Innspill voksenvaksinasjonsprogrma. Norsk Samfunnsmedisinsk forening (NORSAM) v/anne kveim Lie

Like dokumenter
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD

Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter

Oppfølging av legemiddelmeldingen utredning av spørsmål knyttet til vaksiner og vaksinasjon. Vaksinedagene 2016

Innledningsvis vil NSF uttrykke tilfredshet med forslaget til forskriftsendring som nå foreligger.

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjon av voksne og risikogrupper. Svar på oppdrag i tildelingsbrev nr. 1 for 2018: utredning om voksenvaksinasjonsprogram

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Høringsuttalelse endring i blåreseptforskriften

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Apoteket i helsetjenesten mot Legemiddeldagen

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Obligatorisk vaksinasjon?

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Vaksinasjonsprogram for voksne

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Legemiddelmeldingen hva er status?

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Strategi for apotek. Enklere apotekhverdag Riktig legemiddelbruk Nye tjenester Tilgjengelige og trygge legemidler Høy kompetanse

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE

REFERAT. Referat Referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram Dato Tirsdag 21. mai 2019, kl Sted

Vaksinasjon for samfunnsmedisinere

Anita Daae, Prosjektleder

Vaksinasjon for samfunnsmedisinere

Pandemivaksinasjon Erfaring fra 2 kommuner

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Birgitte Klüwer Avdeling for influensa, FHI Foto: NTB Scanpix. Planlegging av massevaksinasjon mot pandemisk influensa

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September

Sekretariat for «System for innføring av vaksiner i offentlig regi»

Holdninger og sårbarhet til vaksiner og vaksinasjon Anita Daae. September 2019

1. Sammendrag. Mindre sykdom

Deres ref.: 15/3146 Vår ref.: 553/

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Deres referanse Vår referanse Dato 19/ / /SLI

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Høring Rundskriv IS-6/2012 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Influensavaksinasjon. En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine. Birgitte Klüwer Avdeling for influensa

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Notat vedrørende SYSVAK forskriftsrevisjon 2018

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

Ny plan om massevaksinering i en pandemisituasjon

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

REFERAT. FHI ønsker å ha 2 møter i året. Neste møte blir på vårparten, forslag til møtedatoer sendes ut i god tid.

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Lokal beredskapsplan for influensa pandemi

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Høringsnotat tiltak for forenklet tilgang til antiviralia utkast til forskrift om farmasøyters rett til rekvirering av oseltamivir og zanamivir

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Hepatitt B-vaksinasjon

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

2016/18. Digitale tjenester mellom pasient og fastlege

Mal for kommunal smittevernplan

Pandemi august 2013

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

HPV-vaksinasjon i Norge

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Finansiering av legemidler hvem betaler? Grunnkurs B, Bodø 27. september 2017 Sigurd Hortemo

Transkript:

Innspill voksenvaksinasjonsprogrma Norsk Samfunnsmedisinsk forening (NORSAM) v/anne kveim Lie

Norsam støtter opp om de faglige intensjonene Målsetningen om økt vaksinasjonsdekning også hos voksne viktig og udiskutabel Svært stor variasjon mellom kommuner når det gjelder oppfølging og organisering av voksenvaksinasjon og kvalitet og nivå på arbeidet Krevende å få ut budskap om behov for boosterdoser for voksne, da det ikker er klar adresse for hvem som tilbyr det (bortsett fra fastlegene) I det siste mye økte oppgaver både på fastleger helsesøstre (utvidet prevensjonsarbeid (pstav g spiral), intensivert undersøkelsesprogam av barn i førskolealder og ungdomsskoleelever

Organisering: svært ulik praksis i ulike kommuner: noen eksmpler Liten kommune i nord (ca 2000 innbyggere) Influensavaksinasjon ved kommunens kommunale legekontor, hjemmesykepleie setter på sine hjemme, i omsorgsboliger og i sykehjem Ingen apotek eller private aktører Mellomstor kommune 1(ca 12 000) Fastlegene ved kommunalt legekontor hovedansvar for voksenvaksinasjon, ber av og til hjemmesykepleie sette på noen pasienter, sykepleiere setter selv på sykehjem/omsorgsboliger Mellomstor kommune 2 (ca 10000) Eget kommunalt vaksinasjonskontor (drevet av helsesøster) m ledig kapasitet mye brukt av nabokommuner Stor kommune (ca 50 000) Vaksinasjonskontor (reisevaksiner, tbc-oppfølging og HPV til voksne). Helsesøstre bidrar m vaksinering som organiseres på tre ulike dager årlig der innbyggere i målgruppen kan møte opp. Vil være naturlig å bygge ut denne tjenesten til å omfatte generell voksenvaksinasjon.

