Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Like dokumenter
Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Vikna - Kvalfjord gnr 33 bnr 1 - Varsel om oppstart av fredningssak

Saksbehandlingsrutiner

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

Istandsetting og bruk av verneverdige og freda bygninger og anlegg

Kulturminner for alle

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Gunnhild Ryen, seniorrådgiver. Kulturminnefondet Et offentlig virkemiddel for bevaring og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Kulturminner for alle

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune

Adresse: Postnummer/sted: Fylke: Kommune: Gårdsnr/Bruksnr: Søkers navn: Søkers postadresse: e-post: Telefon: Bankkontonummer:

Lovverk, kulturminnerett, saksbehandling Kirkerundskrivet. Ulf Holmene, Riksantikvaren

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

KULTURMINNEVERN Vern gjennom bruk

Kulturminner i kommunen -lokale verdier. Leidulf Mydland Seksjonssjef (SAP) Riksantikvaren

Sylan landskapsvernområde tillatelse til bygginng av liten platting ved hytte i Pilråa - Erik Brandfjell

Kulturminne og omsynssoner i arealplanar. Kjersti Dahl, konst.fylkeskonservator, Kulturavdelinga

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Hensynet til kulturminner i landbruket. Kjersti Dahl, rådgiver/arkeolog i seksjon for kulturarv

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturvernkonsulent Kari Grethe Svensøy

Veiledning til utfylling Norsk Kulturminnefonds søknadsskjema

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk

Skjøtsel av arkeologiske kulturminne i jordbrukslandskapet

Vernebestemmelser. Generelt

Fredede objekter hva gjelder? Ulf Ingemar Gustafsson Riksantikvaren

Salhus Tricotagefabrik - Varsel om oppstart av fredning etter KML 1 5 og 1 9

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Verktøy i plan- og bygningsloven

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/15 11/1011 ODD WALTER HIRSIVAARA - KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 48/14

Tilskudd til istandsetting av kulturminner

Sak XX/XX PLANPROGRAM. Kulturminneplan

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk 2019 Søkerbasert tilskudd

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf Sud Åbø- ID /3 - Hjartdal kommune

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område på eiendommen Breksillan i Fosnes kommune.

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, Bergen kommune.

Tilskudd til bevaringsverdige og fredete bygninger og anlegg

Planens verdigrunnlag. Verneverdier og utvalgskriterier i Kulturminner for Hedmarks framtid.

Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018

Melding om oppstart av fredningssak

St. Olavs hospital Øya Kompleks

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

HAUGESUND FOLKEBIBLIOTEK, GBNR. 40/613 I HAUGESUND KOMMUNE FORSLAG TIL VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF.

Lillehammer Ole J Holt

Huseiers 10 bud for vedlikehold

SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURVERNTILTAK Kulturvern, bygningsvern. Kommunenavn Gnr/ Bnr Gårdsnavn

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Bestemmelser til reguleringsplan for M A R S T R A N D. Det regulerte området er på plankartet i målestokk 1:1000 vist avgrenset med stiplet strek.

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Forollhogna (AU) 43/

ROLLER OG ANSVAR ETTER KULTURMINNELOVEN

Nettverksmøte i Hordaland KULTURMINNEVERNPLAN FOR SKIEN

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

SAKSFREMLEGG. Klagen fra Britt og Oddvar Nilsen, datert , tas ikke til følge.

St Olavs hospital Østmarka Bygg Fem lysthus

Forutsetninger for unntak

Samisk barnehagetilbud

Søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 58 bnr 100, Valle

FRIP BEVARINGSPROGRAM FOR FREDETE HUS I PRIVAT EIE. Plan for perioden

VEILEDNING Utfylling av søknadsskjema

Disse reguleringsbestemmelsene gjelder det området som er markert med innenfor planens begrensning.

