Strategisk plan 2013-2016
INNHOLD Innledning... 4 Forutsetninger for planen... 4 Forskning... 5 Holocaust... 5 Sammenliknende studier av folkemord... 6 Antisemittisme og jødisk historie... 6 Minoriteters vilkår... 7 Fiendebilde: Tverrfaglig utvikling av metodisk og analytisk begrep... 7 Formidling og undervisning... 8 Senterets faste utstilling... 8 Pedagogisk virksomhet... 9 Arrangementer... 9 Dokumentasjon... 10 Institusjonsbygging... 11 3
Innledning Guri Hjeltnes Strategisk plan er forankret i HL-senterets mandat slik det fremgår av stiftelsens vedtekter: HL-senteret skal være et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter for studier av Holocaust, andre folkemord, rasisme, antisemittisme og massive brudd på menneskerettighetene og minoriteters vilkår i moderne samfunn. Planen viser hvor senteret ønsker å sette inn ressurser for å oppfylle dette mandatet i perioden 2013-2016. Strategisk plan danner grunnlaget for utarbeiding av konkrete handlings- og årsplaner for senterets virksomhet. Arbeidet med en ny strategisk plan startet høsten 2012 og ble avsluttet i mars 2013. Utformingen av den strategiske planen for 2013-2016 var en fruktbar prosess med workshops i plenum og avdelingsvise møter der alle ansatte deltok. Prosessen ble avsluttet med et felles seminar mellom HL-senterets ansatte og styre. Guri Hjeltnes 15. mars 2013 Forutsetninger for planen Økonomi Strategisk plan tar utgangspunkt i dagens økonomiske rammer for senteret, inkludert videreføring av Stortingets grunnbevilgning over statsbudsjettet. I tillegg arbeides det med å skaffe forskningsmidler fra offentlige og private kilder. Planen gir derfor rom for en viss tilpasning til prioriteringene til Forskningsrådet og andre finansieringskilder. Bemanning Bemanning og medarbeidernes arbeidsoppgaver vil endres i takt med utviklingen i senterets arbeid innen forskning, formidling og dokumentasjon. Lokaler Villa Grande vil fortsette å være senterets kontorer, utstillingsarealer, møte- og konferanselokaler. Rom som tidligere har stått tomme eller har vært lite benyttet, er tenkt tatt i bruk til utstillinger, formidling og møtevirksomhet. Behov for mulig tilbygg/nybygg avklares i perioden. 4
FORSKNING Ambisjon HL-senteret skal være en nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon innenfor senterets fagområder - gjennom publisering, akademiske konferanser, foredrag og bidrag i offentlig debatt og formidling. HL-senteret skal fremme et tverrfaglig forskningsmiljø. Noen av de faglige satsingsområdene fordrer ekstern finansiering, og HL-senteret må prioritere prosjektutvikling med sikte på ekstern finansiering, for eksempel gjennom Norges Forskningsråd. Beskrivelse Holocaust I tråd med HL-senterets vedtekter vil forskning og kunnskapsformidling om Holocaust med fokus på de norske erfaringene ha en sentral plass. Forskningen på det norske Holocaust vil særlig være knyttet til NFR-prosjektet Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt, som skal fullføres i 2016. Prosjektet vil legge grunnlaget for et institusjonelt og komparativt makroperspektiv på det norske Holocaust i samarbeid med internasjonale forskere. De løpende resultatene fra dette arbeidet kan også åpne for nye forskningsprosjekter. HL-senteret har inngått en femårsavtale med UiO, og fra 2013 av vil HL-senteret tilby et undervisningsopplegg for historiestudenter om okkupasjonshistorie, nazisme og 2. verdenskrig, herunder forfølgelsen av minoriteter og folkemordet på jødene. Samarbeidsavtalen med UiO vil skape et viktig forum for utdanning og formidling om det norske Holocaust i et okkupasjonshistorisk perspektiv. Undervisningen bør i perioden også føre til utvikling av noen mindre forskningsprosjekter. Samarbeidet med Politihøyskolen videreføres, som ledd i undervisnings- og formidlingsarbeidet om det norske Holocaust. Senteret vil forske og løfte fram ny kunnskap om mindre kjente aspekter ved det norske Holocaust, som for eksempel skjebnen til norske rom. HL-senteret har gjennomført en pilotstudie basert på kvalitative intervjuer med norske jøder i ulike generasjoner. På bakgrunn av denne vil det gjennomføres mer systematiske intervjuer der Holocaust som familiefortelling og Holocaust som aspekt ved identitet i den norske jødiske minoriteten står sentralt. 5
