Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010



Like dokumenter
Genmodifisert soya med mer enumettet fett:

Genmodifisert sprøytemiddeltolerant soya med stearidonsyre

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR 162 til import, prosessering, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Genmodifisert sprøytemiddeltolerant soya

Innspill til søknad EFSA/GMO/UK/2010/83: Genmodifisert insekttolerant mais MIR604 til dyrking under EUforordning

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/UK/2009/76 under EU-forordning 1829/2003

Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato:

Søknad EFSA/GMO/NL/2005/24 om genmodifisert soyalinje RoundupReady til dyrking (Første innspillsrunde)

Vår ref: 521 Deres ref: 2007/3610 ART/BM/NVI Dato:

Ernærings- og helsepåstander

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Vår ref: Deres ref.: 2011/844 ART-BI-BRH Dato:

Funkisfisk for folk flest

Foreløpig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soyalinje MON fra Monsanto Company (EFSA/GMO/UK/2009/76)

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen?

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Vår ref: / Deres ref: 2008/11652 ART-BI-BRH Dato:

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Fettstoffer og kolesterol

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Informasjon om Olivita

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Kapittel 2: Næringsstoffene

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer, FG3

Vår ref: / Deres ref: 2007/14437 ART-BM-BRH Dato:

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

NOR/311R0440.bjaa OJ L 119/11, p. 4-9

Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta Trondheim Oslo,

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 5. november 2007, kl

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim

Sjømat og helse hos eldre

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2008/52 genmodifisert soya A fra Bayer CropScience AG til import, prosessering, mat og fôr under EUforordning

GMO på Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 28. juni 2010, kl

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet

Internasjonale FoU-trender

ZINZINO BALANCE TEST REPORT

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Inneholder (1-3), (1-6) Beta-glukaner med høy renhet og styrke. Øker EPA og DHA i kroppen på en sikker og effektiv måte

Fra møte i faggruppen for genmodifiserte organismer

Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

potet Genmodifi sert Biobanker side 20 Et alternativ for norske bønder?

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/ Dato:

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Erfaringer fra en monografi-arbeidsgruppe

Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999

Trender innen forskning på fett og helse. Arena Mat og Helse 16. februar 2010 Bente Kirkhus, Nofima Mat

Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, tirsdag 7. september 2010, kl

Vår ref: / Deres ref: 2008/11702 ART-BI-BRH Dato:

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Internasjonale trender

Fett fisk fôring. Påvirkning

Forord. Ås, 10. mai Liv Marit Biltvedt

Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Calanus Oil Marint kosttilskudd

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

EUs ny mat forordning

Ørret og laks ikke ett fett?

Forebyggende Helse i Lillestrøm Sportsklubb (LSK)

Næringsstoffer i mat

Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/NL/2009/73 under EU-forordning 1829/2003

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Ernæring og helse. Hva er fett? Fettsyrer og helse. Flerumettet fettsyre. Enumettet fettsyre. Viktige oppgaver for fett. Hva er en essensiell fettsyre

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl

Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11/ endelig

Vår ref: /072-5 Deres ref: 2007/3609ART-BM-NVI Dato:

Transkript:

Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010 Søknad EFSA/GMO/UK/2009/76: Genmodifisert SDA-soya MON 87769 fra Monsanto til import, prosessering, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 (første innspillsrunde) Bioteknologinemnda har mottatt høringsbrevet fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) datert 19.2.2010 som gjelder søknaden fra Monsanto om godkjenning i EU/EØS-området av den genmodifiserte soyaen MON 87769 til import, prosessering, mat og fôr. Målet med soyaen er å lage en alternativ kilde til omega-3-fettsyrer. Soyaoljen inneholder 20 30 % av omega-3-fettsyra SDA, en forløper for den flerumetta fettsyra EPA, som er viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer m.m. Monsanto har søkt om godkjenning i USA og vil også søke om godkjenning i blant annet Canada, Mexico, Japan, Sør-Korea, Australia, New Zealand, Filippinene, Singapore og Taiwan. De største produsentene av soya i verden er USA, Brasil, Argentina og Kina. I EU produseres soya først og fremst i Italia, Romania, Frankrike og Ungarn. Soyabønner brukes til ulike formål i mat og fôr og er en av hovedkildene til vegetabilsk olje og proteiner til husdyrfôr. Bioteknologinemnda er i første omgang bedt om å bidra med spørsmål som nemnda mener søkeren bør utrede grundigere før søknaden sluttbehandles i Norge. Genmodifiseringen Det er satt inn to nye gener i MON 87769 som begge har en rolle i syntesen av flerumetta omega-3- fettsyrer: 6-desaturase (Pj. 6D) fra Primula juliae (kaukasusnøkleblom, kaukasusprimula) og 15-desaturase (NC.FAD3) fra muggsoppen Neurospora crassa. 6-desaturase omdanner den korte flerumetta omega-3-fettsyra ALA ( -linolensyre, 18:3) til SDA (stearidonsyre, 18:4), som er en forløper for den lengre omega-3-fettsyra EPA (eikosapentaensyre, 20:5). Kroppen kan omdanne SDA til EPA. 6-desaturase omdanner også omega-6-fettsyra LA ( -linolsyre, 18:2) til GLA ( -linolensyre, 18:3), og denne reaksjonen konkurrerer med dannelsen av SDA fra ALA. Genet for 15-desaturase er derfor satt inn for å omdanne mest mulig LA til SDA-forløperen ALA i stedet. Postadresse/Postal address: Kontoradresse/ Telefon/Telephone: Telefax: E-mail: Internett: P.O.Box 522 Sentrum Office address: +47 24 15 60 20 +47 24 15 60 29 bion@bion.no www.bion.no N-0105 Oslo, Norway Rosenkrantz gt. 11

