Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager SKFUB Referat fra informasjonsmøte med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stjørdal Rådhus 26.03.14 Tema: Informasjons- og drøftingsmøte om barnehage, med fokus på bemanningstetthet, tilsyn og barnehagedekning i Stjørdal kommune. Oppvekst- og utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var invitert til å sitte i panel sammen med Toril Kringen, leder i Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehage (SKFUB). Det var godt oppmøte med mange foreldrerepresentanter til stede. Både Utdanningsforbundet og Fagforbundet var representert, og det møtte mange barnehagestyrere. I tillegg møtte rådmannen, etatsjef i Etat Oppvekst og Kultur og rådgivere fra administrasjonen, samt politikere fra Kommunestyret og Komite Levekår. Fra oppvekst- og utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag deltok assisterende utdanningsdirektør Knut Olav Dypvik, seniorrådgiver/ jurist Tore Haugnes og rådgiver Cecilie Halland Aamot. Møtet startet med en kort innledning fra Toril Kringen om bakgrunnen for møtet. Deretter ble det gitt en orientering fra Fylkesmannen, med bakgrunn i bekymringsmeldingen som SKFUB sendte Fylkesmannen i februar. Etter innledningen ble det informert fra foreldrerepresentanter om dagens situasjon i alle de kommunale barnehagene i Stjørdal. Etter det var det åpen debatt. Engasjementet var stort og flere tema innenfor barnehage ble drøftet. Sentrale tema som ble diskutert var: Budsjett og bemanningstetthet Kommunens tilsyn og avvikshåndtering Barnehagedekning 1. Innledning/generell orientering fra Fylkesmannen Dypvik informerer om Fylkesmannens rolle og mandat når det gjelder tilsyn med barnehagene. Kommunen er barnehagemyndighet og skal føre tilsyn med både de kommunale og de private barnehagene. Foreslått lovendring på denne organiseringen, men dette er ikke vedtatt. Fylkesmannen har ikke myndighet til å gå inn å bedrive tilsyn i den enkelte barnehage, slik lovverket fremstår i dag. Fylkesmannen skal ivareta statlig tilsyn, dvs. ha tilsyn med tilsynsmyndigheten (kommunen). Ivaretar kommunen sine forpliktelser som barnehageeier?
Endringer i de økonomiske overføringene fra staten på barnehage etter 01.01.2011. Etter denne datoen kommer de økonomiske overføringene som rammeoverføringer, og den enkelte kommune står fritt til å fordele disse midlene innenfor kommunens oppgaver. Det finnes derfor ikke noe minstekrav i forhold til budsjetter og bemanning som kommunen ikke kan underskride. Dersom lovkravene brytes av kommunen, kan Fylkesmannen komme med pålegg om utbedringer, og igjen etterspørre disse utbedringene. Klagesaksbehandling v/tore Haugnes Loven om rett til barnehageplass kom først i 2009. I motsetning til i skolen, er det ingen plikt å gå i barnehage. Lovbestemmelsene er derfor tydeligere på skole, enn på barnehage. På grunn av dette er det noen begrensninger når det gjelder klageadgang til Fylkesmannen vedr. barnehager. Rettsanvendelsesskjønnet: Staten har et minimumskrav til drift, men det frie skjønn for kommunene kan ikke overprøves. Fylkesmannen har derfor i dette tilfellet begrensinger som klageinstans. Fylkesmannen kan bare overprøve det frie skjønn dersom et vedtak er fattet i strid med læren om myndighetsmisbruk eller lignende. Sanksjonsmuligheter. Fylkesmannen har ingen egne sanksjonsmuligheter som mulkt og lignende. Fylkesmannen kan gå rettens vei dersom kommunen ikke etterkommer pålegg som blir gitt, men dette har enda ikke forekommet. 2. Informasjon og debatt om situasjonen i de kommunale barnehagene i Stjørdal. Toril Kringen leser fra foreldreutvalgets klage til Fylkesmannen: Tema 1: Budsjett og bemanningstetthet 19. desember 2013 vedtok kommunestyret i Stjørdal kommune budsjettet for 2014. Det vedtatte budsjettet innebærer store kutt i de kommunale barnehagene i Stjørdal. Fredag 31. januar fikk vi i Skfub fremlagt de endelige budsjettene for barnehagene for 2014. Her fremgår det at bemanningen i barnehagene skal reduseres med til sammen 22,3 årsverk, hvorav 12 årsverk skyldes nedleggelse av kommunale barnehageplasser. I tillegg har de fleste barnehagene lite budsjettmidler til å dekke andre utgifter enn lønnsutgifter. I budsjettbehandlingen for året 2013 vedtok kommunestyret en bemanningsnorm på 3, noe vi foreldre var fornøyd med. I budsjettbehandlingen for 2014 valgte kommunestyret å fjerne bemanningsnormen, slik at barnehagene nå kun skal forholde seg til budsjett, noe Skfub mener er en ansvarsfraskrivelse fra kommunens side. Samtidig vedtok kommunestyret å redusere barnehagebudsjettet for 2014 betydelig.
