Side 2 av Fredrik Refsnes 34. Jorun Bjerke 35. Trine Paulsrud 36. Ole Andre Gjerde 37. Tor Ivar Hansen

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I VELFERDSTINGET I OSLO Dato: 7.mai 2007 Tid: 17: Sted: Betong Ved opprop kl var det 27 representanter til stede og møtet kunne settes. Følgende var tilstede under møtet: BI 1. Stein Andre Andresen 2. Mi Tu Le 3. Anders Stedding Kristiansen 4. Svein Harald Endresen 5. Henrik Stang Ås 6. Linn K. Pettersen Veterinærhøgskolen 7. Silje Gildberg Hatlinghus Arkitekthøgskolen 8. Gudmund Rebnod Moderat Gruppe 9. Maria Kjelbye Vara: Bent Lorentzen 10. Jon Nybø 11. Lars Vidar Gullestad 12. Torgeir Hoffmann 13. William Johnsen Til kl Inge Carlén Venstrealliansen 15. Sveinung Holien 16. Marit Lund Arnem Til klokken Oddne F. Johnsen 18. Sigrid Emilie Hvidsten 19. Øyvind Berge Vara Benjamin Jonsrud til kl Tanja Yvonne Jensen Askvik Vara Johan Brox til kl Morbus Medicus 21. Åsmund Mjøen 22. Petter K. Risøe Fakultetslistene 23. Karl Magnus Løvlien Eger 24. Silje Gjerp Solstad Vara Junjie Cao 25. Ingamay Synnes Vara Turid Reksten 26. Erlend B. Storrøsten 27. Robert Bauck Hamar 28. Iselin Flaten 29. Øyvind Gjengaar Sosialdemokratene 30. Hanne Winger Minde 31. Idar Brekke Fra Hanne Kristine Starberg Vara: Ida Viksveen Larsen Side 1 av 23

2 Fredrik Refsnes 34. Jorun Bjerke 35. Trine Paulsrud 36. Ole Andre Gjerde 37. Tor Ivar Hansen Grøn Liste 38. Edvin Søvik Vara Kristine Langhoff Menighetsfakultetet 39. trukket delegat Kunsthøgskolen 40. delegat ikke valgt Norges Musikkhøgskole 41. delegat ikke valgt Norges Idrettshøgskole 42. Tore Aasen Øderud 43. Gunnhild Digernes Øvrige (med tale- og forslagsrett) Sten Ånnerud AU Stine Winger Minde AU Iris Øiesvold, AU Marie Frøyland, AU Sigurd Berg, KK Signhild Samuelsen, KK Silje Winther, HS Egil Heinert, HS Lise Quivey, HS Trond Enger, HS Sak 1a) Valg av ordstyrere og referent AU innstilte på følgende personer: Iselin Ruud Goksøyr og Lars Magnus Bergh som ordstyrere, og Kristin Sten som referent Vedtak: AUs innstilling godkjent Sak 1b) Godkjenning av innkalling Ingen merknader Vedtak: Innkalling godkjent. Sak 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan Forslag fra AU: Saksliste Side 2 av 23

3 V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 001 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrere og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget 19. mars 2007 V VT 002 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Orienteringer fra delstyrerepresentantene O 2d) Kontrollkomiteens orientering O 2e) Orientering fra Kulturstyret O 2f) Orienteringsdebatt D VT 003 Organisasjon 3a) Vedtektsendringer V VT 004 Politikk 4a) Revidering av Mediepolitiske dokumenter V 4b) Fast delegat for ISU V 4c) Studenter, graviditet og barn V 4d) Tildeling av støtte til OSI og andre idrettforeninger V 4e) Kantinedokument V 4f) Resolusjoner V VT 005 Økonomi 5a) Godkjenning av regnskap for 2006 V 5b) Revidering av budsjett for 2007 V VT006 Valg 6a) Suppleringsvalg til Kulturstyret V 6b) Valg til styret i Radio Nova V 6c) Valg til styret i Universitas V 6d) Valg til VT-org-evaluering V 6e) Suppleringsvalg til Kontrollkomiteen for Studentboligene V VT 007 Eventuelt TIDSPLAN For Velferdstingsmøte 7. mai Opprop a) Valg av ordstyrere og referenter 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Orienteringer fra delstyrerepresentantene 2d) Kontrollkomiteens orientering 2e) Orientering fra Kulturstyret 2f) Orienteringsdebatt Side 3 av 23

4 a) Revidering av Mediepolitiske dokumenter b) Fast delegat for ISU c) Studenter, graviditet og barn Pizza-pause d) Tildeling av støtte til OSI og andre idrettsforeninger e) Kantinedokumentet a) Godkjenning av regnskap for a) Suppleringsvalg til Kulturstyret 6b) Valg til styret i Radio Nova 6c) Valg til styret i Universitas 6d) Valg til VT-org-evaluering 6e) Suppleringsvalg til Kontrollkomiteen for Studentboligene 3a) Vedtektsendringer f) Resolusjoner Eventuelt Det ble en lengre debatt om sak 4.a Forslag fra Benjamin Endre Jonsrud: Endre sak 4.a til en diskusjonssak Vedtak: vedtatt Forslag fra Inge Carlén: Kutte tidsrammen for sak 4.a. til 30 minutter Vedtak: Vedtatt Vedtak: Dagsorden og tidsplan vedtatt med endringene over. Sak 1d) Godkjenning av referat fra møte i Velferdstinget 19. mars 2007 Ingen merknader Vedtak: Referatet ble godkjent. Sak 2a) Arbeidsutvalgets orienteringer Arbeidsutvalget v/ Stine Winger Minde orienterte, i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var ingen spørsmål til AU. Sak 2b) Hovedstyrets orienteringer Hovedstyret v/ Silje Winther orienterte, i tillegg til den skriftlige orienteringen som lå vedlagt sakspapirene. Det var ingen spørsmål til hovedstyret. Sak 2c) Delstyrerepresentantenes orienteringer Sveinung Holien orienterte fra Akademika-styret Ulrik Motzfeldt orienterte fra Collegium Novum Det var ingen spørsmål til delstyrene Side 4 av 23

5 Sak 2d) Kontrollkomiteens orienteringer Kontrollkomiteen v/sigurd Berg orienterte. Sveinung Holien stilte spørsmål Sigurd svarte. Sak 2e) Orientering fra Kulturstyret Tor Ivar Hansen orienterte fra Kulturstyret Sak 2f) Orienteringsdebatt Det var ingen debattinnlegg til orienteringene. Sak 3a) Vedtektsendringer 2-7 annet avsnitt endres fra 1. november til 20. november. Grunnen er at det i samme paragraf er satt en frist for når valget skal gjennomføres (15. november), men fristen for å rapportere dette valget er i annet avsnitt satt til over to uker før valget! Dette vet vi nå er en feil begått da en for over ett år siden endret valgfristen, men ikke endret rapporteringsfristen tilsvarende. Kontrollkomiteen har tolket det som om Velferdstinget har ment at fristen likevel skal være en rimelig tid etter valget, men det er best om reglene står klart i vedtektene. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtektsendringene vedtas. Vedtak: Forslaget ble vedtatt med det nødvendige flertall. Sak 4a) Revidering av Mediepolitiske dokumenter - diskusjonssak Innledning v/ Sten Ånnerud Spørsmål fra Inge Carlén og Øyvind Gjengaar Sten svarte på spørsmålene. Debatt Sak 4b) Fast delegat for ISU Iris Øiesvold innledet til saken Forslag til vedtektene: Tillegg til vedtektenes 3-7: En representant fra International Student Union, valgt av ISU-Oslo, har møte-, tale- og forslagsrett på Velferdstingets møter. Vedtektsendringsforslaget voteres over på neste møte Sak 4c) Studenter, graviditet og barn Lina Johanne Strand innledet i saken Det var ingen spørsmål til innledningen Debatt Vedtaksforslag: Studenter, graviditet og barn: - Barn, et hinder i norsk høyere utdanning? En problematisering og redegjørelse for studenters forhold til graviditet og barn. Side 5 av 23

