Studieplan for entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv (30 studiepoeng) Programme Description for Entrepreneurship and Collaboration between Community, Private Industry and School Studieplan godkjent av rektor 31. mars 2011. Entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv er et videreutdanningsstudium. Studiet er organisert som et deltidsstudium over to semester. Innledning Grunnskolen må gi et tilbud som elever kan bryne seg på og trives med og som kan utvide synet på hva som er gyldig kunnskap. Man ønsker at elever skal være kreative og nyskapende og at skolen har kontakt med lokalt kultur- og næringsliv. Opplæringsloven gir mulighet for å organisere opplæringen på nye måter og å ta i bruk alternativ opplæringsformer og arenaer for å få dette til. I Læringsplakaten understrekes det at skolen skal legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid og legge til rette for at foresatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. Det vil være viktig med et nært samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og næringsliv for å styrke den tilpassede opplæringen. Entreprenørskap og samarbeid skole og arbeidsliv gir en innføring i pedagogisk entreprenørskap, entreprenørielle arbeidsformer og ulike modeller for samarbeid mellom skole og det lokale arbeidsliv. Studiet vil gi eksempel på hvordan man kan benytte entreprenørielle arbeidsmetoder innenfor de ulike tradisjonelle skolefagene. Studiet legger opp til at studentene skal lære gjennom praktisk erfaring og inneholder stor grad av studentaktive arbeidsformer og utprøving av metoder i praksis. Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og omformer ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. I pedagogisk entreprenørskap inngår blant annet øvelse i kreativitet, elevaktive arbeidsmåter, bruk av eksterne læringsarenaer og tverrfaglighet. I henhold til regjeringens handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen 2009-2014 skal entreprenørskap være både en opplæringsstrategi og et utdanningsmål. Dette innebærer at entreprenørskap i utdanningen både kan
være et verktøy og en arbeidsmåte for å stimulere til læring i ulike fag og i grunnleggende ferdigheter, samt at det er et eget kunnskapsområde. Gjennom entreprenørskap i opplæringen kan en også videreutvikle personlige egenskaper og holdninger. Målgruppe Studiet henvender seg blant annet til lærere, kontaktlærere, rådgivere og skoleledere. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Mål Studentene skal kunne legge til rette for utvikling av et innovativt og entreprenørielt læringsmiljø i eget skole- og lokalmiljø og kunne organisere og lede undervisning med entreprenørielle metoder. Disse metodene er i stor grad elevstyrte læringsprosesser og omfatter blant annet veiledning i og ledelse av idéutvikling og ulike problemorienterte oppdrag. Studentene skal utvikle ferdigheter og kunnskaper om hva som skal til for å kunne etablere nye virksomheter. I dette ligger utvikling fra ide til praktisk og verdiskapende aktivitet. Studiet skal stimulere til tverrfaglig nettverksbygging og øke kompetansen om hvilke muligheter som ligger i samarbeid mellom skole og nærings-, arbeidsliv og lokalsamfunn. Studentene skal bli bedre kvalifisert for å veilede elever i studie- og yrkesvalg. Innhold Studiet er tematisk organisert på følgende måte: Tema 1: Pedagogisk entreprenørskap. For å legge grunnlag for læring og relevant kvalifisering av en generasjon som må takle flere og stadig hyppigere omstillinger i arbeidsliv og privatliv, må
læreprosessene romme mange aspekt det handler om et utvidet læringsbegrep. Pedagogisk entreprenørskap er måter å tenke og handle på i skolen som fremmer evne til å takle omstillinger og finne seg til rette i en uforutsigbar verden. Entreprenørskap er en pedagogisk målsetting i opplæring og utdanning i norsk skole. Studentene skal tilegne seg kunnskap om pedagogisk entreprenørskap som en utforskende arbeidsmetode og vurdere i hvilke grad denne metoden kan bidra til læring i ulike fag. Det vil bli lagt vekt på innføring i, og praktisk erfaring med, konkrete metoder til bruk i pedagogisk entreprenørskap, som SMART, elevbedrift og gründercamp. Tema 2: Nyskapingsprosesser og entreprenørielle egenskaper. Her skal studentene tilegne seg kunnskap og ferdigheter om hva som må gjøres for å etablere ny virksomhet og hvordan man lykkes med å utvikle en ide til praktisk og målrettet arbeid. De skal selv erfare hvilke læreprosesser man må gjennom ved å etablere, drive og avvikle egen studentbedrift, og vurdere hvordan metoden kan benyttes i arbeidet med konkrete kompetansemål i læreplanen (LK-06). Tema 3: Samarbeid skole arbeidsliv. Studentene skal få kunnskaper om lokalsamfunnets utvikling og skolens rolle. De skal lære ulike modeller for samarbeid med lokalmiljø og arbeidsliv, og øke innsikten i problemstillinger knyttet til arbeidslivets spilleregler og beslutningssystemer. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Studenten - har kunnskap om pedagogisk entreprenørskap - har bevissthet om hvilken rolle entreprenørskap i utdanning spiller for den enkelte elevs personlige utvikling og for verdiskaping i samfunnet - har kunnskap om og drøfter samfunnsansvar, etiske og miljømessige konsekvenser ved entreprenørskap - har kunnskap om begrepet innovasjon og hvordan innovasjonsprosesser foregår - har bevissthet om egnede typer klasseledelse til bruk i entreprenørielle arbeidsformer - har kunnskap om samarbeidsformer, grupperoller og ansvarsfordeling i entreprenørielle arbeidsformer - har kunnskap om ulike modeller for samarbeid mellom skole og arbeidsliv - har bevissthet om hvordan samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan gi gjensidig nytte