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Sem - gnr 73 bnr 81 - Øvre Eiker kommune - grøfting ved automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde - id uttalelse om kulturminner

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra arealbestemmelsene i plan - to fritidsboliger på GB 21/13 - Monsøya

Byan ti kvaren. Fagetat for kulturminnevern Bergen kommune. Komité for miljø og byutvikling desember Johanne Gillow. Konstituert byantikvar

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Kapittel XX -Fredete eiendommer i landsverneplan for Statskog

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg

Deponering av masser i uregulerte områder

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo

1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Romanivillaen, gnr./bnr. 188/1, i Tysvær kommune - forslag om fredning

Forventningsnotat planforum reguleringsplan Gibostadbukta

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap post 71)

Muligheter og utfordringer når bygg er fredet eller vernet

Reguleringsendring Klokkarbukta hytteområde

Dispensasjonsbehandling - oppføring av skogskoie - gbnr 80/4

Tilskudd til verdiskaping rundt Nordre Øyeren

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: Tidspunkt :

OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK 2017

Kommentarer til forskrift om fredning av Sør- Gjæslingan kulturmiljø

Kartlegging av kulturminner i Navitdalen- og Kvænangsbotn landskapsvernområde

Bruk av verneverdig bebyggelse

RETNINGSLINJER. Retningslinjer for anmeldelse ved brudd på kulturminneloven

Transkript:

Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Den synlige samiske kulturarven Denne orienteringen er ment for eiere og brukere av automatisk freda samiske bygninger. Orienteringen forklarer de mest brukte begrepene, lover og bestemmelser rundt forvaltningen av automatisk freda samiske bygninger. Eldre bygninger er en kilde til kunnskap, og historiene de representerer er viktig å ta vare på for ettertiden. Gjennom gamle samiske bygninger kan vi få kunnskap om historien til både det samiske samfunnet og til familiene og slektene som har brukt bygningene. Eiere av automatisk freda samiske bygninger har grunn til å være stolte av kulturhistorien som de tar vare på. Fortsatt normal bruk av bygningene er den beste formen for vern. Sametinget ønsker derfor å hjelpe eierne med å forene fortid og nåtid i bygningene, slik at bruk og vern kan kombineres. Automatisk freda: Alle samiske kulturminner, også bygninger, fra 1917 eller eldre er automatisk freda etter kulturminneloven. Bygninger med denne fredningsstatusen har en nasjonal verneverdi. Hensikten med fredning er å sikre varig vern av bygningen. Dermed ivaretar og styrker vi den samiske kulturarven og kunnskapene om samisk tradisjon og historie. Automatisk freda bygninger er fysiske objekter som forteller samisk historie. KULTURMINNELOVEN: I henhold til kulturminne - loven 4 annet ledd er samiske bygninger fra 1917 eller eldre automatisk freda. De er omgitt av en sikringssone på fem meter regnet fra bygningens ytterkant, jf 6. Se Kapittel II i kulturminneloven for bestemmelser knyttet til automatisk freda kulturminner. Hvilke bygninger er samiske? For å avgjøre om en bygning er samisk har Sametinget utviklet en kriterieliste som bygningen vurderes opp mot. Kriteriene er: historisk og kulturell sammenheng funksjonen til kulturminnet miljømessig sammenheng byggeskikk lokale oppfatninger Det viktigste kriteriet i vurderingen er hvilken sammenheng bygningen står i og om den er knyttet til samisk kultur og historie. Byggeskikken eller arkitekturen er ikke avgjørende for om en bygning er å anse som samisk. Vi vektlegger bygningens betydning i lokalmiljøet, bygningsmiljøet den inngår i, bygningens historie, dens funksjon, lokalisering og hvem som har eid den. Det er også viktig om bygningen er knyttet til historiske hendelser og hvordan den er lokalisert i bygda eller kulturlandskapet. 2 SAMETINGET: Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Siden 2012 har Sametinget arbeidet med å registrere automatisk freda samiske bygninger. Resultatet av dette arbeidet blir lagt inn i Askeladden som er Riksantikvarens nasjonale database for kulturminner. Du som huseier vil kunne søke opp dine bygninger i www.kulturminnesok.no. Kulturminneverdier Kulturminneverdier er de verdier og kvaliteter som utgjør et kulturminne. De deles gjerne inn i tre kategorier: kunnskapsverdi, opplevelses verdi og bruksverdi. Elvebakken gård i Balsfjord Den viktigste verdien ved samiske bygninger er at de forteller om samisk historie, bosetting og aktivitet i det aktuelle området. Andre sider ved bygningene er også viktige, slik som deres rolle og verdi i utvikling av identitet og tilhørighet. Noen bygninger kan for eksempel bidra til kulturell aktivisering gjennom ivaretakelse av tradisjonelle byggemåter og handverks teknikker. Bygningens historie, sammenhengen den inngår i, dens alder og autentisitet er sentrale verdier. Også bruksverdien av disse bygningene er viktig. Bolighus i Gratangen Endringer kan også være historie Mange samiske bygninger har blitt endret i årenes løp. De kan være endret i form, konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling eller bruk. Også omgivelsene og miljøet rundt bygningen kan være endret. Selv om bygningen har mistet noe av sin opprinnelighet, kan endringene ha kulturminneverdi. Endringene vitner om nye behov, skiftende tider og betingelser som eierne har måttet forholde seg til. Kulturminneverdien til en bygning legges til grunn når forvaltningen skal vurdere tillatelse til inngrep. Forvaltningen vurderer i hvilken grad planlagte tiltak og endringer vil forringe eller ødelegge bygningens kulturminneverdi. SAMETINGET: Orientering om automatisk freda samiske bygninger 3