6 Vedtatt av Velferdstinget i Oslo og Studentparlamentet ved UiO, mai Velferdstinget i Oslo er en interesseorganisasjon og det representative organ for de ca studentene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Dette omfatter studentene ved Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI i Oslo, Norges veterinærhøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultetet, Norges musikkhøyskole, Norges idrettshøyskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Studentparlamentet i Oslo representer ca studenter, og er studentenes øverste organ ved Universitetet i Oslo. Studentparlamentet er også det største medlemslaget i Norsk Studentunion (NSU). Velferdstinget og Studentparlamentet arbeider for å ivareta studentenes interesser ovenfor SiO, universitetsledelsen, de sentrale organene i NSU, Oslo kommune og Stortinget. 0. Innledning 0.1 Bakgrunn for dokumentet I januar 2007 ble det publisert en nasjonal levekårsundersøkelse om studenter 1 som bl.a. viste at 1 av 5 studenter (ca. 22%) har barn, og at gjennomsnittstudenten er 28 år. Mange har lenge hatt en forestilling om at en idealtypisk student er mellom år, bor alene på en hybel og studerer på heltid. Levekårsundersøkelsen viste imidlertid at studenter slett ikke er så idealtypiske, men en svært sammensatt gruppe 2. Ser man på raden alle i tabell 2, finner man at gjennomsnittsalderen for studenter er 28 år, mens knapt halvparten av studentene er under 25 år. Gjennomsnittlig antall barn i studentenes husholdninger er 0,4, noe som betyr at det finnes 4 barn per 10 studenter. Første kolonne i tabell 2 viser også at vel én av fem har barn. Kvinnelige studenter oppgir i større grad enn mannlige at de har barn, og studenter som er 30 år eller mer oppgir i langt større grad enn yngre studenter at de har barn 1,3 barn i gjennomsnitt per student. Blant studenter under 25 år er det svært få som har barn mindre enn 2 for hver hundrede student. Det gjøres for orden skyld oppmerksom på at levekårsundersøkelsen ikke sier noe særlig videre om disse studentenes (dvs. som får/har barn under studietiden) inntekt, økonomi eller boforhold. Undersøkelsen redegjør kun innledningsvis for at studenter er en sammensatt gruppe, mens det videre i undersøkelsen likevel er lagt til grunn at man har å forholde seg til den idealtypiske studenten. Det foreligger derfor ingen nærmere utredning om disse studentenes levekår. Det er mye som kan tyde på at verken det offentlige, utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnadene, Lånekassen m.fl. har vært klar over den høye andelen av studenter med barn og de særskilte problemstillingene som oppstår i denne forbindelse. På denne bakgrunn og av enkeltsaker vedtok Velferdstinget og Studentparlamentet å nedsette en arbeidsgruppe som skal se på de ordninger som gjelder for studenter som får/har barn under studietiden. 1 Studenters inntekt, økonomi og boforhold. Studenters levekår 2005, av Torkil Løwe og Jan Petter Sæther. 2 Levekårsundersøkelsen s Side 6 av 23

7 Arbeidsgruppen har bestått av fire representanter, og dokumentet er behandlet av begge organer. 0.2 Dokumentets struktur og innhold Dokumentet er delt inn i tre hovedbolker, eller faser som vi har valgt å kalle de. Hver fase illustrerer typiske problemstillinger studentene møter i ulike tidsaspekt i studieløpet. Fase 1 er fra det stadiet studenten blir gravid og til hun tar ut en evnt. fødselspermisjon. Fase 2 er fra og med en evnt. fødselspermisjon og til mor/far vender tilbake til studiene. Fase 3 er stadiet mor/far tar til på studiene igjen med barn. Hver fase er forsøkt knyttet opp til fire undergrupper. Én for utdanningsinstitusjonene, én for studentsamskipnadene, én for Lånekassen og én for øvrige ordninger (offentlige). Når det i dokumentet omtales utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden, er det Universitet i Oslo (UiO) og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) det refereres til. Mange av de problemstillinger som berøres i dokumentet, vil imidlertid være like viktige og relevante i en nasjonal sammenheng. 1. Fase 1 Studenten blir gravid Det er umulig å fastslå hvor mange studenter som blir gravide hver år. Det er likevel naturlig å dele disse studentene inn i én gruppe for de som tar abort, og én for de som fullfører svangerskapet. Det foreligger pr. i dag ingen undersøkelse over hvor mange studenter i året som velger abort. Professor Anne Eskild fra Ullevål universitetssykehus og Medisinsk fakultet ved UiO publiserte imidlertid en undersøkelse i januar 2007, hvor det fremgikk at over halvparten av de som blir gravide mellom år tar abort. Det er altså flere aborter enn fødsler blant den yngste kvinnegruppen. Dette tilsvarer den idealtypiske studentalder, og det er derfor mye som kan tyde på at undersøkelsen også gjenspeiler studentenes situasjon. Hvorvidt tallene er for høye eller ikke, er en debatt vi ikke ønsker å begi oss inn på. Men vi mener likevel at tallene kan være med å underbygge at en del av de utfordringene gravide studenter og studenter med barn møter, bør tas på alvor. Undersøkelsen konkluderer blant annet med at risikoen for provosert abort er styrt av økonomi og at det er en sosial seleksjon både av fødsler og til provosert abort i Oslo 3. Dagens trygdeordninger er best tilpasset kvinner nærmere 40, og dette gjenspeiles også i den høye gjennomsnittsalderen for de som er førstegangsmamma. Landsgjennomsnittet er 29,1 år, mens den i Oslo er rundt 30. Forslag fra Oddne Johnsen: Stryk fra Det er umulig å fastslå... til... mens den i Oslo er rundt 30. Vedtak: forslaget ble avvist Man må gjøre seg fortjent til fødselspenger, og studenter er de som fortjener det minst. Slik fungerer i alle fall dagens ordning. Kvinner som har full lønn og høy inntekt kan få nærmere en halv million i fødselspenger, mens kvinner under utdanning kan måtte nøye seg med en engangsstønad på kr Abort-tallene omhandler imidlertid ikke bare stram økonomi. De sier også mye om kvinners frihet. Blant annet frihet til å velge å studere, satse på karriere eller reise. Kvinner har rett til selvbestemt abort i Norge. Eskild stiller imidlertid spørsmålet; Men har 3 Fødsel eller provosert abort: effekten av utdanning og alder, av Anne Eskild m.fl. s Side 7 av 23