Forskning Sammenliknende studier av folkemord Senterets forskning innenfor sammenliknende studier av folkemord vil videreføre de historiske analysene av folkemord som juridisk begrep i et globalt perspektiv. Arbeidet vil særlig ta for seg hvordan Folkemordkonvensjonen og dens tidlige anvendelse ble preget av den kalde krigens maktkamp mellom USA og Sovjetunionen. En studie om Sovjetunionen og Folkemordkonvensjonen og samling av kilder fra amerikanske og russiske arkiver vil gjennomføres i løpet av perioden. I arbeidet med å kartlegge og formidle kunnskap om folkemord, vil HL-senteret samarbeide med representanter for grupper som armenere, bosniere og rwandere i Norge. I planperioden vil HL-senteret ta sikte på å arrangere akademiske konferanser om folkemordet på rom under andre verdenskrig, om folkemordet på armenere og om lover mot fornektelse. Antisemittisme og jødisk historie Det er en sentral del av HL-senterets mandat å arbeide mot antisemittisme gjennom forskning og undervisning. Senteret har bygget opp bred kompetanse på feltet, og merker en økende pågang fra offentligheten rundt denne forskningen. Rapporten «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» (2012) skal følges opp i perioden. Forberedelsene til en ny holdningsundersøkelse bør starte i 2015. Senteret ønsker også å foreta utdypende studier av holdninger til jøder blant andre minoriteter i Norge. HL-senteret skal i løpet av 2013 lage en «Tiltaksplan mot antisemittisme» basert på anbefalingene i antisemittismerapporten fra 2012. Det skal utvikles ulike prosjektsøknader for å videreutvikle forskningsfeltet som ble staket ut gjennom det nylig avsluttede prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd, om «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet fra 1814-1940». 6
Forskning Minoriteters vilkår Minoritetsforskningen ved senteret skal etablere kunnskap om relasjoner mellom minoritetsog majoritetsbefolkningen. Forskningsfeltet tar utgangspunkt i samtidsaktuelle problemstillinger, men trekker veksler på HL-senterets kompetanse på antisemittisme jødisk historie. I lys av senterets profil er holdninger og ekskluderingsmekanismer overfor ulike minoriteter et viktig studieområde. HL-senteret ønsker å utvikle et forskningsprosjekt som skal analysere kulturelle, sosiale og historiske aspekter ved antisemittisme, islamofobi, antisiganisme og antivestlige stereotypier. Minoritetserfaringer og nasjonal/lokal tilhørighet med utgangspunkt i ulike tros- og livssynssamfunn vil være det andre sentrale studieområdet i perioden. Senteret skal gjennomføre mindre, sammenliknende studier av forholdet mellom nasjonal tilhørighet, integrasjon i lokalsamfunn og tilhørighet i et trossamfunn. Det skal gjennomføres en studie av den rituelle mobiliseringen blant livssynsminoriteter i Norge etter 22. juli som en del av det UiO-tilknyttede forskningsprosjektet Reassembling Democracy: Ritual as Cultural Resource. HL-senteret ønsker å etablere et eget kunnskapsnettverk for vilkårene for rom. Hensikten er å koordinere og spre kunnskap, og slik legge grunnlaget for videre forskning om rom, en minoritet som er og har vært utsatt for omfattende stigmatisering i Europa. Fiendebilde: Tverrfaglig utvikling av metodisk og analytisk begrep Senterets forskning innen både historiefaget og samfunns- og kulturfagene har framskaffet empiriske datasett om fiendebilders anatomi og dynamikk. I planperioden vil forskere og formidlere benytte dette som utgangspunkt for å utvikle felles teoretiske perspektiver, metoder og analytiske verktøy for å identifisere hvordan fiendebilder bygges opp, endres eller består, og for å identifisere hvordan de inngår i identitetspolitiske strømninger. Arbeidet skal skje gjennom workshops, utvikling av undervisningsmateriell og publikasjoner. 7