Uttrykket av 6-destaurase styres av den frøspesifikke P-7S -promotoren fra Sphas1-genet i soya (Glycine max). En ikke-translatert del av tml-genet fra Agrobacterium stopper transkripsjonen. Den frøspesifikke P-7S -promotoren fra Sphas2-genet i soya regulerer uttrykket av 15-desaturase, mens den ikke-translaterte delen av genet rbcs2 fra sukkerert (Pisum sativum) stopper transkripsjonen. Dermed uttrykkes ikke de nye proteinene i andre vev enn frø. Genmodifiseringen er gjort ved hjelp av jordbakterien Agrobacterium. Omega-3-fettsyrer Triglycerider er de viktigste lipidene (fettstoffene) i maten og består av fettsyrer og glycerol. Fettet er en kilde til energi, bygger opp cellemembraner og cellestrukturer og omdannes til viktige signalmolekyler (Nes, 1998). Det er de lange flerumetta omega-3-fettsyrene EPA (20:5) og DHA (22:6) som er viktige for å forebygge hjerte- og karsykdommer. De finnes først og fremst i fett fra fisk og andre marine kilder. Umetta fettsyrer har én (enumetta) eller flere (flerumetta) dobbeltbindinger mellom karbonatoma. Lengre fettsyrer syntetiseres fra kortere fettsyrer ved hjelp av elongase-enzymer, mens desaturaser danner dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Omega-3- fettsyrer har første dobbeltbinding ved karbon nummer tre, og omega-6-fettsyrer har første dobbeltbinding ved karbon nummer seks regna fra metylenden. Har ikke dokumentert helsefordeler ved SDA-soya Det er dårlig dokumentert at SDA i soyaolje øker mengden EPA hos mennesker eller har den samme gode påvirkningen på helsa som EPA. Det finnes få kontrollerte studier for SDA-fettsyra, og Monsanto har selv finansiert den ene studien som viser at omega-3-indeksen i røde blodceller hos mennesker øker ved inntak av olje fra SDA-soya (Harris, 2008). I denne studien var dessuten effekten på omega-3-indeksen (innhold av EPA + DHA delt på totalt fettsyreinnhold) for SDA bare 17 % av effekten ved inntak av EPA direkte. Det var ingen effekt på nivået av fettsyra DHA. DHA er viktig for utviklingen av hjernen, og flere studier viser at verken tilskudd av SDA eller EPA øker mengden DHA (Arterburn, 2006; Brenna, 2009). Det betyr at vi må få tilført DHA direkte gjennom kosten, og DHA finnes stort sett i marint fett. Hvilken kilde fettsyrene kommer fra, kan spille en rolle for opptaket av EPA og DHA og for omdannelsen av SDA til EPA. Å spise fisk ser ut til å ha større effekt på opptaket av EPA og DHA enn å innta fiskeolje (Visioli, 2003; Elvevoll, 2006). Det er trolig ikke mengden omega-3-fettsyrer som er viktig, men andre bestanddeler i fisken som antioksidanter og andre, ukjente faktorer som gjør at fettsyrene tas opp. Helserisiko Monsanto viser til fôringsforsøk på broilere (42 dager) og rotter (90 dager) der disse dyra ikke tar skade av å spise SDA-soya. At SDA-soya ikke er skadelig for broiler og rotter, sier ikke noe om helsefaren for mennesker fordi de har en annen fettsyremetabolisme. Konklusjoner fra forsøk gjort på rotter eller andre dyr, kan derfor ikke uten videre overføres til mennesker. Dersom soyaen skal brukes til dyrefôr, må det også forlanges forsøk for å se på helserisikoen for de dyra som faktisk skal fôres. Som forventa har MON 87769 endra fettsyresammensetning i forhold til vanlig soya, mens de små variasjonene (mindre enn 10 %) i andre næringsstoffer er innenfor referanseverdiene for soya. Resultater fra feltstudier i USA i 2006 viste at SDA i gjennomsnitt utgjorde 25 % av fettsyrene i frø og olje fra MON 87769. Andelen GLA var 7 %, trans-sda 0,2 % og trans-ala 0,4 %. SDA, GLA Side 2

