Innkjøp Nye Steinkjer videregående skole Vedtaksetterlevelse i planleggingsfasen Nord-Trøndelag fylkeskommune Forvaltningsrevisjon nr 1700 1/2010
Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2009 til september 2010 gjennomført en forvaltningsrevisjon av planleggingsfasen for bygging av nye Steinkjer videregående skole. Prosjektet er bestilt av kontrollutvalget i Nord-Trøndelag Fylkeskommune som del av Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2011. Planen ble sist revidert av kontrollutvalget 9.6.2010. Kontrollutvalget sluttet seg til prosjektplanen for prosjektet 1.12.2009. Vår kontaktperson i kommunen har vært Eiendomsleder Rune Venås. Vi takker for et positivt samarbeid. Steinkjer, 3.november 2010 Tove Melgård /s/ Oppdragsansvarlig revisor Unni Romstad Prosjektleder Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 2
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 1 Innledning... 8 2 Problemstillinger... 9 2.1 Avgrensning... 9 2.2 Kilder til revisjonskriterier... 9 3 Gjennomføring og metode... 10 4 Sentrale milepæler... 11 5 Er kravet om en pedagogisk funksjonell læringsarena ivaretatt i planleggingsprosessen?... 12 5.1 Revisjonskriterier... 12 5.2 Data... 12 5.2.1 Senterbyggfunksjonen... 12 5.2.2 Arbeidsenheter... 13 5.2.3 Arealeffektiviseringsgevinst... 13 5.3 Vurdering... 15 5.3.1 Senterbyggfunksjonen... 15 5.3.2 Arbeidsenheter... 15 5.3.3 Arealeffektiviseringsgevinst... 15 5.4 Konklusjon... 16 6 Er det planlagt bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer i prosjektet?... 17 6.1 Revisjonskriterier... 17 6.2 Data... 18 6.2.1 Reduksjon av energiforbruk... 18 6.2.2 Bruk av trevirke... 19 6.2.3 Vurdering av klimautslipp i planleggingen... 20 6.2.4 Klimavennlige løsninger... 20 6.3 Vurdering... 21 6.3.1 Redusert energiforbruk... 21 6.3.2 Bruk av trevirke... 21 6.3.3 Har klimautslipp vært et kriterium i forbindelse med planleggingen av nye Steinkjer videregående skole?... 22 6.3.4 Er det planlagt benyttet klimavennlige løsninger i forbindelse med planleggingen av nye Steinkjer videregående skole?... 22 6.4 Konklusjon... 22 7 Er kravet om brukermedvirkning ivaretatt i planleggingen?... 24 7.1 Revisjonskriterier... 24 7.2 Data... 24 7.2.1 Har det vært brukermedvirkning i planleggingen av nye Steinkjer videregående skole?... 24 7.3 Vurdering... 27 7.4 Konklusjon... 27 8 Universell utforming... 28 8.1 Revisjonskriterier... 28 8.2 Data... 28 8.3 Vurdering... 30 8.4 Konklusjon... 30 Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 3
9 Er den valgte prosjektorganiseringen i tråd med fylkeskommunens reglement og fylkestingets vedtak?... 31 9.1 Revisjonskriterier... 31 9.2 Data - prosjektorganisering... 31 9.3 Vurdering... 33 9.4 Konklusjon... 34 10 Er rapporteringen til fylkestinget i tråd med vedtatte rutiner og reglementer?... 35 10.1 Revisjonskriterier... 35 10.2 Data... 35 10.3 Vurdering... 39 10.5 Konklusjon... 39 11 Avslutning... 40 11.1 Konklusjoner... 40 11.2 Anbefalinger... 41 12 Høring... 42 Litteraturliste... 43 Vedlegg 1: Høringssvar fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 4
Sammendrag Med bakgrunn i de betydelige investeringer som Nord-Trøndelag fylkeskommune står overfor i skolesektoren, ønsket Kontrollutvalget å se på gjennomføring av et investeringsprosjekt. Det ble vedtatt å bruke samlokaliseringen og sammenslåingen av Steinkjer videregående skole og Egge videregående skole som case. Dette er også den største enkeltinvesteringen i fylkeskommunens skoleinvesteringspakke. Denne rapporten omhandler planleggingsfasen og revisjonen har valgt å legge vekt på oppfølging og etterlevelse av vedtak. Revisjonen har vurdert følgende: Er kravet om en pedagogisk funksjonell læringsarena ivaretatt i planleggingsfasen? Er det planlagt bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer i prosjektet? Er kravet om brukermedvirkning ivaretatt i planleggingen? Er kravet om universell utforming ivaretatt i planleggingen? Er den valgte prosjektorganiseringen i tråd med fylkeskommunes reglement og fylkestingets vedtak? Er rapportering til fylkestinget i tråd med fylkeskommunens reglement og fylkestingets vedtak? En vesentlig avgrensing er at rapporten ikke omfatter eventuelle økonomiske avvik. En annen viktig avgrensning er at det ikke vil bli gjort vurderinger av bygningstekniske valg som er foretatt på bakgrunn av skolefaglige vurderinger. Datainnsamling har foregått ved hjelp av dokumentanalyse og intervjuer. Rapporten har følgende konklusjoner: Det er revisors inntrykk at den planlagte sentrumsfunksjonen, Origo, ivaretar ideen om et stort fellesareal som inneholder viktige funksjoner for skolens brukere på en tilfredsstillende måte. Den fysiske plasseringen av Origo møter kravet om at senterbygg skal legges i nær tilknytning til hovedinngangen. Nye pedagogiske krav og retningslinjer stiller også krav til skolens fellesarealer. Senterbyggfunksjonen i nye Steinkjer videregående skole må kunne sies å ivareta også disse kravene. Vi mener at kravet om at arbeidsenheter med basisgrupper skal erstatte tradisjonell klasseromsundervisning er ivaretatt ved planleggingen av nye Steinkjer videregående skole. Ved samlokalisering av Egge videregående skole og Steinkjer videregående skole, mener vi at det er oppnådd en effektivitetsgevinst. Motsetninger mellom pedagogikk, økonomi og målet om effektiviseringsgevinst kommer tydelig fram her. Revisor mener at det er vanskelig å si at bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer har stått sentralt i planleggingen. Dette til tross for at krav om miljøhensyn er tatt inn i konkurransegrunnlaget. I den grad temaet berøres blir økonomi trukket fram som forklaringsfaktor for manglede fokus. Et sentralt spørsmål vil derfor være om det er for dyrt å være miljøvennlig. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 5
