Regnskap 2014
Årsberetning - Kommunelovens 48 nr. 5... 2 Revisjonsberetning... 10 Regnskapsskjema Driftsregnskap 1 A og 1B... 12 Investeringsregnskap 2A og 2B... 13 Balanseregnskap 3... 14 Økonomisk oversikt - Drift 4... 16 Økonomisk oversikt - Investering 5... 18 Investeringsregnskap... 19 Driftsregnskap... 20 Noter... 23
2 Innledning Nedenfor følger en vurdering av økonomiske nøkkeltall i regnskapet for 2014. Kommentarene som følger legges frem som Siljan kommunens årsberetning, jfr. kommuneloven 48 nr 5, forskrift nr 1424 for årsregnskap og årsberetning samt KRS nr 6. En generell årsmelding, som bygger på resultatene av KOSTRA rapporteringen, vil som tidligere bli utarbeidet for avdelingene i Siljan kommune. Det henvises til denne for utdypende opplysninger og vurderinger av tjenesteytingen. Økonomisk utvikling Likviditet Som det går frem av figuren under har likviditeten gjennom året vært bra. Store fondsreserver sammen med ubenyttede lånemidler bidrar til dette. Likviditeten har ligget mellom kr.26.736.841 (juni) og kr.13.244.966 (mai). 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug 2013 2014 Sep Okt Nov Des Figur 1: Likviditet gjennom året Ser en nærmere på hva arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) utgjør i % av brutto driftsinntekter ligger dette tallet på 49 % i 2014. Dette er en ytterligere indikasjon på god likviditet. Landssnittet (utenom Oslo) lå på 14,7 % i 2013. Lån Kommunens lånegjeld økte med kr.53.675.531,-, slik at total lånegjeld inkl. startlån nå er kr.117.039.548,-. Hovedårsaken til denne økningen er rehabiliteringsprosjektet ved Siljan ungdomsskole. Siljan kommune finansierer 75 % av investeringene sine med lånemidler. Figuren under viser kroner i lånegjeld pr innbygger.
3 50 000 49 217 40 000 30 000 23 601 22 337 25 545 23 484 26 238 20 000 10 000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2: Lån pr innbygger (pr 01.07.2014) Også lånegjelden pr innbygger økte i 2014, og ligger nå nærmere nivået for sammenlignbare kommuner. Korrigere vi lånegjeld for utlån og ubrukte lånemidler blir summen kr.30.371,-. Gjennomsnitt i Telemark i 2013 var kr.57.619,-, mens gjennomsnitt i gruppe 1 (statistisk sammenlignbar kommunegruppe) i 2013 var kr.53.055,-. Den store andelen ubrukte lånemidler ved årsskiftet skyldes at lånopptaket til Siljan ungdomsskole er gjort selv om prosjektet ikke ferdigstilles før i 2015. Ser en nærmere på nøkkeltallet lånegjeld (korrigert for ubrukte lånemidler) i % av driftsinntektene ligger dette på 40 % i 2014. Det kan diskuteres anbefalt nivå på dette måltallet, men vi bør ikke ligger over 50-60 %. Netto resultatgrad Netto resultatgrad viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) anbefaler nå et nivå på netto resultatgrad på 2 % (endret som følge av at momskompensasjonen fra investeringer føres i investeringsregnskapet). Figuren under viser utviklingen i Siljan kommune. Netto driftsresultat x 100 Sum driftsinntekter eksl. Renter 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2 8,12 7,10 4,46 2,75 0,12-0,88 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 3: Netto resultatgrad (%)
4 Årets netto resultatgrad er på 4,46 %. Nivået ligger på et tilfredsstillende nivå. Medvirkende årsaker til resultatet er blant annet et positivt premieavvik i 2014. Alle avdelingene har holdt seg innenfor sine budsjettrammer, og et stort redusert utgiftsbehov for helseavdelingen er også med på å forklare resultatet. I tillegg har kommunen innført eiendomsskatt i 2014. Planlagte låneopptak i årene fremover krever en viss handlefrihet. Brutto driftsresultat viser resultatet før netto finanstransaksjoner, og tallstørrelsen reflekterer dermed selve «driftsnivået». Ser en på nøkkeltallet brutto driftsresultat i % av driftsinntektene viser dette 3,4 %. Fond Totale midler i fond er kr.43.977.755,-. Plasseringen av fondene er hovedsakelig i Sparebanken Sør med unntak av kr.8.000.000,- som er plassert i fondsobligasjoner. Andelen av fondene som er uten bindinger er 94,4 % (kr.41.541.421,-). SKK-fondet defineres som ubundne fond iht. regnskapsforskriftene, selv om kommunestyret har lagt sterkere føringer på bruken av disse midlene. 