NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet. Totalt omfatter undersøkelsen 912 bruk i 2014. Denne meldingen omtaler resultatene fra 112 bruk i Nord- Norge, fordelt med 63 fra Nordland, 37 fra Troms og 12 fra Finnmark. Økonomiske hovedtendenser for gårdsbruk i Nord-Norge i 2014: 2 prosent økning i lønnsomheten for gårdsbruk i Nord-Norge i 2014. Som mål på økonomisk resultat i jordbruket, brukes her to resultatmål: «Driftsoverskudd per bruk» og «Vederlag til alt arbeid, og egenkapital per årsverk». Driftsoverskudd er produksjonsinntekter minus kostnader. Det er den godtgjørelse familien har for eget arbeid og for egen og lånt kapital i næringen. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk forteller hva jordbruket gir i vederlag til eget og leid arbeid, og til avkastning på egenkapital i gårdsdrifta. Rentekostnad på lånt kapital i jordbruksnæringen er da trukket fra. Et årsverk er 1 845 timer. Dette resultatmålet er sentralt under jordbruksforhandlingene mellom staten og bøndenes organisasjoner. I tillegg presenteres tall for brukerfamiliens nettoinntekt. Dette er familiens (bruker, ektefelle/samboer og barn under 17 år) samlede inntekter fra jordbruk, annen næringsvirksomhet, lønn, pensjoner, renter med mer, fratrukket utgifter til renter og kår. For å belyse brukerfamiliens økonomiske soliditet, presenteres også gjeldsandelen. Den viser hvor stor prosentandel av brukerfamiliens samlede eiendeler som er finansiert med lånt kapital. Effekten av jordbruksfradraget kommer i tillegg, og omtales særskilt nederst. Tabell 1. Gjennomsnitt for alle bruk. 2014 Endring fra 2013 Driftsoverskudd jordbruket, kr 441 500 + 19 200 Vederlag til arb./ e. kapital per årsverk jordbruk 283 000 +6 200 kr Nettoinntekt, kr 710 500 + 10 800 Gjeldsandel, prosent 60 0 Tabell 1 viser en gjennomsnittlig økning av driftsoverskuddet med kr 19 200. Dette er 5 prosent økning fra året før. Videre at Vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk økte med kr 6 200 eller 2 prosent. Brukerfamiliens nettoinntekt økte også i 2014. Her var økningen på 2 prosent. Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge hadde kr 38 900 større driftsoverskudd enn landsgjennomsnittet, men vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk var kr 6 300 mindre enn landsgjennomsnittet. Tallene for landsgjennomsnittet er sterkt preget av stor framgang i lønnsomheten for bruk med korn. Disse brukene hadde svært dårlig økonomisk resultat året
før. Stor variasjon i økonomisk resultat for bruk med korn skyldes i hovedsak forskjell i vekst og høsteforhold fra år til år. Nettoinntekten i Nord-Norge var kr 162 000 mindre enn landsgjennomsnittet. Mindre nettoinntekt skyldes særlig at bønder i Nord-Norge hadde kr 156 000 mindre i inntekt fra lønnet arbeid utenom gården enn landsgjennomsnittet. Lønnsinntektene økte med 4 prosent i Nord-Norge mot 7 prosent økning for landsgjennomsnittet. Gjeldsandelen var 60 prosent i Nord-Norge sammenlignet med 48 prosent for landsgjennomsnittet. Det vil si at bønder i Nord-Norge har finansiert større andel av eiendelene på gården med lån. Den viktigste driftsformen i landsdelen er melk- og kjøttproduksjon på storfe. 62 av deltakerbrukene representerer denne produksjonen. To andre viktige produksjoner i landsdelen, sauekjøtt og geitemelk, er representert med henholdsvis 21 og 14 deltakerbruk. I tillegg deltok 15 bruk med andre produksjoner, og kombinasjoner av produksjoner, som har for få observasjoner til å kunne presenteres. De tre viktigste driftsformene hadde ulik størrelse, timeforbruk og økonomisk resultat. Tabell 2. Driftsformer 2014 Melk, storfe Sauekjøtt Geitemelk Antall deltakerbruk 62 21 14 Jordbruksareal, dekar 425 278 166 Timeforbruk jordbruk 3 675 2 276 2 917 Driftsoverskudd, kr 539 700 268 900 364 200 Vederlag til arb./e. kap. per årsverk, kr 291 800 265 100 267 600 Nettoinntekt, kr 713 100 712 400 559 100 Gjeldsandel, i prosent 61 42 78 Liten endring for melkeproduksjon I Nord-Norge hadde bruk med melk- og kjøttproduksjon en reduksjon i lønnsomheten i 2014, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Vederlaget ble kr 291 800, som er kr 1 300 mindre enn i 2013. Driftsoverskuddet på kr 539 700 er derimot kr 20 100 større enn i 2013. På grunn av at samlet gjeld økte forholdsvis mer enn verdien av eiendeler i jordbruket, ble vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk mindre enn året før. Nettoinntekten på kr 713 100 er kr 1 400 mindre enn i 