Korleis utvikle rom som sikra konsentrasjon, variasjon, og alderstilpassa utfordringar? Det er jo tre ting på ein gang, er det mogeleg?
Program for kvelden: 18.00-18.30: Presentasjon av bakgrunnen for og prosessen med utforminga av eit funksjonelt og stimulerande fysisk læringsmiljø i Tjødnalio barnehage. 18.30-19.30: Omvisning i barnehagen, med informasjon og praktiske eksempel på kva val me har teke i høve til arbeid med enkeltbarn og små/større barnegrupper, og korleis me legg til rette det fysiskelæringsmiljøet i barnehagen generelt.
Barnehage vart bygd for 25 år sidan som ein tradisjonell 3 avdelingsbarnehage: 2 avdelingar frå 3-5 år og ein avd. for 1-3 år. Kvar avdeling besto av garderobe, opphaldsrom og eit grupperom. 1 pedagog og 2 assistentar Barnehagen hadde eit fellesrom, felles personalavdeling, og kjøkken. Det kom nye forventningar i samband med innføring av rammeplanen, endringar i personaltettleiken, og samansettinga av barnegruppa på 90 talet og framover. I lys av dette utvikla barnehagen seg til å fungera som ein «sone barnehage». I samband med eit språkprosjekt som Tjødnalio barnehage deltok i frå 2008-2010, vart det utarbeida ein språkplakat Kjenneteikn på kvalitet, som omhandla 4 fokusområde for å utvikla eit godt språkmiljø i barnehagen. Eit av områda handla om barnehagen sitt fysiskemiljø, så med utgangspunkt i det prosjektet gjekk me opp ein ny sti, som etterkvart peika ut dn retninga Tjødnalio barnehage skulle gå. Det er med bakgrunn i val me har teke, kor me har stått, står i dag og går vidare, at me kan presentera barnehagen vår for dykk. Me håper at vår veg kan inspirere dykk i å finne dykkar veg vidare
Kjøkken Avd. 3-6 år Fellesrom Avd. 1-3 år Avd. 3-6 år
Byggeleik Kjøkken Atelier Dramarom Kantina Avd. 1-3 år Rolleleik
1. Barna har tilgang på rom der dei kan leika saman over tid utan å verta uroa: 2. Romma er oversiklege og ryddige, så barna forstår kva dei kan brukast til/ har å tilby: 3. Innhaldet i romma vert endra / utvikla i takt med barna sin utvikling og behov: 4. Det heng bilete på veggane, med tekst under av ting som vert arbeida med: 5. Barnehagen har eigne rom som er tilpassa ulike aldersgrupper og behov:
1. Barna har tilgang på rom der dei kan leika saman over tid utan å verta uroa: - Me kombinerte større fellesareal, med fleire mindre grupperom. - Me satte inn vindu i dørane, noko som gav meir rom for ro og konsentrasjon, -både for barn og vaksne. 2. Romma er oversiktlege og ryddige, så barna forstår kva dei kan brukast til/ har å tilby: - Ved å behalda nokre funksjonsrom, sikra me eit godt areal til dans/drama og musikk, Atelier og konstruksjonsleik. - Grupperomma innbyr til rolegare leik og samspel. - Romma vart tydeleg definerte, ein går til det rommet som tilbyr den aktiviteten ein ønskjer halde på med. - Det vart enklare å organisera utstyr og halda romma ryddige. 3. Innhaldet i romma vert endra/utvikla i takt med barna sin utvikling og behov: - Funksjonsromma vert organisert utifrå kva dei skal tilby, = mangfald, samarbeid og kreativitet. - Grupperomma vert organisert utifrå interessene til dei ulike gruppene, og dei måla me har sett oss i progresjonsplanen. - Ved å organisera grupperomma utifrå dei ulike aldersgruppene, gjev me kvart år, nye utfordringar og variasjon, samstundes som me sikrar barna forutsigbarhet. - Det er plassert bøker i dei aller fleste romma. 4. Det heng bilete på veggane, med tekst under av ting som vert arbeida med: - Det heng framme dokumentasjon av prosjekt som dei ulike gruppene jobbar med. - Det er høve til å leike med tal og bokstaver på ulike måter i baseromma til dei 2 eldste gruppene, medan alle barna vert presentert for tal- og bokstavsymbol på m.a. på Atelieet og i møtesona. 5. Barnehagen har eigne rom som er tilpassa dei ulike aldersgruppene og deirar behov: - Kvar gruppe, har eigne rom som er spesielt tilpassa til deira alder, interesser og behov for stimulering. - Funksjonsromma legg til rette for varierte og gode aktivitetar både for alle barna, både i tilrettelagte og i dei frie aktivitetene.