- har bevissthet om hvordan forberede elever på videre yrkesvalg gjennom bruk av entreprenørskap og samarbeid mellom skole og arbeidsliv Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og evaluere entreprenørielle arbeidsformer - kan beskrive og gjennomføre kreative metoder for idéutvikling - kan utarbeide framdrifts- og aktivitetsplan - kan etablere, drive og avvikle studentbedrift - kan gjennomføre samarbeidsprosjekt med en bedrift Generell kompetanse Studenten - har god forståelse for bruk av entreprenørskap som metode i egen praksis - har god forståelse av sin egen rolle og praksis som tilrettelegger og veileder for entreprenørielle arbeidsmetoder Organisering og arbeidsmåter Studiet knytter sammen teori, metoder og praksiserfaringer. Det vil bli lagt stor vekt på praktisk virksomhet, egenaktivitet og samarbeid. Studentene skal innen alle temaer gjennomføre praktiske prosjekter knyttet til skole, arbeidsliv og lokalmiljø. Studiet vil inneholde undervisning i aktuelle teorier og metoder. Veiledning fra faglærer eller eksterne står sentralt. Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av utdanningen. Praksis Studiet omfatter fire ukers praksis (fordelt på to praksisperioder) med utprøving av ulike metoder. Praksis er ikke veiledet og kan utføres på egen arbeidsplass. I tema 1 inngår to uker praksis der studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere entreprenørielle arbeidsformer. Tema 3 inneholder praksis i bedrift eller eventuelt praksis knyttet til egen skole, der det arbeides med utvikling av partnerskapsavtale mellom skole og lokalt arbeidsliv. Vurdering Hovedformålet med vurderingen og veiledningen er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø. Vurderingen og veiledningen skal skje fortløpende gjennom hele studieåret. Etter hvert tema skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Vurderingen skal omfatte både prosesser og produkter og vekselvirkningene mellom dem. Følgende hovedformer for vurdering skal stå sentralt: - studentenes vurdering av eget og hverandres arbeid
- studentenes evaluering av faglæreres arbeid, f. eks. undervisning og veiledning - student- og lærervurdering av felles arbeid - faglærers og sensors avsluttende vurdering av studentene Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Tema 1: - Gruppeoppgave med fremlegg - Utarbeide en praksisplan - Utarbeide en praksisrapport Tema 2: - Presentasjon av idé - Utarbeide en forretningsplan - Utarbeide informasjonsmateriell - Utarbeide stand til en studentbedriftsmesse - Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke kan delta på studentbedriftsmesse (avtales med faglærer) - Individuell oppgave Tema 3: - Rapport fra bedriftsbesøk - Praksisrapport - Presentasjon av praksisrapport Studenten velger ut tre arbeidskrav som skal vurderes i forbindelse med avsluttende vurdering (se avsnittet Avsluttende vurdering, under). Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret og består av følgende to deleksamener: 1) Digital mappe (15 studiepoeng). Gjennom studieåret utfører studenten en rekke arbeidskrav etter ulike kriterier (se avsnittet Arbeidskrav ). På slutten av vårsemesteret skal studentene velge ut tre arbeidskrav og presentere dem i en digital mappe. Det er også mulig for studenten etter avtale med faglærer å bruke et selvvalgt relevant arbeid. Mappen skal i tillegg til de tre utvalgte arbeidskravene også inneholde et overordnet dokument med drøfting av arbeidskravene i lys av intensjonen med entreprenørskap i utdanning og opplæring. De utvalgte arbeidskravene må trekkes inn som eksempler i drøftingen. Drøftingen skal i tillegg knyttes til LK-06 og referere til relevant faglitteratur. Omfang: omlag 3000 ord. Nærmere informasjon om krav til utførelse og innlevering, IKT-krav, frist etc., publiseres i høgskolen LMS i god tid før innlevering. Vurderingen av det overordnede dokumentet teller 50 prosent av den digitale mappen. Det gis ikke egne karakterer for h.h.v. det overordnete dokumentet og de tre arbeidskravene. Den digitale mappen vurderes av to interne sensorer. Det gis gradert karakter. 2) Individuell muntlig eksamen (15 studiepoeng). Omfang én time. Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. For å oppnå en bestått samlet karakter, må begge eksamener bestås. I beregningen av samlet karakter teller de to eksamensdelene likt. Karakterskala Ved eksamen i benyttes det gradert karakterskala med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for muntlig eksamen A Fremragende Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg
B C D E F Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål og fagets egenart. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål og fagets egenart. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon over læringsmål og fagets egenart. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål og fagets egenart. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål og fagets egenart. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål og fagets egenart. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ordinær eksamen. Studenter som ikke består den digitale mappen kan levere omarbeidet og forbedret versjon til første påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på eksamen, må velge nytt tema.
Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på høgskolens nettsted. Pensum Røe Ødegård, I. K (2000): Framtiden på timeplanen. Pedagogisk entreprenørskap en innovasjonsstrategi i opplæring og utdanning. Høyskoleforlaget, Kristiansand. Røe Ødegård, I.K (2003): Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap å lære i dilemma og kaos. Høyskoleforlaget, Kristiansand. Skogen, K (2006): Entreprenørskap i utdanning og opplæring. Gyldendal akademisk Høgskolen i Bodø (2008): Oppsummering av konferanse innen Pedagogisk entreprenørskap - august 2008. Nettbasert kompendium. http://www.hibo.no/index.php?id=17513&lang=nor Ungt Entreprenørskap (2010): Entreprenørielle metoder. Nettbasert kompendium Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2009): Partnerskapsavtaler mellom kultur- og opplæringssenktoren. http://kunstkultursenteret.no/files/kks_5fpartneravtaler_5fskjerm.pdf Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.