50 000 40 000 31 956 39 751 45 031 40 496 33 972 43 977 30 000 20 000 10 000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 4: Fondskapital Disposisjonsfondet er økt til kr.10.986.419,- i 2014. I tillegg til avsatt mindreforbruk fra regnskap 2013, var det budsjettert med en stor avsetning til fondet som følge av et forventet positivt premieavvik. Målt i % av driftsinntektene utgjør dette 6,21 %. Anbefalt nivå bør være 5-10 %. Fondet er ved utgangen av 2014 på et tilfredsstillende nivå og bidrar til en økt økonomisk handlingsfrihet. Det gjøres oppmerksom på at kr.3.573.000,- av disposisjonsfondet er disponert i budsjettet for 2015. Utvikling i rammebetingelsene Skatt Skatt på formue og inntekt viser en økning på 0,6 %. Landsgjennomsnittet ble på 1,95 %. Dette var en reduksjon på kr. 966.099,- i forhold til budsjett. Kommunens skatteinngang utgjør 80,0 % av landsgjennomsnittet. Som følge av at kommunen har innført eiendomsskatt i hele kommunen fra 2014 er denne inntekten økt betydelig. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Skatt på formue og inntekt -44.840-47.489-43.770-46.292-48.244-48.533 Årlig % endring 11,0 5,9-8,5 5,7 4,2 0,6 Eiendomsskatt -1.933-1.965-1.965-2.215-2.266-7 414
5 Statlige overføringer Statlig rammetilskudd inklusive inntektsutjevning økte til kr.77.054.000,- i 2014. Dette utgjorde kr.565.000 mindre enn budsjettert. Summen av skatteinntektene og rammetilskuddet ble dermed ca. 1,5 mill. kr lavere enn budsjettert. Av generelle statstilskudd mottok kommunen kr.6.778.875 i forbindelse med bosetning av flyktninger. Skatte- og rammetilskuddsgrad Skatte- og rammetilskuddsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene og rammetilskuddet. Figuren under viser en liten økning i dette måltallet, noe som skyldes økningen i rammetilskuddet. Som en ser av figuren har Siljan kommune en meget stor del av sine inntekter fra skatt og rammetilskudd. (Skatter + Rammetilskudd) x 100 Sum driftsutgifter eksl. Renter 78 76 74 72 70 70 72 77 76 72 74 68 66 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5: Skatte- og rammetilskuddsgrad (%) Investeringsregnskap Investeringsregnskapet har et utgiftsnivå på kr. 24.119.020,- og et finansieringsbehov på kr.33.168.164,-. Oversikten i note 10 viser noen avsluttede prosjekter i 2014. Det er ikke overført midler fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i løpet av året. Lånefinansieringsgrad Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet dekkes ved bruk av eksternt opptatte lån. Enkelte prosjekter går over flere år, opptak av lån og belastning av investeringsutgifter påvirkes av fremdriften i prosjektene. Bruk av lånemidler i regnskapet for 2014 er økende. Det er tatt opp om lag 54 millioner kroner i nye lån i 2014.
6 100 80 79 75 60 40 20 24 25 44 57 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6: Lånefinansieringsgrad (%) Driftsregnskap Driftsutgiftene viser en økning på 0,8 %. Økningen er vesentlig lavere enn deflatoren på 3,0 % i samme tidsrom. Realveksten i kommunens utgiftsnivå er - 2,2 %. Regnskapet for 2014 viser en innstramming av utgiftsnivået. Driftsregnskapets totale utgifter er kr.176.569.992,-. Det framkommer et netto driftsresultat på kr.7.882.449,-. Etter nødvendige avsetninger avsluttes regnskapet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr.6.053.914,-. Hovedårsaken til resultatet er inntektsøkninger primært som følge av innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. En stor del av kommunens inntekter er bundet opp i lønnsutgifter. Ser vi på lønnsandelen i % av driftsinntektene i 2014 ligger denne på 64,8 %. Tilsvarende tall for 2013 var 70,6 % og for 2012 68,1 %. Reduksjonene i 2014 skyldes blant annet en liten reduksjon i pensjonsutgiftene. Når det gjelder pensjon har vi sett en økende tendens de senere årene. Premien som belastes driftsregnskapet har økt vesentlig over tid, men med som sagt over, en liten reduksjon i 2014. I tillegg til å utgiftsføre pensjonspremien skal kommunen regnskapsføre et premieavvik (differansen mellom betalt pensjonspremie og estimert netto pensjonskostnad). For 2014 utgjør premieavviket en inntekt på kr.2.170.915,-, mot budsjettert kr.3.900.000,-. Dette skal amortiseres med 1/7 i 2015 og vil da innebære en utgiftsføring av 1/7 av nevnte beløp, se for øvrig note 4. Siljan kommune har i tillegg fått tilbakeført premiefond fra KLP på hele kr.1.956.207,- som er inntektsført på funksjon 1803 i regnskapet. Dette er en meget lite forutsigbar inntekt som var forsøkt budsjettert med kr. 700.000. Utgifter til renter og avdrag er i hovedsak i tråd med budsjett. Det samme gjelder renteinntektene som ble noe høyere enn budsjettert som følge av avkastning på ubrukte lånemidler. Figuren under viser hvordan de totale driftsutgiftene fordeles på de ulike rammeområdene.
