Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare



Like dokumenter
Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Verdifulle kjemikalier? Fiskefor? Dyrefor? Omega-3?

MabCent-SFI; Hvordan ta vare på de investeringer som er gjort? Trond Ø. Jørgensen, University of Tromsø, Norway

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

Et nytt haveventyr i Norge

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Taredyrking som klimatiltak

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Nasjonal Algepilot Mongstad

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Little Mountain Housing

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

ENERGY FROM PLANTS AND ANIMALS. BIOMASS TECHNOLOGIES EDUCATION MODULE (bim01pp)

Emneevaluering GEOV272 V17

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Hva kan tang og tare brukes til?

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Alger som bioinnovasjon og energikilde

Drivkraft i Nord. Anne Husebekk. Rektor, UiT Norges arktiske universitet. Saltentinget, 18. oktober Photo: Stig Brøndbo, UiT

2052 En global prognose for neste førti år

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Nasjonal mikroalgepilot Mongstad. SIG Microalgae, Tromsø 20.mai 2015 Hans Kleivdal, Univ i Bergen & Uni Research

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

European supply and demand for Cod and Haddock

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Duke Energy Seminar September 3 5, 2008 Concord, NC

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

Havet som matfat i globalt perspektiv

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Erfaringer fra en monografi-arbeidsgruppe

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? Bergen Næringsråd

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI

Mikroalgeforskning på NIBIO. Thorsten Heidorn

Bioprospektering som mulighet.

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF. Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS

PSi Apollo. Technical Presentation

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Norsk Fiskeriretur en nasjonal returordning for fiskeriog oppdrettsnæringen av Øistein Aleksandersen

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Marine næringer i Nord-Norge

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Oppgave. føden)? i tråd med

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Menneskene har fra tidenes

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

Transkript:

Klimamarin Trondheim 5 juni Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare Dekan Edel O. Elvevoll Professor Hans Chr. Eilertsen og forskningssjef MARBIO Jeanette H. Andersen Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitet i Tromsø Norges Arktiske Universitet

Globale utfordringer Nasjonale muligheter Høyproduktive havområder (lek med tall) COOL Mikroalger til marine oljer og CO 2 fangst

The estimated size of human population from 10,000 BCE 2000 CE Population growth rates might have declined, but in 2013 every 60 minutes there are another 8,000 people in the world: about 75 million every year

Satsing på det marine kan løse mange utfordringer

«Verdiskapning basert på produktive hav i 2050»

Høyproduktive COhavområder 2 dannes til biomasse v/fotosyntese under vann Dyrking av mikroalger Høy for produktivitet storskala - fra gram til CO tonn 2 på -fangst 10 dager (Mikroskala vs «månelanding» grov teoretisk sammenligning) Pumpe næringsrikt vann fra dypet mot lyset Mikroalger tilstede i vannsøylen som mangler lys eller næringsstoffer gis anledning til vokse og fange CO 2 (fotosyntese) Samle opp biomasse til anvendelser som trad er dekket av fossil/ut av sirkulasjon Lysefjorden pilotanlegg 1 million kroner (Havforskningsinstituttet) Tredoblet algevekst fanget 5500 tonn CO 2 per sesong Mongstad - helt opp mot 30 milliarder kroner 2 millioner tonn CO 2 pr. år Industriell produksjon gjøres på land Alger kan produsere mye omega-3 som brukes til fiskefôr 1,8 t CO 2 CO 2 O 2 1,0 t alger 0,4 t olje m/ omega-3 0,6 t protein og karbohydrat O 2 Verdier oppgitt i tørrvekt

Teoretisk 30 000 Lysefjordpumper for kostnad av månelandingen 165 millioner tonn CO 2 per sesong eller 80 Mongstad CO 2 fangstanlegg Tilgjengelighet og anvendelighet av hav, kyst og fjordareal og bæreevne begrenser dagens muligheter drastisk (Ny) teknologi for oppsamling av biomasse Realisere stortingets vedtak om å kutte CO 2 utslipp i Norge med 15 17 millioner tonn før 2020 eller 8-9 Mongstad «Lysefjordteknologi» til en kostnad av 3-5 milliarder kroner Pluss inntekter fra algebiomassen til produksjon av næringsrik mat, tekniske produkter og CO 2 kvoter.