For å redusere noe av skadevirkningene ble det samtidig vedtatt at åpningstiden i barnehagene vil bli redusert med 30 minutter daglig fra 1. april, samt at det skal påbegynnes drøftinger med de ansatte vedrørende fjerning av betalt matpause. Skfub har forsøkt å få svar fra både ordfører og leder i Etat Oppvekst og Kultur på hva de mener er tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dessverre har vi ikke fått annet svar enn at budsjett skal holdes, og at det dermed er budsjettet som setter grensene for bemanning. For å understreke sin mening vedr. budsjettoverholdelse vedtok kommunestyret at budsjettoverholdelse skal tillegges «avgjørende vekt» ved lokale lønnsforhandlinger for ledere med budsjettansvar. De endelige budsjettene viser at bemanningstettheten i de kommunale barnehagene vil variere mellom 2.31 og 2.91, med et vektet gjennomsnitt på 2.74. Hele 7 av de 12 kommunale barnehagene vil ha en bemanningstetthet på 2.7 eller lavere. Blant dem er 2 små barnehager med kun 1 avdeling som har en bemanningstetthet på henholdsvis 2.31(Elvran) og 2.49(Flora). Dette er barnehager som har en barnegruppe med stor spredning i alder (1-5 år), slik at de ofte har behov for å dele opp i mindre grupper. Disse barnehagene har ikke andre avdelinger «å spille på» ved sykefravær. Alle avdelinger i de kommunale barnehagene vil på fast basis ha enkelte dager med kun 2 voksne per barnegruppe. Enkelte barnehager vil ha kun 2 voksne per barnegruppe i hele 7 av 10 dager. Dette mener vi foreldre er helt uforsvarlig, både i.f.t pedagogisk virksomhet og i.f.t sikkerhet. Det som gjør saken ytterlige bekymringsverdig, er at de aller fleste barnehagene har betydelig lavere budsjett for sykevikarer i 2014 enn hva de brukte i 2013. F.eks. har Flora barnehage budsjettert med kun 20.000,- til sykevikarer. Samtidig har vi i Stjørdal kommune tidligere sett at reduksjon i bemanning medfører betydelig høyere sykefravær. Dette erfarte man bl.a. i 2012 når 2 av de kommunale barnehagene forsøkte å redusere bemanningen fra norm 3.0 til 2.9. Nå skal mange av barnehagene redusere fra norm 3.0 til en bemanning som er betydelig lavere, noe vi frykter vil medføre enda større sykefravær. De fleste oppsigelser er ennå ikke gjennomført, slik at virkningen av innsparingene ennå ikke har kommet for fullt. Likevel opplever vi allerede at barnehagene til stadighet må avlyse turdager, prosjektarbeid o.l. på grunn av lav bemanning. Flere barnehager har også hatt mindre utetid p.g.a. lav bemanning. En pedagog i en av barnehagene har fortalt at det maksimalt er mulig å ha 1 time med pedagogisk opplegg daglig, og det er da ikke tatt høyde for uventet sykefravær. Flere styrere har fortalt oss at deres ansatte går med konstant dårlig samvittighet p.g.a at de ikke har tid eller ressurser til å gi et bedre tilbud til barna. De sier at de frykter at barnehagene nå vil bli mer en oppbevaringsplass i stedet for læringsarena. Flere styrere og pedagoger sier at de nå er meget bekymret for de minste barna og de barna som er i gråsonen i.f.t spesielle behov. Med de budsjettene som er vedtatt, vil mange
av barnehagene få betydelig mindre mulighet til å gi barna den oppfølging som trengs. Flere barnehager har etter jul sendt ut melding til foreldre med oppfordring om å hente barna innen et gitt tidspunkt p.g.a. lite bemanning. Det er signalisert fra både ledelsen i Etat Oppvekst og Kultur og barnehagestyrere at dette er noe som antakelig vil bli gjort stadig oftere fremover. Styrere opplyser at de enkelte ganger lar være å leie inn vikar p.g.a. økonomi, mens de andre ganger har problemer med å få tak i vikarer. Flere styrere har vært tydelig på at budsjettene for sykevikarer er for lavt, slik at man vil la være å leie inn vikarer så lenge det