7 3,6 9,2 Administrasjon 20,3 Oppvekst 25,7 41,2 Helse Samfunn Nav Figur 7: Brutto driftsutgifter i % fordelt på rammeområde Tabellen under viser avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Negative tall viser et større forbruk enn budsjettert, mens positive tall viser et lavere forbruk enn budsjettert. Negative avvik på under 1 % må anses som et akseptabelt avvik. Rammeområde Netto utgift Budsjett Avvik i % Avvik i kr. Disponibelt 1 Administrasjon 1 15 893 222 16 653 000 759 778 4,7 % 2 Oppvekst 58 443 874 60 318 000 1 874 126 3,2 % 3 Helse 36 196 009 40 407 000 4 210 991 11,6 % 4 Samfunn 20 148 734 20 376 000 227 266 1,1 % 5 NAV 5 950 748 5 970 000 19 252 0,3 % Administrasjonsavdelingen har balanse på de fleste funksjonene. Avdelingen kommer ut med et mindreforbruk, som hovedsakelig skyldes ubrukte budsjettmidler i hele rammeområdet. Oppvekstavdelingen hadde et mindreforbruk på 1,8 millioner i 2014. Avdelingen gikk i balanse i forhold til opprinnelig budsjett. Det at justeringer etter lønnsoppgjør og justeringer i AGA og pensjon gjøres såpass sent på året medfører noe usikkerhet ute i enhetene på hva som faktisk kan disponeres av lønnsmidler. Dette medfører at deler av stillinger i ungdomsskole, barnehage, SFO og oppvekstadministrasjon ble hold vakante for å unngå merforbruk. Kr 900 000,- er mindreforbruk i barneverntjenesten på tiltak i og ute for hjemmet. Årsaken til dette er hovedsakelig en institusjonsplassering og en fosterhjemsplassering som ikke ble aktualisert for januar 2015. SFO fikk høst 2014 en stor økning i barnegruppen, dette medførte kr. 250 000,- mer inn i brukerbetaling enn budsjettert. Voksenopplæringen har hatt et stort merforbruk pga av svikt på kr. 300 000,- i overføringer fra staten, mens grunnskolen har fått inn kr. 150 000,- mer enn budsjettert i refusjoner. Helseavdelingen har gjennom året hatt fokus på å effektivisere driften ved utstrakt samarbeid på tvers av tjenesteområdene. Også i år har avdelingen klart å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehus uten «overligger kostnader». Samlet sett har avdeling helse hatt et mindreforbruk. I hovedsak baserer dette seg på følgende faktorer. Ved sykehjem og hjemmetjenesten skyldes mindreforbruket i hovedsak reduserte pensjons og arbeidsgiveravgifter ved noen vakanser i stillinger og turnnover. På inntektssiden har en fått høyere refusjonsinntekter ved sykefravær, pasientoppholdsbetaling ved høyre pasientbeleggsprosent en forventet, og en har fått større uttelling for øremerkede statlig tilskudd til pasientaktiviteter. Ved 1 Utgiftene til Siljan Sokn og politikere er inkludert under Administrasjon
8 bofelleskapet skyldes mindreforbruket i hovedsak bortfall av refusjonsplikt for tjenester ytt av annen kommune. Dette var budsjettert, men følgelig ikke utbetalt da plikten bortfalt. Bruttokostnaden her beløper seg til ca. kr. 3 mill. På inntektssiden ble tilskudd for ressurskrevende brukere høyere en forutsatt. Deler av dette beløpet ble overført tjenesteområdet for å styrke driften. Samfunnsavdelingen har hatt merinntekter på områdene plan, byggesak og kart og oppmåling på ca kr. 440.000,-. Merforbruk på formål «forebygging brann og ulykker» på ca kr.180.000,- er kjente utgifter som er uteglemt i budsjettet for 2014. Avløpsrensing har et merforbruk hovedsakelig på grunn av utgifter i forbindelse med havari på sentrale komponenter på anlegget. Det må forventes økte kostnader på rehabilitering og oppgraderinger i årene som kommer, som igjen vil medføre økte gebyrer for avløpsrensing framover. Det ble i 2014 vedtatt å redusere driftsfondet på renovasjonsområdet ved å redusere renovasjonsgebyret for 2014. Dette har resultert i at fondet er