Formidling og undervisning Senterets faste utstilling Ambisjon Senterets utstilling skal oppgraderes og utvides. Beskrivelse HL-senterets faste utstilling ble åpnet i 2006 med hovedvekt på det norske Holocaust. I perioden skal den faste utstillingen gjennomgå oppgradering og modernisering. Parallelt skal senteret, med start i 2013, utrede og utvikle bruk av ulike rom i Villa Grande, med tanke på mindre utstillinger knyttet til minoriteter og temporære utstillinger. Fornyelsene skal fremme interaktivitet og aktiv deltakelse fra besøkende i utstillingen. Det vil være et sentralt punkt for neste strategiperiode (2017-2020) å oppgradere den faste utstillingen fram mot 2020. Fornyelse av innhold og formidlingsform I tråd med HL-senterets vedtekter vil forskning og kunnskapsformidling om Holocaust med fokus på de norske erfaringene ha en sentral plass. HL-senteret vil fornye utstillingstekstene både når det gjelder innhold og språk, og søke løsninger som gir et fullverdig besøkstilbud på minst ett fremmedspråk (engelsk). Rommet for samtidsrefleksjon skal gjennomgå ombygging. Det er et mål å utvikle løsninger som kan fremme levende refleksjon i dialog med publikum. Utstillingsarealet i andre rom vil utredes og utvikles hvis det er mulig i forhold til verneinteresser. Gjenstandssamling, sikring og konservering Senteret skal drive en aktiv og konsekvent innsamlings- og forvaltningspolitikk for gjenstander, fotografier og arkivmateriale. Gjenstander og dokumenter skal registreres og vedlikeholdes, og gjenstandssamlingen skal gis større oppmerksomhet. I samråd med ulik ekspertise skal det utvikles bedre løsninger for utstillingen av de ulike objektene med tanke på sikring mot tyveri, brann, hærverk og miljøslitasje. Løsningene som velges skal avbalanseres i forhold til en eventuell ombygging og videreutvikling av utstillingen i neste periode. 8
Formidling og undervisning Pedagogisk virksomhet Ambisjon HL-senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for undervisning om Holocaust og annen undervisning der senterets faglige profil står sentralt. Beskrivelse En sentral utfordring for lærere, lærerutdannere og skolemyndigheter er å gjøre kunnskap om nazismens utryddelsespolitikk interessant og relevant for elever i dag. HL-senteret skal videreutvikle og skape undervisningsmetoder, materiell og didaktiske perspektiver knyttet til senterets historiske temaer, og skape relevans gjennom historiebevissthet, historiebruk og minnekultur. Det vil også bli videreutviklet tematisk inndelt undervisning som blant annet drøfter antisemittisme, rasisme og ekstremistiske ideologier på tvers av tid og sted. Senteret vil styrke sin posisjon som et ledende kompetansemiljø om temafeltene - med utgangspunkt i erfaringer fra mottak av skoleelever og lærerstudenter. Det skal videreutvikles besøksopplegg for skoler, lærere og lærerstudenter. Refleksjons- og utviklingsarbeid knyttet til historiedidaktikk skal videreføres, blant annet gjennom foredragsvirksomhet og publisering på nett og i relevante tidsskrifter. HL-senteret deltok i det EU-støttede TeacMem-prosjektet, som handlet om hvordan undervisning om minnekultur kan gi fortiden aktualitet på tvers av etniske og nasjonale skillelinjer. Tenkningen og resultatene herfra skal videreutvikles. En viktig arena for senterets arbeid mot skoler vil være Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra), en satsing finansiert av Utdanningsdirektoratet rettet mot ungdomsskoler for å forebygge rasisme og antisemittisme. Dembra er et samarbeid mellom HL-senteret, Det Europeiske Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Senteret vil videreføre sin rolle som sekretariat og juryledelse for Benjaminprisen. Opprettholdelse av senterets didaktiske kompetanse krever fortsatt økt satsing på samarbeid med relevante miljøer i andre land. Samarbeidet med Oslo kommune skal videreutvikles. Arrangementer Ambisjon HL-senterets arrangementer og programvirksomhet skal videreutvikle arenaene for kommunikasjon mellom forskningen og offentligheten. Beskrivelse HL-senteret har et omfattende program med søndagsforedrag, konserter, ulike markeringer, konferanser og seminarer. Programvirksomheten skal videreføres i perioden, som kanal for formidling til den interesserte allmennhet og som bidrag til å sette dagsorden for den offentlige debatten. Aktiviteter knyttet til senterets øvrige strategi prioriteres. 9
