Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
Temaplan bevaring I 2004 blei Temaplan bevaring for byområdet - en kulturminneregistrering og klassifisering, vedtatt. Dette var en digital plan som avløste bevaringsplanen fra 1985. I arbeidet med temaplanen blei bykjernen spesielt godt befart hus for hus, av Jo Sellæg og Jørn Jensen. Klassifiseringen er derfor pålitelig for området som omfattes av sentrumsplanen. Temaplanen omfatter også noen nyere bygninger som er karakteristiske for sin tid. Men terskelen for å ta med bygninger fra etter krigen fra denne perioden er større, siden de har begrenset historisk verdi og alder. KLASSIFISERINGEN Basert på alder, autentisitet, arkitektonisk-/kunsterisk kvalitet, representativitet/sjeldenhet, identitets- /symbolverdi, miljøtilknytning og helhetlig anlegg og teknisk tilstand, blei det gjort en vurdering av den enkelte bygningen. Bygningene blei gitt klassifisering A, B eller C. Svært høy verneverdi - A Kulturminner (bygninger og anlegg) som samfunnet ser på som udiskutabelt verneverdige og som er tett knyttet til Kongsbergs historiske identitet og utvikling. Enkelte av kulturminnene har svært høy nasjonal verneverdi og bør vurderes fredet. I reguleringsplan foreslås kulturminnet regulert til bevaring. Det er intensjonen at den opprinnelige hovedfunksjonen til kulturminnet skal være synlig. Dette må det tas hensyn til ved endring av bruk/funksjon. For eksempel vil bruksendring av uthus til boligformål sannsynligvis betinge så omfattende endringer, at det ikke kan tillates. Andre bruksendringer som f.eks. forretning til kontor eller kontor til bolig, vil ikke påvirke bygningen i samme grad. Hvilken virkning klassifiseringen til svært høy verneverdi (A) vil ha, vil avhenge av bygningsutforming og bruk. Kongsberg kino er klassifisert med svært høy verneverdi. Bakgrunnen for dette er symbolverdien den har for innbyggerne i byen og at den har en flott forskallingskonstruksjon typisk for tida da den blei bygd. Kulturmiljøene (områdene) som er klassifisert i A blir foreslått avsatt som bevaringsområde ved rullering av kommunedelplan og innarbeidet som bevaringsområde i reguleringsplan. Ved eventuell endring/nybygg av bygninger og anlegg i disse områdene stilles det strenge krav til tilpasning. Høy verneverdi - B Kulturminner (bygninger og anlegg) som tilfredsstiller flere av vernekriteriene og som har egenverdi som kulturminne. Ved reguleringsarbeid foreslås kulturminnet regulert til bevaring. Det bør om nødvendig legges til rette for endret bruk av eldre bygninger og anlegg ved at en tilstreber å finne ny anvendelse av bygninger og anlegg som preges av forfall. Da kan de være i bruk og vedlikeholdes. For eksempel vil en tillate bruksendring av uthus til boligformål under forutsetning av at eksteriøret beholder sin opprinnelige stil/karakter. Kirkegata 8 10 Opsahlgården. Et flott og autentisk bygningsmiljø klassifisert med høy verneverdi. Kulturmiljøer (områder) vurderes regulert til bevaring. 2
Kulturmiljøene er karakteristiske og egnet til å dokumentere byens historie og utvikling for ettertida (miljøverdi). Kulturmiljøene vil bli vurdert avsatt som bevaringsområde ved rullering av kommunedelplan. Når det gjøres endringer/nybygg av bygninger og anlegg innenfor disse områdene, stilles det krav om tilpasning til kulturmiljøet. Verneverdig - C Kulturminner (bygninger og anlegg) som har verneverdi (miljøverdi) og som er viktig for helheten i et kulturmiljø. I tillegg er en del nyere kulturminner gitt denne verneverdien fordi vi trenger å få de mer på avstand før vi eventuelt fastsetter høyere verneverdi. Noen bygninger og anlegg som har blitt så stekt forandret ved uheldige ombygginger eller mangelfullt vedlikeholdt at mye av verneverdien må sies å ha gått tapt, er også gitt denne verneverdien. De fleste av disse kulturminnene vil komme innenfor kulturminnemiljø. Ved reguleringsarbeide vurderes det om disse bør reguleres til bevaring. For utforming av endringer og nybygg må det tas hensyn til kulturmiljøet. ENKELTANLEGG OG KULTURMINNEOMRÅDER Anlegg og installasjoner Temaplanen har registrert en del kulturminner som er enkeltobjekter og -anlegg. Eksempler på dette er telefonkiosken i Klokkerbakken og fløtningsminnene i Lågen. Men det er her ikke gjennomført noen helhetlig registrering tilsvarende det som er gjort for bygninger. Steingjerder i tilknytning til løkker og fegater er heller ikke med i temaplanen. Temaplan bevaring for byområdet. Utsnitt Hellebekk Områder Derimot er det gjort en vurdering av enhetlige områder der innslagene av kulturminner er stort og en har enhetlige bygningsmiljøer. Korpemoen, Eikermoen og området Treatrumsgata-Stiksrud gata er eksempler på dette. Også disse områdene er klassifisert i kategoriene A, B og C. Noen av kulturminneområdene i temaplanen blei tatt med på kommuneplankartet som kulturminneområder. Andre kulturminneområder blei utelatt i kommuneplanen, blant annet Skrågata. I forbindelse med forslag til sentrumsplanen vil kommunen vurdere på nytt om flere av områdene klassifisert som kulturminneområder skal tas inn i planen. For arbeidet med sentrumsplanen foreslås det lagt til grunn at verneverdig bebyggelse i områder avsatt som kulturminneområder i kommuneplanen, skal bestå og videreføres i sentrumsplanen. Storgata kanskje burde dette veggmaleriet vært registrert som kulturminne? 3
