Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no
Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): tverrfaglig spesialisert behandling for opiatavhengighet der substitusjonsbehandling inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. Formålet med LAR er at personer med opiatavhengighet skal få økt livskvalitet og funksjonsnivå.
Graviditet og LAR Nær en tredjedel av pasientene i LAR er kvinner Det blir født mellom 30 og 60 barn årlig i Norge som har vært eksponert for metadon eller subutex i fosterlivet Både metadon og subutex passerer morkaken og kommer inn i blodet til fosteret
Eksponering i livmoren A: Fostrets hjerterytme og motorisk aktivitet før metadoninntak A B: Fostrets hjerterytme og motorisk aktivitet etter metadoninntak. B Janson, DiPietro, & Elko, 2005
Fødsel og nyfødtperiode 50% av barn utsatt for metadon/subutex blir født med neonatalt abstinens syndrom (NAS) Bakstad et al., 2009 NAS symptomer Sentralnervesystem symptomer høyfrekvent skriking, forstyrret søvn, skjelving, lyd- og lysskyhet Mage-tarm symptomer spiseproblemer, diaré, oppkast, dehydrering Autonome symptomer svetting, feber, nysing, gjesping Lavere fødselsvekt og kortere svangerskapslengde enn gjennomsnittet i befolkningen (Helsedirektoratet, 2011) Høyere fødselsvekt sammenlignet med gravide opiatavhengige kvinner som ikke får LAR-behandling (Bandstra et al., 2010)
Avslutning/nedtrapping av substitusjonsbehandling Mange kvinner har en ønske å slutte med metadon/subutex når de blir gravid Kun et fåtall (under 5-10%) av metadonpasienter (ikke gravide) lykkes med nedtrapping uten å falle tilbake til misbruk (Eklund, 1996) En stor del av graviditetene er uplanlagte, fosteret har allerede blitt eksponert for medikamentet og har en stor sjanse å bli abstinent når kvinnen trapper ned
Barnets videre utvikling Få studier har undersøkt hvordan det går med barna etter nyfødtperioden Funn fra internasjonale studier om effektene av LAR-behandling på barns utvikling: Gir et motstridende bilde Mer sidemisbruk (lavere doser substitusjonsbehandling) Samarbeidsprosjekt mellom EKUP og SERAF: Gravide og mødre i LAR og deres barn (GOBLAR) Hovedformålet: Å undersøke konsekvenser for barn som er eksponert for opioider i fosterlivet og kartlegge utfallet for mødre i LAR-behandling og deres barn.
Småbarnstiden (Sarfi et al., 2007; 2011) Søvn, våkenhet, og uro (indikatorer for reguleringsvansker) ble undersøkt ved 3 måneders Ingen forskjeller ble funnet mellom LAReksponerte og ikke-eksponerte barn Abstinensplager og stress-symptomene ved fødselen var ikke lenger observerbare ved 3-måneders alder LAR-eksponerte barn skåret lavere enn ikke-eksponerte barn på grunnleggende nevrologiske funksjoner (Bayley s Infant Neurodevelopmental Screener) Men skårene falt innenfor testens normalområdet
Øyebevegelser Kognitive ferdigheter 4-års studie Samspill Eksekutive funksjoner Mors psykisk og fysisk helse Atferd og emosjonsregulering
Øyebevegelser Myke øyebevegelser: brukes når vi følger et bevegende objekt Fungerer i et komplisert samspill mellom mange forskjellige hjerneområder og er derfor spesielt sårbar for skadevirkninger
Barn i LAR-gruppen brukte færre myke øyebevegelser enn ikke-eksponerte barn Myke øyebevegelser var relatert til barns visuo-spatiale ferdigheter Dette kan senere fører til vansker med lesing og skriving
Kognitive ferdigheter LAR-eksponerte barn (n = 35) M (SD) Ikke-eksponerte barn (n = 31) M (SD) Verbal kommunikasjon Ordforråd (WPPSI-R) Ressonering (WPPSI-R) 11.74 (1.91) 10.09 (3.29) 12.64 (1.73) 11.54 (2.72) Visuospatial integrering Kopiere figurer (Bender)* Hånd posisjoner (Nepsy)* Sosial kognisjon Theory of Mind Finmotorikk Tegne innenfor (Bender)* Persepsjon Visuell oppmerksomhet (WPPSI-R) Bildeutfylling (WPPSI-R) Hukommelse Hukommelse for fortelling (Nepsy) 96.47 (8.67) 8.91 (4.00) 2.86 (1.12) 4.21 (2.27) 16.56 (4.71) 9.94 (2.71) 6.97 (3.79) 113.21 (13.19) 12.29 (4.36) 3.38 (1.41) 7.18 (2.61) 17.89 (4.09) 10.96 (2.33) 9.00 (4.55) * p <.05
