Velferdsstatens langsiktige finansieringsproblem: Konsekvenser av aldring på velferdstjenester og skattenivå Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, 27.01.2011 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB
Offentlige finanser i dag Norske statsfinanser er i dag enestående solide Historisk og sammenlignet med andre land. Statens pensjonsfond Utland (SPU) mer enn ett BNP Offentlig forvaltnings samlede netto finansformue = ca 1,5 SPU Pluss realverdier Statsfinansielle fremtiden lys også i et tiårsperspektiv Sterkere vekst i offentlige finansieringskilder enn i offentlige utgifter, gitt dagens velferd/politikk Handlingsregelen følges => ambisiøs spareplan Pensjonsreform fra 2011 Fremtidens skattebetalere enda mye rikere enn oss (som er rikere enn de aller fleste i verden) Grunn til notorisk bekymring? Hva er bra nok?
Langsiktig perspektiv viktig For tiltak som er vanskelig å reversere Vanedannelse: Vondt å reversere velferdsforbedring Pensjonsreformen har tatt tid Prismekanismen begrenser ikke ønsker om offentlig velferd Mange flere eldre: Tunge brukere/mottakere, og en relativt homogen velgergruppe Ingen tendens til at økt rikdom gjør skatt mer populært Når langsiktige effekter avviker fra de kortsiktige Utgiftsvirkningen av standardforbedringer i helse og omsorg (HO) nå får blir mye sterkere etter hvert som antall eldre øker Prisen på en del velferdstjenester øker mer enn andre priser Spesielt viktig i land som finner store naturressurser Inntekt under høstingen skaper overdrevne oppfatninger om faktisk inntekt Erfaringer viser stor fare for ikke-opprettholdbar utbygging av offentlig velferd og nedbygging av K-sektor
Velferdsstatens finansieringsproblem (?) 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006 2011 2016 2021 2026 2031 2036 2041 2046-2,0 % -4,0 % -6,0 % Arbeidsgiveravgift som oppfyller handlingsregelen Våre fremskrivninger Hypotetisk start i 2006 Mulig bane for skattelette. Ikke realisert! Skattene uendret, økte utgifter Handlingsregel 71 2007-$/fat Dagens offentlige velferdsstandarder og pensjonssystem Før finanskrisen Lavere skattebyrde enn i dag forbi 2050 Pensjonsfond når ca. 2,5xBNP
er et vekstproblem Arbeidsgiveravgift hvis ingen nedgang før 2020 Vekstrater fra 2020 i %: Offentlige utgifter 5,0 Konsum 4,7 Overføringer 5,5 Skattegrunnlag, FN 4,4 4% av oljefondet 3,0 =>PROBLEM på lang sikt! Smertegrense for skattebyrde Lønnsvekst og aldring står for det meste av veksten Mer skatteutjevning? Tukle med handlingsregelen? Fonderingen allerede urealistisk høy? Tungt å fondere med lav effektiv diskontering Rente utgiftsvekst = 5,5 5,0 = 0,5% Hvor starter skatteøkningen i 2020?
Aldrende befolkning Relative numbers 5 4,5 4 High Immigration Medium immigration Low immigration No immigration 1970: 5,1 2010: 4,8 2050: 2,6 3,5 3 2,5 2 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060
500 450 400 350 300 250 200 Forventet befolkningsutvikling Indekser 2009 = 100 0-19 år (1960: 1.231.430) 20-69 år (1960: 3.060.979) 70-79 år (1960: 287.212) 80-89 år (1960: 184.972) 90 år og eldre (1960: 34.659) Vi blir flere eldre De eldste eldre øker mest økt behov for HO Befolkningen i arbeidsdyktig alder vokser ikke like mye 150 100 50 0 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Kilde: SSB (MMMM-alternativet)
Petro-inntektene forsvinner ikke, men det relative bidraget vil avta Perspektivmeld 2008. % av BNP-FN. Oljepris = 400 2009- NOK. 16,0 4% SPU-avkastning 350,0 PM08 NB07 500 kroner per fat 300 kroner per fat 200 kroner per fat 14,0 300,0 12,0 250,0 10,0 8,0 200,0 6,0 4,0 2,0 Statens netto kontantstrøm 150,0 100,0 50,0 Oljefondet (SPU) 0,0 2010 2020 2030 2040 2050 2060 0,0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060
Flere årsaker til vekst i ressursbruken HO-sektoren Flere tunge brukere pga befolkningsvekst og aldring Sannsynlig at økt HO-standard prioriteres høyt Vekst i annet forbruk Flere mangler enn på andre offentlige tjenesteområder Flere eldre velgere Ikke den samme grad av metning som ved økt forbruk av andre goder Prismekanismen begrenser i liten grad etterspørselen Sterk produktivitetsvekst i helse => flere og dyrere behandlinger Lav produktivitetsvekst i eldreomsorg => den relative prisen øker
Mye vil ha mer 130 120 110 100 90 80 Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100 Off. konsum per capita (volum) Brukertilfredshet Forholdet off./privat konsum (volum) 1992 1996 2000 2004 Rikdommen øker Ola N. 3,5 ganger så rik siste 50 år Blir antakelig 2,5 gang så rike de neste 50 => ønsker flere og bedre varer og tjenester, også velferdstjenester likevel ikke nok de stigende forventningers misnøye? Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS.
