Årsplan 1.trinn 2018/2019

Like dokumenter
Årsplan. 1.trinn 2019/2020

Årsplan 1.trinn 2017/2018

Årsplan. 2.trinn 2019/2020

Årsplan 1.trinn 2012/2013

2.trinn 2018/2019. Åsveien skole er en Respektskole, og budskapet til elevene er:

Årsplan 2.trinn 2016/2017

Årsplan 3.trinn 2016/2017

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan. 3.trinn 2015/2016

Årsplan i norsk, 2. trinn

Årsplan i norsk 1.klasse,

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Årsplan NORSK 1. trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Jeg kan si lyden og navnet til

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Årsplan. 3.trinn 2018/2019

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Årsplan «Norsk»

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

De eldste i barnehagen

Emne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte

Årsplan i Norsk 2. trinn

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

Årsplan. 3.trinn 2017/2018

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Årsplan Norsk

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

1.trinn 2015/2016. Årsplan

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årsplan i Norsk

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

Kropp, bevegelse og helse

Årsplan 1. trinn Nypvang skole

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN ØYSLEBØ SKOLE

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

ÅRSPLAN Laudal skole

4.trinn Skoleåret 2016/2017

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten

1...møtes du med smil, vennlighet, åpenhet, humor og hjelpsomhet. 3...har vi voksne som er deltakende og tilstede for barna

fortsette med. Elevene løser oppgaver sammen og gir hverandre støtte og hjelp i arbeidet.

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Båter, broer, bommer og tunneler.

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET

FØRSTEKLASSETEAMET:

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

ÅRSPLAN, NORSK og TEMA 1.TRINN 2018/2019.

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

PERIODEPLAN 2. TRINN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Årsplan. 6. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019 Trygge elever med lyst til å lære. Innledning

Årsplan. 1.trinn 2016/2017

4.trinn Skoleåret 2015/2016

Årsplan i Norsk 1. trinn

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

SMART knyttet til kompetansemål i fag

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2012/2013

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Velkommen til Voksen skole Skolestart 2019/2020

Transkript:

Årsplan 1.trinn 2018/2019

Innledning Åsveien skole og ressurssenter er en respektskole. Vi startet dette arbeidet i 2013 i samarbeid med senteret for atferdsforskning i Stavanger. Arbeidet på vår skole har involvert alle parter; elever, ansatte og foresatte. Hovedfokuset i respekt er relasjonsarbeid og god klasseledelse. Disse områdene er nå godt innarbeidet på vår skole, og har fortsatt stort fokus. I høst kom skolen med i MOT, med undertittelen: Skolen som samfunnsbygger Sentralt i dette arbeidet blir det å utvikle robuste barn og ungdommer. Skolen ser på MOT som et positivt bidrag inn i vårt arbeid som respektskole. Åsveien skoles motto er: Trygge elever med lyst til å lære. På første trinn skal elevene bli trygge på de voksne og på hverandre. De skal føle tilhørighet og kjenne læringsmiljøet inne og ute. Vi ønsker at elevene skal være nysgjerrige, bruke sansene, stille spørsmål og delta aktivt i læringsprosessen. Slik håper vi å kunne skape en trygg ramme som grunnlag for videre læring. Åsveien skole er en Respektskole, og budskapet til elevene er: Dere er på skolen for å lære. Dere har ansvar for at også andre får lære. Alle har et ansvar for at alle skal trives. Lærere på trinnet Kontaktlærere: 1a: Elin Sørmo 1b: Kristin Stensaas 1c: Ingrid Holen Utle 1d: Unni J. Andresen Spes.ped/ timelærere: Line Moxnes Thomassen, Tone Gjellan, Jonas Kløvjan,Astrid Sollie (fra oktober), Yvonne Eliassen Øvrige pedagoger/ assistenter: Kine Therese Paulsen, Christina Størkersen Nyseth, Børge Selfors Lillevold, Marit Bratt, Rikke Rønne Fag og timefordeling Timer pr. år Krle 57 Norsk 266 Matematikk 152