og trans-sda finnes ikke i vanlig soya, mens trans-ala av og til kan finnes i små mengder. Det er kjent at umetta fettsyrer som SDA og ALA spontant kan endre konformasjon fra cis til trans og danne trans-ala og trans-sda. Innholdet av transfettsyrer i SDA-soyaen er ikke høyere enn i andre planteoljer. Andelen av omega-6-fettsyra LA var redusert med 60 %. Innholdet av andre fettsyrer var også endra, men endringene var innenfor den naturlige variasjonen i næringsinnhold for soya. Omega-6-fettsyrer, som soya er en rik kilde til, fremmer betennelsesreaksjoner i kroppen, og vi får i følge forskere i oss for mye omega-6-fettsyrer, blant annet gjennom ferdigmat som inneholder soyaolje. Forholdet mellom omega-3 og omega-6 i soyaen var 1:6 før genmodifiseringen, mens det i SDA-soyaoljen var tilnærma 1:1. Produkter som inneholder SDA er allerede i bruk som mat og kosttilskudd, og Monsanto mener derfor at SDA har en historie som trygt produkt. Olje fra planten ormehode (Echium Plantagineum) inneholder inntil 12 % SDA og solbærolje 2 6 % (Guil-Guerrero 2000; Del Castillo 2004). EU har godkjent echium-olje som ny mat («novel food»), men EFSA går ikke god for helsepåstander om oljen, det vil si påstander om at den opprettholder normalt nivå av triglycerider i blodet. Det er heller ingen oljer i bruk som inneholder så mye som 20 30 % SDA. Godkjent som trygg av FDA FDA (Food and drug administration) i USA godkjente i 2009 SDA-soyaen for uttesting hos matprodusenter uten å kreve omfattende studier på grunn av endra næringsinnhold. Endra fettsyresammensetning betyr at produktet ikke lenger kan regnes som «substantially equivalent» med vanlig soya etter OECDs og FDAs definisjoner. Monsanto har omgått bestemmelsene om at ny mat som ikke er «substantially equivalent» skal testes nøye, ved å definere soyaen som GRAS («generally recognized as safe»). Selskapet begrunner det med at SDA allerede finnes i noen matvarer og kosttilskudd. Dette har betydning for argumentet om at mat som FDA har godkjent, må regnes som trygg. Miljørisiko Monsanto har ikke søkt om tillatelse til dyrking av soyaen i Europa, og eventuell miljørisiko er derfor knytta til spill av frø. Bioteknologinemnda kjenner ikke til at soyadyrking i Europa har ført til etablering av ugresslignende, ville soyapopulasjoner. Soya er en stort sett selvbestøvende plante som ikke har ville slektninger i Europa den kan krysse seg med, samtidig som planten heller ikke tåler frost og frøa overlever dårlig i jord. SDA-soyaen har heller ikke gener for antibiotikaresistens. Siden Monsanto ikke har søkt om dyrking i Europa, mener Bioteknologinemnda at soyaen ikke utgjør noen særlig miljørisiko her, selv med de tilførte egenskapene. Bærekraft, etikk og samfunnsnytte Etiske forhold og bidrag til bærekraft og samfunnsnytte er sjølstendige vurderingskriterier etter genteknologiloven. Bioteknologinemnda har tidligere bidratt til å operasjonalisere disse begrepene gjennom arbeidet med å utvikle punkter som bør vurderes som del av kriteriene. Nemndas operasjonalisering er som kjent tatt direkte inn i Forskrift av 16. desember 2005 nr. 1495 om konsekvensutredning etter genteknologiloven (konsekvensutredningsforskriften). Etter norsk lov skal dermed søknader om godkjenning av en GMO inneholde en konsekvensutredning. Nemnda minner om at det er søkeren som skal gjøre denne utredningen. Forhold i produksjonslandet er også viktige for å vurdere bærekraft og etiske spørsmål. Side 3