2013. Produksjonsinntektene økte med kr 118 600 fra året før. Produksjonen av melk per ku var omtrent som året før, mens antall årskyr økte med 1,1 Sammen med prisøkning på 26 øre per liter melk medførte det at inntektene fra melk økte med kr 79 500, inkludert distriktstilskudd. Også prisene per kg kjøtt produsert endret seg lite, og er en av grunnene til at inntektene fra salg av storfekjøtt og livdyr hadde en beskjeden økning på kr. 1 900 inkludert distriktstilskudd. De variable kostnadene økte med kr 60 100 (10 prosent), som en følge av økt produksjon og prisstigning. Med kr 365 200 er kraftfôr den største kostnadsposten for brukene med melk og storfekjøttproduksjon. Den utgjør 57 prosent av variable kostnader og 26 prosent av samlet kostnad. Kraftfòrkostnadene økte med kr 34 400. Kostnader til handelsgjødsel økte med kr 8 500 og andre variable kostnader økte med kr 17 200. Faste kostnader økte med kr 38 500 (5 prosent). Den største faste kostnaden er avskrivning av bygninger, maskiner og grøfter med kr 181 500. Her var det en økning på kr 20 000 (12 prosent). Det ses i sammenheng med store investeringer i driftsapparatet som har skjedd på brukene med melkeproduksjon de siste årene. Også kostnader til vedlikehold økte forholdsvis mye, kr 16 500 (12 prosent). Kostnadene til leie av melkekvote økte kr 3 000
(26 prosent). Derimot gikk kostnadene til leid arbeid ned med kr 2 500. og maskinleie og leasing ned med kr 4 100. Til sammen økte kostnadene med kr 98 500. Dette gir en positiv differanse mellom produksjonsinntekter og kostnader på kr 20 100 i økt driftsoverskudd. Jordbrukets andel av rentekostnadene, som trekkes fra ved beregning av vederlag til arbeid og egenkapital, økte med kr 14 100. Dette skyldes at samlet gjeld økte med kr 384 200. Gjennomsnittlig rentesats var 4,4 prosent. De to andre faktorene som inngår i beregningen av vederlaget per årsverk, er lønnskostnadene og timetallet. Lønnskostnadene gikk litt ned, mens timetallet økte litt. Dette førte til at vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk ble redusert med kr 1 300 til kr 291 800. Brukene med melk- og kjøttproduksjon hadde også noe større inntekter fra blant annet annen næringsvirksomhet, og fra lønn og pensjoner, enn året før. Men økte renteutgifter på kr 20 700, førte til at nettoinntekten for brukerfamilien ble redusert med kr 1 400 til kr 713 100. Det har vært en langvarig tendens til at kumelkbrukene har blitt større. Mulighetene til kjøp og leie av melkekvote er en viktig faktor for denne utviklingen. Tabell 3 viser gjennomsnittstall for melk- og kjøttproduksjon for bruk av ulik størrelse av jordbruksarealet. Tabell 3. Melk- og kjøttproduksjon, størrelsesgrupper dekar innmark 200-299 daa 300-499 daa Over 500 daa Antall deltakerbruk 13 31 15 Jordbruksareal, dekar 240 398 698 Årskyr 17,2 23,8 34,2 Timeforbruk jordbruk 3 091 3 806 4 002 Driftsoverskudd, kr 402 200 548 400 670 700 Vederlag til arb./ e. kap. pr årsverk, kr 305 700 285 000 299 500 Nettoinntekt, kr 688 800 747 000 698 900 Gjeldsandel, prosent 45 59 73 Gjennomsnittsbruket blant de største brukene har blitt betydelig større målt i dekar og årskyr, sammenlignet med året før. Brukene i den midterste størrelsesgruppen er blitt litt større, mens de minste brukene har blitt litt mindre i gjennomsnitt. Driftsoverskuddet har blitt redusert både for de minste og for de største brukene, henholdsvis med 8 prosent og 4 prosent. Gjennomsnittsbruket i den mellomste størrelsesgruppen har derimot økt driftsoverskuddet med kr 42 700 (9 prosent) Også vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk har blitt redusert både på de minste og de største brukene, med henholdsvis kr 8 100 og kr 22 100. De mellomste brukene har derimot økt vederlaget med kr 8 800. Det er et poeng at, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, har de minste brukene bedre lønnsomhet enn de største brukene med nesten dobbelt så mange årskyr. Nettoinntekten gikk også ned for de største og de minste størrelsesgruppene, mens den økte for gjennomsnittsbruket i den midterste gruppa. De senere år har det vært mest investeringer på de største brukene, og i den forbindelse har de tatt opp mye lån. Med en gjeldsandel på 73 prosent er de mest utsatt for eventuelle endringer i rentenivået. Tallene ovenfor er basert på forholdsvis få bruk i hver gruppe som gjør gjennomsnitt og utvikling fra år til år sårbar for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og utskifting av bruk.