er forsvarlig. Om disse mente sikkerhetsmessig forsvarlig, eller pedagogisk forsvarlig er usikkert. De små budsjettpostene for sykevikarer vil for de fleste barnehagene bli tømt lenge før året 2014 er omme, og da vil ikke styrerne lenger ha mulighet til å leie inn vikarer ved behov. Som nevnt er de fleste oppsigelser ennå ikke gjennomført, slik at virkningen av innsparingene ennå ikke har kommet for fullt, og fortsatt har barnehagene midler på budsjettet til sykevikar. Vi foreldre er meget bekymret for hva som vil skje med kvaliteten i barnehagene i løpet av året når oppsigelsene er gjennomført og budsjettet til sykevikarer er oppbrukt. Skfub mener at de fleste av de kommunale barnehagene i Stjørdal med dagens budsjett ikke vil kunne ha tilstrekkelig bemanning til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jfr. barnehageloven 18. Vi mener at bemanningen i enkelte tilfeller ikke engang vil være sikkerhetsmessig forsvarlig. Spørsmål til Fylkesmannen: Hvor går grensen i.f.t. at bemanningen er «tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet», jfr. Barnehageloven 18? Hvem skal ta denne vurderingen? Fylkesmannen: Pr. i dag finnes det ingen bemanningsnorm for barnehagene, kun en pedagognorm. Fylkesmannen kan ikke si noe om et minimumskrav på bemanning, men det er foreslått en ny barnehagelov med krav om bemanningsnorm på 3,0 som skal være gjeldende fra 2020. Det administrative leddet i kommunen som har kompetanse på barnehage må være den parten som bedømmer pedagogisk forsvarlighet. Pedagogisk forsvarlighet må vurderes av den enkelte pedagog/styrer i den enkelte barnehage som kjenner barnegruppen. Svært viktig at etatsjef og rådmann lytter til fagfolk i denne situasjonen. Barnehageeier har ansvaret for at de økonomiske rammene er så gode at den pedagogiske forsvarligheten er tilstrekkelig.
Informasjonsrunde fra SU-representanter om situasjon i de kommunale barnehagene: Elvran: Bemanningsnorm på 2,3. De ansatte har dårlig samvittighet fordi de ikke evner å følge opp barna på en pedagogisk forsvarlig måte. De ansatte føler ikke de strekker til. Flora: Bemanningsnorm på 2,49. Har måttet benytte seg av skolepersonale for å komme seg gjennom enkelte dager. Forradal: Ble drevent nøkternt tidligere, og foreldre er nå bekymret over stadige nedskjæringer. Pedagogisk virksomhet blir ikke gjennomført på grunn av manglende ressurser. Har ved flere anledninger måtte innhente skolepersonale for å kunne ivareta barna. Fosslia: Reduksjon i tre stillinger. Fosslia har jobbet godt med rammeplanen for barnehagene tidligere, men de står nå overfor nedskjæringer som vil føre til store utfordringer med å drive innenfor de kravene rammeplanen har. Ingen midler til innkjøp av utstyr, samt kurs/opplæring av ansatte. Hegra: Bemanningsnorm på 2,91. Endrer på aldersgruppene for å spare penger (større aldersspenn). Kuttes i vikarbruk, 0 kr. til kurs og kompetanseheving. Aktuelt med foreldreegenandel for innleie av buss til utflukter. Kostpengene skal økes, aktuelt å sende med matpakke enkelte dager. Kvislabakken: Bemanning på 2,85. Barnehagen har hatt svært trang økonomi tidligere, og nå er situasjonen forverret ytterligere. Sms fra barnehagen om «kinodager» - pga mangel på personale. Dårlig tilgang på vikarer. Mange nye fjes for barna å forholde seg til. Foreldrene observerer at de ansatte i barnehagene er slitne og forsøker å oppmuntre dem. Mindre turer. Viser til eksempel hvor et barn ble utagerende og barnehagen ikke klarte å ivareta tryggheten overfor de andre barna. Ny barnehage Kvislabakken fremstår som en framtidsretta barnehage, godt inneklima, lite sykdom blant barna, det er positivt. Husbymarka: Bemanning på 2,83. Lite budsjett til vikarer. Barnehagen har en lærling og en student fra videregående skole som redder bemanningstettheten på enkelte dager. Foreldrene uttrykker misnøye med dette, og enkelte foreldre har valgt å ta ut barna sine på enkeltdager p.g.a bemaninningssituasjonen. Lånke: Bemanning på 2,77. Opplever at politikerne ikke har tiltro til situasjonsbeskrivelsen foreldre og styrer gir. 5 planlagte arrangement som ikke har
