1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 REFERAT FRA MØTE I VELFERDSTINGET I OSLO Dato: 12. november 2007 Tid: 17:00 22.10 Sted: Rådsalen, Administrasjonsbygningen Blindern Ved opprop kl. 17.14 var det 28 representanter til stede og møtet kunne settes. Følgende var til stede under møtet: BI 1. Stein Andre Andresen 2. Pernille Bjønness Til klokken 19.30 3. Anders Stedding Kristiansen 4. Svein Harald Endresen 5. Henrik Stang Ås Vara: Stian Nyseter Gresmo 6. Linn K. Pettersen Veterinærhøgskolen 7. Silje Gildberg Hatlinghus Arkitekthøgskolen 8. Gudmund Rebnord Fra klokken 17.30 Moderat Gruppe 9. Maria Kjelbye Vara: Petter Schwartz til 20.05 10. Jon Nybø 11. Lars Vidar Gullestad 12. Torgeir Hoffmann 13. William Johnsen 14. Inge Carlén Venstrealliansen 15. Sveinung Holien 16. Marit Lund Arnem Vara: Ingrid Tuyen til klokken 19.57 17. Oddne F. Johnsen 18. Sigrid Emilie Hvidsten Vara: Olivia Salles til klokken 20.46 19. Øyvind Berge Vara: Torbjørn Gjefsen 20. Tanja Yvonne Jensen Askvik Vara: Anders Rindal Morbus Medicus 21. Åsmund Mjøen 22. Petter K. Risøe Fakultetslistene 23. Karl Magnus Løvlien Eger Vara: Marianne Høva Rustberggård 24. Silje Gjerp Solstad 25. Ingamay Synnes 26. Erlend B. Storrøsten 27. Robert Bauck Hamar Til klokken 21.20 28. Iselin Flaten 29. Øyvind Gjengaar Sosialdemokratene 30. Hanne Winger Minde Vara: Øyvind Skorge 31. Idar Brekke 32. Hanne Kristine Starberg Vara: Line Hoem Side 1 av 38
58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 33. Fredrik Refsnes 34. Jorun Bjerke 35. Trine Paulsrud 36. Ole Andre Gjerde Vara: Cecilie Sundrehagen 37. Tor Ivar Hansen Grøn Liste 38. Edvin Søvik Vara: Kristine Skjerpen Menighetsfakultetet 39. Lene H. Bergset Kunsthøgskolen 40. Delegat kun godkjent for gjeldende møte: Katrine Kildal Norges Musikkhøgskole 41. delegat ikke valgt Norges Idrettshøgskole 42. Tore Aasen Øderud 43. Gunnhild Digernes Øvrige (med tale- og forslagsrett) Sten Ånnerud, AU Stine Winger Minde, AU Iris Øiesvold, AU Ingvild Reymert, AU Sigurd Berg, KK Silje Winther, HS Egil Heinert, HS Linn Pettersen, HS Trond Enger, HS Sak 1a) Valg av ordstyrere og referent AU innstilte på følgende personer: Mali Hole Skogen og Lars Magnus Bergh som ordstyrere, og Mariann Fossheim som referent Vedtak: AUs innstilling godkjent Sak 1b) Godkjenning av innkalling Ingen merknader Vedtak: Innkalling godkjent. Sak 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan Forslag fra AU: Saksliste Side 2 av 38
114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 001 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrere og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget 8.10.07 V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 002 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Orienteringer fra delstyrerepresentantene O 2d) Kontrollkomiteens orientering O 2e) Orientering fra Kulturstyret O 2f) Orienteringsdebatt D VT 003 Organisasjon 3a) Om valg til SiOs hovedstyre D 3b) Reglement for tildeling av støtte til fraksjoner/lærestedsgrupperinger V 3c) Mandat til UFO-5 D 3d) UFO-4 (siste bolk) V 3e) Vedtektsendringer V VT 004 Politikk 4a) Helsepolitisk dokument V 4b) Barnehagereglement V 4c) Brukerundersøkelse for studentmediene V 4d) Sammenslåing av SiO og OAS V 4e) Resolusjoner V VT 005 Økonomi VT006 Valg 6a) Valg av styreleder med vara til Radio Nova V 6b) Valg av to stk. varamedlemmer til Radio Nova V 6c) Valg til arbeidsgruppen UFO-5 V 6d) Valg av leder til SiOs hovedstyre V VT 007 Eventuelt TIDSPLAN For Velferdstingsmøte 12. november 2007 17.00 17.15 Opprop 17.15 17.25 1a) Valg av ordstyrere og referenter 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget 8.10.07 1e) Godkjenning av valgprotokoller Side 3 av 38
168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 17.25 17.40 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Orienteringer fra delstyrerepresentantene 2d) Kontrollkomiteens orientering 2e) Orientering fra Kulturstyret 2f) Orienteringsdebatt 17.40 17.55 3a) Om valg til SiOs hovedstyre 17.55 18.30 4a) Helsepolitisk dokument 18.30 18.50 4b) Barnehagereglement 18.50 19.10 3b) Reglement for tildeling av støtte til fraksjoner/lærestedsgrupperinger 19.10 19.30 Pizza-pause 19.30 19.50 4c) Brukerundersøkelse for studentmediene 19.50 20.20 4d) Sammenslåing av SiO og OAS 20.20 20.35 3e) Vedtektsendringer 20.55 21.10 3d) UFO-4 (siste bolk) 20.35 20.50 3c) Mandat til UFO-5 6c) Valg til arbeidsgruppen UFO-5 20.50 21.10 6a) Valg av styreleder med vara til styret for Radio Nova 6b) Valg av to stk. varamedlemmer til styret for Radio Nova 6d) Valg av leder til SiOs hovedstyre 4f) Resolusjoner Eventuelt Vedtak: Dagsorden og tidsplan vedtatt. Sak 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget 8.oktober 2007 Ingen merknader Vedtak: Referatet ble godkjent. Sak 1 e) Godkjenning av valgprotokoller. Sigurd Berg innledet. Det var 3 spørsmål til innledningen. Sigurd Svarte på spørsmål. Det var en kort debatt. 3 valgprotokoller fra Universitetet i Oslo: innstilles godkjent. Vedtak: Valgprotokollene ble godkjent Side 4 av 38
223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 Valgprotokoll fra Kunsthøgskolen i Oslo: innstilles ikke godkjent. Vedtak: Valgprotokollen ble ikke godkjent Forslag frastine WingerMinde, Sosialdemokratene: KHiO gis tale og forslagsrett. Likelydende forslag fra Øyvind Gjengaar: KHiOs representant får tale- og forslagsrett på dette møtet. Vedtak: Begge vedtatt Forslag fra Lene Hopland Bergset, Menighetsfakultetet: Valgprotokollen midlertidig godkjent. Sak 2a) Arbeidsutvalgets orienteringer Arbeidsutvalget v/ Stine Winger Minde orienterte, i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var et spørsmål til orienteringen. Stine svarte på spørsmål. Sak 2b) Hovedstyrets orienteringer Hovedstyret v/ Silje Winther orienterte, i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var ingen spørsmål til Hovedstyret. Sak 2c) Delstyrerepresentantenes orienteringer Det var ingen muntlige orienteringer. Der skriftlige orienteringer foreligger er disse vedlagt sakspapirer. Sak 2d) Kontrollkomiteens orienteringer Kontrollkomiteen v/sigurd Berg orienterte. Det var ingen spørsmål til orienteringen. Sak 2e) Orientering fra Kulturstyret Tor Ivar Hansen orienterte fra Kulturstyret Det var ingen spørsmål til Kulturstyret. Studentparlamentet v/heine Skipnes orienterte Det var ingen spørsmål til orienteringen. Sveinung Holien orienterte fra Akademikastyret. Sak 2f) Orienteringsdebatt Det var en orienteringsdebatt. Sak 3a) Om valg til SiOs hovedstyre Innledning v/ingvild Reymert Diskusjonssak Endringsforslag fra Inge Carlén: Debatten avsluttes og saken oversendes neste Velferdsting (VT 2008). Sak 4a) Helsepolitisk dokument Innledning fra SiO-komiteen v/ingvild Reymert Innledning fra Velferdspolitisk komité v/iris Øiesvold Det var ingen spørsmål til innledningene. Side 5 av 38