Bedre lønnsomhet for sauekjøttproduksjon Brukene med sauekjøttproduksjon økte vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk med kr 14 700 (6 prosent). Dette er dels et resultat av litt flere dyr og litt økt produksjon per dyr. Men hovedårsaken er økte tilskudd, særlig på grunn av endring i satsene per dyr i tilskudd til husdyrproduksjon. Produksjonsinntektene økte til sammen med kr 87 500 (11 prosent). På kostnadssiden var det økning av de faste kostnadene med 11 prosent, og de variable med 8 prosent. Driftsoverskuddet økte med kr 34 300 fra 2013 til kr 268 900. Brukerfamilien hadde i tillegg økte inntekter både fra tilleggsnæring på gården, og fra næringsvirksomhet utenom gården. Dette, sammen med økt driftsoverskudd fra jordbruket, førte til at nettoinntekten økte med kr 81 900 til kr 712 400. Med en gjeldsandel på 42 prosent, og et privat forbruk som er tilpasset inntekten, har brukene med sau solid økonomi. Økt lønnsomhet for bruk med geit Tabell 2 viser at driftsoverskuddet på bruk med geitemelkproduksjon var kr 364 200. Dette er en kraftig økning på kr 83 500 (30 prosent) fra året før. Produksjonsinntektene økte med kr 17 600, blant annet som et resultat av økt melkeproduksjon per geit. Tallene for geit er basert på gjennomsnitt av relativt få bruk, og resultatene preges en god del av utskifting av bruk fra 2013 til 2014. Hovedårsaken til økt lønnsomhet er kostnadsreduksjon. Variable kostnader var omtrent uendret, tross større produksjon. Faste kostnader ble redusert med kr 65 200, herav kr 44 900 i reduksjon i lønnskostnader. Når en sammenligner med 2013 er det viktig å ta hensyn til at brukene med geit hadde dårlig lønnsomhet det året. Blant annet gjennomførte noen av deltakerbrukene prosjektet «friskere geiter» som reduserte inntektene og økte kostnadene i 2013. Økt driftsoverskudd er hovedårsaken til at vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i 2014 var kr 50 100 (23 prosent) større enn året før, men sammenlignet med 2012 er økningen bare på kr 3 900. Brukene med geit hadde i 2014 betydelig mindre inntekt fra virksomhet utenom jordbruket enn året før. Nettoinntekten ble dermed redusert med kr 3 100 til kr 559 100. Brukene med geitemelkproduksjon har forholdsvis mye gjeld, med en gjeldsandel på 78 prosent. Jordbruksfradrag En del av inntektene i jordbruksoppgjøret blir gitt som direkte fradrag på selvangivelsen i form av et særskilt jordbruksfradrag. Maksimalt jordbruksfradrag var, som året før, kr 166 400. For å få fullt fradrag krevdes det en næringsinntekt fra jordbruket på ca. kr 334 000. Gjennomsnittlig fradrag for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var kr 145 900. Under forutsetning av full skattemessig uttelling av jordbruksfradraget, utgjør dette kr 38 400 i spart skatt for gjennomsnittsbruket i Nord-Norge. Dette er uendret fra året før. Omregnet til inntekt utgjør en slik skattereduksjon kr 62 400 i inntekt per bruk, forutsatt 38,4 prosent marginalskatt. Jordbruksfradraget øker vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk med kr 36 300.
Nettoinvestering Gjennomsnittlig nettoinvestering (som er brutto investering fratrukket avskrivning, investeringstilskudd og frasalg) for de nordnorske brukene var i 2014 kr 92 400. Dette er betydelig mindre enn i 2013 da det var svært store investeringer. Nettoinvesteringen i Nord- Norge i 2014 var kr 32 400 mindre enn landsgjennomsnittet. I Nord-Norge er det, som årene før, særlig investert i driftsbygninger, melkekvote og jord på bruk med melkeproduksjon på storfe. Samlet gjeld for brukerfamilien økte med kr 187 000. Gjeldsandelen for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var forholdsvis høy med 60 prosent, 12 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet. Nærmere opplysninger på: http://www.nibio.no Øyvind Hansen NIBIO, Bodø Telefon 90 27 94 50 E-post: oyvind.hansen@nibio.no