Basiskompetanse i Posten og Bring. - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter

Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter

Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter Forfattere Ørjan Lande Hansen Magnus Fodstad Larsen Kathrine Lønvik ISBN 978-82-7724-199-9 Vox 211 Grafisk produksjon: Månelyst as

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 1 Sammendrag Posten Norge AS og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, inngikk i 29 en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter. Prosjektet, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring, retter seg mot ansatte i Postenkonsernet, og vil foregå i perioden 21-213. Denne rapporten baserer seg på datamaterialet fra ti pilotkurs høsten 21, og må følgelig ikke tolkes som et endelig resultat. Rapporten belyser deltakernes bakgrunn og motivasjon for å delta på kurs i basiskompetanse, og mulige effekter av kurset. Totalt var det 77 deltakere på kurs, hvorav vi har data fra 71. Kursdeltakernes gjennomsnittsalder var 44 år, 4 prosent var menn og prosent kvinner. 27 prosent av deltakerne var minoritetsspråklige. De viktigste motivasjonsfaktorene for deltakelse var følgende: «Å bedre sin allmennkunnskap», «å bli flinkere i jobben», og «å stå bedre rustet ved framtidige jobbendringer». For deltakere med barn i skolepliktig alder var «å hjelpe barn med lekser og skolegang» en stor motivasjon. En majoritet av deltakerne var fornøyde med kurset (8 prosent), og 91 prosent vil anbefale kurset til kollegene sine. Fire av fem opplevde kurslæreren som motiverende. To av tre deltakere mente kurset var jobbrelevant, mens nær tre av fire mente kurset var nyttig i hverdagen utenfor arbeidet. Datamaterialet viser at deltakerne innen de grunnleggende ferdighetene matematikk, data, lesing og skriving vurderer seg selv som flinkere etter kurset enn i forkant av kurset.

2 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Innhold Sammendrag...2 1. Bakgrunn... 3 2. Metode og datagrunnlag...4 2.1 Metodisk rammeverk...4 2.2 Effektmåling... 3. Hvem er kursdeltakerne?...6 4. Motivasjon for deltakelse...8. Effekter...1.1 Matematikk...1.2 Lesing... 11.3 Skriving... 11.4 Data... 12. Omstilling...13 6. Kursevaluering... 14 6.1 Sosialt... 14 6.2 Kursrelevans... 6.3 Kurset sett under ett... 7. Veien videre... 16 Referanser... 17

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 1 Bakgrunn 1Posten Norge AS og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk inngikk i 29 en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter. Prosjektet, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring, retter seg mot ansatte i Postenkonsernet. De landsdekkende kursene blir gjennomført fra 21 til 213. I praksis innebærer dette de største byene og tettstedene hvor Postenkonsernet har sin virksomhet. Dette for å sikre tilstrekkelig antall søkere, og grunnlag for å gjennomføre bedriftsinterne kurs. Informasjon og rekruttering av deltakere har foregått gjennom linjeledere, med støtte fra de lokal HR-kontaktene. Vox bidrar økonomisk gjennom BKA-programmet, og faglig gjennom utvikling av læremidler og analyser av deltakernes læringsutbytte. deltakerne dekker 6 prosent ved å jobbe inn timene eller gjennom ferieavvikling. Rapporten baserer seg på innsamlet data fra pilotkursene høsten 21, hvor fagkombinasjonene i de forskjellige klassene varierte noe. Posten Norge AS har inngått en avtale med Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) som opplæringsansvarlig for prosjektet. I tillegg har AOF tatt del i rekruttering av deltakere. Kursene i basiskompetanse er satt til 1 timers varighet. 7 timer er obligatorisk med hovedvekt på lesing og skriving ved bruk av data. I de resterende timene kan deltakerne selv velge mellom lesing, skriving, matematikk eller data. Kursene foregår på dagtid. Posten Norge AS dekker 4 prosent av kurstimene som arbeidstid, mens