blitt gjennomført grunnet lav bemanning. Oppfordrer politikerne til å ta styrerne på alvor. Midtheim: Bemanning på 2,70. Barnehagen er avhengig av studenter og lærlinger for å ha tilstrekkelig bemanning. Må bortprioritere utflukter. Styrer trenger mer tid til administrativt arbeid. Styrer utrykker bekymringer for gråsone-barna. Sandsskogan: Reduksjon fra 95 barn til 60. 16 skolestartere, de andre barna må overføres til andre barnehager. Foreldrene er bekymret med tanke på forandringene disse barna står overfor. 9-10 mulig overtallige ansatte. Lavt sykefravær. Oppfordrer til bedre dialog mellom politikere og styrere. Skatval: Kuttes med 1,65% stilling fra 1. august. Tilsier da en bemanningsnorm på 2,5. Sier nei til kjøp av ekstradager. Mottatt meldinger med beskjed om lav bemanning, blitt oppfordret til å hente barna grunnet lav bemanning. Skjelstadmark: Har over lengre tid vært en pågående prosess med innsparinger. Budsjettet er i balanse fordi styrer i barnehagen har redusert sin stilling til 50%. Store innsparinger i lønn. Bemanning på 2,88. Mottatt melding om henting av barn, grunnet mangel på vikarer. Vanskelig å rekruttere vikarer ved sykefravær. Frykter økt sykefravær på grunn av hardt press på de ansatte. 5, 2 ledige plasser i barnehagen ved opptaket i mars, hvorav 47 barn har søkt på disse plassene. Stort behov for større barnehage. Innspill fra Lisbeth Risvold, styrer Fosslia barnehage: - Ønsker mer tid med politikerne for å belyse hvilke pedagogiske krav barnehagene står overfor. Ønsker mer synliggjøring av hva barnehagene gjør. Etterspør et bedre samarbeid enn det som eksisterer i dag. Føler ikke politikerne har nok kunnskap om situasjonen i barnehagene. Som eksempel nevnes uttalelse fra leder i Komite Levekår, Ola M. Teigen, i Adressa i går. Der uttaler han at reduksjonen i åpningstid vil kompensere for reduksjonen av bemanning. Som styrer har jeg ikke samme opplevelsen. Å ha 30 minutter kortere åpningstid vil for oss medføre at 2 ansatte begynner 15 til 30 minutter tidligere på jobb. Det kan ikke kompensere for at vi til sammen må nedbemanne 170 % stilling, altså 2 voksne mindre på jobb de fleste dagene i uka. Spørsmål til politikerne v/toril Kringen: Viser til Risvolds innlegg. Flere politikere lovte i budsjettforhandlingene at bemanningstettheten ville bli minst like god. Bl.a. sa varaordfører Ole H. Sandvik at det ville bli en bemanningstetthet på 2,9. Mener dere fortsatt at bemanningstettheten er like god etter det dere har hørt her i kveld? Vi har nå hørt Fylkesmannen si at bemanningstettheten skal være et resultat av en faglig vurdering. I Stjørdal er det slik
at bemanningstettheten i barnehagene settes ut fra budsjett, og ikke omvendt. Hva vil politikerne gjøre for å sikre at bemanningen i barnehagene skal bli god nok til å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen? Ole Hermod Sandvik (H): Må støtte meg til administrasjonens faglige vurderinger. Ønsker å flytte fokuset fra bemanningsnorm til voksentettheten. Forståelse for at det er tøft i barnehagene når det skal kuttes. Må gjøre eventuelle nødvendige korrigeringer ved neste korsvei, dersom rådmannens faglige vurderinger tilsier dette. Kan ikke love mer ressurser på nåværende tidspunkt. Leif Eggen (V): Hva trenger jeg som politiker av kunnskap på dette området for å kunne gjøre en god jobb? Ansett heller flere pedagoger enn politi vi må tenke forebygging. Hva