Vi mener at planleggingen viser at bygging av nye Steinkjer videregående skole vil kunne bidra til og nå en målsetting om redusert energiforbruk. Dette på bakgrunn av den arealeffektiviseringen som oppnås gjennom redusert areal og ikke minst nye og/eller oppgradert bygningsmasse. Det er vesentlig å peke på at vedtak fra fylkestinget vedrørende miljø og klima ble fattet etter vedtaket om sammenslåing og samlokalisering av Steinkjer videregående skole. Spørsmålet om det planlegges å bruke miljø- og klimavennlige byggematerialer i prosjektet, er i denne gjennomgangen farget av at klimavedtakene ble fattet etter at byggevedtaket ble fattet. Revisor har forståelse for begrunnelsen gitt av eiendomsleder og prosjektleder om at denne typen føringer er vanskelig å legge inn i ettertid. Det har vært en stor grad av brukermedvirkning på systemnivå i planleggingen av bygging (og samlokalisering) av nye Steinkjer videregående skole. Samtidig synes det å ha vært ulike forventinger om hvor langt brukermedvirkningen skal gå, noe som kom klart til uttrykk i forbindelse med hvordan kontraktinngåelsen ble oppfattet. Det er revisjonens vurdering at universell utforming er tillagt stor vekt i planleggingsfasen av prosjektet. Samspillmodellen i opprinnelig form er etter revisors oppfatning ikke benyttet i dette byggeprosjektet. Det er imidlertid valgt en modell med mange likhetstrekk, noe som kan gi muligheter for at noen av svakhetene i Samspillmodellen fortsatt er tilstede. Vi mener at fylkestingets krav om gjennomgående intern representasjon i prosjektorganiseringen er ivaretatt og at pris er en faktor som er vektlagt. Organisasjonskartet sikrer etter revisors vurdering en tydelig ivaretakelse av prosjekteierrollen. Imidlertid vil maktfordelingen sammen med at dialogstyring ikke oppleves ivaretatt fullt ut gi seg utslag i en oppfatning av kamp mellom pedagogikk og økonomi, der økonomi blir den avgjørende faktoren. Dette kan gi lavere grad av måloppnåelse med tanke på en pedagogisk funksjonell læringsarena. Det er vårt inntrykk at det rapporteres til de gjeldende kravene til rapportering når det gjelder fylkestinget. Det har blitt rapportert hyppigere til fylkesrådet enn fylkestinget, men det har ikke blitt rapportert like hyppig som det ble bestemt i utgangspunktet. Rapportens kapittel 11 presenterer revisors anbefalinger. Vi gjengir disse her: Å bygge en skole skal ivareta mange ulike interesser. I rapportens kapittel 5.4 ser vi at målkonflikter vil kunne oppstå mellom pedagogikk, økonomi og ønske om arealeffektivitet. Revisor vil anbefale at slike mulige målkonflikter blir kommunisert ut i organisasjonen og at det også sies noe om hvilke prioriteringer som er ønsket. Revisor anbefaler at miljø- og klimavennlige løsninger blir stående sentralt ved planleggingen av fremtidige byggeprosjekter. Nye Steinkjer videregående skole er et stort byggeprosjekt og vil naturlig strekke seg over et lengre tidsperspektiv. Revisor anbefaler derfor at dersom senere vedtatte føringer skal Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 6
innarbeides i pågående prosjekter må dette klart framgå av vedtaket. Samtidig må framdriften i prosjektet bli tatt hensyn til. Revisor anbefaler at den organisatoriske løsningen legger opp til at dialogstyring kan gjennomføres fullt ut. Det innebærer at det er kommunisert ut i organisasjonen hvem som skal involveres på hvilke tidspunkt. Alle øvrige anbefalinger vil ha tilknytning til begrepet brukermedvirkning. Vi vil derfor understreke betydningen av at det arbeids bevisst med å skape felles forventinger av hva og hvor langt brukermedvirkningen skal gå. Dette for å forhindre at i utgangspunktet positive prosesser blir snudd til noe negativt som følge av urealistiske forventinger. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 7
1 Innledning I rapporten fra Nord-Trøndelag fylkeskommune: Status arealbruk og eiendomsforvaltning i de videregående skolene (2005), slås det fast at man har et arealoverskudd som i hovedsak er knyttet til eldre, ineffektiv og lite egnet bygningsmasse ut fra dagens pedagogiske undervisningsformer. Rapporten hevder at arealeffektivitet relatert til normtall og pedagogisk effektive undervisningsformer ikke kan oppnås uten en betydelig ny- og ombyggingsaktivitet. I april 2006 behandlet fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune saken En skole for framtida videregående skoler i Nord-Trøndelag fram mot 2020. Vedtaket hadde en samlet økonomisk ramme for investerings- og utviklingsbehovet for de videregående skolene på 805 millioner kroner. Vedtaket omfatter også bestemmelsen om en sammenslåing og samlokalisering av Egge videregående skole og Steinkjer videregående skole til en felles skole på Guldbergaunet. Byggingen av nye Steinkjer videregående skole (SVGS) er utgangspunktet for denne rapporten. Etableringen av nye SVGS er et omfattende samlokaliserings-, bygge- og investeringsprosjekt, der Egge- og Steinkjer videregående skole samlokaliseres. I vedtaket i 2006 var dette den største enkeltinvesteringen med en ramme på kr 154 mill. kroner (inkl. mva). I denne rapporten rettes oppmerksomheten mot planleggingsfasen for nybygget. Kontrollutvalget la i møte 10.11.09 vekt på momenter som universell utforming, brukermedvirkning, prosjektorganisering og rapportering. Med bakgrunn i dette ser rapporten på prosesser omkring rapporteringsrutiner til fylkestinget, universell utforming, brukermedvirkning og prosjektorganisering. I tillegg har rapporten fokus på hvordan bygget planlegges tilpasset den pedagogiske tenkningen. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 8
2 Problemstillinger For å kunne si noe om planleggingsfasen i byggeprosjektet, har revisjonen valgt ut momenter som anses som mest sentrale for vedtaksetterlevelse og krav framkommet i prosessen fram til fylkestingets vedtak 21/2006. Følgende problemstillinger er valgt for prosjektet: Er kravet om en pedagogisk funksjonell læringsarena ivaretatt i planleggingsfasen? Er det planlagt bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer i prosjektet? Er kravet om brukermedvirkning ivaretatt i planleggingen? Er kravet om universell utforming ivaretatt i planleggingen? Er den valgte prosjektorganiseringen i tråd med fylkeskommunes reglement og fylkestingets vedtak? Er rapportering til fylkestinget i tråd med fylkeskommunens reglement og fylkestingets vedtak? 2.1 Avgrensning I denne rapporten ser vi på planleggingsfasen av prosjektet. Vi har valgt å avgrense denne fra vedtak i sak 21/06 En skole for framtida videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020 ble fattet i fylkestinget, april 2006, til forprosjektet forelå i desember 2008. Vi har valgt å legge vekt på oppfølging og etterlevelse av vedtak. En vesentlig avgrensing er at rapporten ikke omfatter økonomiske forhold. Det vil ikke bli gjort vurderinger av valg som er påvirket av skolefaglige vurderinger bl.a. bygningstekniske løsninger og bruk og brukstid på areal. Parallelt med byggeprosjektet har det foregått en organisatorisk endring. Denne vil ikke bli berørt i dette prosjektet. 