Eksekutive funksjoner (EF) Eksekutive funksjoner er overordnete kognitive prosesser som styrer og regulerer atferd og inkluderer arbeidsminne, planlegging, komme i gang med aktiviteter, hemme upassende responser og fleksibilitet for endringer. Prenatal eksponering for metadon kan redusere dopamin funksjon, spesielt i de frontale områder (McGinty & Ford, 1980) spiller en viktig rolle i eksekutive funksjoner
Eksekutive funksjoner (EF) Vi testet barnets EF med en rekke kognitive tester og et spørreskjema (BRIEF-P) LAR-eksponerte barn skåret signifikant lavere på alle EF (impulshemming, fleksibilitet, arbeidsminne, planlegging), med unntak av emosjonell kontroll (BRIEF-P). 60% av LAR-eksponerte barna hadde minst en skåre utenfor normalområdet i EF (sammenlignet med 23% i kontrollgruppen) Disse gruppeforskjeller forsvant når vi tok hensyn til mødrenes sosioøkonomisk status
Mor-barn samspill Sosialt samspill med nærpersoner er av grunnleggende betydning for alle barn Samspillet sikrer barnet tilgang til gjensidig kontakt, lek, delte emosjonelle opplevelser og tilknytning. Mor-barn interaksjonen mellom mødre i LAR og deres barn kan være påvirket av forskjellige grunner Mors mental helse (og tidligere rusmisbruk) Mors fortid vedrørende egne omsorgserfaringer Barns NAS symptomer Vi undersøkte derfor: Finnes det forskjeller i samspillstil mellom mødre i LAR (og deres barn) og mødre som ikke er i LAR (og deres barn)? Hvordan påvirker samspillstil barnas kognitive utvikling?
Mor-barn samspill Vi målte mor-barn samspill mens de lekte sammen i 15 minutter LAR -gruppe skåret lavere på flere samspillmål sammenlignet med kontrollgruppe Mødrene i LAR gruppe hadde en mindre støttende nærvær, stimulerte barnet mindre, ga mindre bistand, og hadde mindre selvtillit i samspillet Barn av kvinner i LAR hadde en mindre positiv oppførsel i samspillet og var mindre utholdende Vi fant en sammenheng mellom mor-barn samspill og barnets kognitive utvikling, men bare for verbal intelligens (språkferdighet)
Problematferd Mødrene i LAR rapporterte flere atferdsproblemer hos sine barn enn kontrollgruppe Barn av kvinner i LAR blir eksponert for flere risikofaktorer Hvilke risikofaktorer forklarer den høyere forekomst av problematferd? Eksponering for LAR (og andre rusmidler) i svangerskapet alene forklarte ikke varians i atferdsproblemer Mors psykisk og fysisk helse (når barnet var 4 år) forklarte rund 50% av varians i atferdsproblemer Kombinasjonen av eksponering og dårlig psykisk og fysisk helse hos mor forklarte best varians i atferdsproblemer (60%) Barn av kvinner i LAR med dobbelt risiko (mye eksponering og høy psykososial belastning) har mest risiko å utvikle problematferd
Konklusjon Generelt kan man si at LAR eksponerte barn skårer noe lavere enn ikke-eksponerte barn på kognitive mål men de aller fleste presterer innenfor forventet aldersnorm. Barn av kvinner i LAR blir eksponert for et dobbelt sett av risikofaktorer; både biologiske (eksponering) og psykososiale. Noen kognitive evner (som EF) virker mer påvirket av psykososiale (og muligens genetiske) faktorer mens andre evner (som myke øyebevegelser) blir muligens mer påvirket av LAR-eksponeringen i fosterlivet. En høy andel LAR-eksponerte barn har atferdsproblemer og/eller psykiske problemer i skolealderen. Mødre i LAR og deres barn former en sårbar gruppe som trenger hjelp og støtte, ikke bare etter fødselen, men også i tiden etter.
Takk for oppmerksomheten!