Hovedbudskap Stor variasjon mhp organisering og kvalitet Bør standardisere egenandeler og kvalitet på tilbudet Norsam støtter allikevel konklusjonen om at kommunene bør stå fritt i organiseringen ulik kompetanse, ulik kapasitet, ulik størrelse krever ulike løsninger Men NB kommunene får tillagt svært mange nye oppgaver. Viktig at det følger finansiering med ordningen, og at man påser at det legges inn mekanismer som gjør at barnevaksinasjonsprogrammet ikke blir skadelidende Vi mener som i 2016 at det er viktig at fastlegene brukes som ressurs for de svakeste er det viktig med medisinsk kompetanse i bunnen. Samtidig ser vi at økende press på både fastleger og helsesøstre i det siste kan gjøre dette vanskelig NORSAM stiller seg i utgangspunktet ikke negative til å åpne for private aktører, men apotekene har i det siste ikke hatt god utvikling mhp å fremstå som forsvarlig faglig fundert aktør i helsemarkedet. Det er en i økende grad uheldig rolleblanding («kreft-test» etc ) i norske apotek og vi oppfordrer til at det tenkes gjennom om det er ønskelig å blande butikk og et offentlig finansiert og faglig fundert tilbud som et vaksinasjonsprogam. Kan det stilles krav til de apotek som evt skal inngå i ordningen at de 1)ikke overselger preparater uten dokumentert effekt og 2) ikke skor seg på andres helseangst vha tester som selger falsk forsikring og fører til mange unødvendige legebesøk? Mange små kommuner har hverken apotek eller andre private aktører.

Folkehelseinstituttet Att.: anita.daae@fhi.no 08.10.18 Voksenvaksinasjonsprogram innspill fra Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund (NSF) hadde dessverre ikke anledning til å delta på innspillmøtet 25.september. Det viste seg også vanskelig å få til et eget møte med FHI, slik at vi sender derfor våre innspill skriftlig. Vi har hatt dialog med Landsgruppen av helsesøstre NSF og Bedriftssykepleierne NSF, som er de av våre faggrupper som i størst grad berøres av tematikken. Vi har også hatt dialog med flere smittevern- og vaksinasjonskontor. Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at det nå vurderes etablert et voksenvaksinasjonsprogram. Vaksiner og målgrupper Vi har ikke gjennomdrøftet hvilke vaksiner og målgrupper et voksenvaksinasjonsprogram bør omfatte. Slik vi ser det, er det mest aktuelt med booster av vaksiner gitt i barnevaksinasjonsprogrammet, evt. grunnvaksinering der dette mangler eller vaksinestatus er usikker (særlig aktuelt med tanke på MMR for de født før vaksinen ble innført), influensavaksine, hepatitt A+B, HPV. Noen tanker rundt målgrupper skisserer vi her: Målgruppe Vaksinatører Studenter vil kunne tilbys vaksiner via studenthelsetjenesten, som en forlengelse av skolehelsetjenesten som studentene er kjent med. Arbeidstakere Bedriftshelsetjenesten vil kunne ha en rolle med yrkesrelatert vaksinering, som i dag. Der det er relevant av hensyn til yrkesrelaterte oppgave, kan det også innebære influensavaksinering og reisevaksiner. Friske voksne og Vaksinasjonskontor/smittevernkontor/fastlege (primærhelseteam). eldre Syke voksne og eldre Via institusjoner, hjemmetjenester, dagtilbud, fastlege m.m For særlig utsatte grupper, som rusmisbrukere vil eks. rusteam ha en naturlig rolle. Organisering Kommunene har i dag anledning til å organisere vaksinasjonene slik de finner det mest hensiktsmessig for å oppnå høyest mulig vaksinasjonsdekning, forutsatt at kravene til faglig forsvarlighet og ansvar for gjennomføring av program er oppfylt. Helsesøstre ved helsestasjonene innehar høykompetanse på vaksinasjonsarbeid. I løpet av ett år planlegger, utfører, journalfører og rapporterer helsesøstre rundt en million vaksinedoser gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg er det ofte helsesøstre som organiserer/gjennomfører massevaksinasjon, det er ofte helsesøstre/sykepleiere som bemanner kommunale vaksinasjons- og smittevernkontor i tett samarbeid med kommunens/bydelens smittevernansvarlige lege. Denne kompetansen mener vi er av uvurderlig betydning å nyttiggjøre seg også i et Voksenvaksinasjonsprogram. Vi deler vurderingen av at en utvidelse av helsestasjonens formål, og ansvar for et voksenvaksinasjonsprogram er lite realistisk med dagens ressurssituasjon i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det bør imidlertid være mulig å se på hvordan kompetansen kan nyttiggjøres uten at formålet for denne tjenesten endres. Et avgjørende poeng er at en vaksinasjon innebærer langt mer enn et stikk. En vaksinekonsultasjon innebærer en vurdering av pasientens helsetilstand og evt. sykehistorie, veiledning og informasjon om sykdommen(e) det vaksineres mot, om evt. bivirkninger, observasjon med tanke på mulige allergiske reaksjoner, journalføring og rapportering til SYSVAK. Veiledning er et viktig element i en vaksinasjonskonsultasjon. Dette fremheves av samtlige vi har vært i kontakt med. Helsetilstand kan gjerne krysses av i et skjema, men erfaringsmessig dukker det ofte opp spørsmål/forhold underveis i en konsultasjon som tilsier at vaksinen må utsettes eller at det er særlige forhold å ta hensyn til. Man gjør observasjoner og vurderinger for å skaffe seg et helhetlig inntrykk av

