Helhetlig HMS ved bruk av kjemikalier Myndighetsperspektiv fra Ptil

Like dokumenter
Læring og forebygging etter Macondo

Sikkerhet forebygger forurensing

Hvorfor isolasjon og hvorfor er vi opptatt av KUI. Krav i regelverket og erfaring fra tilsyn

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

Ptils hovedprioriteringer

Fra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker

Indikatorblues. Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor

P E T R O L E U M S T I L S Y N E T PTIL/PSA

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket

Hvorfor barrierer subsea?

Tillatelse etter forurensningsloven

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

4 i Refusjonsforskriften Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr. Navn 9318 Landanlegg

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Tillatelse etter forurensningsloven

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

forvaltningen av petroleumsvirksomheten

Risikonivå i petroleumsvirksomheten. Akutte utslipp Norsk sokkel

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS

Kontinuerlig forbedring sikkerhet og kostnader

Konstruksjonsdagen 2014

Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC

Tillatelse til videre felttesting av kjemikalier på Tordis-feltet i 2015

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Tillatelse etter forurensningsloven

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

Tillatelse til permanent plugging og forlating av brønn 33/9- L-3 H på Statfjordfeltet - Statoil ASA

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status

Miljødirektoratets regulering av kjemikalier. Ingeborg Rønning Sjefingeniør, petroleumseksjonen

Pressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Snorre og Vigdis

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

IKT-SIKKERHET FJERNARBEID OG HMS SIKKERHETSFORUM ESPEN SELJEMO /PTIL

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Classification: Authority report. Produksjon fra PL036 Vale-feltet 1.0 FELTETS STATUS... 3

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for avvikling og oppkobling av nytt stigerør og bytte av undervannspumpe på Draugen

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Knarr

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Flytting av sedimenter på Visund

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017

Tillatelse etter forurensningsloven

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Ptils avsluttende rapport etter DwH

Vedtak om endring av tillatelse til produksjonsboring på Gina Krog -

Fra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

Møtereferat SKIM møte nr , Centrica, Stavanger

Ivaretakelse av teknisk integritet ved levetidsforlengelse. Hans Urdahl 5. november 2009

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr

Vedtak om tillatelse til klargjøring av rørledninger og havbunnsrammer på Fenja

Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

Petroleumstilsynets prosjekt Kartlegging av konsekvensene for vedlikeholdsstyring av aldring og levetidsforlengelse. Semsudin Leto, sjefingeniør

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene

Når ulykker truer miljøet

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv Olstad. Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Harald Thv Olstad, Ove Hundseid

ENDRINGSFORSKRIFT TIL RAMMEFORSKRIFTEN MED VEILEDNING

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS

AKTIVITETER KNYTTET TIL FJERNING AV JOTUN B...

Tillatelse til økt bruk av skumdemper i rød kategori på Balder - ExxonMobil Exploration and Production Norway AS

Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP

Capability Presentation. Utforming, drift og vedlikehold av prøvetaking i hurtigsløyfe

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

Hildegunn T. Blindheim, direktør klima og miljø. Ulykkesforebygging på tvers av selskapene - bruk av RNNP-resultater

Side 1 / 7

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen

3 Definisjoner. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven

IKT- sikkerhet. Prosjektportefølje 2019

Forventninger til bransjen og nyttig informasjon. Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

i en grenseløs næring?

Risiko for akutte utslipp i nordområdene

Transkript:

Helhetlig HMS ved bruk av kjemikalier Myndighetsperspektiv fra Ptil 7. Februar 2019, Miljødirektoratet, Helsfyr Sandra Gustafsson, sjefingenjør, Petroleumstilsynet

Kjemikalier Kjemikalier er en fellesbetegnelse for alle tilsetnings- og hjelpestoffer som benyttes ved bore- og brønnoperasjoner og i produksjon av olje og gass. Utslipp av kjemikalier er et sikkerhetsspørsmål, et miljøspørsmål og et arbeidsmiljøspørsmål. Kjemikalier trengs! - De brukes både for å forebygge ulykker og opprettholde integritet. Man skal ikke bruke mer kjemikalier enn nødvendig.

Hovedtrekk ved regelverket Regelverket er basert på funksjonskrav som: Gir næringen frihet til selv å velge gode løsninger. Underbygger ansvarsplasseringen. Ved referanser til normer og industristandarder gir forutsigbarhet for brukerne og indikerer forventet standard på løsningene. Regelverket krever at selskapene skal etablere risikomål og styre virksomheten mot disse.