redusert med kr 1.506.542 til kr 300.717.Opprettelsen av det interkommunale selskapet RiG IKS vil for Siljan kommune føre til økte utgifter. Siden det nå er svært lite igjen på driftsfondet vil renovasjonsgebyret øke vesentlig allerede fra 2016. NAV har holdt seg innenfor budsjettrammen i 2014. Siljan kommune bosatte totalt 11 flyktninger i 2014. I 2013 bosatte vi flere store barnefamilier, og dermed har det blitt en del ekstra utgifter til blant annet SFO og barnehagebetaling i 2014. Det er svært få til ingen langvarig sosialhjelpsmottakere i 2014. Det var derimot flere som mottok supplerende sosialhjelp, og har mottatt dette over tid. Det statlige tiltaket 'Arbeid Først', som holdes ved NAV Siljan, har vært viktig for å gi sosialhjelpsmottakere et tiltak for å komme i arbeid, og at disse da har kunnet motta tiltakspenger. Andre som har stått i fare for å bli langvarige sosialhjelpsmottakere har fått anledning til å delta på statlige tiltak, som praksisplasser, AMOkurs og lønnstilskudd, og tiltakene har enten ført vedkommende ut i jobb eller nærmere en jobb. Regnskapsresultat Årets regnskapsresultat viser et mindreforbruk på kr.6.053.914,-. 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 4 414 6 842 3 736 4 327 4 964 6 053 3 000 2 000 1 000 0-1 000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 8: Regnskapsresultat Likestilling I 2014 ble det utført 130,7 faste årsverk av 213 ansatte. Vikarvolumet utgjorde 5,25 årsverk, fordelt på 24 arbeidstakere.
9 Hovedtariffoppgjøret i 2014 gir alle ansatte med minstelønn i forhandlingskapittel 4 i Hovedtariffavtalen en lik lønnsutvikling, via det sentrale oppgjøret. Det forhandles i tillegg lokalt med utgangspunkt i en beregnet pott i kapittel 4, samt i kapittel 3 og 5.Vårt reglement for lokal lønnspolitikk, er basert på lik lønn for likt arbeid. Det er ingen lønnsforskjeller basert på kjønn. Det er satt spesielt fokus på deltidsutfordringene i kommunesektoren i lengre tid, uten at vi ser ut til å lykkes helt. Likevel er det fortsatt hyggelige tall for Siljans del i alle sammenligninger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Siljan er 77 %, for kommuner i Norge; 76 %, for kommuner i egen KOSTRA-gruppe 74 % og for kommuner i Telemark 75 %. For kvinner er stillingsstørrelsene h.h.v. 75 % i Siljan, 75 % i kommuner i Norge, 73 % i kommuner i egen KOASTRA-gruppe og 74 % i kommuner i Telemark. 2 Fra egne undersøkelser vet vi at omkirng halvparten av deltiden er frivillig og at det kontinuerlig arbeides med å redusere den ufrivillige deltiden. Det søkes i alle avdelinger å legge til rette for ansatte i de ulike livsfaser. Diskriminering på bakgrunn av kjønn, alder og kulturell bakgrunn skal ikke forekomme. Arbeidet for et godt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. Etikk Kommunens etiske reglement ble vedtatt i september 2007, og skal følges i kommunens daglige drift. Kommunene skal også ta samfunnsansvar ved å bidra til etisk og sosialt forsvarlig produksjon, handel og forbruk, og har dette nedfelt i sitt anskaffelsesreglement. Tilsyn og internkontroll Kommunen arbeider målrettet for å iverksette og gjennomføre tiltak for å sikre betryggende kontroll av den totale virksomheten. Lederteamet har deltatt på «Orden i eget hus», et nettverk for internkontroll i regi av KS, som bl.a. har resultert i en fullstendig gjennomgang av rutinen for administrativ delegering. Rådmannen er tilfreds med at det pågår et kontinuerlig arbeid med utarbeidelse av rutiner og dokumentasjon i avdelingene. Det er tilført ressurser i administrasjonsavdelingen, som på sikt vil kunne styrke det overordnete kvalitetsarbeidet. Vi har ennå ikke innført et elektronisk kvalitetssystem. Diskriminering