2.2 Kilder til revisjonskriterier Revisjonskriterier er den målestokken revisor vurderer innsamlet datamateriale opp mot. Revisjonskriterier kan hentes fra lover og forskrifter, politiske vedtak, avtaleverk og interne retningslinjer med mer. I dette prosjektet bruker vi revisjonskriterier hentet fra: Fylkestingets vedtak 05/90 (samspillmodellen) 21/2006 1 (en skole for framtida), 07/32 (Driftsrapport 1/2007) og 08/38 (vedtak om bruk av miljø- og klimavennlige byggemetoder) Rapport: Utviklings- og investeringsbehov for de videregående skolene i Nord- Trøndelag Hovedplan for videregående skoler Fylkeskommunens økonomireglement 1 Sakene til fylkestinget ny nummerering fra og med møtet den 19.-21. juni 2006. Da gikk de over til år/sak mot tidligere sak/årstall: 33/2006 til 06/34. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 9
Fylkeskommunens delegasjonsreglement Revisjonskriteriene er nærmere beskrevet under de enkelte problemstillingene i undersøkelsen. 3 Gjennomføring og metode Undersøkelsen er utført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds (NKRF) Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisor må utføre forvaltningsrevisjonen systematisk, og vurderinger og konklusjoner må bygge på pålitelige og gyldige data som gir et reelt bilde av situasjonen. Problemstillingene i dette prosjektet er besvart på grunnlag av informasjon framkommet i intervju og dokumentanalyse. Sentrale dokumenter har vært saksdokumenter til og vedtak fattet av fylkestinget, utredninger og rapporter utarbeidet av Nord-Trøndelag Fylkeskommune om fylkeskommunens skoler, prosjektdokumenter, og annen skriftlig dokumentasjon. Videre er det gjennomført samtaler med eiendomsleder ansatte i eiendomsavdelingen og i prosjektorganisasjonen virksomhetsledere og brukerkoordinator ved skole arkitekt Vi mener metodene og datakildene som er brukt i prosjektet til sammen er med på å gi et bredt bilde av situasjonen og er tilstrekkelig for å svare på problemstillingene. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 10
4 Sentrale milepæler Under er det satt opp en oversikt over sentrale begivenheter i forbindelse med byggingen av nye Steinkjer videregående skole. 2005-2006 Det gjennomføres flere utredninger og det arbeides med å få fram fakta knyttet til eiendoms- og arealforvaltning i Nord-Trøndelag fylkeskommune. 27.4.2006 En skole for framtida videregående skoler i Nord-Trøndelag mot 2020. Vedtaket i FT sak 21/2006 markerer starten på utbyggingsprosjektene rundt om i Nord-Trøndelag. Vinteren 2007 Stedsanalyse for Guldbergaunet 21.6.2007 Fylkestinget vedtar i FT sak 07/43 målsetning om å redusere klimautslipp i egen virksomhet med 30 % innen 2020 5.10.2007 Kunngjøring av konkurranse: Steinkjer videregående skole samlokalisering Guldbergaunet. Prekvalifisering. Anbudsfrist 2.11.2007 November 2007 Nord-Trøndelag fylkeskommune legger fram Romprogrammet for Steinkjer videregående skole på Guldbergaunet. Dette er en del av konkurransegrunnlaget for idéutvikling, planlegging og utførelse av den bygningsmessige samlokaliseringen av de videregående skolene i Steinkjer på Guldbergaunet. 6.12.2007 Årsbudsjett 2008 og økonomiplan 2008-11. I FT sak 07/76 vedtas blant annet Makeskiftet med Steinkjer kommune. Det ga grunnlaget for at Nord- Trøndelag fylkeskommune kunne ta over ungdomsskola og arealet der, mens Steinkjer kommune kunne ta over Kvarvingbygget. Vinter 2008 Mars 2008 NTFK: Konkurransegrunnlag. Konkurransepreget dialog. Samspill. 3 grupperinger inviteres på grunnlag av konkurransen i november 2007: 1. Byggmester Grande med Letnes Arkitektkontor, Backo, S-rør, NTE, Planstyring og Teknoconsult 2. Fuglesang og Olesen med Praksis Sivilarkitekter, RG-prosjekt, Planconsult, Rydjord og Multiconsult 3. Hent med Lusparken Arkitekter, Myklebust, SWECO Grøner, Cowi Siv. Ing. Karl Knutsen, Asplan Viak Anbudsfrist 3.3.2008. Praksis Sivilarkitekter/RG prosjekt AS SVGS. Strukturert beskrivelse. Samlokalisering av Steinkjer videregående skole. Arkitektkonkurranse mars 2008. (+9,57). Vinnertilbudet i konkurransen 12.6.2008 Økonomistrategi 2009-2012. Betydningen av miljø og klimavennlige byggemåter trukket fram i vedtaket i FT sak 08/38. 11.12.2008 Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-12. Trevirkevedtaket en del av det som vedtas i FT sak 08/68 15.12.2008 Forprosjektet Samlokalisering Steinkjer videregående skole legges fram. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 11
5 Er kravet om en pedagogisk funksjonell læringsarena ivaretatt i planleggingsprosessen? I dette kapitlet settes det søkelys på utformingen av skolebygget og hvordan de retningslinjer som Nord Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt for sine skolebygg etterleves. Disse retningslinjene bygger på pedagogiske ideer og skal støtte opp under målsettingen om at fylkeskommunens skoler skal være landets beste. 5.1 Revisjonskriterier De pedagogiske mål som ligger til grunn for en moderne skole gir generelle krav og forventninger både til driften av skolen og til bygningene. De pedagogiske målene som gjelder ved planleggingen av nye Steinkjer videregående skole har utgangspunkt i lovendringer og sentrale styringsdokumenter: NOU 2003:16 I første rekke St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring Inst. s nr. 268 (2003-2004) (Stortingets behandling av St.meld. nr. 30) Med bakgrunn av disse dokumentene ser vi en forventning om at elever og lærere vil tilbringe en større del av dagen på skolen. Dette vil i sin tur stille krav til skolens fellesarealer. Revisjonskriterier for denne delproblemstillingen er hentet fra rapporten Utviklings- og investeringsbehov for de videregående skolene i Nord-Trøndelag. Denne rapporten er en del av saksdokumentasjonen i fylkestingets vedtak 21/2006 En skole for framtida. På denne bakgrunn er følgende revisjonskriterier utledet: Senterbyggfunksjonen skal ivaretas Arbeidsenheter med basisgrupper skal erstatte tradisjonell klasseromsundervisning Bygget skal gi arealeffektiviseringsgevinst 5.2 Data Sammenlignet med den pedagogiske tenkningen som lå til grunn for 30 år siden, er nyere pedagogikk og ny læringsadferd basert på en annen bruk av arealene. Det er lagt større vekt på fleksibilitet, mobilitet og varierte gruppestørrelser. Begrep som klasse- og/eller grupperom skal erstattes med betegnelsen arbeidsenhet med basisgruppe. Åpenhet og felles møteplasser bidrar til kontakt på tvers av fag og yrker. Erfaringer fra skoler rundt om i landet viser at mer åpenhet, synlighet og oversiktlighet skaper mer samhandling og samarbeid. 