279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 Det var en debatt. Helsepolitisk dokument Studentenes helse kommer like mye an på psykososiale forhold som for eksempel ernæring, fysisk aktivitet og hvordan en takler stress, som hvor lang køen til studenthelsetjenesten er. Det er derfor viktig at studenthelsepolitikk utformes med et helhetlig helseperspektiv der ulike organer og organisasjoner som påvirker studentenes helse har et tett samarbeid. Velferdstinget ønsker derfor å legge spesielt vekt på forebygging, kurs og informasjonsarbeid i dette dokumentet. 1.0 Forebygging, kurs og informasjonsarbeid Det finnes mange organer i SiO og organisasjoner på studiestedene som tilbyr forebyggende tiltak, kurs, informasjonsarbeid og andre virksomheter som påvirker studentenes helse. Studenthelsetjenesten driver forebyggende arbeid for psykiatriske-psykologiske lidelser med blant annet kurstilbud. Studentrådgivningen har også en rekke kurs. Samtidig spiller også idretten og kafeene med deres tilbud til studentene en viktig rolle for studentenes helse. I tillegg har Skeivt Forum tilbud for skeive, og KIK- selvforsvar og grensesetting har selvforsvarskurs for jenter. I dette arbeidet er det viktig at de ulike aktørene har god kontakt og samarbeider godt, og hvor studenthelsetjenesten spiller en aktiv rolle som informasjonsformidler. - Det bør utarbeides en nettside og felles brosjyre for alle disse og lignende aktiviteter slik at det blir mer oversiktlig for studentene hvor de skal henvende seg dersom de ønsker forebygging, kurs og informasjon om helse. 1.1 Vold og diskriminering Tilleggsforslag fra Øyvind Gjengaar (FAK): linje 53 tillegg: Sett inn trakassering etter vold. Vold og diskriminering er et stort samfunnsproblem. Det er viktig at studenter som blir utsatt for vold eller andre traumatiske opplevelser har et godt tilbud de kan benytte seg av. Både informasjon, grupper og individuell oppfølging bør være tilgjengelig for ofre for vold. Samtidig ser vi at enkelte grupper er mer utsatte enn andre. Velferdstinget velger derfor å sette spesielt søkelys på skeive, minoriteter og vold mot kvinner. 1.1.1 Skeive Tilleggsforslag fra Øyvind Gjengaard (FAK): linje 60-66: etter skeive, sett inn,homofile og lesbiske alle steder. Skeive er en gruppe som utsettes for mobbing, vold og diskriminering på grunn av sin seksuelle legning, og har som gruppe dårligere psykisk helse enn majoriteten av studentmassen. Det er derfor viktig at skeive får et spesielt tilbud for problemer og utfordringer de møter. - Studenthelsetjenesten bør ta ansvar og i samarbeid med Skeiv Ungdom og Skeivt Forum utarbeide et godt tilbud for skeive. 1.1.2 Minoriteter Side 6 av 38
326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 Studenter med minoritetsbakgrunn opplever gjerne andre helseutfordringer enn majoriteten av studentmassen. I studenthverdagen har studenter med minoritetsbakgrunn oftere større språklige utfordringer, opplever større grad av kulturproblematikk og kan utsettes for rasisme. Dette kan være en ekstra belastning som igjen kan påvirke helsa negativt. Mangfold i Fokus i Akademia (MiFA) driver ulike aktiviteter knyttet til utfordringer minoriteter møter. De driver blant annet med veiledning, språkhjelp og oppfølging av studenter med minoritetsbakgrunn. Dette er tiltak Velferdstinget synes er svært positive. I dag har MiFA kontakt med studentrådgivningen, dette er en kontakt vi håper styrkes og at også studenthelsetjenesten draes inn i samarbeidet. - Vi mener studenthelsetjenesten og studentrådgivningen sammen med MiFA bør utarbeide et godt tilbud for studenter med minoritetene. 1.1.3 Vold mot kvinner Vold og seksuell trakassering mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser anslår at mellom 10.000 og 20.000 kvinner utsettes for vold i nære relasjoner hvert år. 1 I NIBRs voldsundersøkelse fra 2005 oppgir hver femte spurte kvinne at hun har blitt prøvd voldtatt av menn utenfor parforhold og hver tiende kvinne har opplevd voldtekt. Vold mot kvinner er svært alvorlig for de utsatte, men skaper også utrygghet blant de fleste kvinner. Det er derfor viktig at det også gies spesielle tilbud til kvinner mot seksualisert vold. Det er vanskelig å vite hvordan man kan bekjempe og løse dette problemet. KIK selvforsvar og grensesetting er en gruppe som i samarbeid med Studentidretten tilbyr selvforsvarskurs for jenter. Selvforsvarskursene har grensesetting som hovedfokus, men lærer også jenter hvordan man best skal håndtere truende situasjoner. KIKs erfaringer er at jenter som sliter med angst når de går alene på natterstid sier at de takler slike situasjoner bedre etter selvforsvarskurs. KIKs erfaring er også at jentene som har deltatt på kursene sier at de i større grad er rustet til å si i nei til alvorlig og mindre alvorlig seksuell trakassering, og er mer forberedt på å takle truende situasjoner. Selvforsvarskursene er derfor et godt tiltak for å lære jenter selv å sette egne grenser, og hjelper jenter til å takle frykt knyttet til seksualisert vold. Velferdstinget mener økonomisk støtte av selvforsvars er viktig for å bedre psykisk helse for jenter og ønsker derfor å styrke tilbudet ved SiO. Problemet med seksuell trakassering er at problemet ikke er godt nok kartlagt. Velferdstinget støtter derfor Studentparlamentets krav om kartlegging av seksuell trakassering. Velferdstinget vil: - Utarbeide god informasjon og et godt tilbud for utsatte jenter. Gjerne i samarbeid med andre aktører i Oslo - Øke bevilgningene til KIKs selvforsvarskurs med mål om å øke kapasiteten og redusere prisen. - Opprette samtalegrupper for ofre for seksuelltrakassering og vold. 1.2 Kjønnsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer Velferdstinget mener det er viktig at det gis god og tilstrekkelig informasjon om kjønnsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer. Vi støtter derfor studenthelsetjenestens sitt arbeid med forebyggingstiltak som blant annet bedre tilrettelegging av klamydiatesting. Vi 1 www.likestilling.no Side 7 av 38