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 2 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 2 Metode og datagrunnlag Det skal gjennomføres en omfattende datainnsamling for å kartlegge potensielle effekter av kursdeltakelse. Målsetningen er å undersøke hvilket utbytte kursdeltakelse gir innenfor deltakernes arbeidsliv, privatliv og samfunnsliv. Datainnsamlingen foregår i perioden 21 214. Den endelige evalueringen vil bli publisert i 2. Vox avdeling for analyse er ansvarlig for effektmålingen. 2.1 Metodisk rammeverk Undersøkelsen bygger på både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative delen av undersøkelsen består av spørreskjemaer rettet mot deltakerne. For å kunne fange opp eventuelle kort- og langtidseffekter av kursingen blir deltakerne fulgt over tid. Deltakerne besvarer et spørreskjema på kursets første dag, kursets siste dag, samt ett år etter endt kurs. For å kunne relatere funn og effekter til selve kurset benyttes kontrollgrupper. Data fra kontrollgruppene fungerer som et sammenligningsgrunnlag i forhold til deltakerdataene, og gjør det mulig å kontrollere for eksterne påvirkningsfaktorer i analysene. Kontrollgruppene besvarer de samme spørsmålene som deltakerne til samme tid, men deltar ikke selv på kurs. Det er viktig at kontrollgruppen er tilnærmet lik deltakergruppen med hensyn til faktorer som kan påvirke utfallet av undersøkelsene. For hver kursklasse rekrutterer derfor deltakernes nærmeste leder en kontrollgruppe på bakgrunn av følgende variabler: Arbeidssted, kjønn, husstand, alder, ansiennitet samt lese-, skrive- og dataferdigheter. Den kvalitative delen består av dybdeintervjuer og fokusgrupper. Dybdeintervjuene blir gjennomført med kursdeltakeres nærmeste leder. Intervjuene fokuserer på det daglige arbeidet og eventuelle endringer i arbeidet eller hos deltakerne som følge av kurs. Vedkommende ledere har personalansvar både for kursdeltakere og kontrollgruppemedlemmer. Dette gir en mulighet for å se disse gruppene samlet og i forhold til hverandre. Fokusgruppene er intervjuer som blir gjennomført med utvalgte klasser mot slutten av kurset. Valget av klasser foretas på bakgrunn av morsmål (norskspråklig eller minoritetsspråklig), kjønnssammensetning, arbeidsrelaterte oppgaver og geografi.

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING For lettere å kunne bearbeide og analysere dataene i ettertid, tas fokusgruppene opp på video og intervjuene opp på bånd. og ledelsens satsningsområder, vil være forholdsvis lik uavhengig av arbeidssted og uavhengig av om man er deltaker eller medlem i en kontrollgruppe. Det blir utarbeidet delvis strukturerte samtaleguider for fokusgrupper og intervjuer, med utgangspunkt i spørreskjemaene. Å koble to forskjellige metoder på den måten kalles metodetriangulering 1, og sikrer gode data og et godt analysegrunnlag. Metodetriangulering gjør det mulig å konkretisere og kontekstualisere kvantitive data, samt å tallfeste funn i det kvalitative materialet. 2.2 Effektmåling Hensikten med denne undersøkelsen er å måle effekter av kursdeltakelse. Effekter vil i denne sammenhengen si om opplæringen fører til endring hos deltakeren. Dette kan være endringer i praksis, vane eller holdning, innenfor deltakerens arbeidsliv eller privatliv. Undersøkelsen skiller mellom kort- og langtidseffekter. For eksempel kan kursdeltakelse gi en umiddelbar effekt i endret holdning og/eller motivasjon. Disse korttidseffektene kan på lengre sikt føre til konkrete endringer i praksis eller vaner. For eksempel er ett av de store spørsmålene i undersøkelsen om kurs i basiskompetanse fungerer som et springbrett for videre læring. Vårt metodiske design søker derfor å finne umiddelbare endringer i motivasjon, og om dette over tid fører til konkrete handlinger. Dette blir gjort gjennom innhenting av data ett år etter endt kurs. Et 1-timers kurs i grunnleggende ferdigheter kan ha visse begrensninger både med hensyn til faglig utbytte og effekter av kurset. Undersøkelsen fokuserer derfor på å avdekke små endringer hos deltakerne, og gjør dette gjennom et omfattende sett av spørsmål knyttet til ulik tematikk. Forskningsmessig er det en stor fordel å gjennomføre effektmålinger i et stort og stabilt konsern som Posten, fordi man kan følge respondentene over tid. Dette forenkler datainnsamlingen, og gir mer utdypende analyser av langtidsendringer. Lignende undersøkelser, særlig rettet mot små og mellomstore virksomheter, bærer ofte preg av et stort frafall av respondenter, og derav lav representativitet 2. Det er også en stor fordel at alle deltakerne og medlemmene i kontrollgruppen jobber i samme konsern, i samme avdeling og har forholdsvis like arbeidsoppgaver. Effekter på arbeidsplassen avhenger også av arbeidsgiverens tilrettelegging for bruk av nyervervet kunnskap. Dette, samt organisasjonsstruktur, organisasjonskultur 1 Brannen, J. (Red.) (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury 2 Eksempelvis: Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (24). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 3 Hvem er kursdeltakerne? Høsten 21 deltok 77 ansatte på kurs i basiskompetanse, fordelt på 1 klasser. Kursene ble gjennomført i Oslo/ Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim. Datamaterialet i denne rapporten består av svar fra 71 kursdeltakere og 4 kontrollgruppedeltakere. For å få et bilde av hvem kursdeltakerne og kontrollgruppedeltakerne er, viser tabell 1 demografiske variabler. Tabellen viser også likheten mellom kursdeltakerne og kontrollgruppen.