Vedlikehold Bygningene tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige bygningsdetaljene så langt det er mulig. Vedlikeholdet skal helst skje på samme måte som da huset ble bygd. Løpende vedlikehold, som å reparere tak med samme materiale, kitte opp vinduer, male med samme farge og malingstype osv., kan utføres av eier. Søknad om endringer I følge kulturminneloven må ingen skade, ødelegge, forandre eller på annen måte utilbørlig skjemme et automatisk freda kulturminne. Som eier må du derfor forsikre deg om at vedlikehold og endringer ikke skjer i strid med bestemmelsene i kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Hvis du ønsker å foreta endringer på automatisk freda samiske bygninger, må du søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dispensasjonen må være innvilget før arbeidet kan starte opp. Bolighus i Tana. Etter veiledning fra Sametinget ble det utarbeidet en plan for utvidelse av boligen. Riksantikvaren innvilget dispensasjon med krav om at planen ble fulgt. Endringer og større byggetiltak kan også være søknads- eller meldepliktig i kommunen hvor bygningen er lokalisert. Hør derfor både med Sametinget og kommunen før du gjennomfører endringer. Disse bør skje med varsomhet og med respekt for bygningen. Slik ivaretar du bygningen din på best mulig måte. Bolighus i Kåfjord. Det ble gitt dispensasjon for rivning av et yngre tilbygg og oppføring av et nytt tilbygg. Dispensasjonen omfattet også andre endringer på tak, takrenner, hovedbjelkelag, isolasjon og pipe, dessuten noen nye vinduer. Om endringer på bygg Sametinget. Innhent råd og veiledning fra Sjekk melde- eller søknadsplikt ihht. plan- og bygningsloven med kommunen. Lag istandsettingsplan. om dispensasjon til Sametinget. Send istandsettingsplan og søknad Dokumenter endringene som foretas. 4 SAMETINGET: Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Enkle vedlikeholdstips God lufttilgang rundt bygningen er viktig for å hindre at det samles fukt som kan forårsake råteskader. Gjenstander bør ikke oppbevares inn til veggen eller under bygningen. La vinden få tørke vegger og gulvåser. Fjern busker og kratt fra torvtaket med jevne mellomrom. Da holder taket seg lengre, vekten blir mindre og snøen blåser lettere bort. Ol Andersen buret i Hemnes. Det ble gitt dispensasjon til å flytte buret til et mer sentralt område før istandsetting. Det ble stilt krav om at buret måtte dokumenteres og istandsettes etter antikvariske prinsipper. Din rett til veiledning Ta gjerne kontakt med Sametinget. Vi kan gi råd og veiledning om tiltak og vedlikehold av automatisk freda samiske bygninger. Vi bistår også når det gjelder søknad om dispensasjon, saksbehandlingsrutiner eller andre spørsmål du har om din bygning. Kontakt med kommunen Ta også kontakt med kommunen bygningen er oppført i, hvis du planlegger byggetiltak på en automatisk freda samisk bygning. Stue i Karasjok Vesentlige endringer på bygninger, som for eksempel påbygg eller tilbygg, kan være melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Endringer kan også berøres av bestemmelser i reguleringsplaner. Melde- eller byggesøknad sendes sammen med dispensasjonssøknad til kommunen. De videresender søknaden til Sametinget for behandling av denne i henhold til kulturminneloven. Istandsetting av stabbur i Tana SAMETINGET: Orientering om automatisk freda samiske bygninger 5