er pedagogisk forsvarlighet? Utfordrer barnehagene på å uttale seg om hva som er pedagogisk forsvarlig. Ønsker et klarere lovverk. Har mottatt brev fra foreldre og styrere, og tar med meg de innspill jeg får inn i politiske debatter. Er mye ute i private barnehager. Hva legger dere i pedagogisk forsvarlighet? Oppfordrer til å jobbe på grønt nivå når det gjelder arbeidsmiljøloven. Toril Kringen: Det er jo foretatt en grundig og faglig vurdering i forbindelse med arbeidet med nytt forslag til barnehagelov, der man vil innføre krav om en bemanningsnorm på 3,0 fra år 2020. Bemanningsnormen er definert som antall årsverk per barnegruppe, uavhengig av åpningstid. Det er slik det beregnes i andre kommuner, og det er også dette som er definisjonen i forarbeidene til den nye barnehageloven som kommer i 2020. Joar Håve(AP): Vil minne om at ikke alle politikerne her var med å vedta disse kuttene. Oppfordrer til å rette opp dette ved salderingen. Oppfordrer til å samle komiteen og dra på seminar og ordne opp i utfordringene skole og barnehage står overfor. I rådmannens forslag er det lagt opp til et overskudd på 20 millioner, det finnes dermed penger til å gjøre noe med dette hvis det vises politiske vilje. Ola Morten Teigen (FRP): Komite levekår har ansvaret for et stort budsjett. Har stor forståelse for den krevende situasjonen som barnehagene står overfor. Ser at det er store forskjeller mellom barnehagene, bør derfor se på ressursfordelingene mellom barnehagene. Dette er en administrativ oppgave, og ikke en politisk oppgave. Politisk styring er komplisert og foregår på makronivå. Ressurstildelingen kan ha utslag på andre måter enn de vi ønsker når vi vedtar politiske beslutninger. Det er ikke FRPs ambisjon at vi kun skal ha et pedagogisk forsvarlig tilbud, men vi ønsker et godt tilbud. Vi er ikke der i dag, har mindre penger enn det vi ønsker å ha. Vi må forholde oss til den faglige vurderingen til rådmannen. Vi forvalter det folkevalgte skjønn og må støtte oss til rådmannens forslag. Vi må få beskjed fra etatsjefen dersom det i dag ikke drives på et pedagogisk forsvarlig nivå, og dersom vi får en slik beskjed, vil vi gjøre noe med dette. Vi vedtar rammene på etatsnivå, og deretter fordeler administrasjonen ressursene etter en gitt fordelingsmodell. Ønskelig med en tydeligere
statlig norm. Anser det slik at vi pr i dag ikke driver på uforsvarlig vis, og det finnes kommuner som vi bruker 50% mer enn på barnehage (Vadsø). Komite levekår skal invitere fagfolk (lærere, rektorer o.l) på skole til et dialogmøte to ganger i året. Kanskje bør vi ha samme type møter også på barnehagesektoren. Tema på det ene møtet bør være hvordan man kan få mest mulig ut av de pengene vi har disponible. Det blir ingen kvalitet i diskusjonen dersom vi kun skal forholde oss til tall. Fylkesmannen v/ Dypvik: Vi har ikke uttalt oss om forsvarlighet og har ikke gjennomført noen lovlighetskontroll. Vi sitter ikke med detaljkunnskap på dette tidspunktet om må-kravene til rammeplanen er innfridd. Oppfordring om å hente barn ved gjentatte anledninger, med unntak av akuttsituasjoner, er helt klart uforsvarlig. Men dette har vi ikke sett på detaljene i. Bente Undseth (Utdanningsforbundet): Vi ber Fylkesmannen om å vurdere om de konkrete eksemplene som har blitt gitt her er uforsvarlige (viser til det som ble sagt). Fylkesmannen: Vi må se hvordan kommunen som barnehagemyndighet håndterer disse uforsvarlighetene. Vår rolle kommer inn på et senere stadige. Astrid Wessel (etatsjef oppvekst): Jeg er tilsynsmyndigheten for barnehage i kommunen. I 2014 har vi måtte prioritere hva vi skal jobbe med, vi har ikke ressurser til å rekke over alt. Har startet en samtaleprosess med alle styrerne i forhold til de økonomiske nedskjæringene, er