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 7 Tabell 1. Demografiske verdier Bakgrunn Deltakere Kontrollgruppe Gjennomsnittsalder 44 år 42 år Kjønnsfordeling 4 % M / % K 7 % M / 43 % K Gjennomsnittlig ansiennitet 17 år 18 år Andel minoritetsspråklige 27 % 14 % Kjønnsfordeling minoritetsspråklige 68 % M / 32 % K 67 % M / 33 % K Gjennomsnittsalder minoritetsspråklige 41 år 47 år Gjennomsnittlig ansiennitet, minoritetsspråklige 12 år 18 år Stilling Prosent Prosent Ledelse 7 Salg/marked 2 Produksjon 74 7 Distribusjon/transport 21 16 Total 1 1 Utdanning Grunnskole 33 3 Videregående yrkesfag 3 26 Videregående allmennfag 19 26 Universitet/høyskole 12 12 Ingen fullført utdanning 1 1 Ingen fullført utdanning 1 1 Sivilstatus Aleneboer u/barn 34 32 Aleneboer m/barn 13 9 Samboer / gift u/barn 27 Samboer / gift m/barn 38 32 Total 1 1

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 44 Motivasjon for deltakelse Tabell 2 viser motivasjonsfaktorer for kursdeltakelse. På spørsmålet «Hva var de viktigste grunnene til at du valgte å delta på kurset? (Flere kryss er mulig)» 3 svarte respondentene følgende: Tabell 2. Motivasjon for deltakelse. Antall og prosent. Antall Prosent For «å bedre min allmennkunnskap» 74 For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver 4 66 For å sikre jobben min ved framtidige endringer 32 47 For å forenkle hverdagen min utenfor jobb 31 46 For å bedre mine karrieremuligheter i selskapet 22 32 For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang 18 26 For å kunne ta videre utdanning 17 For å kunne bedre mine karrieremuligheter utenfor selskapet 22 Fordi jeg ble anbefalt å delta 14 21 For å kunne delta i det sosiale samværet på kurset 9 13 Andre grunner 6 9 For å få høyere lønn 7 Fordi jeg får fri fra jobben 4 6 Fordi det var et krav at jeg deltok 1 1 3 Svaralternativene var predefinerte, og flere svar var mulig. 3 Svaralternativene var predefinerte, og flere svar var mulig.

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 9 Tabellen viser at den største motivasjonsfaktoren var «å bedre sin allmennkunnskap» (74 prosent). De neste motivasjonsfaktorene er arbeidsrelaterte og knyttet til å bli en bedre arbeidstaker. 66 prosent deltar «for bedre å kunne løse sine arbeidsoppgaver», og 47 prosent «for å jobbmessig stå bedre rustet ved framtidige endringer». En av tre oppgir «karrieremuligheter i selskapet» (32 prosent), og nesten hver fjerde «karrieremuligheter utenfor selskapet» (22 prosent). Hver fjerde deltaker motiveres av «å kunne ta videre utdanning». En motivasjonsfaktor som omhandler privatlivet, er «det å forenkle hverdagen utenfor jobb», som 46 prosent krysset av for. Respondenter med barn i skolepliktig alder (6 18 år) utgjør 38 prosent av kursdeltakerne, og i denne gruppen oppgir 2 prosent at «For lettere kunne hjelpe sine barn med lekser og skolegang» er en av grunnene til at de deltar på kurs. Motivasjonsfaktorer som «fordi jeg får fri fra jobben» og «fordi det var et krav at jeg deltok», skårer lavt.