CO Oppdrettsnæringen mangler 2 dannes til biomasse v/fotosyntese under vann omega-3 Høy produktivitet - fra gram til tonn på 10 dager fettsyrer Industriell produksjon gjøres på land Alger kan produsere mye omega-3 som brukes til fiskefôr Global mangel pa omega-3 Markedsaksept Bærekraft CO 2 O 2 Begrenset mengde fiskeolje Dramatisk Forventet økning I pris 2010-2030 på 70% (WBR, 2013) 1,8 t CO 2 1,0 t alger 0,4 t olje m/ omega-3 0,6 t protein og karbohydrat O 2 Nye kilder til omega-3 GMO raps eller gjær Rauåte, Krill Alger. Verdier oppgitt i tørrvekt

Energitapet i næringskjeden er omkring 90% i hvert ledd. Behovet for mat, fòr i oppdrett, kosttilskudd, bærekraftig energi er økende.

Dyrking av mikroalger på land kan være en mulighet De mest produktive organismene på jorda Kan doble biomassen på ett døgn Nordlige arter har høy produksjon ved svakt lys, lav næringstilførsel og lav temperatur Porosira glacialis Kan inneholde 50-60 % oljer, 20-30 % proteiner, karbohydrater og medisinske komponenter Svært effektive CO 2 -bindere Kan brukes til marine oljer, mat, medisiner, fôr, biobrensel, bioplastikk etc

Alger trenger store mengder CO 2 for å vokse! Selv om CO 2 er uønsket, er den dyr å kjøpe. Dersom vi bruker CO 2 fra industrirøyk for å produsere kiselalger er dette en vinn vinn situasjon = vi blir kvitt noe CO 2 og sparer samtidig dyrkingsutgifter! N P Si CO 2 Finnfjord as Mikroalger produserer all slags organisk materiale fra LYS, store mengder CO 2 og uorganiske næringssalter (GJØDSEL).

Specificty Factor Since the Specificity of Diatom RuBisCo increases at lowered temperatures, less Nitrate is needed to produce same amount of biomass in cold compared to warmer waters = northern algae! 160 140 120 T. aestivum T. antarctica S. costatum C. socialis T. hyalina 100 80 60 0 10 20 30 Temperature ( o C) The Enzyme (protein) RUBISCO that fixate CO 2 to be used in photosynthesis (Calvin cycle) is more efficient at low temperatures (discriminate better between CO 2 and O 2 )?? Specificity of Diatom Rubisco Richard P. Haslam, Alfred J. Keys, P John Andralojc, Pippa J. Madgwick, Inger Andersson 1, Anette Grimsrud 2, Hans C. Eilertsen 2, Martin A.J. Parry*.

Samme biomassekonsentrasjon i alle tre kolbene 12000000 10000000 8000000 ) -3 m 6000000 Volum ( 4000000 2000000 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 Diameter ( m) Pyramimonas sp. (5 µm) Porosira sp. (40 µm) Coscinodiscus sp. (220 µm) 120 000x

Marine bioprospecting a multidisciplinary activity Arctic biodiversity Collection/isolation Extraction Identification Bioactivity screening Purification/isolation Molecular characterization Optimization Drug lead? Commercialization

1st screening: ASSAY CATEGORY ASSAY NAME/ TARGETS TYPE ANTI-CANCER ANTI-MICROBIAL IMMUNO- STIMULATORY ANTI-INFLAMMATORY Viability: A2058 cell line Kinase inhibitors: PKA, Abl Growth inhibition (E.Coli, S.Aureus, Strept. Gr.B, P.aeruginosa, E.Faecalis) Inhibition of biofilm formation /S. epidermidis TNF-a, IL-1b (THP-1 cell line) TNF-a, IL-1b (THP-1 cell line) MCP-1 Cellular Biochemical Cellular Cellular Cellular Cellular Cellular ANTIOXIDANTS Cellular Antioxidant Activity (CAA) Cellular lipid peroxidation assay (CLPAA) Cellular Cellular 1 extract/fraction: 16 assays

The use of vegetable oils for engine fuels may seem insignificant today, but such oils may become, in the course of time, as important as petroleum and the coal tar products of the present time. R. Diesel 1912 The first compression ignition engine that Rudolph Diesel displayed at the 1900 World's Fair ran on peanut oil and he designed it with a variety of fuels in mind. The biodiesel industry has grown to be as diverse as the diesel engine itself. From the raw materials used to make it, to the engines it is burned in, biodiesel is one of the most diverse alternative fuels on the planet. Biodiesel is a cleaner burning, advanced biofuel made from readily available renewable resources such as soybean oil, canola oil, cottonseed oil, peanut oil, animal fat and even used cooking oil.

Concept COOL will optimize species of microalgae perform controlled cultivation process biomass extract ultra-pure omega-3 screen for bioactivities test fish feed quality

18