5.2.1 Senterbyggfunksjonen Nord-Trøndelag Fylkeskommune ønsker i sine skolebygg å etablere et dominerende fellesareal eller senterbygg i nær tilknytning til hovedinngang. I dette senterbygget skal viktig funksjoner som bibliotek/mediatek/infotek, kantine og auditorium planlegges plassert. Fra skolehold legges det vekt på at en sammenslåing av Steinkjer videregående skole og Egge videregående skole ikke kunne være mulig å få til uten at det ble bygd en felles kantine og at den nye skolen også bygningsmessig hang sammen. Dette forholdet var en av flere samspillende årsaker til at makeskiftet med Steinkjer kommune ble gjennomført. Det er en Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 12
klar oppfatning blant informantene at makeskiftet ga en mer komprimert skole. Samtidig pekes det på at ønsket om prioriteringen av senterbygget har forsinket prosessen. I vinnerutkastet til Praksis Sivilarkitekter/RG-prosjekt presenteres begrepet Origo. Skolens origo og hovedarena er lagt til den naturlige midte i bygningsstrukturen. Origo inneholder vestibyle, utstillingsareal, kantine, personalrom, auditorier og bibliotek. Dette er skolens sentrale og største rom. Arbeidsenhetene er planlagt rundt Origo. Det er en bærende tanke at elever skal ha tilhørighet til ett sted på skolen. Steinkjer videregående skole blir en stor skole, og det vil være slik at eleven tilbringer omtrent 80 % av skoletiden på programområdet sitt. De resterende 20 % skal tilbringes i origo og/eller med å velge fag fra andre studieprogrammer. 5.2.2 Arbeidsenheter I romprogramrapporten fra Nord Trøndelag fylkeskommune står det at en arbeidsenhet skal bestå av basisrom, studierom og teamlærerkontor. Enheten skal være plassert i eller ved åpne læringsforum, og teamlærerkontor skal være integrert i helheten. Basisrom skal gi plass for flere elevgrupper. I den grad det er mulig skal fagområder som kan ha nytte av samarbeid plassert i nærheten av hverandre. De fleste grupperom og felles formidlingsrom skal legges inn mot trafikkårene. Felles undervisningsarealer og aktiviteter legges i basene. Som vist under avsnitt 5.2. stiller pedagogiske mål forventninger til skolebyggets utforming. Hvert utdanningsprogram vil ha sine baseområder der elever og lærere hører hjemme og der hovedaktivitetene i opplæringen vil foregå. Læringsarenaen for hvert utdanningsprogram deles opp i baser som inneholder formidlingsrom, eventuelt verkstedrom, lærerarbeidsrom og garderobe med toaletter. I tilknytning til lærerarbeidsplasser skal det være tilbaketrukne stille rom for samtaler, retting osv. 5.2.3 Arealeffektiviseringsgevinst Arealeffektivitet og effektiv arealbruk er to begreper som uttrykker behov for en rasjonell bygningsmasse i forhold til bruken. Arealeffektivitet sier noe om byggets planløsning og utforming. Effektiv arealbruk handler om styring av bruken av arealet, og vil ikke bli omtalt nærmere. Antall m 2 pr elev vil være den viktigste enkeltfaktoren som påvirker både investerings- og driftsøkonomi. For å beregne arealbehovet til undervisningsformål benyttes en beregningsmodell. Modellen tar høyde for at et skolebygg inneholder ulike typer rom, og det er brukt utnyttelsesprosent for undervisningsrom på 80 %. Modellen bygger også på forutsetninger om at dagens pedagogiske undervisningsformer skal legges til grunn. Modellen angir et teoretisk beregnet arealbehov til skoledrift i Nord-Trøndelag på 138 000 m 2 brutto gulvareal inkl gymsaler. Dette tilsvarer 25 m 2 pr elev, og arealet er beregnet på bakgrunn av tall fra skoleåret 2005. Brutto areal ved fylkets 12 videregående skoler er beregnet til 170 000 m 2. En innvending mot beregningsmodellen, den såkalte NT-modellen, er at den gir for stort areal pr elev. Det er også reist kritikk mot at det ikke er tatt høyde for usikkerheten i forbindelse med elevtallsutvikling og endringer i søkemønster. Elevtallet som er lagt til grunn for beregning av nødvendig areal for en sammenslått Steinkjer videregående skole er 1085 (reelt elevtall 1.10.2007). Skolen planlegges dimensjonert etter en prognose som sier at Steinkjer videregående skole vil ha 1094 elever i 2012. På bakgrunn av pedagogiske mål vil det bli stilt Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 13
generelle krav og forventninger til skolen framover. Ett av disse er økt valgfrihet for elever til å velge skole. I en uttalelse fra brukergruppene ved Steinkjer videregående skole heter det at det er behov for et større samlingssted. Et slikt samlingssted må være utformet slik at det er mulig å formidle noe, og det kan sees i sammenheng med eksempelvis kantina. Brukergruppen mener at et slikt samlingssted bør romme minimum det antall elever som går på Vg 1-årstrinnet, beregnet til ca 450 personer eller 40 % av elevmassen. I 2006-2007 ble det gjennomført en stedsutviklingsanalyse for Guldbergaunet. I analysen velger man å se den videregående skolen i sammenheng med ungdomsskolen og idretten, noe som gir grunnlag for makeskrifte med Steinkjer kommune. Makeskiftet utløser ekstra bevilgninger til prosjektet, og anses av informantene som det beste alternativet fordi det sikrer en sammenhengende skole og dermed bedre utnyttelse av arealet. Romfordelingsprogrammet er et sentralt element når man snakker om arealeffektiviseringsgevinst. Fra et pedagogisk ståsted oppfattes den planlagte romfordelingen som bra, men ikke optimal. Det pekes på at det er for få undervisningsrom på studiespesialiseringsprogrammer og at det opprinnelige forslaget er valgt bort med begrunnelse i økonomi. Enkelte av våre respondenter peker på at det er en risiko at endret søkemønster og mulig økning i elevtallet vil kunne gi plassproblemer ved den nye skolen. Likevel er det slik at fordelingen mellom auditorier, grupperom og spesialrom er ivaretatt. Spesialrommene, eksempelvis verkstedhaller, har fastmonterte utstyr og maskiner. Dette er i tråd med den valgte pedagogiske løsningen. Alle