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT Effekter Dette kapittelet viser effekter av kursdeltakelse. Som nevnt i metodekapittelet blir alle resultater hos kursdeltakerne kontrollert for resultater hos kontrollgruppen. Det betyr at alle endringene kun har funnet sted hos kursdeltakerne. De tilsvarende endringene er ikke funnet hos kontrollgruppen. Følgelig er de påviste effektene knyttet til kurset i basiskompetanse..1 Matematikk Figur 1. «Kurset forbedret mine matematikkferdigheter.» Prosent. 3 3 31 På spørsmålet til deltakerne om kurset bidro til å bedre matematikkferdighetene, er tilbakemeldingene sprikende (figur 1). Figuren viser at en tredjedel er uenig (svarte 1 eller 2), en tredjedel er enig (svarte 4 eller ), og en tredjedel verken er enig eller uenig (svarte 3). Imidlertid er det ikke alle kursdeltakerne høsten 21 som hadde opplæring i matematikk. Dette må tas i betrakting i forhold til resultatene. Når man derimot ber deltakerne om å vurdere sine egne matteferdigheter før og etter kurs, ser man en tydelig positiv dreining. Figur 2 viser at andelen respondenter som svarer 1 eller 2, går fra 4 prosent før kurs, til 3 prosent etter kurs 4. Andelen som svarer 4 eller, øker fra 17 prosent før kurs til 36 prosent etter kurs. 2 22 22 1 13 11 1 Uenig 2 3 4 Enig 4 På en skala fra 1 til, hvor 1 er «dårlige og er «gode», hvordan vurderer du dine matteferdigheter?

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 11 Figur 2. «Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter?» Prosent. 4 3 3 2 1 3 38 33 12 11 1 Dårlige 2 3 4 Gode.3 Skriving I likhet med matematikk og lesing er deltakernes svar sprikende når de vurderer om kurset forbedret deres skriveferdigheter, og 38 prosent svarte at kurset ikke har forbedret denne ferdigheten (figur ). Deltakerne vurderer derimot skriveferdighetene sine som bedre ved kursslutt sammenliknet med kursstart (figur 6). Respondenter som vurderer sine skriveferdigheter som gode, øker fra 36 prosent til 8 prosent. Andelen som vurderer skriveferdighetene sine som dårlige, minker fra 29 prosent til 13 prosent etter kursslutt. Før kurs Etter kurs Figur. «Kurset forbedret mine skriveferdigheter.» Prosent..2 Lesing Figur 3 viser at en tredjedel av deltakerne svarer at leseferdighetene deres er forbedret som følge av kurset. 41 prosent mener leseferdighetene er uendret. 3 3 2 1 28 1 3 2 12 Figur 3. «Kurset forbedret mine leseferdigheter.» Prosent. 3 3 2 1 33 8 1 Uenig 2 3 4 Enig Figur 4 viser at respondentenes vurdering av egne leseferdigheter har økt fra før til etter kurs. Andelen som vurderte sine leseferdigheter som gode, økte fra 49 prosent til 69 prosent. Andelen som før kurs vurderte leseferdighetene sine som dårlige, var på 17 prosent. Denne andelen sank til 6 prosent etter endt kurs. Figur 4. «Hvordan vurderer du dine leseferdigheter?» Prosent. 4 3 3 2 14 34 27 26 14 31 23 18 38 1 Uenig 2 3 4 Enig Figur 6. «Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter?» Prosent. 4 3 3 2 1 6 1 Dårlige 2 3 4 Gode Før kurs 23 13 Etter kurs 3 Det er et gjennomgående mønster i vurderingene av egne ferdigheter innenfor alle kursområdene. Deltakerne mener de i liten grad har blitt flinkere i løpet av kurset, men allikevel rangerer de ferdighetene sine som bedre ved kursslutt sammenliknet med kursstart. En mulig årsak til dette kan være at økt mestringsfølelse og økt selvtillit som følge av kursdeltakelse spiller inn på deltakernes svar, men at de selv ikke kan peke på en konkret faglig framgang. Figur 1 (side 13) viser at deltakernes generelle selvtillit har økt i løpet av kurset. 29 37 21 21 1 6 3 1 Dårlige 2 3 4 Gode Før kurs Etter kurs «På en skala fra 1 til, hvor 1 er uenig og er enig, hvor enig/uenig er du i følgende påstander: Kurset»