og tilgjengelighet Kommunen har nedfelt et fokus på å ivareta menneskeverdet i etikkreglementet, og det inkluderer en bevisst holdning mot enhver form for diskriminering og mobbing i virksomheten. Kravet om tilgjengelighet gjennomføres i henhold til kommunestyrets vedtak om Universell utforming av publikumbygg. Avslutning Regnskapsresultatet for 2014 ble bedre enn forventet gjennom året. Dette gir handlingsfrihet til å balansere budsjettbalansen for inneværende år, og en liten økning av bufferen for kommende år. Sett i forhold til de foreslåtte driftstiltak og investeringsprosjekt, og konsekvensene av disse, vil den økonomiske situasjonen fortsatt være meget krevende i årene som kommer. Utvikling av rentenivået vil dessuten være av avgjørende betydning for handlingsfriheten. Det vil derfor fortsatt være avgjørende med en god økonomistyring og klare prioriteringer i årene som kommer, for å bevare en sunn økonomisk utvikling. Innbyggerne skal derigjennom fortsatt få ivaretatt de rettmessige tilbudene som kommunen skal yte. 2 KS Kommunesektorens arbeidsgivermonitor for 2014
10 Til kommunestyret i Siljan kommune II IIL I. TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor: Postboks 2805, 3702 Skien Tlf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Postboks8U833Bø Tlf.:35 059000 Fax:359502 IS Foretaksregisteret; 985 867 402 MVA Vår ref. : 15/439/inv Deres ref.: Arkivkode: $11200 Revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Siljan kommune som viser kr 135 356 801 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 6 053 914. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvarfor årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Konklusjon Konklusjon om budsjett Uttalelser om Øvrige forhold kommunal regnskapsskikk i Norge. KOMMUNEREVISJON IKS 2.s TELEMARK 1_. 11 grunn for regnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i Etter vår mening er årsregnskapet avgitt samsvar med lov og forskrifter og gir det alt vesentlige en Konklusjon om registrering og dokumentasjon dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Siljan kommune per 31. desember 2014, og av som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 ffattestasjonsoppdrag Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Telemark kommunerevisjon IKS Skien, 9. mars 2015 oppd ragsansvarlig revisor/ lngebjørg Nordby Vibeto registrert revisor oppdragsrevisor WbetFinf Kopi: Kontrollutvalget Administrasjonssjefen Formannskapet
12 Driftsregnskap (Vedlegg 1A) Tekst Art Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 1 Skatt på inntekt og formue 870-48 533 901-49 500 000-49 500 000-48 244 261 2 Ordinært rammetilskudd 800-77 054 000-77 619 000-78 002 000-74 179 932 3 Skatt på eiendom 874-7 414 960-7 600 000-7 300 000-2 266 215 4 Andre direkte eller indirekte skatter 877 0 0 5 Andre generelle statstilskudd 810-7 999 444-7 852 000-7 802 000-6 939 543 6 Sum frie disponible inntekter -141 002 306-142 571 000-142 604 000-131 629 951 7 Renteinntekter og utbytte 900,905-1 794 558-2 002 000-2 002 000-1 532 512 8 Gevinst finansielle instrumenter 909-133 000 0-255 200 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. 