rom planlegges med trådløse datatilganger. I tillegg til nybygg planlegges det også ombygging av eksisterende bygg. Arbeidsplasser for lærere med mindre enn 50 % stilling planlegges løst med at hver lærer vil få en egen arbeidsplass i felleskontor. Arealeffektivitet påvirkes også av byggtekniske løsninger. I kantina ved nye Steinkjer videregående skole peker en av våre informanter på at man i utgangspunktet planla en løsning med bærebjelker for deretter å endre dette til å planlegge bruk av søyler i stedet. Eiendomsleder presiserer at antall søyler ble økt ved kontraktsinngåelse men at antallet senere ble redusert mot en tilleggskostnad. I skolestrukturrapporten fra 2005 viser en grafisk framstilling at Egge, Levanger, Steinkjer og Mære er de skolene som har størst forskjell mellom eksisterende areal og beregnet arealbehov. I rapporten anslås det at realistisk effektiviseringsareal totalt er ca 20 000 m 2 for samtlige videregående skoler i Nord-Trøndelag. En samlokalisert skole på Steinkjer skulle i henhold til beregninger foretatt i 2006 ha et areal på 22 615 m 2. Skolen er dimensjonert ut fra en forutsetning på 1085 elever og dette gir et areal på 20,5 m 2 pr elev på nye Steinkjer videregående skole. Normtall for nye kombinertskoler på landsbasis er 17-19 m 2 pr elev. Samlet har Egge videregående skole og Steinkjer videregående skole før sammenslåing et areal på 34 857 m 2. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 14
Nord-Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt salg av flere bygninger; blant annet på Mære, Egge og ved Staup. Uten at dette vil bli drøftet mer her, må salget hensyntas når man beregner endelig arealgevinst. 5.3 Vurdering 5.3.1 Senterbyggfunksjonen Senter, eller sentrum, i nye Steinkjer videregående skole har fått navnet Origo. Ikke bare inneholder Origo sentrale samlingsareal som vestibyle, kantine, personalrom og bibliotek. Origo er også fysisk plassert i midten av bygningsstrukturen og i nærheten av hovedinngangen. Dette sikrer at både besøkende, elever, pedagogisk og administrativt personale allerede ved ankomsten til bygget presenteres for fellesarealet. Et fellesareal i sentrum vil også kunne defineres som et knutepunkt og en møteplass. Origo vil etter revisors vurdering med sin plassering og sine fasiliteter bidra til kontakt på tvers av studieprogrammene og bidra til samarbeid. Dette vil være positivt for ideen om at det skal være mulig å sette sammen fag fra ulike studieprogrammer. Planleggingen av nye Steinkjer videregående skole har etter vår vurdering ivaretatt tanken om et fellesareal på en god måte. 5.3.2 Arbeidsenheter Dokumentet som spesifiserer romprogram og funksjonsbeskrivelse (november 2007) viser at det planlegges at hvert studieprogram skal ha sine baseområder. Baseområdene skal inneholde formidlingsrom, verkstedrom der dette er nødvendig, lærerarbeidsrom, stillerom" og garderober med toaletter. Det er revisors oppfatning at baseområdene tilsvarer arbeidsenheter. Det er også revisors oppfatning at de planlagte baseområdene både møter kravene om at det skal være arbeidsenheter og tilfredsstiller de kriterier som er satt. 5.3.3 Arealeffektiviseringsgevinst Arealeffektivitet sier noe om byggets planløsning og utforming. Nye Steinkjer videregående skole er planlagt som en kompakt og sammenbundet bygningsmasse. Grupperom og felles formidlingsrom planlegges lagt inn mot trafikkårer, og bygget planlegges med Origo. Alle disse momentene vil etter revisors oppfatning gi en løsning som kan betegnes som arealeffektiv. Kantine og vestibyle planlegges lagt til Origo. Personalkantina planlegges som en forlengelse av kantina. Dette gir etter vår vurdering muligheter for at kantine og vestibyle kan benyttes til allmøter eller andre aktiviteter der det er nødvendig å samle en større andel av elevene på skolen. På bakgrunn av dette vil det være et minus at kantina planlegges ut fra en dekningsgrad på bare 40 %. Siden det også planlegges bruk av søyler istedenfor bærebjelker i kantina, reduserer dette de mulighetene man har til å benytte rommet til formidlingsrom. Ideen om at alle lærere med mindre enn 50 % stilling ikke tildeles egne arbeidsplasser bidrar positivt til effektiv arealbruk ved at kontorer ikke står tomme i lange perioder. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 15
Nye Steinkjer videregående skole har valgt å benytte fullskala undervisning i praktiske fag. Dette medfører at eksempelvis verkstedhallene får faste installasjoner. Dette er etter revisors vurdering et eksempel på motsetninger mellom pedagogiske valg og målsetting om effektiviseringsgevinst. En planlagt løsning der alle rom har mulighet til trådløs tilkobling av data gjør at dødt areal som eksempelvis korridorer etc. også kan benyttes som arbeidsplasser. Dette er et eksempel på effektiv utnyttelse av areal. Samlet mål for effektiviseringsareal er 20 000 m 2 og gjelder for alle videregående skolene i fylket sett under ett. Samlokalisering av Egge videregående skole og Steinkjer videregående skole gir alene en effektiviseringsgevinst på 12 242 m 2, noe som etter revisors vurdering er et vesentlig bidrag til måloppnåelse. Det vil imidlertid være vesentlig å peke på enkelte faktorer som påvirker graden av måloppnåelse i negativ retning. Normtall viser at Nord-Trøndelag fylkeskommune ligger høyere enn landet forøvrig når det gjelder antall m 2 pr elev. Med utgangspunkt i dette normtallet og elevtallet som legges til grunn for beregninger, har Steinkjer videregående skole et arealbehov på 19 530 m 2. Dette kan bety at et innsparingspotensiale på 3 085 m 2 ikke er benyttet. Samtidig er det viktig å ta med i betraktningen at nye Steinkjer videregående skole planlegges som en kombinasjon av nybygg og ombygging av eksisterende bygg. Endring av bygg vil nødvendigvis gi noen begrensninger i hvilke tiltak som rent byggteknisk kan gjennomføres, noe som igjen vil påvirke en optimal arealeffektiviseringsgevinst. Revisor finner det også nødvendig å peke på de innvendinger som er gjort med tanke på dimensjonering av skolen ut fra forventet elevtall. Dersom endringer i søkemønster og en mer positiv elevprognose blir en reell situasjon, vil dette gi skolen plassproblemer. 5.4 Konklusjon Revisor konkluderer med at senterbyggfunksjonen i nye Steinkjer videregående skole er ivaretatt. Origo ivaretar ideen om et stort fellesareal som inneholder viktige funksjoner for skolens brukere på en tilfredsstillende måte og møter kravet om at senterbygg skal legges i nær tilknytning til hovedinngangen. På bakgrunn av våre vurderinger konkluderer vi med at kravet om at arbeidsenheter med basisgrupper skal erstatte tradisjonell klasseromsundervisning er ivaretatt ved planleggingen av nye Steinkjer videregående skole. Når det gjelder den planlagte arealeffektiviseringsgevinsten ved en samlokalisering av Egge videregående skole og Steinkjer videregående skole, konkluderes det med at det er oppnådd en effektivitetsgevinst. Motsetninger mellom økonomi, pedagogikk og effektivitetsgevinst kommer klart til syne i denne diskusjonen. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 16