helsetilstanden til den som skal vaksineres. Vi kan ikke se at det er noen grunn til at det skal stilles lavere krav til kompetanse og faglig standard innenfor et voksenvaksinasjonsprogram, enn det som gjøres med dagens barnevaksinasjonsprogram. Et voksenvaksinasjonsprogram må ha krav til journalføring og rapportering til SYSVAK. Erfaringen i dag er at innrapportering av vaksiner fra sykehus og fastleger er variabel og delvis mangelfull, noe som gjør at oversikten på Dine vaksiner på helsenorge.no blir mangelfull. Det gir dermed heller ikke en tilfredsstillende lokal eller nasjonal statistikk eller oversikt. Det er et selvstendig poeng at en for stor oppsplitting av vaksinasjonsarbeidet i en kommune/bydel vil gjøre det mer krevende å ha oversikt og en helhetlig tilnærming til kommunens smittevernarbeid, noe vi særlig ser betydningen av i utbruddssituasjoner. I de større byene er det gjerne et tett samarbeid mellom smittevern- og vaksinasjonskontoret. Publikum har også en forventning om at det er kommunen som har kompetansen på og tilbyr vaksinasjon. Vi er kjent med at apotekkjeder fra september-18 tilbyr kommunene såkalt Evaksine.no 1 der det i tilbudsbrevet til kommunene beskrives at kommunale vaksinasjonskontor er en ren utgiftspost, og at fastlegenes interesse for vaksinasjonsfeltet er begrenset. Dette er misvisende informasjon. Kommunale vaksinasjonskontor oppfyller i all hovedsak kravet om å være selvfinansierende. Helsesøstre/sykepleiere har avgjørende roller i det lokale vaksinasjons-/smittevernarbeidet, i tett dialog og samarbeid med smittevernansvarlig lege. Tilbudet Evaksine.no skisserer, mener vi ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg hva en kvalitativt god vaksinekonsultasjon bør omfatte. Ut fra dette mener vi at den beste organiseringen av et voksenvaksinasjonsprogram, vil være via kommunale tjenester, helseforetak og hos fastlegen gjerne i primærhelseteam, der sykepleiere vil kunne ivareta vaksinasjonskonsultasjonene. Administrative og økonomiske konsekvenser Departementet beskriver at målet er at programmet er attraktivt og enkelt, at det får god oppslutning, at kostnadene for den enkelte blir lavere enn tilsvarende vaksinering i dag, og at det er lik egenbetaling i hele landet. Dette er intensjoner vi støtter. Vi vil imidlertid understreke at det faglig forsvarlige ikke må gå på bekostning av det «enkle». Årsakene til at mange voksne ikke vaksiner seg, er både mangelfull kunnskap om betydningen av å være vaksinert, praktiske hindringer og kostnadene ved en vaksinasjon. Å utarbeide tilpasset og enkel publikumsinformasjon bør være et prioritert område. Det er viktig å organisere tilbudet slik at voksne i jobb får mulighet for vaksinasjon også utenom ordinær arbeidstid. Videre må kostnadene holdes lavest mulig, og det bør vurderes om noen målgrupper skal ha tilbud om gratis vaksine, evt. om noen vaksiner i sin helhet skal være gratis. Vi støtter at vaksinasjon gjennom et voksenvaksinasjonsprogram må overvåkes på lik linje med barnevaksinasjonsprogrammet. Se for øvrig kommentar over. En organisering slik vi foreslår, mener vi vil sikre nødvendig faglig kvalitet på voksenvaksinasjonsprogrammet. Faglig kvalitet vil måtte medføre noen økonomiske og administrative konsekvenser, som tilgang til journalsystem og SYSVAK, lønn- og kompetansemidler. Sign. Kari Bugge Fagsjef Sign. Astrid Grydeland Ersvik Seniorrådgiver Kopi: Landsgruppen av helsesøstre NSF NSFs Landsgruppe av bedriftssykepleiere 1 https://evaksine.no/