Millioner timeverk Millioner timeverk Historisk utvikling i tjenestestandard Helse og omsorg 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1970 1976 1982 1988 1994 2000 - MAKKO tilbakeskriving - Historiske tall Også i de siste årene har veksten i sysselsettingen vært høyere enn demografien tilsier Veksten skyldes en kombinasjon av økt dekningsgrad og økt standard Utdanningssektoren 250,00 220,00 190,00 160,00 130,00 100,00 1970 1976 1982 1988 1994 2000 2006 - MAKKO tilbakeskriving - Historiske tall
Normalårsverk Utviklingen i offentlige tjenestetilbud mot 2050 Endring i 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 2034 2038 2042 2046 2050 Barnehager Hjemmebasert pleie og omsorg Høyere utdanning Grunnskole Pleie og omsorg på institusjon Sykehus sysselsettingsbehov kun basert på demografiske endringer Andel brukere og timeverk per bruker (standard) konstant Kraftig vekst i sysselsettingsbehov i helse og eldreomsorg En viss yngrebølge av studenter de nærmeste år, men relativt lite problem
Tusen normalårsverk Offentlig sysselsettingsbehov i spesialisthelsetjenesten og eldreomsorg 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2007-60: Opp 133% i referansebanen 2004 2012 2020 2028 2036 2044 2052 2060 Referansebanen Høyere levealder Bedret helse Høyere standard (1 %) Uendret familieomsorg Kombinert Økt levealder => Like mange ekstra friske leveår HO-syssels opp 69 % 2007-60 1 % årlig standardvekst HO-syssels 4-doblet 2007-60 Familieomsorg øker ikke? HO-syssels opp 257% 2007-60 Eldre lever ca. 2 år lenger HO-syssels opp 163% 2007-60
Velferdstjenester blir dyrere 1200 1000 800 600 400 200 Priser på ulike varer og tjenester Indekser, 1972=100 Helse- og sosial Hotell- og restaurant Industri Varehandelsavanse Post og tele 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Økt produktivitet i privat sektor => økt lønn => også i offentlig sektor Svakere produktivitetsøkning i off. sektor gir økte kostnader pr produsert enhet og økte priser Konkurranseutsetting hjelper ikke nødvendigvis, jf hotell og restaurant Kostnadsøkningen kommer i tillegg til at vi ønsker mer og bedre tjenester Kilde: SSB (Nasjonalregnsk ap)
Hva koster helse og omsorg (HO)? 30,0 % 25,0 % Arbeidsgiveravgift 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 2034 2038 2042 2046 2050-5,0 % -10,0 % Referansebane Høy levealder Bedret helse Mindre familieomsorg Økt standard Flere leveår = økning i år som frisk HO-syssels opp 69 % 2007-60 1 % årlig standardvekst HO-syssels 4-doblet 2007-60 Uendret familieomsorg HO-syssels opp 257% 2007-60 Eldre lever ca. 2 år lenger HO-syssels opp 163% 2007-60
Skattelette eller bedre off. HO mot 2020? 13 Arbeidsgiveravg Mill. timeverk i kommunal HO Tilpasning av HOstandard Konstant HO-standard 2007: 202 000 årsverk (a 1500 timer), i off. individrettet HO. Konstant HO-standard krever 13%,, flere årsverk fra 2007-18 (26 000 åv). Uten skattelette: HO-standardheving kan finansieres til ca. 2020. 2018: 520 000 åv, dvs. 158% flere enn i 2007. Mer enn dobbling av 2007-standard Etter 2020: sterk vekst i brukere => reversering av standardøkningen 2030-50: HO-standard reduseres årlig med 1,5%. Alternativet er svært sterk skatteøkning