8 kvinner selvbestemt rett til å få barn? Anvendt på vår sak kan man også spørre; Har man tilrettelagt tilstrekkelig for at kvinner skal kunne velge å få barn i studietiden? På dette vil nok noen kjapt svare ja, for til tross har jo 22% av studentene allerede barn. Men det er viktig å huske at i gjennomsnitt har kun to av hundre kvinnelige studenter under 25 år har barn. Aborttallene og den høye gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kan også tale for at flere ville ha valgt barn dersom støtteordningene var bedre. Andelen studenter med barn sier heller ikke noe om hvor mye lengre tid disse studentene bruker på studiene eller hvor mange som ikke klarer å fullføre. Trolig er mørketallene store. I den andre gruppen, hvor mange studenter som blir gravide i året og fullfører svangerskapet, er det også vanskelig å fastslå antall. Studenter som får barn kan velge om de vil søke permisjon fra studiet eller ikke. Dette gjør det usikkert å fastslå hvor mange studenter som faktisk blir gravide i året. Denne problematikken vil bli behandlet nærmere i pkt Forslag fra Oddne Johnsen: Stryk fra Abort-tallene omhandler... til...nærmere i pkt.2.1 Vedtak: forslaget ble avvist Pr. i dag er det ca studenter ved UiO. Dersom man legger til grunn at 22% av disse har minst ett barn hver (i en del tilfelle vil jo også studentene ha flere barn), tilsvarer dette ca barn. 1.1 Utdanningsinstitusjonen Studenten må i denne fasen ta stilling til om hun ønsker å ta ut permisjon fra studiet eller ikke. På UiO synes dette å oppleves som komplisert og studentene får ofte ikke tilstrekkelig/mangelfull rådgivning om hvordan de skal forholde seg til sin nye studiesituasjon. Permisjonsreglene vil imidlertid bli behandlet nærmere i pkt Studentsamskipnaden Studentrådgivningen har opplyst at de har ca. 100 registrerte henvendelser i året fra studenter ang. graviditet og barn. I tillegg har de ca. 100 uregistrerte henvendelser (kun telefon, e-post og lignende) i året. Svært mange av henvendelsene omhandler økonomiske støtteordninger, barnehage/barnepass, bolig og forholdet til studier. Mange befinner seg i en ikkeetablert livssituasjon, hvor de blant annet lurer på hvordan de skal forholde seg til barnefaren. Typisk for mange studenter er at de også mangler sitt familienettverk, og dette gjør det vanskeligere å få avlastning for barnepass m.m. Studentrådgivningen har opplyst at det etter innføringen av kvalitetsreformen har oppstått en del nye problemstillinger for studenter med barn. Lånekassen har de samme regler for fødselsstipend som tidligere, men UiO har innført nye regler og frister for å søke permisjon. Problemene oppstår i de situasjoner hvor UiOs permisjonsregler kommer i konflikt med Lånekassens krav til studieaktivitet ved fødselen. Se mer om dette i pkt Lånekassen For å få fødselsstipend fra Lånekassen må man ha vært student med rett til støtte de siste 6 månedene før fødsel og fortsatt ha rett til støtte. Side 8 av 23

9 Dersom vedkommende er student med rett til støtte i vårsemesteret og det påfølgende høstsemesteret, er sommerferien ikke noe problem i forhold til fødselsstipend. Men dersom studenten påbegynner et studium 15. august og får barn før 15. februar vil vedkommende ikke få fødselsstipend fordi hun har hatt rett til studielån mindre enn 6 måneder. Etter UiOs regler kan studenten kun ta ut fødselspermisjon 3 uker før fødsel. De studentene som derfor søker permisjon fra starten av semesteret, men som likevel ikke skal ha barn senere enn 3-6 uker ut i semesteret, vil derfor ikke ha rett til fødselsstipend. (De vil ikke ha rett til støtte i Lånekassen siden de kun er i vanlig permisjon og ikke fødselspermisjon. Når man ikke har rett til støtte i Lånekassen, har man heller ikke rett på fødselsstipend.) Dersom utdanningsinstitusjonen krever/anbefaler at studenten tar permisjon (f.eks. ved studier/praksis som ikke er forenelig med graviditet) kan Lånekassen likevel gi fødselsstipend selv om studenten starter permisjonen for tidlig. Studenter som f.eks. er 3-4 måneder på veg i det de starter sine studier for første gang i august, vil ikke kunne ta ut fødselspermisjon og motta støtte fra Lånekassen. Man kan likevel fortsette studiet og motta lån fra Lånekassen. Denne gruppen blir forskjellsbehandlet ved at de ikke får lånet som stipend i 42 uker etter fødselen. Dersom denne perioden treffer i løpet av sommeren vil de ikke ha noen inntekter i juni og juli overhodet (en vanlig student mottar jo ikke støtte fra Lånekassen i de to månedene), ettersom omsorg for små barn innebærer at muligheten for å jobbe er liten eller ikke tilstede. De som mottar fødselsstipend mottar imidlertid støtte om sommeren også. Begrunnelsen for 6-måneders regelen er at man ikke ønsker at noen melder seg opp til eksamen kun for å få stipendet, og for deretter å slutte å studere. Dette kan løses ved at de som ikke oppfyller 6-måneders regelen i det de er/blir gravide, kan få støtte i 42 uker etter fødselen som lån i første omgang (dvs. også om sommeren). Dersom studenten fortsetter og fullfører utdanningen kan disse 42 ukene bli omgjort til stipend Andre ordninger Andre ordninger for studenter i denne fasen kan tenkes å være rådgivningstjenester som for eksempel Amathea (for kvinner og par som er blitt uplanlagt gravide), helsetjenester o.l. Forslag fra Oddne Johnsen: Stryk hele punkt 1.4. Vedtak: Forslaget ble vedtatt 2. Fase 2 Fødsel, eventuell permisjonstid og tilbake til studiet 2.1 Utdanningsinstitusjonen Det å søke om permisjon: Studenter som får barn kan velge om de vil søke permisjon fra studiet eller ikke. Det er god grunn til å anta at de fleste tar permisjon fram til det semesteret det passer å starte studiet igjen. Lengden på permisjonstiden er da avhengig av på hvilket tidspunkt man føder i semesteret. Andre tar svært kort permisjon eller ingen permisjon i det hele tatt. Studenter som er gravide skal ikke være i tvil om hvilke premisser og rutiner som ligger til grunn hvis de ønsker å ta ut permisjon. I dag er det dessverre slik at det har oppstått flere ulike praksiser rundt permisjonsreglene. Dette skyldes bl.a. forskjellige regelverk fra fakultet til fakultet og feilaktige tolkninger. Studenter har bl.a. fått informasjon som går ut på at de skal følge de vanlige fristene for å søke om og være i permisjon, altså Side 9 av 23