If 15 om kjemikalier og kjemisk påvirkning Det skal velges kjemikalier og tekniske løsninger som hindrer skadelig kjemisk påvirkning på mennesker og miljø, og som reduserer behovet for bruk av kjemikalier. Ved valg, utforming og plassering av anlegg for lagring, bruk, gjenvinning og destruksjon av kjemikalier skal det tas hensyn til a) helse og sikkerhet for personell, b) korrosjon og andre former for nedbryting av materialer, c) brann- og eksplosjonsfare, d) risiko for forurensning. 4

Kontinuerlig forbedring, redusert behov for bruk av kjemikalier Tillatt utslippet mengde Obligatorisk forbedring Ytterligere forbedring Null mengde utslipp Disse prinsippene gjelder i drift, modifikasjoner og designfaser for prosjekt Ved kontinuerlig forbedring er ikke «Tillatt utslippet mengde» sluttmålet

Noen vanlige kjemikalier

Kjemikalier brukes til. Hydrathemmere forhindre isklumper særlig i gassrørledninger Skumdemper for å dempe skumdannelse Korrosjonshemmer for å håndtere korrosjon i rør og prosessutstyr Borevæske for å beholde brønnintegritet og sikkerhet Brannskum for å bekjempe brann 7

Kjemikalier brukes til. forts Emulsjonsbryter for å bedre separasjon av olje og vann Flokkulanter - flokkulering, samler partikler i en løsning til større aggregater. Avleiringshemmer for å motvirke avleiringer (Scale) i prosessutstyret

Bakterier og Hydrogensulfid Bakterier kan tette utstyr og lage skum - Bakterier kan fjernes ved hjelp av biocider. H 2 S dannes av bakterier ved anaerob reduksjon av sulfat Den forringer kvaliteten på salgsgassen. Er en giftig og meget korrosiv gass. - Kan fjernes ved hjelp av kjemikalier. Høyt nivå av H 2 S -> kvalitet på rør og prosessutstyr må tilpasses dette. 9

Veien mot reduksjon i kjemikaliebruk

Effektivisering Eksempler på tiltak som kan bidra til bedre dosering av kjemikalier er: Flytting av injeksjonspunkter Installasjon av kontinuerlig måleutstyr Kjemikaliedoseringsanlegg med «feed back» kan justere dosering automatisk Teknologien er kommersielt tilgjengelig og installert på noen innretninger i blant annet Nordsjøen og Norskehavet. Få innretninger har utnyttet denne teknologien maksimalt. 11

Redusere forbruket gjennom å redusere behovet Planlegge for bruk av korrosjonsbestandige materialer for å redusere bruk av kjemikalier. Redusert bruk av korrosjonshemmer kan oppnås ved å kjøre rensepigg regelmessig. For å redusere bruken av biocid kan det søkes å minimere bakteriell aktivitet ved preventive metoder. Elektrisk oppvarming av rørledninger kan redusere bruk av hydrathemmer, men vil også øke energibehovet.

Redusere forbruket gjennom å redusere behovet Planlegge for bruk av heaters til påføringen av passiv brannbeskyttelse istedenfor bruk av løsemiddel? Mange eldre installasjoner søker levetidsforlengelse. - Hva kan disse gjøre med eksisterende teknologi og rutiner? Redusert behov av kjemikalier kan ha positiv effekt på flere områder. MEN må alltid ses på og vurderes i et helhetsperspektiv der også arbeidsmiljø blir vurdert

Hendelser med kjemikalieutslipp og noen erfaringer

Antall utslipp per innretningsår RNNP-AU 2017 - Hendelser med kjemikalieutslipp 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Vannbasert borevæske Oljebasert borevæske r Kjemikalier Det registreres flest akutte utslipp i samlekategorien kjemikalier Det er fortsatt usikkerhet om hva dette sier om barriereintegritet * Kjemikalier er blant annet brannskum, sement, hydraulikkolje, BOP-væske, barrierevæske, TEG og MEG

Veien videre Nye rutiner med eksisterende teknologi kan påvirke utslippet mengde Reduksjon i bruk av kjemikalier kan påvirke utslippet mengde Ved kontinuerlig forbedring er ikke «Tillatt utslippet mengde» sluttmålet Innføring av nye teknologier er sjelden drevet av arbeidsmiljøgevinst Samarbeid på tvers av selskaper og fagdisipliner kan forebygge hendelser med akutte utslipp og samtidig forbedre arbeidsmiljø

Følg oss på www.ptil.no Bestill gratis publikasjoner Les våre nettmagasin Se videoer fra aktuelle saker Følg oss på sosiale medier Abonner på nyheter PTIL /PSA 2019