Naturfag 38 Engelsk 9,5 Samfunnsfag 38 Kunst og håndverk 38 Musikk 19 Mat og helse 9,5 Kroppsøving 76 Totalt 703 (18,5 t/uka) Arbeidsmåter Uteskole Uteskole er en arbeidsmåte hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet. Vi tar i bruk andre arenaer for læring, opplevelser, undring og lek. Uteskolen vil ha et tverrfaglig innhold. Vi går på turer og ekskursjoner i nærmiljøet. I tillegg vil hele skolen ha aktivitetsdager og uteskoleuke. Stasjonsarbeid og modell I noen tema/fag organiseres arbeidet i ulike stasjoner, og elevgruppene rullerer mellom stasjonene. Stasjonsarbeid kan foregå innenfor klassen eller på tvers av klassene. I perioder vil vi ha en fast modell for arbeid på tvers av klassene. Elevene er da delt i ulike grupper, ofte på tvers av klassene. Disse gruppene rullerer mellom lærere som har ansvar for hvert sitt fag/fagområde. Slik utnytter vi den faglige kompetansen på trinnet, og elevene blir kjent på tvers av klassene. Storyline I denne metoden dikter vi opp et miljø og fabulerer om det som skjer der. Metoden gir elevene erfaring i å stille spørsmål, utforske løsningsmuligheter og å samarbeide. Aldersblanding 4.trinn er vennskapsklasser (faddere) for 1.trinn. Vi kommer til å være sammen med dem på en del turdager, og de vil også være sammen på ulike aktiviteter både i klasserommet og ute i skolegården. Ellers skal vi delta på aktivitetsdager med 2.trinn. Læringsstrategier Læringsstrategier er verktøy som hjelper elevene å organisere kunnskap og informasjon. Slik lærer elevene å få en bedre oversikt som letter læringsarbeidet. Dette året jobber elevene med disse strategiene: Fri assosiasjon (tankekart), strukturert tankekart, boksskjema og læresamtalen.

Vurdering Vurdering skal hjelpe elevene til å tro på seg selv - på egne evner og muligheter. Vi vil ha løpende vurdering på arbeid som gjøres. Elevene vil også vurdere eget arbeid etter gitte kriterier. Det gjennomføres en bli kjent-samtale mellom kontaktlærer og foreldre, to utviklingssamtaler med elev og lærer, og to kontaktsamtaler med kontaktlærer, foresatte og elev i løpet av året. I løpet av april/mai vil det bli gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i leseferdighet, og i tallforståelse/regneferdighet. Sosial kompetanse Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at barn og unge skal kunne forholde seg til og handle i en sosial virkelighet. Det stilles i økende grad krav til individuelle ferdigheter og til individets plassering innenfor fellesskapet. På Åsveien skole arbeider vi med å utvikle elevenes sosiale ferdigheter, og i dette arbeidet bruker vi på 1.trinn blant annet elementer fra programmene Respekt, Webster- Stratton, Steg for steg og Det er mitt valg. Målene for arbeid med sosial kompetanse på 1. trinn er i følge skolens sosiale læreplan: Elevene skal kunne samarbeide, det vil si å lære seg ferdigheter som å dele med andre, hjelpe andre, gi og ta, følge regler i et demokrati og utvikle positivt vennskap. Elevene skal ha selvhevdelse, det vil si å tørre å si sin mening, ta ordet, reagere på andres handlinger og be andre om hjelp Elevene skal kunne vise selvkontroll, det vil si å kunne mestre eget sinne og vise impulskontroll, å kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Elevene skal kunne vise empati, det vil si å ha ferdigheter til å kunne sette seg inn i og vise respekt for andres synspunkter og følelser. Elevene skal kunne vise ansvarlighet, det vil blant annet si å kunne ta ansvar for hverandre, å kunne utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid. Miljølære/ Grønt flagg Elevene skal gjennom opplevelser, kunnskap og innsikt i miljøspørsmål - utvikle holdninger som gir respekt for naturen. - bli i stand til å ta ansvar for natur og livsgrunnlag gjennom handling og samfunnsengasjement. Gode naturopplevelser er viktig for å nå disse målene. Ansvarsområder i miljøsammenheng er rydding av klasserom, fellesareal ute og inne og kildesortering.