10 semestervis. Dette er feil. Gravide studenter skal ha permisjon fra tre uker før fødsel og dersom hun ønsker det til sammen 40 uker (ifølge blant annet UiOs forskrifter). De skal altså ikke søke permisjon semestervis. Dersom gravide studenter tar fødselspermisjon før riktig tidspunkt kan dette bl.a. føre til tap av rett til støtte fra Lånekassen. (Dette er også omtalt i pkt. 1.3). I studier der de av faglige hensyn likevel krever dette, finnes det regler fra Lånekassen som gjør at studenten ikke mister rett på støtte. En annen uheldig praksis kan også være at studenten ikke søker om permisjon, men velger å melde seg opp til fag i stedet. Lånekassens regler praktiseres også slik at studenten kan gis fødselsstipend dersom hun avlegger minst 15 studiepoeng eller mer i perioden etter fødsel. Årsaken til at en del studenter velger å gjøre dette kan bl.a. skyldes at studenten ser at hun vil miste tilgang til samskipnadens velferdsordninger eller studieplassen på bakgrunn av bare et semester med manglende studieprogresjon dersom hun likevel ikke klarer å avlegge studiepoengene. En slik praksis er verken holdbar for utdanningsinstitusjonen eller studenter. Mange studenter som i virkeligheten er ute i fødselspermisjon står dermed i stedet oppført som studenter som ikke avlegger studiepoeng i utdanningsinstitusjonens systemer. Dette er svært alvorlig, for studenten vil i slike tilfelle miste rett til fødselsstipend. Lånekassen krever enten at man har full studieprogresjon (minst 15 studiepoeng i semesteret) eller at han/hun har full permisjon. En løsning på permisjonsproblematikken er å endre status for studenter i fødselspermisjon. I dag er disse studentene nemlig statusløse. I det studenten velger å ta ut fødselspermisjon bør de også kunne endre sin status i StudentWeb/FS (Felles studentsystem). Det bør opprettes en kategori som heter studenter i fødselspermisjon. Slik kan disse studentene også være med å betale semesteravgift og få de samme rettigheter til studentsamskipnadens velferdsordninger. I dag er studenter i fødselspermisjon midlertid avhengig av samskipnadens velvilje for å få tilgang til disse ordningene. Dette er uholdbart. For eksempel har studenten krav på å kunne benytte samskipnadens helsetjeneste ved svangerskapskontroll før hun går ut i fødselspermisjon. I det hun har tatt ut fødselspermisjon har hun imidlertid ingen rett til å bruke samskipnadens helsetjeneste til oppfølging etter fødsel. Når hun derimot vender tilbake til studier igjen vil hun imidlertid igjen sikres denne rettigheten. Ved å sikre studenten en klar status vil man kunne sikre studentene en klar rettighetsposisjon både i forhold til Lånekassen, utdanningsinstitusjonen og samskipnaden. Studenten vil heller ikke miste rettigheter som rabatt på kollektivtransport og lignende. Termin på eksamenstidspunkt: Studenter som har termin på eksamenstidspunktet møter ulike ordninger for når de kan ta eksamen avhengig av hvilket fakultet de tilhører. For eksempel har man på Mat-Nat ved UiO en ordning, jf. Regler om adgang til utsatt prøve ved barnefødsel i eksamensperioden, hvor kvinner som skal føde og er oppmeldt til eksamen har rett til å fremstille seg til utsatt prøve hvis fødselsdato eller forventet fødselsdato kommer innenfor en 6-ukersperiode før eller etter eksamensdatoen. I slike tilfeller har kandidaten også rett til utsatt prøve selv om ordinær eksamen holdes to ganger om året. Utsatt prøve kan avholdes før eller etter den ordinære eksamen og skal finne sted minst 6 uker før eller etter fødselen. På Jus ved UiO har man for eksempel ingen tilsvarende ordning. Da en jusstudent hadde termin under hjemmeeksamen fikk hun etter innlevert legeerklæring innvilget seks dager ekstra, i sykeperioden, på innlevering av hjemmeeksamen. Side 10 av 23

11 Slik ulik praksis bryter klart med prinsippet om rettferdighet og likebehandling. Det er svært uheldig at det skal være opp til det enkelte fakultet å avgjøre hvorvidt kvinnen har rett til utsatt eksamen eller ikke. Dette fører til at de kvinnene som har termin på eksamenstidspunktet og ikke får rett til utsatt eksamen, blir ekstra forsinket i deres studier og dermed mulighet til å ta del i arbeidslivet. Det bør derfor være forskriftsfestet fra nasjonale myndigheter at studenter som har termin i eksamensperioden har rett til utsatt eksamen. 2.2 Studentsamskipnaden Tilgang til studentvelferden: For en student som nettopp har født er det svært viktig med trygghet rundt spørsmål som tilgang til helsetjenester og andre tjenester fra studentvelferdsordningene. Denne problematikken er også tatt opp under pkt Dersom utdanningsinstitusjonen ikke har en ordning for at studenter i fødselspermisjon kan få betalt semesteravgift, medfører dette at studentene heller ikke kan få tilgang til studentvelferden. 2.3 Lånekassen I permisjonstiden kan studenten ha rett til både fødselsstipend og forsørgerstipend fra Lånekassen. Fødselsstipend: Studenter som får barn under utdanning har rett til fødselsstipend dersom følgende vilkår er oppfylt: a) studenten må hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen (se mer om dette i pkt. 1.3) b) studenten må ha bodd sammen/ha den daglige omsorgen for barnet c) studentens ektefelle/samboer kan ikke samtidig motta fødselspenger fra Folketrygden. Unntak gjøres ved tidskonto. Fødselsstipend gis i permisjonstiden, dvs. i inntil 42 uker. Tre uker før fødsel og seks uker etter fødsel er forbeholdt mor. Fødselsstipend tilsvarer det studenten normalt får i støtte/lån fra Lånekassen, dvs. kr pr. måned. Spesielt positivt er det at fødselsstipendet kan også gå til far, og at det også kan fås i sommerferien. I Lånekassens reglementer står det at hvis studenten tar permisjon fra studiet gis det fødselsstipend i permisjonstiden. Men reglene praktiseres også slik at dersom studenten tar 15 studiepoeng eller mer i perioden etter fødsel gis det også fødselsstipend. Så ifølge denne praktiseringen av reglementet er det bare dersom studenten ikke tar permisjon, samtidig som hun ikke avlegger studiepoeng at hun mister retten på fødselsstipend. Derfor er det spesielt viktig at utdanningsinstitusjonens og Lånekassens praksiser og regler samsvarer og fungerer opp mot hverandre. Lov om universiteter og høyskoler 4-5 jfr. Lånekassens regler om fødselsstipend: Studenter har ifølge Lov om universiteter og høyskoler 4-5 rett til å gjenoppta sine studier på samme nivå som før permisjon. I forskriftene til blant annet UiO så gis studenter rett til to semestre (40 uker) permisjon ved fødsel. Som vi har vært inne på tidligere har en student i fødselspermisjon rett til fødselsstipend opptil 42 uker. Studenter som f.eks. er ferdige med fødselspermisjon i april vil ikke kunne få mer økonomisk støtte fra Lånekassen, samtidig som det ikke lar seg gjøre å begynne å studere. Tidspunktet for der studenten var i studiet da permisjon ble påbegynt sammenfaller ikke med tidspunktet fødselsstipendet opphører. Lånekassen bør i slike tilfelle gi studenten fødselsstipend frem til studenten kan ta opp studiet der hun/han sluttet, selv om dette vil tilsi mer enn 42 uker med støtte. Side 11 av 23