12 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING.4 Data Figur 7 viser at over halvparten av deltakerne mener de har bedret sine dataferdigheter som følge av kurset. 6 prosent av respondentene sier seg helt eller delvis enig i dette. Figur 7. «Kurset forbedret mine dataferdigheter.» Prosent. 3 3 31 33 23 Figur 9. «Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du e-post?» Prosent. 3 3 2 1 32 16 26 27 18 24 12 12 18 2 1 13 Aldri Sjeldnere enn 1 1 2 ganger 3 ganger Flere enn Før kurs Etter kurs 1 Uenig 2 3 4 Enig Over halvparten ( prosent) av deltakerne mener de også har blitt mer aktive databrukere. Figur 8. «Kurset førte til at jeg bruker mer data enn tidligere.» Prosent. 4 3 38 Ledere og kursdeltakere mener den økte databruken først og fremst har gitt en effekt i privatlivet. Det følgende sitatet underbygger dette: «Det er jo kanskje mer mer hensikt i det private å kunne data. Hvorvidt de får bruk for den dataen hos oss, det vet man jo ikke. Egentlig, de gjør ikke det per i dag. De sorterer post. Alle sammen egentlig Så jeg tror nok de har mest nytte av det privat, men selvfølgelig grunnleggende data kan bli her og det.» (Leder) 3 2 1 21 17 17 8 1 Uenig 2 3 4 Enig Sitatet viser også at arbeidsgiver må tilrettelegge for bruk av ny kunnskap, for at kurset skal gi en effekt på jobben. I dag er det imidlertid slik at det kun er noen få som bruker data i arbeidshverdagen sin, dermed får man heller ikke nyttiggjort seg av medarbeidernes dataferdigheter. Bruken av data på fritiden er også avhengig av alder. Gjennomsnittsalderen til kursdeltakerne var 44 år. Majoriteten av deltakerne har kanskje derfor ikke hatt noe dataopplæring før dette kurset. En leder sier: Sitatet under viser at det før kurset var en del barrierer knyttet til bruk av data. I løpet av opplæringen har disse blitt redusert, i takt med økt databruk og økt opplevelse av mestring. «men man trenger jo ikke være dataingeniør viser det seg for å klare dette her [om data], og det har jo vist seg at det er jo relativt lett og skifte bakgrunnsbilde måtte ha hjelp av ungene for det tidligere. Så det har vel gjort mer med det å ha tro på seg selv, og at det ikke er så vanskelig. Tror at mange ble gjerne litt sånn skremt av å sitte foran maskinen, hva kan jeg trykke for å ikke ødelegge den» (Deltaker i -årene) Figur 9 viser at nær 1 av 3 deltakere aldri tidligere hadde skrevet eller sendt en e-post (ved kursstart). Denne andelen ble halvert i løpet av kursperioden (fra 32 prosent til 16 prosent). Figuren viser også at det er en liten økning i antall sendte e-poster mellom kursstart og kursslutt. «ikke minst den generasjonen som kanskje ikke hadde data i skolen den gangen. Hvis du går tilbake 3-4 år, så var det jo ikke noe data, og derfor så får de det nå, og vi er jo avhengig av data i dag. Eller avhengig av du er nesten det, skal du betale regninger og alt det, så må du ha data.» Manglende dataopplæring tidligere bidrar også til at flere av deltakerne føler seg akterutseilt i forhold til sine egne barn: «Og ikke minst å se nytten, å ha de relasjonene som du har med ungene med det at du ikke blir akterutseilt. For ungdommen i dag begynner vel med data fra 3 4 års-alderen, og å trykke på knapper og alt det. Og de vil jo ellers reise i fra alle oss andre, hvis ikke vi greier å stimulere til læring i vår alder» (Deltaker i -årene)