374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 støtter også Velferdstingets tidligere vedtak om at det skal gis ut gratis kondomer på alle student puber. Derimot må det i samarbeid med studentpubene arbeides for en bedre distribuering av kondomene, som nå tenderer til å bli liggende på Velferdstingets egne kontorer. 1.3 Ernæring Ernæringsproblemer er en av de viktigste helseutfordringene man står ovenfor ellers i samfunnet. Vi ser dessverre også at studenter sliter med overvektighet, mens andre med spiseforstyrrelser. Velferdstinget støtter derfor kafeenes arbeid for et mer sunnere mattilbud. Kurs og veiledning for studenter med overvektighetsproblemer og spiseforstyrrelser og matlagingskurs for internasjonale studenter er også aktiviteter vi støtter. Samtidig mener vi at disse tiltakene bør satses mer på og utvides. 1.4 Stressforebyggende tiltak Tallene for studenter med stressplager er skremmende. Det er ofte lettere å forhindre stressrelaterte lidelser enn å behandle dem. Vi mener derfor studenthelsetjenesten bør ha en aktiv stressforebyggende politikk. - Studenthelsetjenesten bør lage plakater med råd om hvordan man ikke pådrar seg senebetennelse, muskelsmerter, migrene og andre stressplager i studietiden. Plakatene bør inneholde 10 råd om hvordan man skal lese, ta pauser, gjøre øvelser, trene for å hindre stress plager - Lage lignende løpesedler som deles ut under eksamensperioden - Fysioterapeutene bør avholde gratis kurs i hvordan man kan gjøre øvelser for å forhindre muskelsmerter og senebetennelser. Strykningsforslag fra Fredrik Refsnes (SD): Stryke punktene under 137-140: Studenthelsetjenesten bør lage plakater.. Stryke punktet under 141: Lage liknende løpesedler Vedtak: Avvist 1.5 Alkohol SIRUS rapport om studenter og rusmidler viste ikke overraskende at forbruk av alkohol er høyt, men mer skremmende viste den at forbruket har økt drastisk de siste årene. Vi mener studenthelsetjenesten sammen med studentene må ta sin del av ansvaret å motarbeide dette. Velferdstinget mener derfor samarbeidet med Studentparlamentet ved Universitet i Oslo med å samarbeide med ulike studentorganisasjoner ved lærestedene er et svært viktig initiativ. Studenthelsetjenesten tilbud om selvtest for alkoholproblemer også er et bra tilbud. Strykningsforslag fra Fredrik Refsnes (SD): Stryke ordene ikke overraskende på linje 146. 2.0 Behandling Studenthelsetjenesten tilbyr både allmennmedisinske tjenester, psykiatrisk-psykologiske tjenester, fysioterapi, tannhelse, akutt hjelp og samarbeid med ANSA (Fellesorganisasjon for utenlandsstudenter). Siden Studentparlamentet vedtok et helsepolitisk dokument i 2002 har det skjedd en del endringer. Studenthelsetjenestens lokaler er ferdigbygget og man har etablert en tannhelsetjeneste. Studenthelsetjenesten har også begynt å ta 100 kroner i egenandel for studenter som ikke har fastlege ved helsetjenesten, og de prioriterer Side 8 av 38
422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 fastlegestudenter. Dette er ordninger Velferdstinget støtter og mener bidrar til at flere studenter velger fastlege hos studenthelsetjenesten. Forsatt ser vi at studenthelsetjenesten sliter med lang kø og har få fastlegepasienter. 2.1 Lang kø Ofte er det opp til 4 ukers ventetid på vanlig time hos lege, noe som fører til at mange studenter velger lege et annet sted. Et av studenthelsetjenestens hovedfokus bør være å redusere kø. - Det bør ansettes helsesøstere som kan ta unna de studentene som ikke trenger legehjelp, men kan klare seg med en helsesøster (prevensjonskonsultasjoner, kjønnsykdommer, lettere psykisk besvær, svangerskapskontroller) - Gjennomføre en kostanalyse der størrelsen av kapasitetsøkning og følgende kostnader av utvidelse av åpningstider beregnes. Strykningsforslag fra Fredrik Refsnes (SD): Stryke de to punktene på linjene 170 til og med 174. Vedtak: Avvist 2.2 Fastlege Et stor problem ved studenthelsetjenesten er at studentene ikke har fastlege der. Dette fører til store økonomiske tap for studenthelsetjenesten. Dette er tapte midler som kunne ha vært med å forbedre tilbudet. Vi mener studenthelsetjenesten bør ha som mål å fylle opp kapasiteten innen neste høst. - Studentenhelsetjenesten må forbedre Internett-tjenestene hvor man bytter fastlege - Lage plakater og løpesedler i samarbeid med Velferdstinget som opplyser om tilbudet. - Fortsette å prioritere fastlegepasienter og ta egenandel på studenter som ikke har fastlege ved studenthelsetjenesten. Strykningsforslag fra Fredrik Refsnes (SD): Stryke setningen på linje 183 -Lage plakater og løpesedler i samarbeid med Velferdstinget som opplyser om tilbudet. 2.3 Egenandel og internasjonale studenter Velferdstinget i Oslo ser at økt internasjonalisering også medfører et økt press på velferdsgodene. Økt internasjonalisering er et resultat av at Norge oppfyller sine forpliktelser i Bologna-prosessen og implementeringen av Kvalitetsreformen. Ettersom dette er prosesser som er initiert av Stortinget, er det rimelig at institusjonene og samskipnadene ikke bærer disse byrdene uten tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet. I dag har internasjonale studenter tilknyttet SiO, i likhet med norske studenter som har studenthelsetjenesten som fastlege, rett til gratis konsultasjonstime hos helsetjenesten ved Studentsamkipnaden i Oslo (SiO). Det har i den siste tid oppstått en diskusjon om det burde innføres en egenandel for internasjonale studenter ved konsultasjonstime hos lege. Velferdstinget i Oslo mener det er grunnleggende at internasjonale studenter, skal behandles likt og reelt sett ha den samme tilgang til velferdsgoder gjennom SiO som norske studenter. Dersom vi mener alvor med et åpent, inkluderende og internasjonalt studiemiljø, må ikke internasjonale studenter føle seg behandlet som annenrangs studenter, heller ikke i velferdstjenester tilknyttet SiO. Mange internasjonale studenter kommer i tilegg fra land med et langt lavere lønns- og kostnadsnivå enn Norge, og innføring av egenandel vil kunne skape en situasjon der internasjonale studenter av økonomiske årsaker ikke vil oppsøke Side 9 av 38