12 Forsørgerstipend: Det gis forsørgerstipend med opptil kr pr. måned for hvert av de to første barna. Forsørgerstipendet til gift/samboende søker blir redusert med ektefellens/samboerens inntekt over kr pr. måned. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søker minst 40% av tiden. 2.4 Andre ordninger I tillegg til de ordninger som Lånekassen har, kan man også få fødselspenger, engangsstønad, barnetrygd og kontantstøtte etter Lov om Folketrygd. Fødselspenger: Studenter som har vært i arbeid i minst seks av de ti siste månedene før fødselspermisjonen starter, kan ha rett til fødselspenger. Kravet er at du må ha hatt minst halvparten av Folketrygdens grunnbeløp (kr pr ), i årsinntekt. Fødselspenger gis i utgangspunktet enten i opptil 44 uker med full lønn eller i opptil 54 uker med 80% av full lønn. Far må oppfylle samme krav til opptjening for å ha rett til fødselspenger. Har begge foreldre rett til fødselspenger kan permisjonstiden deles (utenom de ni ukene som er forbeholdt mor, dvs. tre uker før og seks uker etter fødsel). Når begge foreldre har opparbeidet rett til fødselspenger er seks uker av stønadsperioden forbehold far (fedrekvoten). Fars rett til å ta ut fedrekvoten er ikke avhengig av hva mor gjør i denne perioden. Når både mor og far har rett til fødselspenger kan far ta ut en stønadsperiode på opptil 34 uker med full lønn, eller 33 uker med 80% av full lønn. Har ikke mor opptjent rett til fødselspenger blir fars permisjonstid inntil 29 uker med full lønn, eller inntil 39 uker med 80% av full lønn. Fars rett til permisjon er betinget av at han overtar omsorgen for barnet fordi mor går tilbake til heltidsstudier, eller til arbeid helt eller delvis, eller til en kombinasjon av studier og arbeid som til sammen utgjør heltid. Engangsstønad: Dersom mor ikke har rett til fødselspenger, ytes det en engangsstønat med kr ,-. Stønaden er skattefri, og man kan søke om å få den utbetalt etter 6. svangerskapsmåned. Barnetrygd: Barnetrygd omfatter alle barn under 18 år, og i 2006 utgjør den kr. 970 pr. måned pr. barn. Kontantstøtte: Studentforeldre har også rett på kontantstøtte. Den gis til barn mellom ett og tre år, og maksimalt i 23 måneder. Støttebeløpet varierer i henhold til avtalt oppholdstid i barnehagen. Det kreves at barnet ikke har fulltidsplass i barnehage med offentlig tilskudd. Høyeste beløp er kr pr. måned for barn helt uten barnehageplass. Hvis barnet for eksempel er i barnehage mellom 9 16 timer pr. uke, reduseres søtten til kr pr. måned. Enslige forsørgere overgangsstønad m.m.: Enslige forsørger som er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv pga. omsorg for barn, eller trenger en omstillingstid og evnt. Utdanning, kan søke overgangsstønad. Full Side 12 av 23

13 månedlig ytelse er kr brutto (før skatt). Enslige studenter kan få overgangsstønad inntil 2 måneder før fødselen hvis man ikke har inntektsgivende arbeid. Hovedregelen er at man kan få stønad i inntil tre år fram til yngste barn fyller åtte år. Før barnet fyller tre år, stilles det ikke krav om å være i yrkesrettet aktivitet eller utdanning. I tillegg til overgangsstønad kan enslige foreldre også få barnebidrag fra den av foreldrene som ikke har den daglige omsorgen. Barnebidragets størrelse ytes i henhold til bidragsyterens økonomiske stilling. Enslig mor eller far kan også få utvidet barnetrygd. Det vil si at man mottar barnetrygd for ett barn mer enn man faktisk har. Enslig forsørger med ett barn får utbetalt kr pr. måned. Enslige studenter som har barn mellom null og tre år, og har rett til utvidet barnetrygd og uredusert overgangsstønad, kan få småbarnstillegg med kr. 660 pr. måned. Termin mellom endte studier og jobb: Studenter som blir gravide på et tidspunkt som gjør at de har termin rett etter fullendt studium kommer i en svært dårlig situasjon. De har ikke rett på fødselsstipend fra Lånekassen fordi de ikke har hatt rett på studiestøtte helt frem til fødselen. I tillegg er det selvfølgelig vanskeligere å få jobb som høygravid ettersom arbeidsgiver som oftest ikke ønsker en arbeidstaker som innen kort tid skal ut i permisjon. Derfor bør studenter som kommer i denne situasjonen få ekstra støtte i tillegg til engangsstøtten fra NAV slik at det økonomisk er mulig å få barn også i denne perioden. 3. Fase 3 Barn under studiet 3. 1 Utdanningsinstitusjonen Enten man har barn allerede i det man starter å studere eller får barn mens man holder på, skal barn ikke være et hinder for å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning og lik rett til å kunne fullføre studiene må også gjelde for studenter med barn under studietiden. Lærestedet må i større grad utvise fleksibilitet i forhold til de forpliktelser forelderollen innebærer, og de bør i større grad utforme et entydig og felles regelverk for foreldres spesifikke rettigheter i studieløpet. Det må tas hensyn til at studenter med barn ikke nødvendigvis kan forhold seg til obligatorisk oppmøte på lik linje med andre studenter. Studenter med barn bør også ha en egenmeldingsordning i forhold til forskjellige frister lærestedet opererer med. Det skal ikke være nødvendig å trenge en legeerklæring for sykt barn. Dersom en student ikke kan ta eksamen på grunn av sykt barn, bør legeerklæring fra et sykt barn også gi studenten rett til ny eksamen. Det bør ikke være slik at det å ha et sykt barn hindrer studentens studieprogresjon eller teller som et eksamensforsøk. Lærestedet må primært legge undervisningen til dagtid, slik at foreldre ikke må finne alternative barnepass ordninger etter barnehagens stengetid. 3.2 Studentsamskipnaden SiO har et godt og bredt tilbud til studentforeldre, hovedsakelig studentbarnehager og familieboliger. Tilbudet er særlig tilrettelagt for studenters spesifikke behov og økonomi. Studentbarnehagene: Side 13 av 23