ikke kommet i mål med disse enda. Vanskelig å si hvor krevende situasjonen i barnehagene faktisk er, før vi har fått pratet med alle. Vi jobber også med en barnehageplan for tiden. Fikk lite tid i formannskapet til å snakke om kvalitet i denne planen. Men i denne planen vil det bli tatt tak i mange av de spørsmålene som er kommet opp her i dag. Ønskelig at denne planen skal legges fram før sommeren. Håper denne skal kunne sendes ut til alle barnehagene i slutten av april, slik at alle samarbeidsutvalgene skal få uttale seg om denne før den skal behandles politisk. God kvalitet i barnehagen er så mye; tilgjengelig barnehagetilbud, godt språkmiljø, personalets kompetanse, samarbeid med foreldre osv. Spørsmål til Wessel fra Lånke barnehage v/ Kjersti T. Simmons: Synes du situasjonen er god nok slik den fremstår i dag? Wessel: Jeg er som sagt ikke kommet gjennom alle samtalene med styrerne enda og kan ikke uttale meg på nåværende tidspunkt, men jeg viser til hva det er gitt uttrykk for her i dag. Vebjørn Reinsberg, Lånke barnehage: Vi må slutte å skylde på hverandre. Det virker veldig rart at politikerne ikke husker det vi snakket om da dere vedtok bemanningsnorm 3. Jeg vil utfordre Wessel til å lytte til styrerne og utdanningsforbundet. Kan jo tenkes at bemanningsnorm 3 er et godt alternativ allerede i dag også, og ikke bare først i 2020. Vi ønsker at Fylkesmannen hjelper oss med
tilsyn på kommunens måte å regne på voksentettheten på, siden det her tydeligvis er ulike måter å regne på. Fylkesmannen: Nei, det kan vi ikke uten videre. Det må eventuelt være hvis det er helt nødvendig i forhold til en lovlighetskontroll. Vi kan ikke isolere oss fra en kontrollsituasjon. Lisbeth Risvold, Utdanningsforbundet: Bakgrunnen for at bemanningsnorm 3 skal tre i kraft først i 2020, er at en skal rekke å utdanne nok kvalifisert personale til å imøtekomme dette kravet. Vi er heldige stilt her i Stjørdal med tanke på kvalifisert personale siden vi har barnehagelærerutdanninger både på Levanger og i Trondheim. Situasjonen er en helt annen andre steder i landet. Hva kan Fylkesmannen si om finansiering av barn under 1 år? Er det slik politikerne på Stjørdal hevder, at kommunen ikke får noen overføringer for disse barna? Fylkesmannen v/ Cecilie: Alle innbyggere i kommunen er finansiert. En må skille mellom retten til barnehageplass og ressurstildeling. Anne Marit Svedahl, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet: Politikernes argument overfor de lave barnehagebudsjettene stemmer ikke overens med rådmannens saksframlegg? Økte ressurser til forebyggende arbeid skal prioriteres. Det vi nå ser i kommunen stemmer dårlig overens med dette målet. Toril Kringen: Kommentar til Teigens uttalelse om at politikerne er avhengig av den faglige vurderingen til rådmannen. I rådmannens budsjettforslag ble det foreslått en reduksjon med 2.1 mill, men det stod samtidig at barnehagene heller skulle hatt en påplussing på 3 millioner for at de skulle ha god nok kvalitet. På tross av dette valgte kommunestyret å kutte ytterligere 3,56 mill! Controller i administrasjonen la frem tall på at bemanningstettheten ville bli på 2,75 dersom man gjennomførte kuttene, og vi er nå på 2,74. Blir for enkelt å skylde på at politikerne ikke hadde nok info. Vi foreldre og administrasjonen ble jo ikke trodd. Anne Grethe Olsen, styrer v/ Midtheim barnehage: Jeg har 20 års erfaring som styrer i barnehage og det vi opplever nå er en katastrofe! Og ikke minst vil det bli en katastrofe på lengre sikt. Toril Kringen: Ut fra det som er sagt her, bør det fokuseres på å forbedre dialogen mellom styrere/administrasjon og politikere. Oppfordring til politikerne gi oss en bemanningsnorm! Tema 2: Tilsyn og avvikshåndtering