Grupperom 4-5 år Grupperom 3-4 år Kjøkken Avd. 1-3 år Atelier Dramarom Kantina Grupperom 5-6 år
Me innsåg fort, at samarbeid og frigjering av areal, måtte henge saman med korleis me organiserte oppgåvene våre på og korleis me la opp dagsrytmen vår. Me endte difor opp med å jobba parallelt både med rom og organisering i prosjektet vårt: Språkmiljø og språkstimulering, Stord kommune 2009-2010). 1. Dagsrytmen gjev barna tid til å fordjupa seg i leiken. 2. Deler av dagen er barna i smågrupper på maksimum 6 barn. Då får me engasjert alle barna i eit språkleg samspel. 3. Barnehagen har system for å stimulera barn som i liten grad søkjer kontakt med vaksne. 4. Barna har lett tilgang på bøker med ulike sjangrar og for ulike aldersgrupper.
Kva sakna me framleis? Ein felles møtestad, slik at alle foreldra var sikker på at barna deira vart ivareteke. Eit godt rom å vera i, i fellestida om morgonen og ettermiddagen. Ein rolegare frukost. (Kantina fungerte som møtearena for mange foreldre og barn.) Større areal til dei yngste, og unngå at det var dei som hadde den lengste veien i barnehagen. Eigne grupperom til alle dei 4 ulike aldersgruppene våre. Gode funksjonsrom, som sikrar barna ulike aktivitetstilbod. Eit rom for natur/miljø, og eksperimentering/utforsking. Ein god fordeling av personalresurssar. Ei organisering bygd på grunnbemanninga vår, som ville vera forutsigbar, der alt ekstrapersonale kjem inn som ei styrking. Eit godt verktøy som kunne rettleie oss, og sikra systematisk arbeid med dei ulike fagområda, og progresjon i gruppene.
For å innfri ønskja våre, måtte me tenke heilt nytt i høve til det fysiske læringsmiljøet vårt. Felles garderobe til alle barna. = Frigjorde garderoben på Luren. Sikra: Barna kunne få faste garderobeplasser, søsken kunne plasserast attmed kvarandre, og dei yngste slapp å ha så lang vei. Me kunne nytte Luren garderoben til grupperom, og slik få 4 grupperom, slik at alle gruppene hadde eit rom dei kunne knyta seg til, og som vart tilrettelagt ut frå deira behov. (Prosjekt 2010-2011) Flytting og endring av funsksjonsrom: Møtesona og felles leikerom/ bursdagsrom. Nytt drama og rolleleiksrom. Nytt atelier og eit Laboratorium. Småbarnsbase og Kantina vert slått saman, og dei store byrja å ete frukost på kjøkkenet. Betre fordeling av vaksne, Både i den frie tida, og for å sikre godt arbeid i grupper og basert, spesielt utfordrande når der er fråvære i personalgruppa. (Vaktplan) ORGANISERING: Var organiseringa vår god nok? Utnytta me potensialet vårt? Skapte me tid og rom for inndeling i små grupper og konsentrert leik over lenger tid, slik at det språklege samspelet får gode vilkår? Endring av organiseringa vår: Me kom etter ein prosess fram til ein dagsrytme som sikra oss rom til samarbeid morgon og ettermiddag, medan me delte oss inn etter alder, midt på dagen. Me deler oss både i to basar i t.d. måltid, medan me er i fire aldersinndelte grupper i tilrettelagte aktivitetar. Me utarbeide eit system som sikrar at det er vaksne til stade i alle rom som er i bruk. Dei ulike basane har fått ansvar for ulike sonar på huset i høve til vedlikehald, vidareutvikling og HMT.