Kunst og andre kulturminner SEFRAK-registreringene er gjennomført for hele landet for bygninger fra før 1900. Skjema med opplysninger og foto er nyttige verktøyer ved vurdering av bygninger. Det foreligger også en registrering av låver. Innenfor sentrumsplanområdet er det kun én låve som er registrert: Låven ligger i Klokkerbakken og inneholder galleri. I fjor blei det gjennomført registrering av løkker og en del steingjerder. Men ingen av disse ligger innenfor området til sentrumsplanen. Det er ikke registrerte automatisk fredete kulturminner i planområdet for sentrumsplanen. YTTERLIGERE DIGITAL REGISTRERING I framtidig arealplanlegging vil digitale kartdata få stadig større betydning. Det er derfor viktig å få gjennomført digitale registreringer tilsvarende den som er gjort i Temaplan bevaring. Kommunen har nå overført SEFRAK-registreringene til digital kartbase. Det gjenstår kun å rette opp noe feil i koordinatfesting på Nymoen og Eikermoen. Som nevnt ovenfor er det for sentrumsområdet ikke gjennomført noen systematisk digital registrering av andre aktuelle kulturminner enn bygninger. Det er behov for å utvide registreringene til også å omfatte andre kulturminner. Fløtningsminnene er allerede nevnt. Men også murer, trapper og installasjoner burde vært registrert. Heldigvis finnes mange av anleggene og installasjonene allerede i kartbasen, de er bare ikke gitt status som kulturminner. Kart som blant annet viser enkel registrering av murer er vedlagt. Murverk For å bøte på manglende kartgrunnlag er det i forbindelse med sentrumsplanen gjort en enkel registrering av murer og lignende. En har i hovedsak basert seg på bevaringsplanen fra 1985. Men vi har ikke vært inne i alle hager og private områder. Dette er tema vi må ha fokus på når det kommer forespørsler om bygging/endring i kulturminneområdene. Kongsberg sentrum har mange markante og flotte murer. De fleste er svært gamle natursteinsmurer. Muren rundt Kongsberg kirke og terrassene bak Bergseminaret er store og markante. Murene i Magasinparken (etter kornmagasinet) og murene mot Lågen er også viktige i bybildet. Merkelig nok er murverkene i bysentrum av temmelig dårlig kvalitet, i motsetning til murverkene som blei bygd oppe i gruveåsen. Vanlige prinsipper for bygging av murverk er ikke fulgt. Dette gjør at murverkene er truet av utglidning. Den høyeste av murene, Kirkegårdsmuren, måtte tas ned for noen år tilbake for å mures opp igjen. Og det foretas kontinuerlig målinger for å se hvor mye muren er i bevegelse. Skulpturer, minnesmerker og installasjoner Det finnes mange flotte skulpturer og minnesmerker i byen. Som en del av sentrumsplanarbeidet er det gjennomført en digital kartfesting av disse. Det har vist seg hensiktsmessig å ha dette på samme kart/kartlag som murer og enkeltstående kulturminner. De minnesmerker, skulpturer og murer som er avmerket på kart over sentrum, anses som «offentlige» eller interessante for allmennheten. Registreringene viser at de aller fleste skulpturer og minnesmerker er lokalisert nord på Vestsida eller sør på Nymoen, det vil si i områdene nær Lågen. Dette Nedsnødd bjørn i Bjørneparken. Skulptur av Anne Grimdalen. 4
innebærer at områdene nord på Nymoen og sør på Vestsida ikke har noen kunstverk. Når det gjelder utforming, er det påfallende at de aller fleste skulpturene i Kongsberg er gamle, tradisjonelle og figurative. I tillegg bør det nevnes at de er alt overveiende maskuline (kun en kvinnelig figur). Minnesmerkene har stort sett en mer anonym utforming som bautaer og lignende. Minnesmerkene i byen forteller ulike historier om alt fra gamle ledninger til konger og kriger. I registreringene over minnesmerker er ikke minneskilt på bygninger tatt med. Nybrua må nevnes spesielt på grunn av dens kompleksitet og opplevelsesverdi. Den er det fysiske bindeledd mellom de to bydelene. Fra brua oppleves en av de største severdighetene i byen; Numedalslågen med fossen. Oppover elva ser man damkrona («hesteskoen») og de gamle lensefestene, begge deler lyssatt. Utsikten nedover elva er fossen, som også er lyssatt. Selve brua har 4 skulpturer og det nye rekkverket tar for seg byens og landets mynthistorie. Kunst og byutvikling Ny og spennende kunst inngår som et selvfølgelig element i et utvidet, mer urbant og mer attraktivt bysentrum hvor også byens teknologimiljø får komme mer til syne. I det pågående prosjektet «Skulpturby Kongsberg» jobbes det for å få plassert ut flere kunstneriske installasjoner og skulpturer i byen. For å bygge opp under Kongsberg som en moderne teknologiby, må det tilstrebes flere non-figurative, utfordrende installasjoner og mer high-tech-kunst synlig i bybildet i årene framover. 5
Temaplan bevaring for byområdet. Utsnitt av bysentrum. (ikke i målestokk) 6
Kart som viser de viktigste murene, installasjonene og skulpturene. (ikke i målestokk) 7