6 Er det planlagt bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer i prosjektet? Bruken av termene miljø, klima og byggematerialer finner vi ikke i det opprinnelige fylkestingsvedtaket 21/06. Når vi likevel fokuserer på det, er det fordi fylkestinget i etterkant har hatt oppmerksomhet knyttet til disse forholdene. Et spørsmål er i hvilken grad det får konsekvenser for et pågående byggeprosjekt. I tillegg har Lov om offentlige anskaffelser fokus på miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. 6.1 Revisjonskriterier For å besvare delproblemstillingen har revisjonen valgt å utlede revisjonskriterier fra Lov om offentlige anskaffelser 6 og fra vedtak i fylkestinget (vedtak juni 2007 og juni 2008). I juni 2007 fattet fylkestinget vedtak om tiltak for å redusere klimautslipp i egen virksomhet med 30 % innen 2020. I den forbindelse ble det også fokusert på bygg, og skolebygg er nevnt spesielt: Fylkeskommunens arbeid med ENØK-tiltak og energiforbedrende tiltak i egne bygg videreføres og forsterkes. Fylkeskommunen har igangsatt omfattende nybygg og rehabilitering av sine skolebygg. Energitiltak i denne satsinga utgjør 42 mill kroner for perioden 2007-2012, og energireduserende tiltak representerer 8,8 GWh/år. Dette har blitt fulgt opp, presisert og gjentatt i andre vedtak og i politiske behandlinger. Fylkestingets vedtak 08/38 (punkt 9) slår fast en målsetting om at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal gå foran som eksempel når det gjelder miljø- og klimavennlige byggemåter. I samme vedtak sier fylkestinget at man mener det er viktig å vurdere kostnadseffektivitet på byggeprosjekt i et livsløpsperspektiv og en større samfunnsmessig sammenheng. Det framgår av sakspapirene at det rettes oppmerksomhet mot bruk av mer miljøvennlige byggematerialer i form av massivt tre og innvendige trevegger. Lov om offentlige anskaffelser har bestemmelser som omhandler miljø. Lovens 6 slår fast at statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Vi definerer begrepet klimavennlig til å være lave klimautslipp og lavt energiforbruk. Vi velger å bruke trevirke som kriterium på bakgrunn av Fylkestingets fokus og senere vedtak. Følgende kriterier er valgt ut: Energiforbruket skal reduseres med omtrent en tredel i forhold til dagens nivå Det skal benyttes mest mulig trevirke i nye Steinkjer videregående skole Klimautslipp skal være et kriterium ved anbudsvurdering Klimavennlige løsninger skal benyttes Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 17
6.2 Data 6.2.1 Reduksjon av energiforbruk I februar 2006 la Nord-Trøndelag fylkeskommune fram Hovedplan for fylkets 12 videregående skoler. Her er ikke redusert energiforbruk spesifisert som en av hovedføringene for utformingen av skolebyggene. Skolevedtaket (vedtak 21/06) har følgende omtale av termen energi : Det bearbeidede investeringsvolum omfatter i tillegg 2 iverksatte driftseffektiviseringsprosjekt knyttet til FDV- og energiledelse med beregnet besparelse på 2,0 mill pr år, samt PCB-prosjektet som med behovsstyrt lysstyring og moderne belysningsutstyr gir en besparelse på 1,0 mill pr. år I romprogram utarbeidet i november 2007 går det fram at fylkeskommunen betrakter arealeffektivitet som et virkemiddel for å kunne møte økonomiske utfordringer og spørsmål ut fra et miljømessig (bærekraftig) perspektiv. I rapporten heter det at å bygge skolebygg med fokus på miljø- og ressursbruk bidrar til å sikre en bærekraftig utvikling. Rapporten understreker blant annet at miljøtenkning skal prege planlegging av skolebygget og at byggtekniske løsninger og materialbruk skal gi godt inneklima og lite utslipp til det ytre miljø. Samtidig pekes det på at det oppleves som omfattende å gi en komplett miljøvurdering: En komplett miljøvurdering av et byggeprosjekt omfatter ideelt sett en vurdering av alle miljøkonsekvenser for lokalisering, arealbruk og bruk av byggematerialer og energi til drift inkl. aspekter til råvareutbygging, transport og eventuelt gjenbruk. Livsløpsvurdering er en metodikk som fagmiljøer benytter og som ideelt bør danne basis for miljødokumentasjonen. Det er imidlertid tidkrevende og komplisert å foreta en komplett livsløpsvurdering av et prosjekt og i praksis er det nødvendig å bruke forenklede metoder og skjønn ved miljøvurderinger. Rapporten sier at det skal velges løsninger og tiltak for å spare energi og synliggjøre bærekraft og nevner ulike kilder til oppvarming som eksempler. Som et ledd i datainnsamlingen har vi gjennomgått sentrale dokumenter. Vi finner at Stedsanalysen for Guldbergaunet ikke trekker fram energiforbruk som et moment. Redusert energiforbruk er ikke omtalt i prekvalifiseringstilbudet til Kvalifisering samlokalisering Steinkjer videregående skole. I vedleggene til Konkurransegrunnlag for konkurransepreget dialog, samspill vinteren 2008 er det gjennom generelle prosjektanvisninger stilt krav til energi og miljøvennlige løsninger. I dette konkurransegrunnlaget er det også vist til Miljøveilederen (utgitt av Nærings- og handelsdepartementet) når det gjelder krav til materialer og utstyr i forhold til miljøegenskaper og betydningen av renholdsvennlighet. I den nevnte veilederen heter det at ved tildeling av kontrakt til det mest fordelaktige tilbudet (i motsetning til der pris alene er utslagsgivende), kan det åpnes for at tilbudenes miljømessige sider kan være et vurderingstema når det skal avgjøres hvilket tilbud som er det mest fordelaktige. I veilederen går det fram at oppdragsgiver har stor frihet til å fastsette hvilke kriterier som legges til grunn og til å avgjøre den innbyrdes vektingen av kriteriene. I vinnerutkastet fra Praksis Sivilarkitekter/RG-prosjekt AS til arkitektkonkurransen i mars 2008 er ikke redusert energiforbruk omtalt eksplisitt. Praksis Sivilarkitekter/RG-prosjekt AS skrev imidlertid i vinnertilbudet til arkitektkonkurransen i mars 2008 at en hovedutfordring var å formgi kompakte, rasjonelle, vakre og energieffektive nybygg. Redusert energiforbruk tas ikke opp som eget tema i forprosjektet av 15.12.2008. Fra Eiendomsleder presiseres det at dette ivaretas gjennom prosjekteringsanvisninger. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 18