14 Studentbarnehagene utgjør et utdanningspolitisk virkemiddel som fremmer prinsippet om lik rett til utdanning. Tilbudet om barnehageplass er helt vesentlig for å muliggjøre utdanning for studenter med barn i barnehagealder. SiOs Studentbarnehager har 14 barnehager med 52 avdelinger og ca. 630 plasser. Studentbarnehagene er alle heldagsbarnehager med åpningstid fra kl Studentbarnehagene legger stor vekt på å tilrettelegge slik at det reelt er mulig å kombinere studier med det å ha barn. Det oppnås både ved spesielle faste tiltak og gjennom å være mer fleksible enn det som er vanlig i en vanlig barnehage. I forslaget til statsbudsjett for 2007 ble det foreslått å fjerne Kunnskapsdepartementets særtilskudd til studentbarnehager. Studentpolitikere jobbet hardt imot dette å klarte og sikre fortsatt 5 millioner til barnehagene på budsjettet, men man frykter på nytt at særtilskuddet skal fjernes. Resultatet av et evnt. kutt vil føre til både dyrere og mindre studenttilpassede barnehager, og dermed true målet om lik rett til utdanning. Mange studentforeldre har lav betalingsevne, og studentbarnehagenes lave foreldrebetaling kommer nyter godt av denne ordningen. Studentbarnehagene har også mer fleksible og utvidede åpningstider tilpasset studentenes eksamensperioder, ferier o.l. Dette sikrer at studentene kan opprettholde studieprogresjonen. Pr. i dag har SiOs studentbarnehager en dekningsgrad på under 80%. Studentbarnehagene er svært populære og det er klart behov for en utvidelse av tilbudet. Familieboliger: Mange studentforeldre har presset økonomi, og SiOs familieboliger utgjør et rimelig botilbud slik at foreldre med barn fortsatt kan studere. 3.3 Lånekassen De fleste av de økonomiske ordningene i fase to gjelder også i denne fasen. 3.4 Andre ordninger De fleste av de økonomiske ordningene i fase to gjelder også i denne fasen. Barnehager: Studenter som ikke får barnehageplass i studentbarnehagene må ha fortrinnsrett i kommunale barnehager, eventuelt tilskudd for å dekke dagmamma. 4. Oppsummering: Studenter, graviditet og barn blir ofte et tema om økonomiske støtteordninger. Forhåpentligvis har vi også klart å vise at det å få/ha barn i studietiden ikke bare er et spørsmål om økonomi. Vi har i oppsummeringen valgt å skille mellom de økonomiske støtteordningene og andre tiltak. 4.1 Nivået på de økonomiske støtteordningene Overfor har vi gått gjennom en rekke av de økonomiske støtteordningene for studenter med barn, og her har vi forsøkt å lage et månedlig budsjett for studenter med barn. MÅNEDLIG BUDSJETT FOR STUDENTER MED BARN Side 14 av 23

15 Aleneforeldre (student) Par (student student) Fødselsstipend 8000 kr Fødselsstipend og studielån kr Forsørgerstipend 1290 kr 1290 kr Fødselspenger Barnetrygd 1940 kr 970 kr Småbarnstillegg 630 kr Barnebidrag fra mor eller far 1250 kr (minimum dersom 100% barneansvar): Overgangsstønad 9358 kr SUM månedsinntekt: kr kr I tillegg kommer engangsstønaden på kr I tabellen overfor er det lagt til grunn av verken aleneforeldre eller par har hatt rett til fødselspenger. Det er en forutsetning for å få rett til engangsstønad at man ikke har krav på dette. Kommentar: Barn er dyre i drift og trenger mye nødvendig utstyr som må skiftes hvert halvår pga av at barna vokser ut av regntøy og parkdresser, og ikke minst sko. Etableringskostnader er også høye, og man må vel regne med kanskje for seng, barnevogn, evt. bilsete, dyne, pledd, stellebord, kleskommode etc. Studenter med barn har heller ikke mulighet til å jobbe like mye som andre. I julen er for eksempel ikke barnehagen åpen, og det betyr at det som oftest er kun den ene av foreldrene som kan tjene litt ekstra. Dette gjelder sommerferiene også. De fleste studentforeldre er med andre ord nødt til å spare penger gjennom året for å klare sommerferien økonomisk. Hvorvidt utbetalingene er for lave, er en problemstilling som krever mer dyptgående analyse enn det vi har mulighet til å si noe om. Levekårsundersøkelsen viste imidlertid at enslige forsørgere skilte seg klart ut med en svært høy sannsynlighet for reelle betalingsproblemer 4. Argumenter som bl.a. er brukt mot å øke utbetalingen til studenter er at støtteordningene skal være en kompensasjon for inntekt, og ikke bonus for å få barn. Øker man engangsstøtten kan man også risikere å sementere at folk holder seg utenfor arbeidslivet. Vi mener slik argumentasjon ikke holder overfor studentene. Studenter skiller seg ut som en særskilt gruppe, og har ikke inntekt tilsvarende inntekt som andre i arbeidslivet. En støtte som skal tilsvare det inntektstap en student vil få ved graviditet/barn, vil derfor aldri kunne gjenspeile de reelle kostnadene det er ved å ha barn. Argumentasjon som går ut på å sementere at folk vil holde seg utenfor arbeidslivet dersom støtten økes, er også uholdbar. Studenter som er kommet inn på og startet et studie, vil som regel ha et ønske om å fullføre sin utdannelse. Økte støtteordninger kan også enkelt løses ved at deler gis som lån, for deretter å bli omgjort til stipend etter endt studie. 4.2 Andre tiltak Forholdet mellom studenter, graviditet og barn er et område hvor det er stort behov for empirisk kartlegging og vitenskapelig forskning. At studenter får barn er interessant i mange henseender. F. eks.: Når er det mest samfunnsøkonomisk å få barn? Hvordan går det med de som får barn under studiene? Ville flere valgt å fullføre svangerskapet hvis 4 Levekårsundersøkelsen s. 58. Side 15 av 23