470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 helsetjenesten, og dermed heller ikke få den medisinske behandlingen deres sykdomssituasjon skulle tilsi. Strykningsforslag fra Fredrik Refsnes (SD): Stryke setning på linje 197 til og med 198. Det har i den siste tid oppstått en diskusjon om det burde innføres en egenandel for internasjonale studenter ved konsultasjonstime hos lege. Velferdstinget i Oslo vil derfor fortsatt bevare ordningen med gratis konsultasjonstime hos lege for internasjonale studenter, og er dermed motstander av innføring av en egenandel. Velferdstinget i Oslo mener også at det er grunnleggende at andre priser for tjenester innen helsetjenesten skal være like for norske og internasjonale studenter. I tillegg er det viktig at internasjonale studenter får den informasjonen de trenger om hvilke rettigheter har og hvilke helsetjenester fra SiO man har tilgang til, slik at det ved en sykdomssituasjon vil være enkelt for studenten å finne ut hvor de skal henvende seg. 2.4 Synlighet blant studentene Studenthelsetjenesten bør være synlige blant studentene ved å satse på informasjonsarbeid om tilbudet. - Studenthelsetjenesten bør bli flinkere til å henge opp plakater og dele ut løpesedler, spesielt på høyskolene hvor studenthelsetjenesten ikke oppholder seg under studiestart. Strykningsforslag fra Fredrik Refsnes (SD): hele punkt 2.4 Synlighet blant studentene. Fra linje 219 til og med linje 225. 2.5 Tannhelsetilbudet Det har vært en stor seier for studentene å få etablert et tannhelsetilbud ved studenthelsetjenesten. Per i dag finansieres ikke tannhelsetjenesten av semesteravgifta, men nyter godt av fristasjonsprinsippet. Samtidig bidrar SiO til å dekke oppstartskostnader. Dette er en god finansieringsmodell som bør forstette. Derimot dekker tilbudet langt i fra studentens behov og bør derfor utvides. Velferdstinget har derfor satt tannhelse som et av sine tre hovedprioriteringer til SiOs budsjett i 2008. - Tannhelsetjenesten bør i samarbeid med andre aktører i Oslo se på hvordan man kan skape et godt og rimelig tilbud for studentene. - Gjennomføre en kostanalyse der størrelsen av kapasitetsøkning og følgende kostander av utvidelse av åpningstider beregnes. - Studentparlamentet ønsker at tannhelsetjenesten og det odontologiske fakultet skal fortsette sin dialog. Det odontologiske fakultet bør videreføre ordningen med redusert pris for SiO-studenter, og bedre markedsføringen av dagens tilbud - Ansette flere tannleger dersom dette er praktisk gjennomførbart Helheten blir da: Helsepolitisk dokument Studentenes helse kommer like mye an på psykososiale forhold som for eksempel ernæring, fysisk aktivitet og hvordan en takler stress, som hvor lang køen til studenthelsetjenesten er. Side 10 av 38
518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 Det er derfor viktig at studenthelsepolitikk utformes med et helhetlig helseperspektiv der ulike organer og organisasjoner som påvirker studentenes helse har et tett samarbeid. Velferdstinget ønsker derfor å legge spesielt vekt på forebygging, kurs og informasjonsarbeid i dette dokumentet. 1.0 Forebygging, kurs og informasjonsarbeid Det finnes mange organer i SiO og organisasjoner på studiestedene som tilbyr forebyggende tiltak, kurs, informasjonsarbeid og andre virksomheter som påvirker studentenes helse. Studenthelsetjenesten driver forebyggende arbeid for psykiatriske-psykologiske lidelser med blant annet kurstilbud. Studentrådgivningen har også en rekke kurs. Samtidig spiller også idretten og kafeene med deres tilbud til studentene en viktig rolle for studentenes helse. I tillegg har Skeivt Forum tilbud for skeive, og KIK- selvforsvar og grensesetting har selvforsvarskurs for jenter. I dette arbeidet er det viktig at de ulike aktørene har god kontakt og samarbeider godt, og hvor studenthelsetjenesten spiller en aktiv rolle som informasjonsformidler. - Det bør utarbeides en nettside og felles brosjyre for alle disse og lignende aktiviteter slik at det blir mer oversiktlig for studentene hvor de skal henvende seg dersom de ønsker forebygging, kurs og informasjon om helse. 1.2 Vold, trakkasering og diskriminering Vold og diskriminering er et stort samfunnsproblem. Det er viktig at studenter som blir utsatt for vold eller andre traumatiske opplevelser har et godt tilbud de kan benytte seg av. Både informasjon, grupper og individuell oppfølging bør være tilgjengelig for ofre for vold. Samtidig ser vi at enkelte grupper er mer utsatte enn andre. Velferdstinget velger derfor å sette spesielt søkelys på skeive, minoriteter og vold mot kvinner. 1.2.1 Skeive, homofile og lesbiske Skeive, homofile og lesbiske, er en gruppe som utsettes for mobbing, vold og diskriminering på grunn av sin seksuelle legning, og har som gruppe dårligere psykisk helse enn majoriteten av studentmassen. Det er derfor viktig at skeive, homofile og lesbiske, får et spesielt tilbud for problemer og utfordringer de møter. - Studenthelsetjenesten bør ta ansvar og i samarbeid med Skeiv Ungdom og Skeivt Forum utarbeide et godt tilbud for skeive, homofile og lesbiske. 1.1.2 Minoriteter Studenter med minoritetsbakgrunn opplever gjerne andre helseutfordringer enn majoriteten av studentmassen. I studenthverdagen har studenter med minoritetsbakgrunn oftere større språklige utfordringer, opplever større grad av kulturproblematikk og kan utsettes for rasisme. Dette kan være en ekstra belastning som igjen kan påvirke helsa negativt. Mangfold i Fokus i Akademia (MiFA) driver ulike aktiviteter knyttet til utfordringer minoriteter møter. De driver blant annet med veiledning, språkhjelp og oppfølging av studenter med minoritetsbakgrunn. Dette er tiltak Velferdstinget synes er svært positive. I dag har MiFA kontakt med studentrådgivningen, dette er en kontakt vi håper styrkes og at også studenthelsetjenesten draes inn i samarbeidet. - Vi mener studenthelsetjenesten og studentrådgivningen sammen med MiFA bør utarbeide et godt tilbud for studenter med minoritetene. Side 11 av 38