Monsanto argumenterer med at dagens bruk av marine oljer som kilde til flerumetta fettsyrer ikke er bærekraftig fordi det er større etterspørsel enn produksjon, og at flerumetta fettsyrer fra planter er et godt alternativ både for folk og dyr. Fisk kan inneholde giftstoffer fra forurensning, noe man unngår ved å bruke planteoljer. SDA er også mer holdbar enn EPA fordi den har kortere karbonkjede og ikke harskner så lett. Det er ikke vist at SDA i fôret har noen virkning på EPA-nivået hos fisk (Miller, 2006), og SDA ser derfor ikke ut til å være spesielt egna i fiskefôr. Alger er de største produsentene av langkjeda, flerumetta fettsyrer, og mens villfisk får i seg fettsyrer gjennom maten, må oppdrettsfisk få dem via fiskeolje i fôret. Det er kjent at fiskefôr fra konvensjonelle planter ikke gir like høyt nivå av EPA og DHA i oppdrettsfisken som fiskeoljer. Bioteknologinemndas innspill: Bioteknologinemnda mener at søkeren bør utrede følgende: Monsanto må dokumentere at soyaen har de fordelene for forbrukerne som selskapet påstår: o Det må vises i flere kontrollerte studier at soyaoljen med SDA øker nivået av EPA i blodet hos mennesker, også i uavhengige studier som ikke er finansiert av Monsanto. o Helsepåstandene må dokumenteres i tråd med EUs krav til helsepåstander. Studier på rotter egner seg ikke for å vurdere eventuelle skadevirkninger av SDA-soya hos mennesker, og det må derfor gjøres studier på mennesker og dyr som skal fôres med soyaoljen. Mener søkeren at det er etterspørsel etter en soyaolje med 20 30 % SDA? Mener søkeren at denne soyalinja er god nok som kilde til EPA i forhold til andre alternativer, både marine kilder (fisk, alger) og andre genmodifiserte planter? Soya finnes i mye ferdigmat og er en rik kilde til omega-6-fettsyrer, som vi spiser for mye av. SDA-soya vil kun utgjøre en del av soyainnholdet i matvarene. Er innblanding av SDAsoya nok til å oppveie de negative effektene av vanlig soya? Vil bruken av denne soyalinja fortrenge eller skape problemer for allerede etablerte produksjonssystemer? I hvilken grad vil bruken av ei genmodifisert linje som MON 87769 gi bøndene økt trygghet og sikkerhet for avlingene sine, for eksempel når det gjelder pris og avsetning? Har endra næringssammensetning skadelig virkning på insekter og dyr der soyaen skal dyrkes? Vil markedsføring av denne linja forsterke avskoging og føre til tap av biodiversitet? Kan bruk av SDA-soya gi ulike effekter eller ubalanse i fettsyreinntaket avhengig av hvilke kostvaner forbrukerne har? Det gjelder både forskjeller i kosthold innen land og mellom kulturer. Vil fordeling av goder mellom rike og fattige land påvirkes? Er bruken av ei genmodifisert linje som dette i samsvar med grunnholdninger og etiske prinsipp hos de berørte befolkningsgruppene? Er det sannsynlig at bestemte befolkningsgrupper (spesielt de svakest stilte) vil bli ramma som følge av å ta linja i bruk? Side 4

Nemnda ønsker å få søknaden på ny høring etter at søkeren har fått anledning til å kommentere spørsmål og innvendinger fra EU/EØS-landa. Med hilsen Lars Ødegård leder Sissel Rogne direktør Saksbehandlere: Audrun Utskarpen og Tage Thorstensen, seniorrådgivere Referanser: 1. Nes M (1998) Ernæringslære. 2. Harris WS (2008) Stearidonic acid-enriched soybean oil increased the omega-3 index, an emerging cardiovascular risk marker. Lipids 43:805 811. 3. Arterburn LM (2006) Distribution, interconversion, and dose response of n-3 fatty acids in humans. Am J Clin Nutr 83(suppl):1467S 1476S. 4. Brenna JT (2009) -Linolenic acid supplementation and conversion to n-3 long-chain polyunsaturated fatty acids in humans. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids 80:85 91. 5. Visioli F (2003) Dietary intake of fish vs. formulations leads to higher plasma concentrations of n-3 fatty acids. Lipids 38:415 418. 6. Elvevoll E (2006) Enhanced incorporation of n-3 fatty acids from fish compared with fish oils. Lipids 41:1109 1114. 7. Guil-Guerrero JL (2000) Occurence and characterization of oils rich in gamma-linolenic acid. Phytochemistry 53:451 456. 8. Del Castillo ML (2004) Fatty acid content and juice characteristics in black currant (Ribes nigrum L.) genotypes. 52:648 952. 9. Miller MR (2007) Replacement of dietary fish oil for Atlantic salmon parr (Salmo Salar L.) with a stearidonic acid containing oil has no effect on omega-3 long-chain polyunsaturated fatty acid concentration. Comp Biochem Physiol B Biochem Mol Biol 146(2):197 206. Side 5