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Her er de grunnleggende ferdighetene for Kunnskapsløftet: Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er ikke knyttet til et enkelt fag, men skal brukes på hvert enkelt fags premisser og skal derfor gjenspeile seg i alle fag. Utdypende kommentarer til fagene Norsk I løpet av året skal vi jobbe med alle bokstavene, både de store og de små. Vi jobber med rask bokstavprogresjon, dvs at vi jobber med to bokstaver i uka. Det gjør at vi får god tid til å repetere bokstavlyd og forming av bokstavene etter jul. Elevene skal gradvis lære seg å lese og skrive. Alle skal oppleve mestring, og vi vil tilpasse opplæringen til den enkelte elevs nivå. Kompetansemål vi jobber mot i norsk på 1. trinn: Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur, kultur - lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem - leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon - vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk - trekke lyder sammen til ord - lese store og små trykte bokstaver - skrive alle små og store bokstaver - skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving - arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing - bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster - skrive alle små og store bokstaver - samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier - samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger - finne skjønnlitteratur og sakprosa til egen lesing

Matematikk Vi legger vekt på å stimulere elevene til å oppdage matematikken rundt seg, på skolen, hjemme, på skoleveien og i naturen. Disse erfaringene er grunnlaget for å gi begrepene innhold fordi tall, symboler og ord er abstrakte. Begrepene må knyttes til praktisk arbeid, både ute og inne. Grunnleggende matematiske begreper og forståelsen av disse er viktige momenter i samtaler om matematikk. Vi bruker konkreter og praktiske oppgaver i arbeidet med matematisk forståelse. I noen perioder vil vi jobbe forskningsbasert med matematikken, ved bruk av Inquiry-based teaching (undersøkende matematikkundervisning). Engelsk På 1.trinn er engelskfaget først og fremst muntlig. Vi øver på vanlige ord, uttrykk og fraser i dagligdagse situasjoner. Elevene vil gradvis tilegne seg språket gjennom imitasjon, sanger, bevegelsessanger, rim, regler, bilder, filmer, bøker og enkle rollespill. Musikk Elevene skal gjennom året delta i aktiviteter innen musisering, komponering og lytting. De skal kunne delta i ulike aktiviteter med rytme, sang, leker, danser og enkle instrumenter, både i klassen og med hele trinnet. Krle Hovedområdene i faget i år er kristendom, jødedom, hinduisme, livssyn, filosofi og etikk. Elevene skal lære å vise respekt for menneskers tro-og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Undervisningen skal gi kunnskap og forståelse, ikke opplæring i en bestemt religion eller livssyn. Naturfag Fagets hovedområder er forskerspiren, mangfold i naturen, kropp og helse, fenomener og stoffer, teknologi og design. Samfunnsfag Hovedområdene i faget er geografi, historie og samfunnskunnskap. Elevene skal få kjennskap til kart og bli kjent i lokalmiljøet. De skal vite litt om familie-og hverdagsliv før og nå, samtale om regler i skolemiljøet, og lære om begreper som rettferdighet og likeverd.

Kroppsøving Faget skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med på ulike fysiske aktiviteter alene og sammen med andre. Opplæringen i faget skal ta vare på både tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse. Sentralt i faget står bevegelseslek, allsidig idrett, fair-play og friluftsliv. Kunst og håndverk Sentralt i faget står det å uttrykke egne opplevelser gjennom praktisk skapende arbeid. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget. Dette forutsetter tid til utprøving og fordypning. Hovedområder for faget er visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Mat og helse Faget er en viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. I tillegg er det en viktig arena for å inspirere til godt kosthold, god hygiene og bordskikk. Periodeplaner Vi deler året inn i seks perioder hvor det lages egne planer med tema, mål og spesielle aktiviteter. Si gjerne fra om det er noe dere som foreldre kan bidra med i undervisningen. Periode 1: uke 34-42 Alle vi Periode 2: uke 43-48 Høst Periode 3: uke 49-2 Jul og nyttår Periode 4: uke 3-9 Det snør det snør Periode 5: uke 10 17 Du har to øyne som du kan se med Periode 6: uke 18-25 Vår og sommer