568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 1.1.3 Vold mot kvinner Vold og seksuell trakassering mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser anslår at mellom 10.000 og 20.000 kvinner utsettes for vold i nære relasjoner hvert år. 2 I NIBRs voldsundersøkelse fra 2005 oppgir hver femte spurte kvinne at hun har blitt prøvd voldtatt av menn utenfor parforhold og hver tiende kvinne har opplevd voldtekt. Vold mot kvinner er svært alvorlig for de utsatte, men skaper også utrygghet blant de fleste kvinner. Det er derfor viktig at det også gies spesielle tilbud til kvinner mot seksualisert vold. Det er vanskelig å vite hvordan man kan bekjempe og løse dette problemet. KIK selvforsvar og grensesetting er en gruppe som i samarbeid med Studentidretten tilbyr selvforsvarskurs for jenter. Selvforsvarskursene har grensesetting som hovedfokus, men lærer også jenter hvordan man best skal håndtere truende situasjoner. KIKs erfaringer er at jenter som sliter med angst når de går alene på natterstid sier at de takler slike situasjoner bedre etter selvforsvarskurs. KIKs erfaring er også at jentene som har deltatt på kursene sier at de i større grad er rustet til å si i nei til alvorlig og mindre alvorlig seksuell trakassering, og er mer forberedt på å takle truende situasjoner. Selvforsvarskursene er derfor et godt tiltak for å lære jenter selv å sette egne grenser, og hjelper jenter til å takle frykt knyttet til seksualisert vold. Velferdstinget mener økonomisk støtte av selvforsvars er viktig for å bedre psykisk helse for jenter og ønsker derfor å styrke tilbudet ved SiO. Problemet med seksuell trakassering er at problemet ikke er godt nok kartlagt. Velferdstinget støtter derfor Studentparlamentets krav om kartlegging av seksuell trakassering. Velferdstinget vil: - Utarbeide god informasjon og et godt tilbud for utsatte jenter. Gjerne i samarbeid med andre aktører i Oslo - Øke bevilgningene til KIKs selvforsvarskurs med mål om å øke kapasiteten og redusere prisen. - Opprette samtalegrupper for ofre for seksuelltrakassering og vold. 1.2 Kjønnsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer Velferdstinget mener det er viktig at det gis god og tilstrekkelig informasjon om kjønnsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer. Vi støtter derfor studenthelsetjenestens sitt arbeid med forebyggingstiltak som blant annet bedre tilrettelegging av klamydiatesting. Vi støtter også Velferdstingets tidligere vedtak om at det skal gis ut gratis kondomer på alle student puber. Derimot må det i samarbeid med studentpubene arbeides for en bedre distribuering av kondomene, som nå tenderer til å bli liggende på Velferdstingets egne kontorer. 1.3 Ernæring Ernæringsproblemer er en av de viktigste helseutfordringene man står ovenfor ellers i samfunnet. Vi ser dessverre også at studenter sliter med overvektighet, mens andre med spiseforstyrrelser. Velferdstinget støtter derfor kafeenes arbeid for et mer sunnere mattilbud. Kurs og veiledning for studenter med overvektighetsproblemer og spiseforstyrrelser og matlagingskurs for internasjonale studenter er også aktiviteter vi støtter. Samtidig mener vi at disse tiltakene bør satses mer på og utvides. 2 www.likestilling.no Side 12 av 38
616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 1.4 Stressforebyggende tiltak Tallene for studenter med stressplager er skremmende. Det er ofte lettere å forhindre stressrelaterte lidelser enn å behandle dem. Vi mener derfor studenthelsetjenesten bør ha en aktiv stressforebyggende politikk. - Studenthelsetjenesten bør lage plakater med råd om hvordan man ikke pådrar seg senebetennelse, muskelsmerter, migrene og andre stressplager i studietiden. Plakatene bør inneholde 10 råd om hvordan man skal lese, ta pauser, gjøre øvelser, trene for å hindre stress plager - Lage lignende løpesedler som deles ut under eksamensperioden - Fysioterapeutene bør avholde gratis kurs i hvordan man kan gjøre øvelser for å forhindre muskelsmerter og senebetennelser. 1.5 Alkohol SIRUS rapport om studenter og rusmidler viste at forbruk av alkohol er høyt, men mer skremmende viste den at forbruket har økt drastisk de siste årene. Vi mener studenthelsetjenesten sammen med studentene må ta sin del av ansvaret å motarbeide dette. Velferdstinget mener derfor samarbeidet med Studentparlamentet ved Universitet i Oslo med å samarbeide med ulike studentorganisasjoner ved lærestedene er et svært viktig initiativ. Studenthelsetjenesten tilbud om selvtest for alkoholproblemer også er et bra tilbud. 2.0 Behandling Studenthelsetjenesten tilbyr både allmennmedisinske tjenester, psykiatrisk-psykologiske tjenester, fysioterapi, tannhelse, akutt hjelp og samarbeid med ANSA (Fellesorganisasjon for utenlandsstudenter). Siden Studentparlamentet vedtok et helsepolitisk dokument i 2002 har det skjedd en del endringer. Studenthelsetjenestens lokaler er ferdigbygget og man har etablert en tannhelsetjeneste. Studenthelsetjenesten har også begynt å ta 100 kroner i egenandel for studenter som ikke har fastlege ved helsetjenesten, og de prioriterer fastlegestudenter. Dette er ordninger Velferdstinget støtter og mener bidrar til at flere studenter velger fastlege hos studenthelsetjenesten. Forsatt ser vi at studenthelsetjenesten sliter med lang kø og har få fastlegepasienter. 