Dokumentasjon Ambisjon HL-senterets dokumentasjonssamling skal støtte forskning, formidling - herunder utstillingen - og referansearbeid. Beskrivelse Samlinger Behovet for oppdatering og utvikling av HL-senterets utstillinger setter spesielt høye krav til dokumentasjonssamlinger. Senteret skal fortsette å legge til rette for et pålitelig og kunnskapsrikt mottaksapparat og et velorganisert depot. Senterets strategi for samlingsutvikling skal aktualiseres i takt med nye forskningsfelter og formidlingsformer i institusjonen. Senterets virksomhet er mangfoldig og henvender seg til flere typer brukere. Bok- og mediesamlingen skal utvikles slik at den dekker behovet for den avanserte forskningen. I tillegg skal den bidra med litteratur og andre medier for brukere ut over det som folke- og skolebibliotekene kan tilby. Dokumentasjonsvirksomheten skal også yte bistand til elektronisk publisering i tråd med senterets satsing på vitenskapelig publisering. Referansearbeid Senteret mottar daglig mange henvendelser fra forskere, media, skoleelever, studenter, forfattere, lærere og publikum om fakta, dokumenter, diverse opplysninger og fotografier. Kunnskapsdatabasen og referansesamlingen er viktige hjelpemidler som skal videreutvikles og alltid være oppdaterte og godt vedlikeholdte. Gjennom satsing på medarbeideres historiefaglige og informasjonsfaglige kompetanse, vil det bygges opp god beredskap for å håndtere referansespørsmål på best mulige måte. 10
Institusjonsbygging Ambisjon HL-senteret skal konsolideres som en landsdekkende og internasjonal forsknings- og formidlingsinstitusjon, være en velfungerende organisasjon med godt arbeidsmiljø, ha gode rutiner for å sikre finansiering, og benytte riktige kanaler for informasjonsspredning. Beskrivelse Organisasjon, administrasjon og ledelse HL-senteret er en ung institusjon som i løpet av få år har fått et betydelig økt aktivitetsnivå, flere oppgaver og ansatte. Dette krever profesjonalisering på alle nivåer, og da særlig i forhold til støttefunksjoner og administrasjon. Organisasjonen skal gjennomgås. Bemanning, arbeidsoppgaver og roller ved senteret er som følge av veksten stadig under endring, og målet er derfor å ha en fleksibel struktur tilpasset dagens oppgaver og mulige endringer. Senterets administrative rutiner skal forbedres. Finansiering Virksomheten finansieres i dag gjennom kjernebevilgningen over statsbudsjettet, bevilgninger fra andre myndighetsinstanser og prosjektmidler fra Forskningsrådet og andre. Senteret skal utrede og utvikle noen prosjekter der det kan være naturlig å søke delvis eller full ekstern finansiering fra offentlige eller private aktører. Finansiering av utstillingen vil her stå sentralt. På forskningssiden vil HL-senteret fortsette med utvikling av nye prosjekter der det søkes nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Flere besøkende og utleievirksomhet i Villa Grande skal gi økonomisk bidrag til virksomheten. Internasjonalisering Senteret har opparbeidet seg et godt internasjonalt nettverk og samarbeid på flere områder - ved deltakelse i forsknings- og undervisningskonferanser, publisering i internasjonalt anerkjente tidsskrifter og andre publikasjoner, dokumentasjons-, referanse- og informasjonsdatabaser, foruten utveksling av forskere. I kommende plan-periode vil det pågående internasjonale arbeidet fortsette, blant annet ved utvikling av strategisk partnerskap med flere internasjonale fagmiljøer og organisasjoner. Informasjon Senteret skal videreutvikle bruk av nye informasjonskanaler, oppgradere nettsiden og utbedre kontaktflaten mot flere og nye målgrupper - også på flere språk. 11