6.2.2 Bruk av trevirke Målsetningen om å bruke mest mulig trevirke har ikke blitt fanget opp i sentrale grunnlagsdokumenter for byggingen av nye Steinkjer videregående skole: Ikke i stedsanalysen for Guldbergaunet Ikke omtalt i prekvalifiseringstilbudet til Kvalifisering samlokalisering Steinkjer videregående skole Ikke i Konkurransegrunnlag for konkurransepreget dialog, samspill vinteren 2008. Det er imidlertid i konkurransegrunnlaget stilt krav til grønt tørt bygg i henhold til gjeldende forskrift og veiledning. Ikke i vinnerutkastet fra Praksis Sivilarkitekter/RG-prosjekt AS til arkitektkonkurransen vinteren 2008. Byggherren fremholdt at de hadde hatt fokus på miljøaspektet i planleggingsperioden og pekte på at det først i ettertid har kommet klare formuleringer fra fylkestinget om materialvalg. Utlysningen skjedde før fylkestingsvedtaket om trevirke i desember 2008. Det ble også fortalt at rom- og funksjonsprogram ivaretar målet om en miljøvennlig drift av skolen; for eksempel ved valg av renholdsvennlige materialer. I forprosjektet fra RG Prosjekt AS av 15.12.2008, er økt bruk av trevirke omtalt på følgende måte: [ ] det er etter byggherrens/brukerens ønsker kommet til en del tiltak som ikke var forutsatt i konkurranseutkastet. Dette gjelder [ ] Ønske om bruk av mye treverk fører til ekstrakostnader for verkstedhallen [ ]. I intervju ble det sagt at miljøaspektet i planleggingsfasen ble ivaretatt gjennom konkurransegrunnlaget. Det ble vist til at det skal være et grønt, tørt bygg; i den betydningen at fukt og støv ikke skal bygges inn. Dette ble en del av byggekontrakten og skal ivaretas av entreprenøren. Det pekes på at vedtaket om bruk av massivt tre kom etter vedtaket om skoleutbygging var fattet, og at det derfor var vanskelig å få implementert dette i allerede utlyste konkurranser. I intervju er det fra skolehold påpekt at det er planlagt å bygge bare delvis i tre. Informanten mente derfor at fylkespolitikernes vedtak om mest mulig trevirke ikke er fulgt opp fullt ut i planleggingen men det er samtidig et poeng at det ikke er samsvar mellom ønsket om å bygge i tre og bevilgede ressurser. Eiendomsleder mener at det er fullt mulig å bygge i tre med de bevilgede ressurser, men at det er økonomisk krevende å implementere nye krav i eksisterende kontrakter. Likhetstegnet mellom miljøvennlig og bruk av trevirke er omstridt ifølge en av våre respondenter. Det ble sagt at dersom man definerer miljø til å gjelde bruk av byggemateriale, kom beslutningen fra fylkestinget på klima- og miljøvennlige byggematerialer i deres bygg etter at dette prosjektet ble startet opp. I vedtaket het det blant annet at det skulle vektlegges bruk av trevirke. Vårt datagrunnlag viser at det øyeblikkelig kom en reaksjon fra mur- og betongbransjen, som også kunne legge fram beregninger på at deres materiale var klimavennlig og sto for lite CO 2 -utslipp. I praksis ble det prøvd å få til en balansert bruk av materialer og at det brukes trevirke der det er hensiktsmessig. For nye Steinkjer videregående skole vil det bli benyttet trekledning på Origo, takstoler er av treverk etc. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 19
6.2.3 Vurdering av klimautslipp i planleggingen En gjennomgang av sentrale dokumenter fra planleggingen viser at klimautslipp ikke har blitt trukket fram som et kriterium i forbindelse med planleggingen av nye Steinkjer videregående skole: Ikke i stedsanalysen for Guldbergaunet Ikke i prekvalifiseringstilbudet til Kvalifisering samlokalisering Steinkjer videregående skole Ikke i vinnerutkastet +9,57 fra Praksis Sivilarkitekter/RG-prosjekt til arkitektkonkurransen vinteren 2008 Ikke i forprosjektet fra RG Prosjekt AS av 15.12.2008 I vedleggene til Konkurransegrunnlag for konkurransepreget dialog, samspill vinteren 2008 er det gjennom generelle prosjektanvisninger stilt krav til energi og miljøvennlige løsninger. Ingen av våre respondenter trakk i intervju fram klimautslipp som et sentralt element i valg av løsninger for Steinkjer videregående skole. 6.2.4 Klimavennlige løsninger Vår gjennomgang av sentrale dokumenter fra planleggingsfasen fram til forprosjektet fra RGprosjekt av 15.12.2008 ble framlagt, viser at det ikke har vært fokus på å benytte klimavennlige løsninger i planleggingen av Steinkjer videregående skole: Ikke i stedsanalysen for Guldbergaunet Ikke i prekvalifiseringstilbudet til Kvalifisering samlokalisering Steinkjer videregående skole. I vedleggene til Konkurransegrunnlag for konkurransepreget dialog, samspill vinteren 2008 er det gjennom generelle prosjektanvisninger stilt krav til energi og miljøvennlige løsninger. I konkurransegrunnlaget for Konkurransepreget dialog. Samspill heter det: For materialer og utstyr skal det legges vekt på så vel miljøegenskaper og betydningen av renholdsvennlighet. Vi viser til Miljøveielederen som er utgitt av Nærings og handelsdepartementet. [ ] Hovedentreprenøren har ansvaret for å utarbeide plan for håndtering av avfall. I forprosjektet fra RG Prosjekt AS av 15.12.2008, er ikke bruk av klimavennlige løsninger omtalt eksplisitt. I intervju kom det fram at enkelte er usikre på om miljøaspektet er godt nok ivaretatt i planleggingsfasen og at det kun delvis har vært fokus på miljøaspektet. Dette begrunnes med at ikke alle utfordringer er løst fullt ut, noe som eksempelvis gjelder miljøtorg (for bl.a. spillolje og batterier). Fra skolehold pekes det på at arbeidet med å etablere en sentral varmekilde er positivt sett fra et miljømessig ståsted. Det planlegges bruk av gulvbelegg av vinyl, som er mindre miljøvennlig, i stedet for linoleum. Flere respondenter peker på at det er fokus på å legge til rette for godt renhold, fordi renhold er en kostnadsdriver (står for ca 33 % av alle driftskostnader). Det ble pekt på at fra en miljømessig side er ønskelig med lyddempende gulv, men at det fra et rent renholdsmessig perspektiv ikke er å foretrekke. Dette fører til kompromisser. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 20