2.1 Lang kø Ofte er det opp til 4 ukers ventetid på vanlig time hos lege, noe som fører til at mange studenter velger lege et annet sted. Et av studenthelsetjenestens hovedfokus bør være å redusere kø. - Det bør ansettes helsesøstere som kan ta unna de studentene som ikke trenger legehjelp, men kan klare seg med en helsesøster (prevensjonskonsultasjoner, kjønnsykdommer, lettere psykisk besvær, svangerskapskontroller) - Gjennomføre en kostanalyse der størrelsen av kapasitetsøkning og følgende kostnader av utvidelse av åpningstider beregnes. 2.2 Fastlege Et stor problem ved studenthelsetjenesten er at studentene ikke har fastlege der. Dette fører til store økonomiske tap for studenthelsetjenesten. Dette er tapte midler som kunne ha vært med å forbedre tilbudet. Vi mener studenthelsetjenesten bør ha som mål å fylle opp kapasiteten innen neste høst. Side 13 av 38
666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 - Studentenhelsetjenesten må forbedre Internett-tjenestene hvor man bytter fastlege - Fortsette å prioritere fastlegepasienter og ta egenandel på studenter som ikke har fastlege ved studenthelsetjenesten. 2.3 Egenandel og internasjonale studenter Velferdstinget i Oslo ser at økt internasjonalisering også medfører et økt press på velferdsgodene. Økt internasjonalisering er et resultat av at Norge oppfyller sine forpliktelser i Bologna-prosessen og implementeringen av Kvalitetsreformen. Ettersom dette er prosesser som er initiert av Stortinget, er det rimelig at institusjonene og samskipnadene ikke bærer disse byrdene uten tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet. I dag har internasjonale studenter tilknyttet SiO, i likhet med norske studenter som har studenthelsetjenesten som fastlege, rett til gratis konsultasjonstime hos helsetjenesten ved Studentsamkipnaden i Oslo (SiO). Velferdstinget i Oslo mener det er grunnleggende at internasjonale studenter, skal behandles likt og reelt sett ha den samme tilgang til velferdsgoder gjennom SiO som norske studenter. Dersom vi mener alvor med et åpent, inkluderende og internasjonalt studiemiljø, må ikke internasjonale studenter føle seg behandlet som annenrangs studenter, heller ikke i velferdstjenester tilknyttet SiO. Mange internasjonale studenter kommer i tilegg fra land med et langt lavere lønns- og kostnadsnivå enn Norge, og innføring av egenandel vil kunne skape en situasjon der internasjonale studenter av økonomiske årsaker ikke vil oppsøke helsetjenesten, og dermed heller ikke få den medisinske behandlingen deres sykdomssituasjon skulle tilsi. Velferdstinget i Oslo vil derfor fortsatt bevare ordningen med gratis konsultasjonstime hos lege for internasjonale studenter, og er dermed motstander av innføring av en egenandel. Velferdstinget i Oslo mener også at det er grunnleggende at andre priser for tjenester innen helsetjenesten skal være like for norske og internasjonale studenter. I tillegg er det viktig at internasjonale studenter får den informasjonen de trenger om hvilke rettigheter har og hvilke helsetjenester fra SiO man har tilgang til, slik at det ved en sykdomssituasjon vil være enkelt for studenten å finne ut hvor de skal henvende seg. 2.4 Tannhelsetilbudet Det har vært en stor seier for studentene å få etablert et tannhelsetilbud ved studenthelsetjenesten. Per i dag finansieres ikke tannhelsetjenesten av semesteravgifta, men nyter godt av fristasjonsprinsippet. Samtidig bidrar SiO til å dekke oppstartskostnader. Dette er en god finansieringsmodell som bør forstette. Derimot dekker tilbudet langt i fra studentens behov og bør derfor utvides. Velferdstinget har derfor satt tannhelse som et av sine tre hovedprioriteringer til SiOs budsjett i 2008. - Tannhelsetjenesten bør i samarbeid med andre aktører i Oslo se på hvordan man kan skape et godt og rimelig tilbud for studentene. - Gjennomføre en kostanalyse der størrelsen av kapasitetsøkning og følgende kostander av utvidelse av åpningstider beregnes. - Studentparlamentet ønsker at tannhelsetjenesten og det odontologiske fakultet skal fortsette sin dialog. Det odontologiske fakultet bør videreføre ordningen med redusert pris for SiO-studenter, og bedre markedsføringen av dagens tilbud - Ansette flere tannleger dersom dette er praktisk gjennomførbart Side 14 av 38
716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 Sak4b) Barnehagereglement Innledning v/ingvild Reymert Det var mange spørsmål til innledningen. Ingvild og andre svarte på spørsmål. Debatt Barnehagereglement SiO-komiteen i Velferdstinget har etter ønske gjennomgått vedtektene til SiO-barnehagene paragraf 4 som omhandler uttak av barn. Vi har gjennom dette arbeidet lagt vekt på tre ting: 1) Hvilke konsekvenser har prioriteringen av studenter med høy studieansiennitet 2) Hvor vidt tilrettelegges det for internasjonale studenter 3) Omfanget av ikke-studenters bruk av barnehagene Generelt om opptak av barn i studentbarnehagene I år var det 1020 barn som søkte om plass i SiO barnehagene på 630 plasser. Dette betyr at SiO barnehagene har en svært høy dekningsgrad. Avdelingssjef for SiO-barnehagene Mette Margrethe Lie anslår samtidig at med videre satsning på barnehager i Oslo kommune vil dekningen nærme seg ytterligere full dekning. Opptak av barn forestas av administrasjonen i Studentbarnehagene en gang i året. Hvor søknadsfristen er 1.mars. Foreldrene må ha dokumentert studieplass og planlegge studier for semesteret det søkes for. De må også betale semesteravgift for SiO. Enslige søkere, søkere med bostedsregistrert adresse utenfor Oslo og tilstøtende kommuner prioriteres. I tillegg prioriteres barn der begge foreldrene er studenter. Etter kommunale regler prioriterer man samtidig barn med funksjonshemming og barn som omfattes av vernevedtak. 