MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen. Møtedato: 07.10.2010 Tid: Kl. 18.30 NB! Ekstraordinært møte Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/10 09/1362 TEMA; FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER I KARMØY KOMMUNE Karmøy rådhus, 28.09.2010 Marit H. Mannes (s) Leder Reidar Bråtveit Helse- og omsorgssjef
Sak 24/10 TEMA; FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER I KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/1362 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 24/10 Hovedutvalg helse og omsorg 07.10.2010 Forslag til vedtak:
SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn og avgrensninger Viser til hovedutvalgets arbeidsmøte den 16/9-10 jfr. vedlagte referat. Hovedutvalget ønsket å drøfte ulike fremtidsbilder med utgangspunkt i utarbeidet statusbeskrivelse, angitt utfordringsbilde samt strategi og hovedgrep. Det anbefales at drøftingene i hovedutvalget den 071010 avgrenses til de mest sentrale brukergruppene og funksjoner/tjenester knyttet til disse dvs. demente nye brukergrupper og funksjoner skissert i Samhandlingsreformen utviklingshemmede Det følgende er bare ment som et innlegg og utgangspunkt for en drøfting i hovedutvalget og må ikke betraktes som et dokument som belyser aktuelle problemstillinger på en fullgod måte. 2. Strategier Minner om strategien med de åtte hovedgrepene. Disse er nærmere omtalt i referat fra arbeidsmøtet den 16. d.m. Strategi og hovedgrep Forebygging og mestring Partnerskap med familie og lokalsamfunn Koordinerte tjenester/helhetlige forløp Helhetlig og fleksibel omsorgstrapp Bærekraftige strukturer Bredere - og fleksibel bruk av kompetanse Ny teknologi Forventningsavklaring borgere/brukere For alle brukergrupper vil det være relevant å tenke at omsorgstjenestene skal sammen med brukeren og andre bidra til at den enkelte mottar tjenester som dekker 1 Fysiske behov 2 Behov for sikkerhet 3 Sosiale behov 4 Behov for aktelse 5 Behov for selvrealisering Tenkningen må baseres på: Hvilke individuelle behov har brukeren? Hvilke ressurser kan bruker/nærmiljø stille med for å dekke grunnleggende behov? hvilke minimumstjenester må offentlige bidra med for å sikre forsatt mestringprogresjon? Omsorgstjenesten skal rette sin innsats mot å sikre de grunnleggende behovene. Side 3 av 8
For den spesielt interesserte vises det til vedlegg: Maslows behovspyramide for ytterligere informasjon. 3. Demente og framtidige tjenester Som tidligere opplyst vil gruppen 80 + være rimelige stabil de nærmeste 10 årene; i Karmøy en liten økning større økning i 90 +. I perioden 2020-2030 vil veksten være mer dramatisk. I forhold til denne brukergruppen vil hovedgrepene slå inn i full bredde. Gjennom forebygging/mestring og partnerskap må en utnyttet restfunksjoner og ressurser. Videre må en tenke helhetlig og fleksibel omsorgtrapp kombinert med bærekraftige strukturer. Dette betyr at en må etablere enheter som gir muligheter for utnyttelse av restfunksjoner og ressurser i nettverket for å dekke grunnleggende behov for deretter å yte tjenester som kan tilpasses den enkeltes situasjon tjenesteytingen må kunne dimensjoneres i forhold til et endret livsløp dette betyr at kompetanse må være tilgjengelig og styres av behov. optimal anvendelse av teknologi (hensyntatt etiske vurderinger) Ovennevnte kan bety at det skal utvikles en demensomsorg som i større grad vektlegger forebygging og mestring gjennom utnyttelse av restfunksjoner og ressurser i familie og lokal miljø skaper trygghet gjennom utvidelse av trygghetskapende tjenester før heldøgnsomsorg for eksempel dagtilbud, kveldstilbud nattilbud/ trygghetsenger - fleksibel/ åpen /tilpasset avlastning med mer. etablerer tilpassede botilbud som vektlegger forebygging og mestring heldøgnsomsorg i omsorgsbolig etablerer større enheter bestående av bokollektive løsninger vurdere å etablere forsterkede tjenester - kompetansesenter for demente/geriatri I dag regner en med at ca 200 demente får heldøgnstilbud i kommunen dette antallet vil sannsynligvis øke med 30-40 den neste 10 årene. Dette kan bety 2-4 større enheter for aldersdemente innen 2010. Hvordan kommer vi dit? Hva kan brukes av dagens bygningsmasse? Hva må etableres av ny bygningsmasse? Side 4 av 8