500 1 379 858 2 138 000 2 138 000 1 247 801 10 Tap finansielle instrumenter 509 0 0 11 Avdrag på lån 510 4 364 670 4 202 000 4 202 000 3 910 060 12 Netto finansinntekter/-utgifter 3 816 970 4 338 000 4 338 000 3 370 149 13 Til dekning av tidl. års regnsk. merforbruk 530 0 0 14 Til ubundne avsetninger 540,560 10 102 655 14 853 000 4 439 000 4 345 973 15 Til bundne avsetninger 550 333 652 0 0 1 071 213 16 Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk 930-4 963 655-4 964 000 0-4 327 973 17 Bruk av ubundne avsetninger 940,960-1 772 529-6 669 000 0-7 630 617 18 Bruk av bundne avsetninger 950-1 871 588-522 000-522 000-1 201 693 19 Netto avsetninger 1 828 535 2 698 000 3 917 000-7 743 097 20 Overført til investeringsbudsjett 570 0 0 0 1 324 000 21 TIL FORDELING DRIFT -135 356 801-135 535 000-134 349 000-134 678 899 22 Sum fordelt til drift 129 302 887 135 535 000 134 349 000 129 715 243 23 Merforbruk/mindreforbruk = 0-6 053 914 0 0-4 963 656 Vedlegg 1B Til fordeling drift (fra vedlegg 1A) 1 Administrasjon 4 417 380 5 745 000 9 868 000 10 537 167 2 Oppvekst 59 465 660 61 103 000 58 342 000 56 961 349 3 Helse 36 030 223 40 238 000 38 938 000 35 615 873 4 Samfunn 23 440 188 22 480 000 21 284 000 20 745 299 6 NAV 5 949 436 5 969 000 5 917 000 5 855 555 Sum drift fordelt på rammeområde 129 302 887 135 535 000 134 349 000 129 715 243
13 Investeringsregnskap (Vedlegg 2A) Tekst Art Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 1 Investeringer i anleggsmidler 010-490 24 119 020 27 367 000 64 667 000 16 055 073 2 Kjøp av aksjer/andeler 529 5 110 041 361 000 3 Utlån og forskutteringer 520 0 0 280 000 558 000 4 Avdrag på lån 510 110 799 106 000 20 000 22 769 5 Avsetninger 530,548-560 9 760 294 5 010 000 0 2 223 140 6 Årets finansieringsbehov 39 100 154 32 844 000 64 967 000 18 858 981 7 Finansiert slik: 8 Bruk av lånemidler 910-17 766 211-21 546 000-52 701 000-9 090 290 9 Inntekter fra salg av anleggsmidler 670-5 931 990-5 096 000 0-2 223 141 10 Tilskudd til investeringer 810, 830 0 0 0-824 000 11 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 920, 70-77 - 73 060-178 000-55 000-64 921 12 Kompensasjon for merverdiavgift 729-4 167 077-4 040 000-10 350 000 0 13 Andre inntekter 929-4 750 000 14 Sum ekstern finansiering -32 688 338-30 860 000-63 106 000-12 202 352 15 Overført fra driftsbudsjettet 970 0 0 0-1 324 000 16 Bruk av avsetninger 94-96 -6 411 816-1 984 000-1 861 000-5 332 629 17 SUM FINANSIERING -39 100 154-64 967 000-18 858 981 18 Udekket/udisponert = 0 0 32 844 000 0 0 Vedlegg 2B Til investeringer i anleggsmidler (fra vedlegg 2A) 1 Administrasjon 1 997 635 1 968 000 1 580 000 1 071 990 2 Oppvekst 100 914 85 000 200 000 148 771 3 Helse 0 0 0 4 Samfunn 15 335 947 19 267 000 57 731 000 10 514 539 6 NAV 0 0 0 Sum investeringer i anleggsmidler fordelt på rammeomr. 17 434 496 21 320 000 59 511 000 11 735 300
14 Balanseregnskap (Vedlegg 3) Tekst Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 141 442 060 131 411 378 Utstyr, maskiner og transportmidler 9 934 272 6 634 671 Utlån 1 379 091 1 438 016 Aksjer og andeler 8 313 792 3 225 751 Pensjonsmidler 166 244 122 150 683 943 Sum anleggsmidler A 327 313 337 293 393 759 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 8 740 938 8 741 761 Premieavvik 2 983 974 1 026 387 Obligasjoner 7 972 200 7 839 200 Kasse, postgiro, bankinnskudd 104 695 952 48 383 050 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Sum omløpsmidler B 124 393 064 65 990 398 SUM EIENDELER A+B 451 706 401 359 384 156 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond -10 986 419-3 845 293 Bundne driftsfond -2 436 334-3 974 270 Ubundne investeringsfond -30 690 145-26 152 667 Regnskapsmessig mindreforbruk -6 053 914-4 963 655 Bundne investeringsfond 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 Kapitalkonto -37 879 187-31 398 631 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK 2 017 326 2 017 326 SUM EGENKAPITAL C -86 028 673-68 317 190 Gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 Pensjonsforplikteleser -215 797 934-201 649 654 Sertifikatlån 0 Andre lån -117 039 548-63 364 017 Sum langsiktig gjeld -332 837 482-265 013 671
