Metodehefte; STASJONSARBEID



Like dokumenter
Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Tiervenner erteposegjemsel

Fagplan i norsk 1. trinn

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

din kunnskapspartner

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Strategisk plan for Ellingsrud skole

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Foreldreundersøkelsen

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Observasjon og tilbakemelding

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

SPANGEREID SKOLE, BÅLY BARNEHAGE, SPANGEREID NATURBARNEHAGE OG REMEHAUGEN BARNEHAGE. Samarbeid Skole og barnehage i Spangereid

Hvem jobber i klassen?

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Kropp og natur i førskolelærerutdanningen

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Forfatterne bak Multi!

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Tveita skole. Strategisk plan 2015

ÅRSPLAN Laudal skole

Presentasjon av Multi

ÅRSPLAN Laudal skole

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

ADDISJON FRA A TIL Å

Årsplan 1. trinn Nypvang skole

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Vurdering for læring

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Elevundersøkelsen 2017 (7.trinn)

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Mal for vurderingsbidrag

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Modul nr Gjør matte! 5-7 trinn

Newton-kurs 14. april

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Prosjektet vurdering for læring.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Å utvikle observasjonskompetanse

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

PERIODEPLAN 1. TRINN BORGE SKOLE UKE 13-16

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

PERIODE 5: UKE PERIODE 6: UKE 1-4. Vi ønsker dere alle en riktig flott sommer, og masse lykke til som ungdomsskoleelever- og foresatte!

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Håndbok for besøkslærer

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen

Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

Prøveplan 1. trinn TVEITA skole

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Lærerhefte Forslag til praktiske aktiviteter på skolen

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

Ressurslærer som veileder

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Meningsfylt matematikk

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2015) Høst

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Transkript:

Metodehefte; STASJONSARBEID

Stasjonsarbeid Stasjonsarbeid er en metode å bruke for å tilrettelegge for tilpasset undervisning. Metoden kan brukes innenfor de fleste fag og er godt egnet for opplæring og arbeid innenfor lese-, skrive-, språkog matematikk. Opplæringen har til hensikt å tilrettelegge undervisningen til elevens utviklingsnivå, slik at de på best mulig måte kan utvikle seg videre. Dette er i tråd med Kunnskapsløftet, Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Ved Lillemoen og Melåsberget skole skal alle klasser ukentlig ha stasjonsarbeid. Hvorfor stasjonsarbeid? Gode rutiner Barna vet hva som ventes av dem Fint for lærer å sjekke ut enkeltelever Oppfølging av enkeltelever er lettere Tilpasset opplæring Varierte aktiviteter i en naturlig setting Mulighet til å arbeide med ulike oppgaver på samme tid Ivareta ulike læringsstiler

Planleggingsfasen Mål Aktiviteter. Hva skal læres? Hvordan? Hvorfor? Gruppestørrelse/antall grupper Ivareta ulike læringsstiler Rutiner Aktivitetsplassering Tidsbruk

Stasjonsarbeid Videre: Vi ser at ved bruk av stasjonsarbeid blir elevene mer aktive. Forutsigbarhet med tanke på hvilke aktiviteter de skal igjennom og sirkulering i forhold til bruk av ulike innlæringsmetoder (data, forming, problemløsing m.m.), gjør at elevene sjelden blir lei og heller blir motiverte for nye oppgaver. Stasjonsarbeid er også en metode som egner seg godt for elevdeltakelse med hensyn til planlegging, gjennomføring og vurdering. Dette vet vi har en positiv effekt på elevers læringseffekt og motivasjon (jfr. Tom Tiller). Elevene jobber i grupper som forflytter seg rundt på forskjellige arbeidsstasjoner gjennom ei arbeidsøkt. Elevene oppholder seg i 12-15 minutter på hver stasjon. Elevene blir på forhånd gjort kjent med et signal som betyr at de skal skifte stasjon. På Lillemoen og Melåsberget skole har vi stasjonsarbeid på alle trinn. Stasjonsarbeid kan benyttes i alle fag og inn mot alle tema/emner.

Vi bruker metoden veiledet lesing på en stasjon i forbindelse med leseopplæringen. Det er en lærerstyrt stasjon der læreren gjennomgår dagens tema med elevene. På den måten får læreren god anledning til å gi fokus, forklare, veilede og samtale om det som er viktig på denne stasjonen. De andre stasjonene er organisert slik at elevene jobber med selvinstruerende oppgaver. Her er det ingen lærer som sitter fast på en stasjon. Er det rom for det kan en lærer/barneveileder gå rundt å hjelpe der det trengs.

Struktur på arbeidsøkta i stasjonsarbeid Eks. norsk: Samlet klasse fokus på felles læringsmål for økta og de ulike stasjoner presenteres. Veiledet lesing lærerstyrt. Stasjonen har eget mål. Skrive sjølgående. Eks: avskrift eller andre oppgaver PC/lyttestasjon - sjølgående. Eks: Salaby, med tegning til. Motorisk sjølgående. Plastelina, bygge, pusle. Samlet klasse refleksjon. Hva har vi lært/jobbet med? Er målet nådd? Struktur på arbeidsøkta i stasjonsarbeid Eks. matematikk: Samlet klasse fokus på felles læringsmål for økta og de ulike stasjoner presenteres. 1. Veiledet oppgaveløsning Lærerstyrt. 2. PC sjølgående. Eks: Nettoppgaver Multi. 3. Smartboard sjølgående. Eks: Felles oppgaveløsning eller etter tur. 4. Bygge, sortere, telle sjølgående. Samlet klasse refleksjon. Hva har vi lært/jobbet med? Er målet nådd?

Elevens ferdigheter: Rutiner for arbeidet i klasserommet. Hvordan lese sammen med en med-elev Hva de skal gjøre når de er ferdige med en oppgave Når og hvordan gå over til en annen aktivitet Hvordan bevege seg i klasserommet Hva som er akseptabelt støynivå/kunne arbeide med en viss arbeidsuro i rommet Hva de skal gjøre når de trenger hjelp Kjernebegreper : ARBEIDSRO GRUPPEARBEID SIGNAL Øve utholdenhet/konsentrasjon Øve å jobbe konsentrert uten voksenstøtte Kunne bytte aktivitet uten å gå veien om lærer Kunne velge alternative oppgaver uten lærerhjelp Arbeid med CD-ord i Mikroverkstedet Eks: Oppgaver fra skolehverdagen. Jeg liker å lese. Jeg liker å

Sjølgående stasjon. Vi jobber med tiere og enere. Sjølgående stasjon. Oppgaver på SmartBoard.

Stasjon for motorisk trening Balansetrening med ertepose og bind for øynene. Bemannnet stasjon Ved en stasjon vil det også sitte en lærer som veileder/gjennomgår nytt stoff på ulike måter alt ettersom grunnlaget elevgruppa har.