S Folkehelseinstituttet Vår ref: 54/2018 24.09.2018 Innspill - vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) beklager at vi på grunn av intern møtevirksomhet ikke har muligheter til å være til stede på innspillmøtet 25.september, og takker for muligheten til å komme med våre innspill. Farmaceutene støtter et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper med bakgrunn i at vaksinering reduserer risikoen for sykdom og død, og gir lavere forbruk av antibiotika. I sitt oppdragsbrev ber Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttet (FHI) vurdere om det kan være hensiktsmessig for kommunene i større grad å benytte seg av private aktører, som f. eks. apotek, for å gjennomføre sin plikt om å tilby programmet til befolkningen i sin kommune. Vi imøteser denne vurderingen. I FHIs rapport om mulige tiltak for å øke vaksinasjonsdekningen mot influensa for risikogrupper og for helsepersonell påpekes det at «Ut fra det vi i dag vet om tilgangsmekanismer er det sannsynlig at økt tilgjengelighet til vaksine via tilbud åpne utenom arbeidstid i kommunal regi eller privat kan bidra til å øke vaksinasjonsdekningen.» Farmaceutene mener at en effektiv måte å øke tilgjengeligheten på er å også bruke apotekansatte som vaksinatører. Dette gjelder både ved influensavaksinering og for vaksiner i et vaksinasjonsprogram for voksen og risikogrupper. På norske apotek har det i 2017 og 2018 også vært utført piloter (influensa- og reisevaksiner) med svært gode resultater - både med tanke på antall vaksinerte og manglende forekomst av alvorlige hendelser i forbindelse med vaksinasjonene. Her kan det legges til at farmasøyter/apotekpersonalet i mange land allerede foretar vaksinasjoner blant annet Australia, Canada, Danmark, England, Portugal, Sveits og USA. I ovenfor nevnte rapport skriver også FHI følgende: I mange andre land kan andre yrkesgrupper enn lege ordinere influensavaksine til definerte risikopasienter. Dette gjør det enklere å vaksinere mange på kort tid og kan øke tilgjengeligheten for pasientene.

Her mener Farmaceutene at også farmasøyter, med utgangspunkt i folkehelsemessige- og medisinske vurderinger, og ut i fra forhåndsbestemte kriterier bør kunne få ordinere vaksiner i et vaksinasjonsprogram for voksne. Alternativt at vaksinene i et slikt program legges under farmasøytutlevering i kategorien reseptfrie legemidler med risikominimeringstiltak. Med vennlig hilsen for Norges Farmaceutiske Forening Rønnaug Larsen Leder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer Norges Farmaceutiske Forening arbeider for riktig legemiddelbruk og for en høy faglig og yrkesetisk standard blant våre over 4000 medlemmer. Farmasøyter er den gruppen autorisert helsepersonell med bredest ekspertise på legemidler. Vår legemiddelfaglige kompetanse dekker hele spennet fra forskning via produksjon, distribusjon og til klinisk bruk av legemidler. Side 2