Kl. 06.45-09.45 Kl. 09.45-11.00 Kl. 11.00-13.30. kl. 13.30-16.15. Felles samarb.tid Gjev m.a. rom for kontortid til ped. Frukost Morgonmøte 5-6 år Storebasen Felles samarb.tid 4-5 år 3-4 år Lunsj. Leik inne eller ute (Pauseavvikling) Gjev m.a. rom for kontortid til ped. Leik inne eller ute Samlingsstund på basen 1-3 år Litlebasen Lunsj/ Kvile
Grupperom 1-3 år Vognhus Småbarns base Grupperom 5-6 år Laboratorium Atileer Atelieer Dramarom / Rolleleik / +Fellessamlingar Møte sone med leikerom og plass til felles bursdags feiring og rom for dei som har utetid. Grupperom 3-4 år Grupperom 4-5 år
Me har innført morgonmøte, slik at kvar base har oversyn over korleis dagen ser ut, og kva tid me må samarbeide osv. Dette møtet har vert viktig for å fremme eit godt samarbeid på tvers av basane. Me starta eit nytt prosjekt 2010-2011, som har som mål å utvikla innhaldet i grupperomma, og finne fram til ulike metodar som gjev god stimulering i dei ulike aldersgruppene. Me utarbeida i dette prosjektet eit verktøy, som kan hjelpe oss med å sikra jamlege observasjonar, og dokumentasjon frå foreldresamarbeid, som er vidareutvikla i etterkant. Me har utarbeid plakater for kvar aldersgruppe, som skal rettleie oss vaksne i kva me skal stimulera, på dei ulike alderstrinna i høve til progresjonsplanen. Bygd opp kring kartleggingsverktøya, TRAS, MIO og Alle med. Me har omarbeid progresjonsplanen vår, slik at den samsvarer med rammeplanen og stimuleringsplakaten
Haldningar og Handlingar; både i høve til godt arbeid kring språkutvikling, men og for å sikre kvalitet innan alle fagområde og kvardagssituasjonar i barnehagedagen krev det medvite arbeid i høve til vaksenrolla. Fokus på det individuelle barnet, og barns rettar sett store krav til relasjonskompetanse hos dei vaksne som jobbar i barnehagen. Det inneber m.a.: Den vaksne skal vera empatisk. Den vaksne skal sørge for eit likeverdig forhold mellom seg og barnet. Den vaksne har det fulle ansvaret for å møte barnet varmt og inkluderande. I pedagogisk relasjonskompetanse kviler heile ansvaret hos dei vaksne. Barn får med seg alt: Både tale- og kroppsspråk. Uttrykker desse to språka ulike haldningar, intensjonar eller engasjement, vert den vaksne utydeleg og motstridande for barnet. Me jobber no målretta med å bygge eit felles verdisyn under visjonen vår, som skal hjelpe oss å skille mellom den personlege og den profesjonelle vaksnerolla vår i barnehagen. Me vil bort frå personleg synsing og utvikle medvitne vaksne som tek vala sine ut frå kunnskap om barn/grupper, pedagogiske dokumentasjon og refleksjonar og som jobber saman med å nå felles målsetnader. (Dokumentasjon av prosessen så langt på Pauserommet ) Helga Sotnak: All vekst krev motstand som skapar spenning, som fører til at me må tenke nytt, eller gjera noko ansleis enn tidlegare. SPENNING -> MOTSTAND-> VEKST. Individet ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Fellesskapet (Barnet) Spenningsfeltet (Den vaksne) Oppleving Barns lærings- og danningsarena Sosialisering Fri vilje Oppdragelse Sjølvkjensle Roller Identitet Tilhørighet Av verdi for meg Den frie viljen, kjem til uttrykk gjennom vala våre Av verdi for oss