Toril leser fra klagen til Fylkesmannen: Mangler ved kommunens tilsynsordning Etter barnehageloven 16 er det kommunen selv om skal føre tilsyn med barnehagene, jamfør reglene om internt tilsyn og kontroll i kapittel 12 i kommuneloven. Skfub har hatt flere møter med Etatsjef i Etat Oppvekst og Kultur i Stjørdal kommune. Der har vi bl.a. etterspurt plan for tilsyn, noe Etatsjef har opplyst at kommunen ikke har. De opplyser at de likevel gjennomfører tilsyn regelmessig. Vi er kjent med at det ofte går mer enn 4-5 år mellom hver gang en barnehage har tilsyn. De få tilsynene som utføres har begrenset omfang, der man f.eks. kun har fokus på en liten del av rammeplanen. Kommunen har tidligere hatt avtale med eksternt firma som kunne føre tilsyn på lekeplasser. De har per i dag ikke en slik avtale. Etatsjef i Etat Oppvekst og Kultur har i møter med Skfub sagt at det er opp til den enkelte barnehage(styrer) å føre kontroll med det fysiske miljøet. Skfub har også etterspurt rutiner for avviksmeldinger, og videre behandling av disse. Svaret vi fikk av Etatsjef i Etat Oppvekst og Kultur er at styrer har ansvar for å ta avgjørelse på om barn må hjemsendes p.g.a lite bemanning, evt. om kommunelege skal kontaktes. Styrer skal i slike tilfeller ta kontakt med Etatssjef for råd. Vi er ikke kjent med at kommunen i noen slike tilfeller har gitt pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold, men har kun overlatt ansvaret til styrer i hver enkelt barnehage. Kommunen skal påse at driften av barnehagene skjer i lovlige former og på forsvarlig måte. Likevel har kommunen til nå ikke gjort tilsyn i noen barnehager som følge av at bemanningen i enkelte barnehager nå er meget lav. Skfub stiller bl.a. derfor spørsmålstegn ved om kommunen tar sitt tilsynsansvar tilstrekkelig alvorlig. Spørsmål til Fylkesmannen: Vi ønsker at Fylkesmannen kan si noe om hvilke verktøy vi som foreldre har når det oppstår avvik i barnehagen? Hvilke muligheter har vi til å klage? Hvilke sanksjoner kan brukes overfor barnehageeier når foreldre blir anmodet om å hente hjem barna pga. lav bemanning? Fylkesmannen: Ingen krav til tilsynsplan eller hyppighet på tilsyn i barnehageloven. Kravet er at tilsynet skal være egnet til å avdekke avvik. Myndigheten må ha en oversikt over sektoren for å vurdere om en skal foreta tilsyn, eller om en skal gjennomføre veiledning. Vanlig i store kommuner at barnehager har tilsyn sjeldent. Viktig at en har andre verktøy som kan avdekke avvik
Dersom det oppstår gjentatte situasjoner hvor en må hente barna, eller at pliktbestemmelser i rammeplanen ikke overholdes, skal en i første omgang klage til førsteinstans. Dersom en ikke kommer noen vei med styrer, kan en klage videre til administrasjon. Dersom du blir avspist også der, kan Fylkesmannen gjennomføre en vurdering. Vi kan da gjennomføre et tilsyn med myndigheten. Det kan igjen resultere i pålegg. Hvis det avdekkes avvik hvor Fylkesmannen ikke har tilsynsmyndighet, kan en likevel få en vurdering av tilfelle og gå veien videre gjennom sivilt søksmål. Men det er ikke slik disse kampene bør løses. Men dersom foreldre gjentatte ganger må hente barna grunnet lav bemanning, får ikke et produkt de betaler for. Dette er helt klart ikke godt nok, Vebjørn Reinsberg, Lånke barnehage: Vi melder avvik, men avvikene stopper opp på etatsnivå. Hva skal vi da gjøre videre? Toril Kringen: Henvender meg til Rådmannen; Per i dag gjøres foreldre i liten eller ingen grad kjent med konkrete avvik i barnehagene. Dette er viktig for at vi som foreldre skal kunne ivareta våre barns interesser. Hvordan kan dette gjøres? Har kommunen gode nok rutiner på avvikshåndtering i dag? Kjell Fosse, rådmann: Vi kan sikkert alltids bli bedre. Jeg tar med meg tilbakemeldingene jeg registrerer her i kveld og