16 det var en sikrere økonomisk tilværelse rundt? Hvordan går det med kvinner som velger å få barn under utdanning sammenlignet med de som får barn under jobb sett i et likestillingsperspektiv? Forslag fra Stine Minde: Nytt avsnitt: Det er viktig at problemstillingen også reises i et likestillingsperspektiv. Det å få barn i studietiden forsinker kvinners studieløp. Det må tilrettelegges tilstrekkelig slik at kvinner ikk gjøres til tapere i studieløpet. Manglende rett til utsatt eksamen ved førdsel mener vi er et eksempel på at kvinners rettigheter ikke er sikret tilstrekkelig. Dette medfører at kvinner bruker lengre tid enn nødvendig på studiene og kommer senere ut i arbeidslivet enn menn. Slike rettigheter bør derfor sikres gjennom universitets- og høgskokleloven, og ikke overlates til det enkelte fakultet å bestemme. Her vil kvinners rettigheter ofte bli fortrengt til fordel for økonomiske begrunnelser. Vedtak: forslaget ble vedtatt Det bør settes av midler til forskning slik at dette blir et attraktivt og prioritert forskningsområde. Problemstillingene rammer hele samfunnet, og kvinner bør få presentert et opplyst bilde av hvilke realiteter de møter når de får barn. Lønner det seg nødvendigvis å få barn under studietiden eller når man jobber? Hvilke utfordringer møter man som følge av forskjellen i livssituasjoner? Vi trenger et reflektert forhold til dette, og det mangler pr. i dag. Dette dokumentet er uansett med på å vise at påstanden om at det å få barn som student er et privilegium, er en sannhet med modifikasjoner. I tillegg til at det igangsettes forskning på området, ønsker arbeidsgruppen å oppsummere de tiltak som vi mener det ytterligere bør jobbes for: Fødselspermisjonsreglene praktiseres ulikt fra fakultet til fakultet. Det bør utarbeides et felles lovverk, og enhver student som har termin i eksamensperioden må gis rett til utsatt eksamen. Utdanningsinstitusjonen må inneha god kunnskap om gjeldende regler slik at studentene får den rådgivningen de behøver. Lånekassens 6-måneders regel for å få fødselsstipend truer prinsippet om lik rett til utdanning. Enhver student må gis rett til fødselsstipend fra Lånekassen. Dette kan imidlertid kompenseres ved at støtten gis som lån for deretter å gjøres om til stipend etter endt studier. Studenter i fødselspermisjon bør gis egen status i Studenweb/FS (Felles studentsystem). Dette vil sikre studentene klarere rettigheter i forhold til både utdanningsinstitusjonen, Lånekassen, samskipnaden m.m. I de tilfelle Lånekassens regler om fødselsstipend ikke samsvarer med Lov om universitet og høyskoler 4-5, må Lånekassen gi disse studentene fødselsstipend frem til studenten kan ta opp studiet der hun/han sluttet, selv om dette vil tilsi mer enn 42 uker med støtte. Det må gis statstilskudd til studentbarnehagene slik at man kan opprettholde studentspesifike tiltak og lav forelderbetaling. Vedtak: Helheten ble vedtatt enstemmig. Side 16 av 23

17 Sak 4d) Tildeling av støtte til OSI og andre idrettforeninger Stine Winger Minde innledet til saken. Spørsmål fra Øyvind Gjengaar, Junjie Cao og Sveinung Holien Stine og Silje Winther svarte. Debatt. Arbeidsutvalget innstiller på forslag til vedtak: OSI: Velferdstinget mener OSI skal stå i en særstilling i forhold til de andre idrettsforeningene. OSI er den eneste idrettsforeningen som er åpen for alle SiO-studenter, og dette vil sikre enhver student et bredt og langsiktig idrettstilbud. Velferdstinget støtter en formalisering av samarbeidet mellom OSI og Studentidretten. Velferdstinget mener imidlertid at dersom Studentidretten anser OSI sitt tilbud som en utfylling av sitt eget, forplikter dette SiO til en aktiv oppfølging og kvalitetssikring av tilbudet. Velferdstinget mener SiO må følge opp og sikre at tilskuddet fra SiO til OSI ikke er med på å finansiere rimelig idrettstilbud for ikke-studenter. I 2006 var det i gjennomsnitt 2350 medlemmer i OSI pr. semester (2144 dersom livsvarige medlemmer trekkes fra). Av disse var kun 1538 studenter. Velferdstinget mener det er viktig at undergruppene kan ha en viss andel ikke-studenter til bruk som instruktører og lignende, men at dagens andel ikke-studenter er for høy. Velferdstinget mener at undergrupper som har mer enn 20% ikke-studenter, ikke skal motta støtte fra SiO. Grupper som pr. i dag har høyere andel ikke-studenter enn dette gis en frist til 1. januar 2009 (dvs. 3 semester) til å etterkomme kriteriet. Forslag fra Junjie Cao: Legg til ordet full slik at nest siste setning blir..., ikke skal motta full støtte fra SiO. Vedtak: forslaget ble vedtatt Velferdstinget mener SiO og OSI har et ansvar for å synliggjøre idrettstilbudet til OSI på alle lærersteder tilknyttet SiO. OSI skal også jobbe for å rekruttere flere medlemmer til undergruppene. I de undergrupper der det skulle oppstå press på midlene o.l. på grunn av mange medlemmer og stor aktivitet, er det viktig at SiO følger opp og er med på å tilrettelegge slik at flest mulig kan delta. Velferdstinget har i Idrettspolitisk dokument vedtatt 2. oktober 2006, uttalt at Studentidretten skal være et lavterskeltilbud for alle studenter uansett fysisk form. Hovedfokuset skal ligge på bredde- og mosjonsidrett. Velferdstinget mener det er viktig at SiO også følger opp dette også gjennom tilskuddet de gir til OSI. Det er viktig at terskelen for å delta i klubbidrett ikke blir for høy, og at tilskuddet i minst mulig grad går til sponsing av topp-idrett for en liten gruppe utøvere. Velferdstinget støtter ytterligere en ordning hvor det skal utarbeides et årlig tildelingsbrev der den økonomiske støtten for det enkelte år fremgår. Velferdstinget mener at det i tildelingsbrevet også skal fremgå hvor mye av tilskuddet som skal gå til undergruppene. Minst 60% av det totale tilskuddet skal gå til undergruppene. Forslag fra Junjie Cao: Stryk fra Velferdstinget mener... og ut avsnittet. Vedtak: forslaget ble vedtatt. De andre idrettsforeningene: Side 17 av 23

18 Søkere i denne kategorien 2006 var BI Atletics, Blindern studenterhjem, Farmasøytenes Idrettsforening, IL GeoForm, Jusstudentenes Idrettsklubb, Legestudentenes Idrettsklubb, NIH; Norges Veterinærhøgskole Idrettslag og Odontologisk idrettsklubb. Velferdstinget mener støtten til de andre idrettsforeningene ikke kan anses som idrettstøtte på lik linje med OSI. Støtten anses i stedet for å være kulturstøtte, tilsvarende slik støtte som Kulturstyret deler ut. Velferdstinget ønsker at støtten til idrettsaktiviteter også skal underlegges studentkontroll, og mener derfor at idrettsforeningene skal måtte søke støtte fra Kulturstyret og ikke fra Studentliv/Studentidretten. Velferdstinget ønsker at idrettsforeningene skal søke Kulturstyret om støtte f.o.m. 1. januar Idrettsforeningene skal søke på samme tildelingsreglement som de andre søkerne. Reglementet som idrettsforeningene søker etter pr. i dag skiller seg ikke vesentlig fra Kulturstyrets reglement, og det er heller ikke hensiktsmessig å operere med to ulike reglementer. En forutsetning for at idrettsforeningene skal søke Kulturstyret om støtte, må derfor være at dette skjer etter samme reglement som de andre foreningene. Tilskuddet til Kulturstyret skal i 2008 økes tilsvarende den støtten idrettsforeningene tidligere har mottatt (dvs. i 2006 kr ,-). Trenings- og halltider: Velferdstinget mener det er en forutsetning at OSI skal ha førsterett til trenings- og halltider, dersom OSI skal stå i en særstilling i forhold til de andre idrettsklubbene. Velferdstinget mener imidlertid at det er viktig å sikre gode ordninger slik at mindre idrettsforeninger også skal ha mulighet til å disponere Studentidrettens anlegg. Vedtak: Helheten ble vedtatt Sak 4e) Kantinedokument Marie Frøyland innledet i saken. Spørsmål fra Sveinung Holien, Øyvind Gjengaar Marie svarte på spørsmål Debatt. Vedtaksforslag: Kantinepolitisk dokument Innledning Studentkafeene er en viktig del av prinsippet om lik rett til utdanning for alle. Mat er et grunnleggende behov for studenter gjennom studiehverdagen. Det er viktig å tilrettelegge for dette behovet for at flest mulig skal kunne leve opp mot prinsippet om heltidsstudenten. For å nå dette målet, må Studentkafeene tilby et godt, variert og næringsriktig tilbud til en studentvennlig pris. Velferdstinget ønsker med dette dokumentet å trekke opp retningslinjer til hvordan Studentkafeene bør drives for å nå en slik målsetting. Forslag fra Fredrik Refsnes: Erstatt innledningen med: Visjon Studentkafeene spiller en viktig rolle for studenter gjennom studiehverdagen. Studentkafeene skal ha som mål å være studentenes førstevalg på mat og drikke, gjennom å tiliby et rimelig, variert og godt mattilbud. I tillegg til dette skal Side 18 av 23