Økt skattefinansiert HO-standard Handlingsregelen og dagens skattesatser ga i 2006 rom for betydelig vekst i HO-standard frem til 2020 Mer uklart nå Men deretter kutt i offentlig velferd eller sterke skatteskjerpelser Vanskelig å reversere => dagens valg må ta hensyn til de langsiktige kostnadseffektene For HO kan disse være mer enn det dobbelte av de kortsiktige effektene Forsterker velferdsstatens langsiktige finansieringsproblem som er sterkere vekst i offentlige utgifter enn offentlige finansieringskilder etter 2020 Bedre offentlig velferd kan ikke avvises på faglig grunnlag. Men politiske valg bør baseres på og ta hensyn til info om langsiktige konsekvenser
Pensjonsreformen bedrer statsfinansene sterkt. Men først og fremst NIVÅ-effekt! Nødvendig arbeidsgiveravgift Før reform Nivåeffekter i 2050: Arb.giveravgift -9,5 %p Sysselsetting 11,0 % Off. utgifter -5,9 % Alderspensj.-utgifter -12,2 % Etter reform Økte ytelser nøytraliserer effekt av færre pensjonister => uendret vekst i alderspensjonene etter 2020! Men mer enn det dekkes av pensjonistene selv gjennom økt arbeidstilbud
Vekst bedrer mye, men ikke statsfinansene 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Ikke i Norge! Arbeidsgiveravgift Økt produktivitet i næringslivet øker lønnsnivået => øker skattegrunnlagene => øker lønnskostnader og lønnsindekserte overføringer Lønnsavhengige inntekter er mindre enn lønnsavhengige utgifter pga. bruken av oljepenger 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 2042 0,3 %p høyere TFP-vekst Referansebane 2045 2048 Internasjonale analyser misvisende for Norge Alle får automatisk del i produktivitetsgevinsten Krever opprettholdbare statsfinanser brudd med den nordiske modellen?
Skjerpet handlingsregel Nødvendig arbeidsgiveravgift Dagens regel deflaterer med internasjonal inflasjon => realverdien av import konstant Lønnsvekst riktigere deflator for offentlige utgifter => realavkastning = ca. 1,5 % Fondets verdi opprettholdes relativt til andre budsjettposter Veksten i nødvendig skattebyrde blir noe lavere men svært lenge til lavere skattebyrde Skjerpet fondering => innfasing av oljepenger nærmere det man så for seg i 2001
Tilbake til handlingsregelen, men NB 2010 og -11: Mange krisetiltak fases ut nå: Tilskudd til vedlikehold av kommunal infrastruktur Adgang til tilbakeføring av selskapsunderskudd i 08 og 09 Økte startavskrivninger på maskiner (effekt i 2011) Sterk vekst i regelstyrte utgifter (alders- og uførepensjoner og sykepenger) Utgiftsøkningen knyttet til krisetiltakene erstattet av varige utgiftsøkninger Økt standard og dekning på offentlige tjenester som er vanskelige å reversere Betydelig motstand mot innstramming
Oppsummering Problemet med å finansiere velferdsstaten er sterkere vekst i utgifter enn i skattegrunnlag Lenge til plagsomt nivåproblem, men vondt å snu trendene Før ca. 2020: Raskere vekst i offentlige finansieringskilder enn i offentlige utgifter - gitt dagens standard. Deretter motsatt! Hittil: Utgiftsvekst fremfor skattelette Årlig HO-standardvekst vil sterkt forsterke problemet. Kan ikke avvises på rent faglig grunnlag Ressursbruken lite avhengig av offentlig satsing Politikken må rettes inn mot veksten i offentlige utgifter Pensjonsreformen et viktig skritt, men langt fra nok Strammere handlingsregel? Ambisjoner for offentlig HO-standard?