15 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 Annen kortsiktig gjeld -32 675 230-25 674 952 Premieavvik - 165 015-378 343 Sum kortsiktig gjeld -32 840 245-26 053 295 SUM GJELD D -365 677 728-291 066 967 SUM EGENKAPITAL OG GJELD C+D -451 706 401-359 384 156 BALANSENS NETTOSUM 0 0 Memoriakonti Ubrukte lånemidler 43 403 334 3 018 545 Andre memoriakonti 1 412 433 596 967 Motkonto for memoriakontiene -44 815 767-3 615 512 SUM MEMORIAKONTI E 0 0
16 Økonomisk oversikt - Drift (Vedlegg 4) Tekst Konto Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger 600-619 -6 475 231-5 831 000-5 771 000-6 345 710 Andre salgs- og leieinntekter 620-670 -9 588 913-9 450 000-9 450 000-10 013 648 Overføring med krav til motytelse 700-770 -13 918 531-17 300 000-10 099 000-16 361 664 Rammetilskudd fra staten 800-77 054 000-77 619 000-78 002 000-74 179 932 Andre statlige overføringer 810-7 999 444-7 852 000-7 802 000-6 939 543 Andre overføringer 830-850+880-890 -1 150 850 0-8 000-1 508 690 Inntekts- og formueskatt 870-48 533 901-49 500 000-49 500 000-48 244 261 Eiendomsskatt 874-7 414 960-7 600 000-7 300 000-2 266 215 Andre direkte og indirekte skatter 877 0 0 Sum driftsinntekter B -172 135 830-175 152 000-167 932 000-165 859 663 Driftsutgifter Lønnsutgifter 010-080+160-165 89 771 328 90 158 000 87 004 000 88 738 445 Sosiale utgifter 090-099 25 027 004 24 913 000 23 747 000 28 399 239 Kjøp varer og tj. inngår kom. tj.prod. 100-289-160-165 20 889 159 22 910 000 21 597 000 20 458 222 Kjøp varer og tj. erst. kom. tj.prod. 300-380 11 629 154 13 434 000 13 632 000 12 811 710 Overføringer 400-490 13 289 877 16 923 000 13 697 000 13 679 894 Avskrivninger 590 5 636 052 5 636 000 4 913 000 5 331 865 Fordelte utgifter 690+(290-790) - 222 349-222 000 0-162 673 Sum driftsutgifter C 166 020 226 173 752 000 164 590 000 169 256 701 BRUTTO DRIFTSRESULTAT D=B-C -6 115 604-1 400 000-3 342 000 3 397 039 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 900-905 -1 794 558-2 002 000-2 002 000-1 532 512 Gevinst finansielle instrumenter 909-133 000 0 0-255 200 Mottatte avdrag på utlån 920-3 000-20 000-20 000-18 900 Sum eksterne finansinntekter E -1 930 558-2 022 000-2 022 000-1 806 612 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 500 1 379 858 2 138 000 2 138 000 1 247 801 Tap finansielle instrumenter 509 0 0 Avdrag på lån 510 4 364 670 4 202 000 4 202 000 3 910 060 Sosial- og næringslån 520 55 238 20 000 20 000 39 019 Sum eksterne finansutgifter F 5 799 766 6 360 000 6 360 000 5 196 880 Resultat eksterne finanstransaksj. G=E-F 3 869 208 4 338 000 4 338 000 3 390 268 Motpost avskrivninger 990-5 636 052-5 636 000-4 913 000-5 331 865 Res. før int.fin.transaksjoner I -7 882 449-2 698 000-3 917 000 1 455 442 NETTO DRIFTSRESULTAT -7 882 449-2 698 000-3 917 000 1 455 442 Interne finanstransaksjoner Bruk tidl. års regnsk. mindreforbruk 930-4 963 655-4 964 000 0-4 327 973 Bruk av disposisjonsfond 940-1 772 529-6 669 000 0-7 630 617 Bruk av bundne fond 950-1 871 588-522 000-522 000-1 201 693 Sum bruk av avsetninger J -8 607 772-12 155 000-522 000-13 160 283
17 Overført til investeringsregnskapet 570 0 1 324 000 Avsatt til dekn. tidl. års merforbruk 530 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 540 10 102 655 14 853 000 4 439 000 4 345 973 Avsatt til bundne fond 550 333 652 0 1 071 213 Sum avsetninger K 10 436 307 14 853 000 4 439 000 6 741 186 Regnsk. merforbruk/mindreforbruk L=I+J-K -6 053 914 0 0-4 963 655 Udekket/udisponert 0 0 0 4 963 655