1) Hvilke konsekvenser har prioriteringen av studenter med høy studieansiennitet I barnehagereglementet prioriteres studenter med studieansiennitet: For øvrig foregår opptak i Studentbarnehagene etter studieansiennitet. Det gis 5 poeng for hvert registrerte semester ved utdanningsinstitusjon omfattet av Universitets- og høyskoleloven. Det gis 5 poeng for hvert registrert semester fra tilsvarende udanningsinstitusjoner i utlandet. Enslige søkere får doble poeng per semester. Studentpar får poeng per student per semester i henhold til egne studier. Par hvor den ene er student får poeng per semester for den som fortsatt studerer. Det gis kun ansiennitet for studier de siste 10 år, og maksimalt for 8 års studier per person. Grunnen til at søkere med studieansiennitet prioriteres, er et ønske om å belønne studenter som har studert lenge og har betalt semesteravgift i mange år. Derimot kan dette innebære at en søker på 26 år kan bli prioritert fremfor en søker på 21 år fordi 26 åringen har hatt flere år til å opparbeide seg studieansiennitet. Dette mener arbeidsgruppe er feil siden det ofte kan innebære større utfordring for yngre foreldre enn eldre å få barn. Barn født av yngre foreldre er ofte mindre planlagt, man er kanskje mindre moden, Side 15 av 38
767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 799 800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 og man står oftere økonomisk svakere. Mange 21-åringer er i tillegg ny i situasjonen som student. Komiteen mener derfor at studieansiennitet virker negativt på yngre søkere som bør bli prioritert og foreslår derfor endringer. Strykningsforslag fra Fredrik Refsnes (SD): Stryke setningen Barn født av yngre foreldre er ofte mindre planlagt, man er kanskje mindre moden, og man står oftere økonomisk svakere. Vedtak: Forslag trukket Komiteen er også skeptisk til prioriteringen av studenter med studieansiennitet siden alle studenter bør ha samme rettigheter ubetinget hvor lenge en har studert. Derimot ser vi at en forutsigbar fordelingsnøkkel, som prioritering av studieansiennitet er, gjør barnehage opptaket mer forutsigbart og at foreldre slik i større grad kan planlegge høsten og eventuell søknad til andre barnehager. Vi går derfor inn for å prioritere søkere hvor en av foreldrene er under 23 prioriteres. Med en så høy dekningsgrad som man har i studentbarnehagene vil slik det kun være reel prioritering av studieansiennitet på søkere over 23 år. Tilleggsforslag til reglementet: (etter Regler for tildeling av plass i Studentbarnehagene ) - søkere hvor av en av foreldrene er under 23 år prioriteres. Vedtak: Avvist Endringsforslag fra Øyvind Gjengaar (FAK): endre 23år til 21år Vedtak: Forslaget er vedtatt med endringene over. 2) Hvor vidt tilrettelegges det for internasjonale studenter I tildeling av studentboliger prioriteres internasjonale studenter. I barnehagereglementet finner vi ikke en lignende regel. 3 Prioriterte Grupper. 3-2 Internasjonalestudenter som er tilknyttet et av læringsstedene til SiO. Studenter er kun prioritert til hybel, ikke til par- eller familieboliger. (Tatt fra studentboligreglementet) SiO-komiteen mener derimot at man bør se på hvordan man i større grad kan tilrettelegge for internasjonale studenter med barn. Det kan være en ekstra utfordring å ha barn når man kommer til et nytt land og prinsippet om ulike studenter skal ha lik rett til utdanning bør tilsi at man skulle prioritere internasjonale studenter også når det kommer til studentbarnehager. Internasjonale studenter defineres slik: En internasjonal student som ikke betaler semesteravgift. Dette er ikke en stor gruppe, så det vil ikke være til stor belastning på kapasiteten. Derimot er det veldig viktig at det tilrettelegges for at studenter som har barn også kan dra på utveksling, og at de stiller svakt i de kommunale barnehagetjenestene. Tilleggsforslag til reglementet: Side 16 av 38
814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 853 854 855 856 857 (tilslutt i Regler for tildeling av plass i Studentbarnehagene ) internasjonale studenter prioriteres.* * En internasjonal student er en student som er her på utveksling og derfor ikke betaler semesteravgift. 3) Omfanget av ikke-studenters bruk av barnehagene Det har gått rykter at SiO-barnehagene blir hyppig brukt av ikke-studenter som kun melder seg opp til fag ved universitetet uten å gjennomføre studiepoeng. Dette er potensielt mulig siden reglementet ikke stiller noen krav om studieprogresjon. Etter nærmere undersøkning viser det seg derimot at administrasjonen sjekker om man har avlagt eksamen i oppmeldte studiepoeng i gjensøkningsuttaket på våren. Studenter som ikke har en rimelig grunn, for eksempel sykemelding, til å ikke ha avlagt eksamen får avslag ved neste opptak. Mette Margrethe Lie utaler også at de anslår at svært få klarer å lure barnehagereglementet. De har god kontakt med både barn og foreldre som alle snakker med hverandre. Det er derfor svært vanskelig å holde det skjult at man egentlig ikke er studenter. Mette Margrethe Lie mener også at ekstra krav om å sjekke studieprogresjon vil medføre unødvendig mye byråkrati, som igjen drar unødvendige økonomiske utgifter. Ut i fra dette og at svært få ikke får plass i barnehagen ser ikke SiO komiteen det nødvendig å endre reglementet slik det er i dag. Forslag fra Egil Heinert (SD): Nytt punkt: Studenter som er enslige søkere skal prioriteres. Forslag fra Ingrid: Forslag om internprioritering av de prioriterte utsettes til et annet møte. Sak 3b) Reglement for tildeling av støtte til fraksjoner/lærestedsgrupperinger Innledning v/iris Øiesvold Det ble ikke stilt noen spørsmål til innledningen. Det var en kort debatt. Tildelingskriterier av post 7777, Velferdstingets driftbudsjett. 1) Hvert lærested eller koalisjoner av læresteder med over 300 studenter er representert i Velferdstinget med minst en delegat, kvalifiserer til å motta støtte fra Velferdstinget. 2) Hvert lærested representerer seg selv i Velferdstinget får støtte basert på en grunnsum per lærested og studenttall. Side 17 av 38