19 Studentkafeene ha en funksjon som et sosialt møtested for å ivareta trivsel, samhold og følelse av tilhørighet til eget lærested. Studentkafeene spiller en viktig rolle for et godt og helhetlig læringsmiljø. Velferdstinget ønsker med dette dokumentet å trekke opp retningslinjer for hvordan Studentkafeene skal nå en slik målsetning. Vedtak:Vedtatt Økonomi Studentkafeene skal gi alle studenter et godt tilbud uavhengig av lærested. Velferdstinget mener derfor at Studentkafeene skal ha som visjon å drive bedriften uten utbytte. I dag er resultatmålet på 3,5 %, dette er for å sikre videre drift. Velferdstinget er positive til denne typen drift, og mener at et eventuelt overskudd fortsatt skal gå tilbake til Studentkafeene. Forslag fra Øyvind Gjengaar: tillegg: Midler fra Semesteravgiften skal ikke subsidiere Studentkafeenes drift. Vedtak: Vedtatt Forslag fra Øyvind Gjengaar: tillegg: Studentkafeene har en del særordninger i sin drift, så som fristasjonsavtaler og momsfritak. Det er viktig at Studentkafeene ivaretar disse ordningene på best mulig måte, og at ordningene kommer studentene til gode. Vedtak: Vedtatt Tilbud og produkt Velferdstinget mener at Studentkafeene skal tilby produkter ut fra et fokus på lave priser, næringsriktighet, standardtilbud og alternativer, samt en rettferdig profil. Prisene på produkter til salg i studentkantinene bør befinne seg i lavprissjiktet. Denne målsetningen må for øvrig ikke gå på bekostning av sunnhet og næringsriktighet. Velferdstinget mener at disse skal sees i sammenheng under utformingen av tilbudet. For studenter som tilbringer mye tid på lærestedet, er det viktig å ha et godt mattilbud gjennom hele dagen. Velferdstinget mener at Studentkafeene skal ha hovedfokus på måltidene frokost, lunsj og middag. Dagens -tilbudet skal utvides til å gjelde også frokost og lunsj. Det er viktig å få etablert et godt frokosttilbud, gjerne med varme alternativer. Velferdstinget ønsker også et utvidet lunsjtilbud med varme småretter, som omelett eller lignende. Variasjon og kreativitet skal tas i bruk for å øke kvaliteten på tilbudet. Forslag fra Øyvind Gjengaar: Ny leddsetning etter prissjiktet :... særlig er dette viktig for Dagens Middag og kaffe. Vedtak: Vedtatt Velferdstinget ønsker også at Studentkafeene tilbyr sunne mellommåltidsprodukter som frukt, grønnsaker, sunne kjekstyper og grove bakervarer. Velferdstinget mener at Studentkafeene som storinnkjøper bør stille krav til produktene de kjøper inn. Studentkafeene skal i størst mulig grad velge rettferdige, økologiske og kortreiste produkter og råvarer fremfor andre produkttyper der dette er enkelt tilgjengelig, som for eksempel kaffe og frukt. For at den enkelte student ikke skal straffes for dette, skal ekstrakostnadene belastes det øvrige tilbudet. Side 19 av 23

20 Forslag fra Inge Carlén: Stryk kortreiste. Vedtak: Vedtatt Forslag fra Øyvind Gjengaar: Erstatt siste setning i avsnittet med: Økologiske matvarer skal imidlertid ikke belastes det øvrige tilbudet. Vedtak: Vedtatt Studentkafeene skal fortsette å utvikle sine alternative tilbud som halal- og vegetarmat. Det er viktig at særlig vegetartilbudet innehar en forsvarlig næringsmessig standard. Velferdstinget mener at samarbeidet med ernæringsstudentene som er i dag, bør videreføres og utvides. Det er viktig at Studentkafeene opplyser om råvareinnholdet, særlig med tanke på allergikere og andre med matintoleranse. Dette kan gjøres gjennom å legge ut produktinnholdet på sine hjemmesider. Velferdstinget ønsker videre at det for basismåltidene skal opplyses om innhold på oppslagstavler. Forslag fra Marie Frøiland: Legg til etter matintoleranse: For å ivareta også internasjonale studenters behov, skal menyer og innholdsopplysninger til en hver tid være tilgengelige på engelsk. Vedtak: Vedtatt Velferdstinget ønsker også at de største kantinene, samt de uten nær tilknytning til en dagligvarebutikk, skal kunne tilby et begrenset utvalg dagligvare- og hygieneprodukter med lang holdbarhet. For å ivareta Studentkafeenes sunne profil, ønsker Velferdstinget at det ikke selges tobakksvarer i kantinene. Forslag fra Øyvind Gjengaar: Stryk siste setning i avsnittet. Vedtak: Forslaget falt. Tilgjengelighet, plassering og pris Produktene som blir tilbudt i Studentkafeene skal være lett tilgjengelige ved SiOs spisesteder. De skal synes godt i lokalene. Prisen på alle varer skal være lett synlig. Plassering av produkter i et lokale er med på å bestemme forbrukeratferden. De produktene som er plassert ved betalingsstasjonen, blir omsatt i større grad. Velferdstinget ønsker større omsetning av sunne produkter. Studentkafeene skal derfor ikke plassere kaker, sjokolade og lignende der, men heller frukt og grønt. Forslag fra Øyvind Gjengaar: Erstatt siste setning med: Studentkafeene skal ta hensyn til dette ved vareplassering. Vedtak: Vedtatt. Studenter har et begrenset budsjett. For å sikre økonomisk forutsigbarhet, skal prisene være stabile. Velferdstinget mener at prisen på Dagens derfor skal være den samme uavhengig hvor du er, eller hva som serveres. Du skal kunne vite at du får et fullverdig måltid til en bestemt sum. Forslag fra Kristine Langhoff: Legg til: Studentkafeene må jobbe for lavere pris på Dagens Middag, helst 30 kr. Prisene på usunne produkter som kaker, sjokolade o.l. kan økes for å bidra til å dekke prisreduksjonen på Dagens. Vedtak: Forslaget falt. Godtgjørelser og merkjøpsavtaler Side 20 av 23