Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle:



Like dokumenter
SIB6005 Geomatikk, høsten Øving 4, del B. Elementmetoden: Koordinat- og høydeberegninger. SIB6005 Geomatikk, Øving 4.A

Øving 2: GPS, planlegging. Transformasjoner.

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

SATELLITTBASERT POSISJONSBESTEMMELSE. Versjon Desember 2009

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, HoltEX

Satellittbasert posisjonsbestemmelse

Ytelsemonitorering av Galileo

Del A: GPS-nett. Vektorer, fra kartesisk til kartplan

36038 GEODESI 2 LØSNINGSFORSLAG, EKSAMEN , kl

Instrumentnyheter og vurderinger

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse System Mottakere Kodemålinger Fasemålinger

UNIVERSITETET I OSLO

Masteroppgaver, geodesi - landmåling. Her er oversikt over noen mastergradsmuligheter i geodesi landmåling:

EKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid:

Utfordringer med EUREF

RAPPORT FOR FASTMERKER MÅNDALSTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Ringsaker kommune Kart og byggesak

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Ringsaker kommune Kart og byggesak

RAPPORT FOR FASTMERKER INNFJORDTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

STIKNINGSKONFERANSEN Reisebrev fra Tanzania. Hjalmar Vinnes, prosjektleder landmåling

Lineær uavhengighet og basis

Landmålings rapport. Koordinat system (Jobb) System Sone Datum Projeksjon. Opprinnelig long 15 00' "E

Hver av oppgavene 1-3 teller likt dvs 1/3 hver. Oppgave 1: Fotogrammetri.

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Info. vedr. Referanserammer, UTM kontra NTM projeksjon, NN2000 og div. Ola Aspmodal

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Obligatorisk innlevering 3 - MA 109, Fasit

NN2000. Overgang til nytt vertikalt høydegrunnlag. Jon Endre Kirkholt Kartverket

Ionosfæremodeller for en-frekvente brukere av GPS og Galileo

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Kurshefte GeoGebra. Ungdomstrinnet

Bokmål. Eksamensinformasjon

KLASSISK STATISK -ETTERPROSESSERING MED PINNACLE.

&INTNU. Analyse av posisjonsdata fra GNSSmottakere. Eirik Oppedal. Kunnskap for en bedre verden

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år


Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

NN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune.

Presisjonsmåling med standardutstyr

DAFE ELFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 26. mars 2015 Antall oppgaver:

STATISTIKK. IMPORT AV PUNKTOBSERVASJONER ============================ Importert KOF fil: R:\Gisline\Data\2016\ \ _1.kof.

Galileo Nå er det her!

NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

NN2000 i Finnmark. Steinar Vaadal, Kartverket Vadsø

GPS Kurs for Turledere

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

Framtidige utfordringer for landmåleren Bransjens behov/ forventninger. Nye krav, ny kunnskap. Når har du kontroll?

Forelesning 14 Systemer av dierensiallikninger

Krav om matrikkelføring etter oppmålingsforretning ved Arealoverføring (pbl 20-1, m) i Kvinnherad kommune kommune

System 1200 nyhetsbrev Nr. 53 RTK-nettverk Forskjellige metoder

Matematikk og fysikk RF3100

UNIVERSITET I BERGEN

Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

Gravearbeider og dokumentasjon av ledningsnett Teori og praksis Åsmund Hansen, avdelingsleder, Geomatikk AS,

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har

DOKUMENTASJON UTJEVNINGSBEREGNINGER *********************************** ADMINISTRATIVE DATA Institusjon/firma : Bodø kommune Oppdrag :

RF5100 Lineær algebra Leksjon 12

En sammenligning av CPOS og tradisjonell RTK

INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar

Landmålingspraksis fra Jordskifterettene

Innføring av nytt høydesystem NN2000. Pilotprosjekt i Hamar kommune. Tilstandsrapport aktuelle målepunkt

UNIVERSITETET I OSLO

år i alder x i tid y i i=1 (x i x) 2 = 60, 9

Hva skal vi med fastmerker?

En koordinat er ikke bare en koordinat

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6251 Styring av romfartøy

3x + 2y 8, 2x + 4y 8.