4. Nye brukergrupper og funksjoner skissert i Samhandlingsreformen I Samhandlingsreformen er det angitt at kommunen vil få nye oppgaver/funksjoner: kommunale tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold tverrfaglige team, herunder ambulante lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Fokus i det følgende blir i hovedsak første bollepunkt. Det er ikke avklart hva dette konkret vil innebære, men det antydes at kommunen må etablere et forsterket tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold - til brukere innen gruppene Kronisk syke og eldre som på grunn av tilleggssykdommer (for eksempel infeksjoner) opplever forverring i tilstanden og har behov for et kommunalt forsterket hastetilbud Kronisk syke og eldre som kan dra nytte av oppfølging/rehabilitering Brukere med alvorlig sykdom som har behov for lindrende behandling I Samhandlingsreformen uttales det at det bør være et befolkningsgrunnlag på 20-30 000 for etablering av disse funksjonene det er et suksesskriterium at disse funksjonene etableres i en samlet enhet og at tverretatlige team/ambulante tjenester med fordel kan samlokaliseres med disse funksjonene På bakgrunn av ovennevnte kan det tenkes at det etableres lokalmedisinske senter/ kompetansesenter for demente i 1-2 enheter/bygninger. Dette er tilbud som samtidig må vurderes i forhold til en robust legedekning hele døgnet/hele året - og funksjonell nærhet til sykehuset. Det kan tenkes interkommunale løsninger rundt disse funksjonene. Hvordan kommer vi dit? Hva kan brukes av dagens bygningsmasse? Hva må etableres av ny bygningsmasse? Side 5 av 8
5. Utviklingshemmede og fremtidige tjenester Også i forhold til denne brukergruppen må en i større grad tenke Forebygging og mestring Partnerskap med familie og lokalsamfunn Bærekraftige strukturer En må tenke ressursinnsats/tjenester som kan utsette behovet for heldøgnsomsorg jfr tiltak nevnt under Demente. Den store utfordringen vil imidlertid være knyttet til etablering av bærekraftige strukturer færre og større enheter. Det kan tenkes etablering av større enheter (15-25 boenheter) gjerne samlokalisert med heldøgnsomsorg for andre brukergrupper. Dette gir tilgang på bred kompetanse. Hvordan kommer vi dit? Hva kan brukes av dagens bygningsmasse? Hva må etableres av ny bygningsmasse? Helse- og omsorgssjefen, 28.09.2010 Reidar Bråtveit sign. Side 6 av 8
Vedlegg : Maslows behovspyramide Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Behovspyramide. Maslows behovspyramide er en grafisk fremstilling (se figuren) av de menneskelige behov, utviklet av den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow. Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Man må altså ha dekket behovene for mat, vann, varme osv. før man kan gå i gang med å dekke behovet for fysisk og sosial sikkerhet. Innhold 1 Fysiske behov 2 Behov for sikkerhet 3 Sosiale behov 4 Behov for aktelse 5 Behov for selvrealisering 6 Samvirke mellom behovene Fysiske behov Det nederste nivået i behovspyramiden har de basale og viktigste behovene som å få føde, vann og luft, men også behov for søvn, fysisk bevegelse og eliminasjon (at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer). Det er kort og godt behovet for opprettholdelse og forsvaret av det fysiske legemet. Først når disse behovene er dekket melder behovene på det neste planet seg. Hvis man er svært sulten eller tørst tenker man ikke på noe annet, og man er heller ikke motivert for å få tilfredsstilt andre behov. Side 7 av 8
Behov for sikkerhet Det neste nivå rommer de sikkerhetsmessige og følelsesmessige nødvendigheter som sikkerhet, opplevelse av trygghet, stabilitet og orden, beskyttelse mot vær og vind, smerter og annet ubehag og fravær av angst og frykt. Først når behovene på første og andre plan er tilfredsstilt kan man interessere seg for de på neste plan. Sosiale behov Her finner man de sosiale behov for fellesskap, kjærlighet, vennskap, for å kunne høre til eller ha et forhold til enkeltpersoner eller grupper. Det er også spørsmålet om å føle seg akseptert av både sine nære omgivelser, familie, naboer og arbeidskolleger, men også som borger i samfunnet. Behov for aktelse På dette nivået dreier behovene for aktelse, selvrespekt, selvtillit, anerkjennelse, status og verdighet. Disse behovene blir først påtrengende når behovene på de tre lavere nivåene er tilfredsstilt. Behov for selvrealisering På det øverste nivået har man krefter til å få dekket behovene for å virkeliggjøre sine mål, å realisere medfødte eller senere ervervede evner, å oppnå opplevelser som kjennes som høydepunkter eller åpenbaringer. De som har fått dekket behovene på de fire forgående nivåer er mennesker med skapende arbeid som søker utfordringer og har trang for å utvikle og bruke sine evner. Samvirke mellom behovene Maslows behovspyramide er oppsummert som en teori basert på ulike behov mennesker prøver å tilfredsstille i en prioritert rekkefølge. Maslow oppfattet de tre nederste nivåene som såkalte mangelbehov som oppstår når organismen mangler noe. Disse manglene eller behov virker som drivkrefter for prosesser som foregår inntil behovet er dekket. Disse behov kalles også for homøostatiske etter som de oppstår når personens homøostase/likevekt er forstyrret, og fordi de forsvinner når homøostasen er gjenopprettet. De to øverste nivåene anså Maslow for å være fylt med vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes og på den måte står de i motsetning til de to øverste behovsplan som ikke kan mettes. Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at behovene for selvhevdelse og for selvrealisering trår i bakgrunnen hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket. Side 8 av 8