Søknad til Sametinget Søknad om endringer som ikke omfattes av planog bygningsloven, sendes direkte til Sametinget som foretar en vurdering etter gjeldende lover og forskrifter. I denne behandlingen gjøres en avveining mellom moderne samfunnsmessige krav og kulturminneverdien. Bur i Hattfjelldal Et vedtak om dispensasjon kan for eksempel inneholde krav til utførelsen og omfanget av endringene. Vedtaket kan påklages av eieren. Opplysninger om dispensasjonsmyndigheten finner du på Riksantikvarens nettsider. Lag istandsettingsplan Istandsetting eller andre inngrep i automatisk freda samiske bygninger skal planlegges, og en istandsettingsplan vil her være et viktig redskap. Den skal beskrive hvilke inngrep som skal utføres og hvilke kostnader det vil medføre. I tilfeller hvor det er aktuelt med dispensasjonssøknad vil planen kunne brukes som grunnlag for søknaden. Info om utforming av istandsettingsplan, se www.sametinget.no/bygningsvern Stabbur i Sør-Varanger Eierne har hovedansvaret for drift og vedlikehold av bygningene og at dette skjer i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Antikvarisk istandsetting Automatisk freda samiske bygninger skal vedlikeholdes og istandsettes etter antikvariske prinsipper. Hovedprinsippet er at mest mulig av den opprinnelige bygningen eller de gamle bygningsdetaljene skal beholdes og at arbeidet utføres etter tradisjonelle metoder/teknikker. Det skal med andre ord gjøres minst mulig endringer på kulturminnet. Fortrinnsvis skifter man ut så lite som mulig og reparerer bare de Fjøs i Skånland 6 SAMETINGET: Orientering om automatisk freda samiske bygninger

Istandsetting av stall i Tana, ved håndverker Arne Graven delene som er ødelagt. Det som skiftes ut, skal erstattes av tilsvarende virke framstilt på samme måte som det opprinnelige. Det betyr for eksempel at tiløkset plank skal erstattes av tiløkset plank av tilsvarende treverk. Dokumentasjon Dokumentasjon er også en viktig del av istandsettingsarbeidet på automatisk freda samiske bygninger. Det kan gjøres med tekst og fotografier. I tillegg kan tegning og oppmåling brukes. Dokumentasjonen blir et bidrag til bygningens historie, slik at man også senere kan se hva som er blitt endret og byttet ut. Tilskuddsordninger Alle eiere av automatisk freda samiske bygninger kan søke Sametinget om tilskudd. Mer informasjon om søknadsfrist og skjema finnes på Sametingets nettsider. Søknadsfristen hos Sametinget er normalt i november. Se www.sametinget.no/tilskudd-og-stipend Det kan også søkes tilskuddsmidler fra Norsk kulturarv (Ta et tak), Stiftelsen UNI og Fortidsminneforeningen. I tillegg kan enkelte kommuner og fylkeskommuner ha egne tilskuddsmidler. Landbruksmyndighetene kan ha tilskudd til kulturminner i jordbrukslandskapet. SAMETINGET: Orientering om automatisk freda samiske bygninger 7

Kontaktinformasjon bjorkmanns.no Sámediggi Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon: +47 78 47 40 00 Telefaks: +47 78 47 40 90 samedigg@samediggi.no Kontaktinfo til Seksjon for bygningsvern, skjøtsel og kulturlandskap finner du under ansatte i Miljø, areal og kulturvern på Sametingets nettside: www.sametinget.no Lenker Sametinget www.samediggi.no/bygningsvern Riksantikvaren www.riksantikvaren.no Kulturminneregister www.kulturminnesok.no Trykket februar 2014, oppdatert mars 2019 Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Kárášjohka