Det er videre en kjensgjerning i dag (sept. 2010) at det er realisert prosjekter som ikke var planlagt i utgangspunktet. Et eksempel på dette er inngått avtale med Norsk Bioenergi AS om leveranse av fornybar energi på Guldbergaunet. I omtalen på Nord Trøndelag fylkeskommune sine nettsider står det følgende 2 : Anlegget skal være driftsklart innen desember 2011. Årlig energileveranse vil samlet være på 4,7 GWh. Total reduksjon i utslipp av CO2 relatert ordinær oppvarming med olje/el. vil utgjøre ca. 1500 tonn CO 2. Dette er en reduksjon tilsvarende det normale årsutslippet av CO 2 fra 200 personbiler. Eiendomsleder peker på at det gjennomføres et separat energi og miljøinvesteringsprogram parallelt med skoleinvesteringsprogrammet. Det sies at det er disse som fanger opp målene knyttet til miljø og ressursbruk. Som eksempel nevnes et FOU-prosjekt under oppstart hvor blant annet Thorp-bygget skal etterisoleres/fasadekles med tremateriale. 6.3 Vurdering 6.3.1 Redusert energiforbruk I juni 2007 ble det fattet et vedtak med et mål om å redusere energiforbruket med 30 % i fylkeskommunen samlet sett. Utbyggingen av Steinkjer videregående skole er ikke spesifikt nevnt, men det er nærliggende å se det i en slik sammenheng. Arealeffektivisering i seg selv (se kapittel 5) vil etter revisors vurdering gi et redusert energiforbruk og dermed bidra positivt til å nå målet om en reduksjon tilsvarende 1/3 av dagens nivå. Etter revisors vurdering har ikke miljøaspektet og en reduksjon av energiforbruket vært framtredende tema i planleggingsperioden. Verken Hovedplan for fylkets 12 videregående skoler eller stedsanalyse, som må kunne betegnes som sentrale dokumenter, trekker fram energiforbruk som sentrale momenter. Prosjekteringsanvisninger er vedlegg til konkurransegrunnlag og er retningsgivende for entreprenør. Disse dokumentene sikrer at generelle miljøhensyn blir ivaretatt i planleggingsfasen. Et eksempel er bestemmelsen i dokumentet Prosjekteringsanvisning 1 om at det skal prosjekteres med energiøkonomiske løsninger. 6.3.2 Bruk av trevirke Gjennomgang av opplysningene i kapittel 6.2.2 viser at det ikke ble planlagt å benytte mest mulig trevirke i nye Steinkjer videregående skole. Vi har i intervju og i dokumentgjennomgang sett at dette begrunnes med at vedtaket om mest mulig trevirke kom i desember 2008 og dermed etter vedtaket om samlokalisering og bygging. Likevel er dette momentet fanget opp i forprosjektet fra RG-prosjekt AS. Det pekes på at bruk av trevirke kan være en kostnadsdriver, og dette viser etter revisors vurdering en målkonflikt mellom økonomiske ressurser og miljømessige hensyn som ønskes ivaretatt. Revisor vil her bemerke at trevirkevedtaket og oppfølgingen av det aktualiserer det problematiske at byggeprosjektet går over så lang tid. Når politikerne har gitt uttrykk for at de 2 Kilde: www.ntfk.no, nyhet publisert 23.6.2010: Norsk Bioenergi AS skal levere fornybar energi på Guldbergaunet Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 21
mener at de nye skolebyggene skal benytte trevirke så langt det lar seg gjøre, harmonerer det dårlig med at økonomiske føringer lagt før vedtaket ikke gir rom for dette. Dette gir etter revisors vurdering et forventningsgap. På den annen side kan det stilles spørsmål om i hvilken grad politikerne har fått tilbakemeldinger fra administrasjonen om at de uttrykte ønskene ikke kan følges opp. Dette både på grunn av allerede inngåtte avtaler og ikke minst tidsaspektet. Vi kommer tilbake til rapporteringsrutiner i kapittel 10. 6.3.3 Har klimautslipp vært et kriterium i forbindelse med planleggingen av nye Steinkjer videregående skole? Gjennomgangen av dokumenter i forbindelse med planleggingen av nye Steinkjer videregående skole viser at klimautslipp ikke har blitt omtalt eksplisitt. Prosjekteringsanvisninger sier imidlertid noe om dette aspektet. Det gikk fem måneder fra fylkeskommunen vedtok en målsetning om å redusere klimautslippa med 30 % innen 2020, og til fylkeskommunen fikk tilbudet fra blant andre RGprosjekt AS. Revisor ser grunn til å stille spørsmål ved om det ikke burde ha vært satt tydeligere fokus på området på bakgrunn av fylkestingets klare miljømålsetning. En tidsperiode på fem måneder bør være tilstrekkelig til å kunne innarbeidet et så tydelig krav. Det underbygges av det faktum at i miljøveilederen det er vist til i nettopp Konkurransegrunnlag. Konkurransepreget dialog. Samspill, går fram at oppdragsgiver har stor frihet til å fastsette hvilke kriterier som skal legges til grunn og vektningen mellom dem. Dette underbygges også av at romprogramrapporten (utarbeidet november 2007) vektlegger miljøtenkning. Et motargument er den økonomiske siden av å innarbeide endrede krav i pågående prosjekter. 6.3.4 Er det planlagt benyttet klimavennlige løsninger i forbindelse med planleggingen av nye Steinkjer videregående skole? Med bakgrunn i samtaler, intervju og dokumentgjennomgang er vårt inntrykk at det i planleggingsfasen var lite oppmerksomhet knyttet til å velge klimavennlige løsninger i planleggingen av nye Steinkjer videregående skole. I konkurransegrunnlaget stilles det betingelser om grønt, tørt bygg. Begrepet grønt bygg handler om miljø generelt, mens tørt bygg betyr at det ikke skal bygges inn fukt og støv i vegger og tak (noe som i neste runde vil få betydning for inneklima). Prosjekteringsanvisningene gir også retningslinjer for bruk av løsninger og materialer som sikrer best mulig innemiljø. Konkurransgrunnlagets krav bidrar til at miljøhensyn tas inn i planleggingsprosessen, men det er etter revisors syn ikke tilstrekkelig til å si at miljø har stått i fokus. 6.4 Konklusjon På bakgrunn av våre vurderinger er det vanskelig å si at bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer har stått sentralt i planleggingen. Dette til tross for at krav om miljøhensyn er tatt inn i konkurransegrunnlaget. I den grad temaet berøres blir økonomi trukket fram som forklaringsfaktor for manglede fokus. Et sentralt spørsmål vil derfor være om det er for dyrt å være miljøvennlig. Innkjøp Nord-Trøndelag fylkeskommune 22