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 13. Omstilling «de har begynt en tankeprosess der de faktisk går gjennom seg selv og tenker om det er Posten, om det er her jeg skal være, eller om det er andre ting jeg skal gjøre Hvor står jeg hen om noen år? Det kan jo selvfølgelig være knyttet opp mot at vi endrer mye her, og gjør mange ting hele tiden, da, men. Men de har kanskje ikke vært så tydelige som de har vært nå.» (Leder) «Det er jo det at spesielt en av deltakerne ser jo jeg er sånn veldig i forhold til etter at han begynte på kurset, så har han blitt veldig sånn, ikke bare reflektert, men nytenkende i forhold til at han ser ting, og får rettet opp i en del ting da.» (Leder) Som det fremgår av tabellene, er det en signifikant endring i selvtillit blant deltakerne fra før til etter kurs, som vi ikke finner i kontrollgruppen. Før kursstart svarte 36 prosent av deltakerne 4 eller når de ble bedt om å vurdere egen selvtillit. Etter endt kurs har denne prosentandelen steget til 62. Den gjennomsnittlige skåren (figur 11) viser at kontrollgruppens selvtillit i snitt er høyere enn deltakernes, men at den er konstant. Derimot økte deltakernes selvtillit fra 3,1 før kurs og 3,8 etter kurs. Deltakernes selvtillit gjenspeiles også i figur 12. På spørsmålet «Hvor dyktig er du i jobben din?» viser undersøkelsen en signifikant endring hos kursdeltakerne fra før til etter kurs. Figur 12. Dyktighet i jobben før og etter kurs. Prosent. Begge sitatene viser at deltakere i større grad enn tidligere reflekterer over sine egne ferdigheter og arbeidsutførelse. Det er naturlig å se dette i sammenheng med funnene under som viser at deltakerne har fått økt selvtillit (figur 1 og 11), vurderer sine jobbferdigheter som bedre (figur 12), samt er mer motiverte for å søke andre jobber i selskapet (figur 13). En hypotese er at økt selvtillit som følge av kurs gir seg utslag i økt tro på egne ferdigheter. De føler seg derfor dyktigere i jobben sin og blir mer motiverte for å søke andre jobber innad i selskapet. 6 4 3 2 1 44 4 28 11 1 1 Poor 2 3 4 Good Før kurset Etter kurset Figur 1. Deltakernes selvtillit før og etter kurs. Prosent. Figur 13. «Motivasjon for å søke andre jobber i selskapet.» Prosent. 3 4 4 3 3 2 1 4 4 2 44 1 Dårlig 2 3 4 God 33 29 38 7 24 3 2 1 28 32 2 21 2 19 17 17 14 11 1 2 3 4 Motivasjon før kurset Motivasjon etter kurset Figur 11. Selvtillit før og etter kurs. Gjennomsnitt. 4, 4,1 4, 3, 3,1 3, 2, 2, 1, 1,, 4,1 3,8 Motivasjonen for å søke andre jobber innad i selskapet øker i løpet av kursperioden. Dette må ses i sammenheng med de ansattes tilknytning til selskapet. På spørsmålet om lojalitet svarer respondentene i gjennomsnitt 4.3. 6 Om troen på egne ferdigheter gir seg utslag i eventuelle langtidseffekter, vil senere analyser gi svar på. Det vil si om økt motivasjon og selvtillit fører til konkrete handlinger, som å utføre andre arbeidsoppgaver eller å bytte jobb., Før kurs Kontrollgruppe Deltagere Etter kurs 6 «På en skala fra 1 til, hvor 1 er svak og er sterk : Hvordan vil du vurdere din lojalitet til selskapet?»

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 6Figur 14. «Kurset var sosialt.» Prosent. 6 Kursevaluering Kursevalueringen sier noe om opplevelsen av å delta på kurs i basiskompetanse, og om det faglige og sosiale innholdet. Alt i alt viser undersøkelsen at deltakernes opplevelse av gjennomført kurs er overveiende positiv. 6.1 Sosialt Foruten opplevelsen av det faglige utbyttet, som vi har vist i kapittel, opplevde også respondentene kurset som sosialt. 84 prosent av deltakerne mente at «kurset var sosialt». Videre mente halvparten (49 prosent) av deltakerne at kurset bidro til økt jobbtrivsel. 7 6 4 3 2 1 9 2 1 Uenig 2 3 4 Enig