18 Økonomisk oversikt - Investering (Vedlegg 5) Tekst Konto Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 660-670 -5 931 990-5 096 000 0-2 223 141 Andre salgsinntekter 600-650 0 0 0 0 Overføringer med krav om motytelse 700-770 0-123 000 0 0 Statlige overføringer 800-810 0 0 0-824 000 Andre overføringer 830-899 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte 900-905 0 0 0 0 SUM INNTEKTER L -5 931 990-5 219 000 0-3 047 141 Utgifter Lønnsutgifter 010-089+160-165 216 909 274 000 274 000 301 950 Sosiale utgifter 090-099 61 392 102 000 102 000 86 444 Kjøp varer og tj. inngår kom. tj.prod. 100-285-160-165 19 665 282 26 991 000 64 291 000 14 192 428 Kjøp varer og tj. erst. kom. tj.prod. 300-380 8 360 0 0 0 Overføringer 400-490 4 167 077 0 0 1 140 379 Renteutgifter og omkostninger 500 0 0 0 Fordelte utgifter 690+(290-790) 0 0 0 SUM UTGIFTER M 24 119 020 27 367 000 64 667 000 15 721 202 Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån 510 110 799 106 000 20 000 22 769 Utlån 520 0 0 0 558 000 Kjøp av aksjer og andeler 529 5 110 041 361 000 280 000 333 871 Dekning av tidligere års merforbruk 530 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 548 9 760 294 5 010 000 0 2 223 140 Avsatt til bundne fond 558 0 0 0 0 Sum finanstransaksjoner/ut N 14 981 134 5 477 000 300 000 3 137 780 FINANSIERINGSBEHOV O=M+N-L 33 168 164 27 625 000 64 967 000 15 811 841 Bruk av lån 910-17 766 211-21 546 000-52 701 000-9 090 290 Mottatte avdrag på utlån 920-73 060-55 000-55 000-64 921 Salg av aksjer og andeler 929-4 750 000 0 0 0 Overført fra driftsregnskapet 970 0 0-1 324 000 Bruk av disposisjonsfond 940-1 189 000-1 189 000-1 385 000-4 282 629 Bruk av ubundne investeringsfond 948-5 222 816-795 000-476 000-1 050 000 Bruk av bundne fond 950 0 0 0 0 Merverdiavgiftskompensasjon 720-4 167 077-4 040 000-10 350 000 SUM FINANSIERING R -33 168 164-27 625 000-64 967 000-15 811 841 Udekket/udisponert S=O-R 0 0 0 0
19 Investeringsregnskap Funksjon Funksjonstekst Regulert Budsjett 2014 Opprinnelig Budsjett 2014 Regnskap 2013 1 Administrasjon 1000 Folkevalgte organer 12 837 0 0 29 269 1201 Servicekontoret 9 586 1202 Økonomikontor 78 340 0 0 1209 Fellesfunksjoner 2 346 295 2 395 000 1 300 000 779 416 1720 Pensjon 344 391 345 000 280 000 295 871 2830 Startlån - 48 020-35 000-35 000-42 152 2 733 843 2 705 000 1 545 000 1 071 990 2 Oppvekst 2010 Kommunale barnehager 34 720 0 0 0 2020 Grunnskole 988 288 0 0 2022 Felles grunnskole 216 497 200 000 200 000 148 771 1 239 505 200 000 200 000 148 771 3 Helse 2530 Pleie, omsorg Siljan sykehjem 0 0 0 0 0 4 Samfunn 1300 Administrasjonslokaler 0 240 000 240 000 935 035 1301 Drift av helse- og sosialsenter 38 000 0 0 2210 Barnehagelokaler 481 291 375 000 375 000 283 447 2220 Skolelokaler 13 443 329 14 412 000 45 900 000 1 734 772 2610 Institusjonslokaler 1 483 391 1 483 000 1 929 000 647 158 2652 Boliger til utleie -1 000 000-1 000 000 2 500 000-2 223 141 2850 Tjenester utenfor kommunalt tj.omr. 0 3150 Utbyggingsområder for boliger -1 876 850 2 154 000 5 750 000 3 709 014 3320 Kommunale veier 872 414 754 000 350 000 358 451 3340 Trafikksikkerhet på kommunale veier 3351 Samfunnsutvikling 201 499 391 000 876 000 813 053 3400 Produksjon av vann 3 386 751 3450 Distrubusjon av vann 23 953 0 0 3500 Avløpsrensing 199 478 108 000 3 000 000 3530 Kloakknett 83 943 0 0 382 000 3540 Tømming av Slamavskillere 0 200 000 1 807 000 0 3550 Innsamling, gjenvinning og slutt.avfall 11 650 12 000 0 488 000 3600 Naturforvaltning 306 250 250 000 250 000 3810 Kommunale idrettsanlegg 173 746 190 000 190 000 3860 Kulturbygg 83 610 0 0 14 525 704 19 569 000 63 167 000 10 514 539 8500 Generelt statstilskudd -4 167 077-4 040 000-10 350 000 0 8700 Renter og utbytte 0 0 0 0 8701 Eksterne finansieringstransaksjoner -17 680 452-21 460 000-52 701 000-8 532 290 8800 Interne finansieringstransaksjoner 3 348 478 3 026 000-1 861 000-3 203 010 8990 Årets mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 0-11 735 301