,1 (0,9 1,3) ,2 1,0 (0,9 1,0) ,7 1,0 (1,0 1,0) ,1 1,0 (1,0 1,0) SIR Rate Observert antall Vaksinerte Forventet SIR antall 0,2 0 0,4 0,0 (0,0 9,6) 16,6 1 12,6 0,1 (0,0 0,4) 237, ,6 1,2 (0,7 2,0) 603, ,1 0,9 (0,6 1,5) 248, ,7 0,8 (0,6 1,1) Rate 0,0 1,2 299,9 575,4 9,4 Trunkert aldersstandardisert insidensrate 214,7 (209,7 219,8) 219,5 (150,6 305,0) Det var totalt 49 tilfeller av forstadier til livmorhalskreft i den vaksinerte befolkningen i perioden Forekomsten blant de vaksinerte i aldersgruppen år var 1,2 (SIR-verdi), altså noe over bakgrunnsforekomsten, men ikke signifikant (se Tabell 5.8). 43

45 5. 9. Observert og forventet antall nye tilfeller av forstadier til livmorhalskreft fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, Etter at kvinner med unormale celleprøver før vaksinasjon er ekskludert I tillegg er standardisert insidensratio (SIR) med 95 % konfidensintervall (KI) og aldersspesifikk insidensrate Aldersgrupper Observert antall Uvaksinerte Forventet antall ,6 1,6 (0,0 9,1) ,6 1,1 (0,9 1,3) ,2 1,0 (0,9 1,0) ,7 1,0 (1,0 1,0) ,1 1,0 (1,0 1,0) SIR Rate Observert antall Vaksinerte Forventet SIR antall 0,2 0 0,4 0,0 (0,0 9,6) 16,6 0 12,6 0,0 (0,0 0,3) 237,5 7 13,6 0,5 (0,2 1,1) 603, ,1 0,6 (0,3 1,0) 248, ,7 0,4 (0,2 0,6) Rate 0,0 0,0 123,5 351,7 4,7 Trunkert aldersstandardisert insidensrate 214,7 (209,7 219,8) 119,0 (69,1 186,0) (rate) per personår inkludert. Dersom vi ekskluderer de med en unormal celleprøve før vaksinasjon, er forekomsten hos de vaksinerte signifikant lavere enn forventet (Tabell 9). Av de 36 vaksinerte mellom år med et forstadium til livmorhalskreft (Tabell 5.9) var det 18 som hadde en unormal cytologi (celleprøve) før vaksinasjon (alle disse tilfellene forekommer i aldersgruppene mellom år). Tidspunkt for den unormale celleprøven var fra 4 år før vaksinasjon til rett før vaksinedato De to vaksinene som til nå har vært tilgjengelig i Norge beskytter mot infeksjoner av de kreftfremkallende HPV-typene HPV 16 og HPV 18. For mer informasjon om HPV-vaksinen i Norge viser vi til Kunnskapssenterets rapport: Vi gjør oppmerksom på at Kreftregisteret har pågående forskningsprosjekt finansiert av MSD/Merck, en av HPV-vaksineprodusentene. 44

46 Kreftregisteret Institutt for populasjonsbasert kreftforskning Postadresse Postboks 5313 Majorstuen 0304 OSLO Kontoradresse: Ullernchausseen Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Internett: