STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV BARN OG UNGDOM 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 15. februar 2012
1. Innledning Avhør er en av politiets viktigste etterforskningsmetoder. Tilrettelagte avhør av barn og andre sårbare fornærmede og vitner reiser særskilte utfordringer for avhører. Politiet møter denne gruppen vitner, fornærmede og mistenkte både i akutte situasjoner og i den videre etterforskningen. Alvorlige forbrytelser og seksuelle overgrep, samt vold i nære relasjoner er prioriterte saker både sentralt og lokalt i politietaten. Denne kriminaliteten rammer også barn og andre sårbare direkte som fornærmet, og/eller som vitner. Avhøret skal sikre at barn og ungdom får mulighet til å gi detaljert og pålitelig informasjon, slik at skyldige dømmes og at uskyldige går fri. Avhør av barn og ungdom krever kompetanse i barnefaglige emner, i etterforskning, juss og avhørsmetodikk. Denne videreutdanningen vil omhandle avhør av barn og ungdom mellom 6 og 16 år, som er vitner eller fornærmede. Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet har særskilt kompetanse til å gjennomføre avhør med høy kvalitet av barn og ungdom. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er politietterforskere som har eller skal ha avhør av barn og ungdom som en av sine primæroppgaver. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 1
3.2 Opptakskrav Søkere må: ha politihøgskole/politiskole være ansatt i politi- og lensmannsetaten ha minst tre års etterforskningspraksis ha gjennomført kurs i Avhørsteknikk KREATIV ha bestått modul 1 Generell etterforskning eller Videreutdanning i etterforskning ha gjennomført minst 10 avhør med lyd og bilde Det er en fordel at søkeren har gjennomført videreutdanning i vold og seksualforbrytelser, eller i seksualforbrytelser, grov vold og drap. Når det gjelder kravet om bestått modul Generell etterforskning eller Videreutdanning i etterforskning, så kan dette dispenseres hvis søkere kan dokumentere alternativ formell kompetanse eller realkompetanse som kan erstatte den kompetansen som oppnås gjennom de nevnte utdanningene. Antall gjennomførte avhør må dokumenteres. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravene om tre års praksis og antall gjennomførte avhør. Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 2
4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: fremstå med økt innsikt og trygghet i rollen som avhører utvise selvstendig ansvar for gjennomføringen av avhør av barn og ungdom identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen vise forståelse for betydningen av vitenskapelig forankret kunnskap og korrekt anvendelse av lovverket ved gjennomføringen av avhør av barn og ungdom Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte: barnefaglige og politifaglige emner. Hovedvekten legges på det politifaglige. 4.1 Barnefaglige emner Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap på innføringsnivå om: kommunikasjonsteori relatert til barn og ungdom utviklingspsykologi utviklingsforstyrrelser psykososiale forhold kulturelle forutsetninger konsekvenser av vold og traumer mot barn og ungdom Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: anvende relevant teori om barn og ungdoms utvikling benytte innhentet kunnskap om forutsetningene hos det enkelte barn og ungdom ved forberedelse og gjennomføring av avhør gjøre rede for konsekvenser av vold og overgrep hos barn og ungdom Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 3
benytte fagkunnskap som finnes hos andre profesjoner og fagmiljøer, som Statens Barnehus, for å forberede og gjennomføre avhør av barn og ungdom med særskilte behov kommunisere med barn og ungdom 4.2 Politifaglige emner Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: straffeprosesslovens 234 og 239a-f straffeloven 2005 kapittel 26 og andre relevante bestemmelser i Straffeloven forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) Lov om Barnevernstjenester og Lov om barn og foreldre(barneloven) Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap relatert til avhør av barn og ungdom om: Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM) etter Gamst og Langballe vitnepsykologi kognitiv avhørsmetodikk tegning og andre supplerende kommunikasjonsmetoder vitnekonfrontasjon tolk i avhør medisinsk undersøkelse hovedforhandling, fylkesnemdsbehandling og avhøret som bevis Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: gjøre rede for dommeravhørets stilling i strafferettssystemet planlegge avhør som et ledd i en helhetlig etterforskningsplan forberede, gjennomføre og evaluere avhør etter gjeldende lover, regler og dokumentert kunnskap forberede, gjennomføre og evaluere avhør med tolk Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 4
anvende kognitive teknikker anvende tegning og andre supplerende kommunikasjonsmetoder vurdere opplysninger fremkommet i avhøret og benytte disse i videre etterforskning utføre vitnekonfrontasjoner legge til rette for medisinsk undersøkelse når det er aktuelt gjøre rede for avhøret og valg av metodiske fremgangsmåter, i retten og i fylkesnemda samarbeide med barnevernet, Statens Barnehus og andre hjelpeinstanser for å ivareta helse, omsorg og sikkerhet hos barn og ungdom, under forberedelser, gjennomføring og oppfølging etter avhør 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ti måneder. Utdanningen er estimert til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Samlingene utgjør ca. 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 5
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: delta i forberedelser og observere gjennomføring et avhør av barn eller ungdom foretatt av en særlig skikket person på Statens Barnehus før første samling, og skrive refleksjonsnotat fra dette (inntil 1200 ord). gjennomføre tilrettelagte avhør av barn og ungdom under veiledning og evaluering av særlig skikket person. Studenten skal evaluere avhørene og definere egne utviklingsmål. et refleksjonsnotat om egen læring basert på gjennomførte avhør og egne utviklingsmål (inntil 1600 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i det siste gjennomførte avhøret. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1. Obligatorisk pensum (692 sider) 1 Berggrav, S. (2015). «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle» Utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier. Oslo: Redd Barna. Kap 3,4. (21 sider). Hentet fra: https://www.reddbarna.no/nyheter/hvis-du-ikke-spoer Brubacher, S. P., Powell, M. B., & Roberts, K. P. (2014). Recommendations for Interviewing Children About Repeated Experiences. Psychology, Public Policy, and Law, 20(3), 325-335. (10 sider) 1 Pensum er endret august 2018. Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 6
Connell, C. S. & Finnegan, M. J. (2013). A picture is worth a thousand words: Incorporating child pornography images in the forensic interview. APSAC Advisor, (4), 20-24. Dyb, G. (2008) Seksuelle overgrep. I Ø. Kvello (Red), Oppvekst: Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 431-444). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 sider). Dyregrov, A. (2010). Barn og traumer: En håndbok for foreldre og hjelpere (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 1, og 2: s. 13-48, kap. 3: s. 53-67.og kap. 11 s 137-149 (61 sider). Gamst, K. (2017). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 2, 6,7 8. (154 sider). Gamst, K. & Langballe, Å. (2004). Barn som vitner: En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør: Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk). Pensum: Kap. 6. (98 sider). Jensen, T., Gulbrandsen, W., Mossige, S., Tjersland, O. A., & Reichelt, S. (2005). Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children s perspectives and the context for disclosure. International Journal of Child Abuse & Neglect, 29(12), 1395-1413. Langballe, Å. (2007). Forholdet mellom frie og spontane beretninger fra barn i dommeravhør, og påliteligheten i barnets utsagn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44(7), 868-877. (10 sider). Leander, L. (2010). Police interviews with child abuse victims: Patterns of reporting, avoidance and denial. Child Abuse & Neglect, 34(3), 192-205. (13 sider). Magnussen, S. (2017). Vitnepsykologi 2.0. Oslo: Abstrakt forlag. Pensum: Kap.1, 2,3,6. (189 sider). Melinder, A. (2011). Gjentatte avhør: Flere forhold har betydning for påliteligheten i barns utsagn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(11), 1091-1095. (5 sider). Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 7
Mevik, K., Lillevik, O. G., & Edvardsen, O. (Red.). (2016). Vold mot barn: Teoretisk, juridisk og praktisk tilnærming Oslo: Gyldendal Akademiske. Pensum: Kap 1,2,3, 4. (48 sider) Newline, C., Cordisco,L. S., Chamberline, A., Anderson, J., Kenniston, J., Russell, A., Stewart, H., & Vaughan-Eden, V. ( 2015, September). Child Forensic Interviewing: Best Practises. Juvenile Justice Bulltin, 1-17. (16 sider). Hentet fra: https://www.ojjdp.gov/pubs/248749.pdf Odinot, G., Memon, A., La Rooy, D., & Millen, A. (2013). Are two interviews better than one? Eyewitness memory across repeated cognitive interviews. PLoS One, 8(10). doi: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0076305 Van der Weele, J., Ansar, N. & Castro, Y. (2011). Møte med foreldre som bruker oppdragervold: Erfaringer fra arbeid med minoritetsforeldre. I U, Heltne & P. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien: Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s. 120-136). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.) Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge: Kunnskapsstatus: Revidert 2011 (s. 52-59). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Seksjon Barn og unge. (7 sider) Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet: Barns strategier. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 5 (46 sider). 7.2 Forutsettes kjent Forskrift om tilrettelagt avhør. (2015). Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør): Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 24. september 2015 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker 239 a og 239 f, jf. kgl. res. 4. september 2015 nr. 62. Hentet 9. oktober 2015: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2015-09-24-1098 Prop. 112 L (2014-2015) (2015). Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner). Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 8
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-112-l-2014-2015/id2408302/ Riksadvokaten. (2013). Vitnekonfrontasjoner (Rundskriv; 2/2013). Oslo: Riksadvokaten. Hentet fra: http://www.riksadvokaten.no/filestore/dokumenter/2014/rundskrivnr2for2 013.pdf Riksadvokaten. (2015). Tilrettelagte avhør- direktiver og retningslinjer (Direktiv av 21.oktober 2015). Oslo: Riksadvokaten. Hentet fra: http://www.riksadvokaten.no/filestore/dokumenter/2015/201500483_d1_v 2.pdf Sæverud, O. B., Engeset, N. E., Sigmond, A., Davik, T., Fjell, K. K. & Langballe, Å. (2012). Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker: Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/58bdb19885394a5eb28f21279dfb 41ea/rapport_dommeravhor.pdf Straffeloven 2005. (2015). Lov om straff (straffeloven). Hentet 9. oktober: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2005-05-20-28. Kap. 26, ( ) Straffeprossessloven. (1981). Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). Hentet 8. april 2016: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1981-05-22-25 Pensum fra Politihøgskolens utdanning i Generell etterforskning (modul1) 2 eller Videreutdanning i etterforskning 3 2 Etter studieplan godkjent i høgskolestyret november 2004, revidert 21. oktober 2008 3 Etter studieplan for videreutdanning i etterforskning godkjent i høgskolestyret 01.06.2011 eller 16.09.2015 Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og ungdom 2012 Side 9