858 859 860 861 862 863 864 865 866 867 868 869 b) Ved Universitetet i Oslo overføres midlene videre til de forskjellige fraksjonene, basert på en grunnsum og antall delegater i Velferdstinget. 3) Hvert lærested representert i Velferdstinget blir tildelt en grunnsum på 500 kroner. 4) Midlene bevilget til lærestedene kan benyttes til promotering av valget til Velferdstinget og rekruttering og styrking av studentdemokratiet. 5) Midlene må utbetales til kvalifiserte mottakere i løpet av 2 måneder etter Velferdstingets konstitueringsmøte i desember. 6) Ved store endringer i Velferdstingets sammensetning bør tildelingskriteriene revideres, eller om Velferdstinget selv ønsker det. Modell 1 Studenttall Tildelt Lærested Grunnsum 2006 2008 Post 7777 20000 UiO 300 29241 13655,87 Skoler 8 Bi 300 5437,5 2783,59 Grunnsum pr skole 300 KHiO 300 518 536,60 Grunnsum skoler 2400 7777 etter DTMF 300 889 706,05 grunnsum 17600 NMH 300 548,5 550,53 Krone pr student 0,456751356 VETH 300 415,5 489,78 AoDH 300 493 525,18 IH 300 990,5 752,41 2400 38533 20000 Side 18 av 38
870 871 872 873 Modell 2 Tot. UIO 13655,87 UiO fraksjoner Grunnsum Delegater Tildelt Fraksjoner 7 SD 300 6 2611,17 Grunnsum pr fraksjon 300 FAK 300 7 2996,37 Total grunnsum 2100,00 VA 300 8 3381,56 UiO u/ grunnsum 11555,87 GL 300 2 1070,39 Krone pr delegat 385,1955467 LL 300 1 685,20 BL 300 1 685,20 MG 300 5 2225,98 UiO total 2100 30 13655,87 Vedtak: Avvist Modell 2 Lærested Grunnsum Studenttall 2006 Tildelt 2008 Post 7777 20000 UiO 500 29241 12641,70 Skoler 8 Bi 500 5437,5 2757,80 Grunnsum pr skole 500 KHiO 500 518 715,09 Grunnsum skoler 4000 DTMF 500 889 869,14 7777 etter grunnsum 16000 NMH 500 548,5 727,75 Krone pr student 0,415228505 VETH 500 415,5 672,53 AoDH 500 493 704,71 IH 500 990,5 911,28 4000 38533 20000 Modell 2 Tot. UIO 12641,70 UiO fraksjoner Grunnsum Delegater Tildelt Fraksjoner 7 Side 19 av 38
874 875 876 877 878 879 880 881 882 883 884 885 886 887 888 889 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 900 901 902 903 904 905 906 907 908 909 910 911 912 913 914 SD 300 6 2408,34 Grunnsum pr fraksjon 300 FAK 300 7 2759,73 Total grunnsum 2100,00 VA 300 8 3111,12 UiO u/ grunnsum 10541,70 GL 300 2 1002,78 Krone pr delegat 351,3898909 LL 300 1 651,39 BL 300 1 651,39 MG 300 5 2056,95 UiO total 2100 30 12641,70 Forslag til vedtak: Tildelingskriteriene til post 7777 vedtas etter ønsket modell med de endringer som fremkommer på møtet. Sak 4c) Brukerundersøkelse for studentmediene Innledning v/ Sten Ånnerud Det var et spørsmål til innledningen. Sten svarte på spørsmål. Siden saken angår budsjett måtte man også ha en innstilling fra Kontrollkomiteen. Sigurd Berg redegjorde for Kontrollkomiteens innstilling. Kontrollkomiteen hadde ingen ivendinger mot at saken skulle kunne vedtas. Debatt. Forslag til vedtak: Velferdstinget mener at det på prinsipielt grunnlag bør være én studentsamskipnad i Oslo, og ønsker at Velferdstinget og SiOs hovedstyre arbeider for dette, enten ved at de to samskipnadene slås sammen, eller ved at Oslo-lærestedene som er med i OAS, melder seg inn i SiO. En plan for arbeidet framover med sammenslåing skal utarbeides. Følgende premisser legges til grunn for undersøkelsen: - Brukerundersøkelsen skal være et redskap for Velferdstinget som ledd i sin mediepolitikk. - Undersøkelsen skal utformes og gjennomføres av eksterne, eksempelvis en gruppe innenfor emnet Studentledelse (SVLED1900). Det skal sikres at undersøkelsen blir faglig holdbar og representativ. Minst 800 studenter fordelt på alle SiOs læresteder og fakulteter skal intervjues. - Arbeidsutvalget og mediene skal inngå i en referansegruppe som skal ivareta de respektive organers interesser. Tilleggsforslag fra Inge Carlén(MG): Nytt punkt: - Undersøkelsen skal som minimum kartlegge studentmedienes lytter- eller leserantall. Side 20 av 38
915 916 917 918 919 920 921 922 923 924 925 926 927 928 929 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939 940 941 942 943 944 945 946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 958 959 960 961 962 963 964 965 Sak 4d) Sammenslåing av SiO og OAS Innledning v/stine Winger Minde Innledning v/silje Winther Det var et spørsmål til innledningene. Stine og Silje svarte på spørsmål. Debatt Forslag til vedtak: Velferdstinget mener at det på prinsipielt grunnlag bør være én studentsamskipnad i Oslo, og ønsker at Velferdstinget og SiOs hovedstyre arbeider for dette, enten ved at de to samskipnadene slås sammen, eller ved at Oslo-lærestedene som er med i OAS, melder seg inn i SiO. En plan for arbeidet framover med sammenslåing skal utarbeides. Disse premissene legges til grunn for arbeidet: - Tilbudene for SiO-studenter skal opprettholdes på minst dagens nivå. Tilbudene skal ikke bli vesentlig dyrere for studentene som følge av sammenslåingen. - Brukerstyringen må beholdes på minst dagens nivå - Det må tilrettelegges for individuelle tilpasninger ved de ulike lærestedene - Basistilbud fra samskipnaden skal inkludere bolig, barnehage, spisesteder og fysisk og psykisk helse. Utover dette skal de respektive utdanningsinstitusjoner ha avgjørende innflytelse på det øvrige velferdstilbud. Endrings/stryknings/tilleggsforslag fra AU: Stryk Brukerstyringen må beholdes på minst dagens nivå. Erstatt Det skal være et sterkt fokus for å bevare og tilpasse brukerstyring tilsvarende minst dagens nivå. Stryk: Utover dette skal de respektive utdanningsinstitusjonene ha avgjørende innflytelse på det øvrige velferdstilbudet. Tilleggsforslag fra Egil Heinert (SD): Legg til etter Oslo og Akershus i 2.setning. Endrings/strykningsforslag fra Oddne F. Johnsen (VA): Stryk hele forslaget og sett inn: Velferdstingets arbeidsprogramseminar (9.-10.feb.) skal sette ned et utvalg bestående av seks medlemmer fra Velferdstinget, for å utrede fordeler og ulemper ved å slå sammen SiO og OAS. Utvelget skal innhente synspunkter fra Hovedstyret og dets øverste studentorgan ved alle de SiO-tilknyttede lærestedene. Utvalget skal også innstille på om en sammenslåing er ønskelig og eventuelt hvilke forutsetninger en sammenslåing bør kreve. Vedtak: Avvist Sak 3e) Vedtektsendringer Innledning v/ Sigurd Berg Innledning v/ Stine Winger Minde Redegjørelse for Aus mindretall v/iris Øiesvold Det var ingen spørsmål til innledningen. Side 21 av 38