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

NN2000 i Troms. Steinar Vaadal, Kartverket Tromsø

GENERELLE VEKTORROM. Hittil har vi bare snakket om vektorrom av type

Innføring av nytt høydegrunnlagh

Nettbrett og mobiltelefon med ekstern GNSS

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

R1 Eksamen høsten 2009

E K S A M E N. Matematikk 2MX. Privatistar/Privatister. AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

SAMMENDRAG OG FORMLER. Nye Mega 9A og 9B

5.7 Løsningsforslag til oppgaver i avsnitt 5.7

På reise Nivå: Formål: Program: Henvisning til plan: 8. klasse Matematikk i dagliglivet: Tall og algebra: Grafer og funksjoner:

Masteroppgave 2016 IMT. Kvalitetskontroll av CPOS. Quality control of CPOS. Bendik Myrvang Geomatikk

Foredragsholder: Geir Andersen, Vianova Systems AS

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK.

ULLENSAKER

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar Feltkurs

KONTINUASJONSEKSAMEN Tirsdag STE 6159 Styring av romfartøy Løsningsforslag

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6251 Styring av romfartøy

Oppgave i landmåling på Mjølfjell. Prosjektering og utstikking av hytte. Deloppgaver: Kom i gang. Innmåling av situasjonspunkt.

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue

Eksamen. MAT0010 Matematikk Bokmål. på del 2 og del 3.

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 11. oktober 2014

α =P(type I feil) = P(forkast H 0 H 0 er sann) =1 P(220 < X < 260 p = 0.6)

Bergsfjord fergeleie. Kotekart av sjøbunn

Løsningsforslag R1 Eksamen. Høst Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Kart og UTM kartreferanser

Transkript:

Geomatikk, 00 Oppgave GPS (a) Generelt: Hovedprinsipper som er med å bestemme hvilke vektorer som du velger å måle: Se pensum. Stikkord er nett av trekanter og firkanter, også måle mellom kjentpunktene (for kontroll av kvalitet), uavhengige vektorer (ikke-trivielle) Vurder GPS-innmålingen av de to punktene F og G: Mangler fastmerke(r) (kjentpunkt) øst for de ukjente punktene F og G, etter prinsippet om å ha fastmerker spredt rundt de nye punktene, se forslag til måleopplegg Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle: Minimum ett kjent punkt til, H på figuren, slik at de to nye punktene ligger inne i trekanten DEH. osv Figuren viser en minimumsløsning. Også OK med kjentpunkter, på hver side av de ukjente. E D F G H Observasjonsligninga for en kodemåling med GPS, er: S = ρ + c (dt - dt) + d ion + d trop + dρ Se kompendiet Grunnleggende GPS (00) for mer utfyllende svar, her gis stikkord. Forklar hva som observeres (måles): Måleverdi er S (pseudoavstanden), som er målt avstand mellom en satellitt og en mottaker. Forklar hva symbolene i ligninga ovenfor står for, og forklar hvilke ukjente det er i ligninga: Se pensum, de hovedukjente er koordinatene til mottakeren (er i vektoren ρ) og mottakerklokka, men alle leddene på høyresida er ukjente. Metoder for å bestemme eller eliminere de ukjente i observasjonsligninga for kodemåling: Se pensum. Differansiering (dobbeltdiff. osv), lineære kombinasjoner, tofrekvente mottakere kan bestemme ionosfærisk forstyrrelse, matematiske modeller, bruke verdier for atmosfære og banedata beregnet i ettertid.

Geodesi, 998 Oppgave : (a) Hvilke GPS-vektorer bør måles i tillegg: Se figur, som er simulert ved bruk av Gemini. Det finnes sikkert også andre løsninger som gir et optimalt nett. 6 9 8 7 Overskytende målinger, der det ikke er regnet med de vektorene som er målt mellom kjentpunktene for å kontrollere disse: Antall målinger: 0 basislinjer, målinger per basislinje ( X, Y, Z): n = 0 Antall ukjente: nye punkter, ukjente per punkt: e = Systemukjente: Målestokk, rotasjon, loddavvik (øst- og nordverdi): e s = Antall overskytende målinger: n - e - e s = Vi har ca 60% overbestemmelse, med 0 målinger for å bestemme 9 ukjente. I tillegg er det målt vektorer for å kontrollere grunnlaget. Måling i firkanter skal normalt gi en god bestemmelse på de nye punktene. Måleplan. Måleetapper Forutsetninger: tofrekvente mottakere som gir min måletid på vektorlengder mindre enn 0- km, og ca 0 min mellom måleetappene, bortsett fra i punkt som ligger i timers avstand fra vei. Ingen vesentlige sikthindringer til satellittene. Måleetappe Tid Mottaker 000-0 0-00 0- -00 0- A på tur på tur på tur B 6 lunsj 6 C 7 6 9 lunsj Basislinjer -7 6-7 - - -6-9 - -6 Forslaget i tabellen er en av mange måleplaner som kan settes opp. Mottaker B og C kan også måle etappe før kl 000 mens A er på vei, hvis de ikke har annet på programmet. 00-