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 6.2 Kursrelevans Tabell 2 (kapittel 4) viste at 66 prosent av deltakerne meldte seg på kurs «for å bedre kunne løse sine arbeidsoppgaver». Figur viser i hvor stor grad deltakerne faktisk opplevde kurset som relevant for deres jobb. 34 prosent var uenig i påstanden «Kurset var relevant for min jobb», mens 42 prosent var enige. 6.3 Kurset sett under ett Figur 17 viser hva deltakerne svarte på spørsmål om hvor misfornøyd eller fornøyd de var med kurset. Tabellen viser at deltakerne i det store og det hele er fornøyde. Figur 17. «Hvor misfornøyd/fornøyd er du med kurset?» Prosent. Figur. «Kurset var relevant for min jobb.» Prosent. 3 3 3 3 3 23 2 2 17 17 19 1 11 1 4 1 Misfornøyd 2 3 4 Fornøyd 1 Uenig 2 3 4 Enig På spørsmålet om kurset var relevant for privatlivet, svarte 4 prosent at det var relevant, og 27 prosent at det ikke var relevant. Datamaterialet så langt tyder altså på at den opplevde relevansen av kursdeltakelse fordeler seg forholdsvis jevnt på arbeidsliv og privatliv. Figur 16. «Kurset var relevant for mitt privatliv.» Prosent. Kursveilederens rolle er en viktig faktor i helhetsopplevelsen av kurset. Hele 8 prosent svarte bekreftende på spørsmålet «hadde en motiverende lærer» 7 (altså 4 eller ). En viktig pekepinnen på deltakernes kursopplevelse, er i hvilken grad de vil anbefale kurset til andre medarbeidere. På spørsmålet «Vil du anbefale kurset til dine kollegaer?» svarte hele 91 prosent ja. De 9 prosentene ( stk) som ikke ville anbefale kurset, kommer imidlertid alle fra samme klasse. Disse trekker ned totalen i et begrenset datamateriale. 3 3 33 Figur 18. «Vil du anbefale kurset til dine kollegaer?» 2 1 12 19 21 9 91 Ja Nei 1 Uenig 2 3 4 Enig 7 «På en skala fra 1 til, hvor 1 er uenig og er enig, hvor enig / uenig er du i de følgende påstander: Kurset»

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 7 FELT ELLER BILDE, DENNE TEKST TAS BORT 7 Veien videre Denne rapporten viser foreløpige funn basert på forholdsvis få klasser. Den endelige datainnsamlingen blir avsluttet først desember 214. Etter hvert som datamengden øker, kan man i langt større grad påvise eventuelle endringer og effekter som følge av opplæringen. Ikke minst vil data innhentet ett år etter endt kurs i langt større grad gi en pekepinn på om kurset på sikt fører til endringer og konkrete handlinger i deltakernes hverdag. Funnene i denne rapporten er i hovedsak positive effekter av kursdeltakelse. Andre variabler i datamaterialet, som ikke omtales i denne rapporten, viser ingen effekt. Det kan være flere grunner til dette. Hovedgrunnen kan være at kurset faktisk ikke har hatt en effekt på variablene, eller at datamaterialet er for lite til å kunne påvise at de er signifikante. Det kan også være tilfelle at kurset har gitt effekter denne undersøkelsen ikke fanger opp kvantitativt, men at disse på sikt vil framkomme i den kvalitative delen. Endelig, langtidseffekter i form av konkrete handlinger vil først framkomme i etterkant av kurset. De første dataene som eventuelt kan påvise langtidseffekter, ligger ett år fram i tid. Det er flere emner denne rapporten ikke tar for seg, men som vil bli belyst i senere rapporter. Innen deltakernes arbeidsliv vil slike emner være eventuelle endringer i arbeidsoppgaver, stillingsmobilitet, videre kurs og utdanning, produktivitet og kvalitet i arbeidsutførelse. Innen privatliv vil undersøkelsen se nærmere på deltakernes engasjement i nærmiljøet, som for eksempel deltakelse i foreninger og sammenslutninger og oppfølging av barnas fritids- og skoleaktiviteter. I et bredere samfunnsperspektiv vil hyppighet og bruk av ulike mediekanaler kartlegges, samt deltakelse knyttet til offentlige kulturtilbud. Analysene vil også i større grad se på eventuelle forskjeller i effekt med utgangspunkt i bakgrunnsvariabler som morsmål (norskspråklige og minoritetsspråklige), sivilstand, alder, kjønn og utdanning. Vox vil publisere årlige rapporter basert på den løpende datainnsamlingen. En endelig rapport vil foreligge i 2.

BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 17 Referanser Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (24). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC Brannen, J. (Red.) (1992). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury

Postboks 6139 Etterstad, 62 Oslo Telefon: 23 38 13, Telefaks: 23 38 13 1 vox.no postmottak@vox.no