1 Innspillsmøte - FHI Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper 25.09.2018

Hva er problemet? Vaksiner satt i barnevaksinasjonsprogrammet gir ikke lenger tilstrekkelig beskyttelse hos voksne For dårlig vaksinasjonsgrad i risikogrupper Unødvendig mye sykdom/død Unødvendig sykefravær Unødvendig bruk av antibiotika Unødvendige lidelser og kostnader Side 2 Innspillsmøte - FHI 25.09.2018

Suksesskriterier - for å nå myndighetenes vaksinasjonsmål Økt kunnskap i befolkningen God tilgjengelighet til vaksinering Lav nok pris Side 3 Innspillsmøte - FHI 25.09.2018

Apotek - en del av løsningen Apotekene ønsker å bidra Har høy legemiddelkompetanse Har gode logistikksystemer Har åpent når annen helsetjeneste er stengt Er tilgjengelig uten timebestilling Treffer målgruppene 50 mill kundebesøk Kan avlaste en helsetjeneste med kapasitetsproblemer Side 4 Innspillsmøte - FHI 25.09.2018

I mange andre land har myndighetene innlemmet apotekene i det viktige vaksineringsarbeidet - med suksess! Side 5 Innspillsmøte - FHI 25.09.2018

Se mulighetene, - ikke begrensningene Gi apotekene - et tydelig oppdrag og en selvstendig rolle Fjern kravet om lege-resept - slik det er gjort for barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinering i apotek kan realiseres uten investeringskostnad for myndighetene. Side 6 Innspillsmøte - FHI 25.09.2018

LMIs innspill til voksenvaksinasjonsprogram FHI 25.09.2018 Vaksineutvalget v Steffen Ristun

LMIs innspill til voksenvaksinasjonsprogram For å kunne oppnå høy vaksinasjonsdekning, må vaksinasjon i et program for voksne være lett tilgjengelig og godt organisert Ansvaret for organisering bør ligge hos den enkelte kommune Programvaksiner må kunne rekvireres og ordineres uten resept og også kunne settes av annet helsepersonell enn leger Av legesekretær/sykepleier/helsesøster, på kommunale og private vaksinasjonsklinikker, på helsestasjoner, sykehjem og andre aktuelle steder, og av helsepersonell på apotek Vaksinering må være lett tilgjengelig som for eksempel ved drop-in uten timebestilling og uten resept Alle som gir programvaksiner bør få samme økonomisk kompensasjon for hver vaksinasjon, som ved opphentingsprogrammet for HPV Vaksiner bør inn i nasjonale behandlingsretningslinjer for de aktuelle risikogrupper Fastlegene bør ha ansvar for identifisering av spesielle risikopasienter Effektive innkalling-/oppfølgingsrutiner for informasjon og vaksinasjon må opprettes Det bør innføres egen takst for vaksinasjon. Medfører endring av folketrygdloven som må omfatte tiltak for forebygging Vaksiner bør inn i elektronisk pasientjournal (EPJ)

LMIs innspill til voksenvaksinasjonsprogram Informasjon om vaksinasjonsprogram, aktuelle vaksiner og om vaksinasjon må være lett tilgjengelig for allmennheten, med klare og tydelige anbefalinger Nødvendig med effektive informasjonskampanjer fra FHI, vaksinasjonsklinikker, apotek og vaksineprodusenter For programvaksiner bør vaksineprodusentene gis bedre muligheter for informasjonskampanjer for reseptpliktige vaksiner til allmennheten etter legemiddelforskriftens 13-5 Et varslingssystem bør opprettes, for eksempel via Vaksinetjenesten på helsenorge.no (Mine Vaksiner) når det er aktuelt med vaksinasjon Økonomiske ordninger vil kunne øke vaksinasjonsdekningen, men et program for friske voksne bør kunne gjennomføres selv uten full finansiering fra myndighetene Viktig med en finansieringsordning som gir lik mulighet og tilgang til vaksiner for målgruppene. Om ikke programmet finansieres, så kan det være en ordning med fast egenandel uavhengig av hvor vaksinasjon skjer Gratis vaksiner til risikogrupper på blå resept 4 må videreføres Viktig med tidlig og god dialog mellom innkjøper (FHI) og leverandører av vaksiner til program