lover at vi skal se på våre rutiner på dette området. Anne Marit Svedahl, Utdanningsforbundet: Hva med avviket som ble meldt til politikerne for en tid tilbake angående skademeldinger på skole? Ingenting er skjedd. Ola Morten Teigen, FRP: Hvis en opplever at en ikke får gehør på administrasjonsnivå, må en ta direkte kontakt med oss politikere. Kan være ulike årsaker til hvordan administrasjon håndterer de ulike avvikene. Vi har ikke mottatt avvik til politisk behandling. Anne Marit Svedahl, Utdanninsgforbundet: Betyr dette at det vil bli reagert på avvik som meldes til administrasjonen? Ola Morten Teigen, FRP: Vi må se på våre rutiner på dette området. Toril Kringen: Da stoler vi på at Rådmannen ser på rutinene på dette området. Tema 3: Barnehagedekning i Stjørdal kommune
Toril Kringen: Det er kommet signaler på at det er usikkert om kommunen vil innfri kravet om full barnehagedekning i Stjørdal fra høsten 2014. Er disse tallene klare nå? Kan dere i administrasjonen si noe om situasjonen? Laila Vikan Skjevik: Hvis vi betrakter hele kommunen som opptaksområdet, så tror jeg vi kan tilby alle rettighetsbarn i kommunen plass. Jeg kan ikke gå helt god for dette på nåværende tidspunkt, da vi er tidlig i opptaksprosessen, men det ser ut til at vi kan tilby alle plasser på nåværende tidspunkt. Spørsmål til politikerne v/ Toril Kringen: For oss foreldre er det viktig at det er barnehageplasser der behovet er, slik at barna får plass innen sin skolekrets. Vi er bekymret for utviklingen der det reduseres plasser, slik at barn født etter 1. september (ikkerettighetsbarn) ikke får barnehageplass. Dette vil gå utover foreldre som må ta ulønnet permisjon i inntil ett år, og i tillegg miste pensjonspoeng m.m. Hvordan skal dere jobbe for å ha tilstrekkelig med barnehageplasser i kommunen fremover, også for ikkerettighetsbarn? Ola Morten Teigen, FRP: Vi jobber med dette temaet i arbeidet med barnehageplanen. Vi vil blant annet se på behovene i nærområdet. Det er en stor utfordring for oss at de ekstra ressursene vi får for å ta inn ikkerettighetsbarn i barnehagene, ikke dekker den kostnaden vi har. Vi har godkjent utbygging av ny privat barnehage i Husbyåsen på inntil 160 plasser. Vi mener dermed å ha tilstrekkelig reservekapasitet nok slik det er i dag. Fylkesmannen: Kommunen får rammeoverføringer for kommunens innbyggere pr. 01.juli hvert år. Rådmann, Kjell Fosse: De overføringene vi får for barn under ett år utgjør en svært liten ressurs, og denne ressursen øker først betraktelig etter barnet er fylte 1 år. Toril Kringen: De private barnehagene har ingen forpliktende avtale med kommunen i forhold til drift. Har kommunen tilstrekkelig beredskap dersom en av de private barnehagene på kort varsel må legge ned? Ola Morten Teigen, FRP: Vi mener å ha en reservekapasitet på ca. 110 plasser i dag. Joar Håve, AP: Vi ønsker å bygge kommunale rasjonelle barnehager. Dette får også betydning for overføringene til de private barnehagene. Vi må være på offensiven for å tilby alle barn barnehageplass, også de som ikke har lovmessig rett på plass. Ressursene kommer gjennom rammeoverføringer, så her handler det om politisk vilje. Barnehagepolitikken som drives i kommunen i dag er dårlig samfunnspolitikk.
Lars Eggen, Venstre: De foreldrene som må være hjemmeværende i lengre perioder grunnet mangel på barnehageplass, utgjør jo også et inntektstap for kommunen. Dette må også tas med i betraktningen. Toril Kringen: En av konklusjonene vi kan dra etter denne kvelden, er at dialogen mellom foreldre, barnehageansatte, administrasjon og politikere må forbedres. Politikerne er avhengige av å få gode faglige vurderinger fra administrasjonen, og da bør de også lytte til dem. Møtet satt Stjørdal, 26.03.14 Rachel Johansen Referent