De viktigste datumene som brukes i Norge i dag: EUREF89, NGO98 (og ED0). Se pensum. Spørsmålet kan også tolkes som at høydedatumene også skal nevnes (NN9). Fra ett datum til et annet: Mellom to datumer kan det være store systematiske forskjeller. Det skyldes bl.a. at: ulike ellipsoider er benyttet, ellipsoidene er plassert forskjellig (best mulig tilpasset det aktuelle området), de to datumer har forskjellige fundamentalpunkt, ellipsoidene har forskjellig orientering. Det er derfor ikke noen entydig matematisk sammenheng mellom ulike datumer. Transformasjons-parametrene fra et datum til et annet må bestemmes empirisk, det vil si at de beregnes på grunnlag av fastmerker som har kjente koordinater i begge datumene. Overgang fra ett datum til et annet: Beregningsprogrammene i landmåling omdanner GPS-målinger til målinger i et annet datum. Lokale transformasjonsformler kan utledes for en kommune, eller for deler av en kommune. I GPS-satellittmottakernes programmer kan transformasjonsparametrene beregnes, ut i fra GPS-målinger i fastmerker med kjente koordinater i for eksempel NGO98. osv se pensum.

Geodesi, 996 Oppgave G D F E Generelt: Hva er en uavhengige (ikke-triviell) basislinje (GPS-vektor)? Se pensumlitteratur Forklar hvor mange uavhengige basislinjer man får ved samtidige målinger med tre mottakere. mottakere gir uavhengige, den tredje kan avledes av de andre Hvor mange uavhengige basislinjer fås ved fire mottakere som måler samtidig? Til sammen 6 vektorer kan beregnes av mottakere som måler samtidig. mottakere gir uavhengige og trivielle vektorer. Vis at en observasjonsplan oppbygd av uavhengige vektorer i firkanter, gir et tilstrekkelig antall overskytende målinger. Bruk eksemplet på figuren ovenfor. Måleverdier er koordinatdifferanser for hver vektor, og vektorer: n = 6 Ukjente er punkter med ukjente X, Y og Z: e = Kan også ta med ukjent rotasjon, loddavvikkomponenter og målestokk: e= Overskytende målinger: n e = 7 Ca ekstra måling per ukjent, n / e = 6 / 9 = (ca) Med å måle diagonalene i tilleg, vektorene til fra D, E, F og G ( stk), blir: n e = 6 x x = 9, noe som gir et unødig stort antall overskytende målinger.

Det kan synes som det er noe synsing her, men konklusjonene kan testet ved en undersøkelse av nettet, pålitelihgetsanalyse, se kapittel 9-6 i Grunnleggende landmåling Lag en effektiv måleplan for innmålingen av de fem nye punktene på figuren i oppgave (a). Det er planlagt å bruke mottakere. Mange effektive planer, her er en: Måle-etapper Mottaker 6 A D E F F G B C Observasjonsligningen for fasemåling med GPS, er: Φ AVSTAND = ρ + c (dt - dt) - i ion + i trop + N λ Forklar hva symbolene i ligningen ovenfor står for, og forklar hvilke ukjente det er i ligningen. Se også pensum (Grunnleggende GPS) Φ AVSTAND : Måleverdi ρ : Vektoren, inneholder koordinatene til mottaker c (dt - dt) : Klokkekorreksjoner, mottakerens gang er den ukjente i ion + i trop : Atmosfæriske korreksjoner, kan modelleres N : Antal hele bøigelengder ved starten av målingene Beskriv et par hovedforskjeller mellom observasjonsligningen for fasemåling og pseudoavstandsmåling med GPS. N som den ekstra ukjente ved fasemålinger Oppførselen i ionosfæren, motsatt fortegn (ionosfæren er et dispersivt medium, forsinkelsen er frekvensavhengig Beskriv hva en dobbeltdifferanse er. Nei Forklar hvorfor differensiering anvendes ved GPS-beregninger. Nei