Pasientens helsetjeneste, en politikk for de gode møter

Pasientens helsetjeneste, en politikk for de gode møter Nasjonal ruskonferanse i Trondheim, tirsdag 21. april 2015 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen, Helse- og omsorgsdepartementet Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme til denne ruskonferansen. Takk for at jeg får lov til fortelle om regjeringens visjon, pasientens helsetjeneste. Vi må tenke nytt. I hele helsetjenesten. Samfunnsutviklingen ikke gir oss noe valg. Vi blir flere. Vi blir eldre. Og vi flytter mot byene. Det innebærer at vi må organisere tjenestene annerledes og bruke ressursene på nye måter. Fremtidens helse- og omsorgstjenester må møte fremtidens behov Vi må skape pasientenes helsetjeneste. Det skaper også en arena for de gode møtene, der bruker og behandler møtes på like fot. Demografi Vi står foran en befolkningsvekst i hele landet og i alle regioner: I 2030 vil Norge ha 5, 9 million innbyggere, det vil si en økning på 1 million mennesker. Både antall og andel innbyggere over 70 år vil øke spesielt mye fra 2020. Vi blir 250 000 flere eldre over 75 år innen 2030. Det er bra, men betyr også at tjenestene må tilpasses for å møte denne utviklingen. 1

Veksten vil særlig komme i byene. I distriktene vil det være en vekst på ca 20 prosent på grunn av økningen av eldre. Dette har betydning for kapasiteten og for hvilke tilbud som lokaliseres hvor. Ikke minst har det konsekvens for utdanningskapasiteten for helsepersonell, og arbeidsmåter i sektoren. Husk: Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene, personell er også en knapphetsfaktor. Husk at de fire store sykdomsgruppene er hjerte/kar-lidelser, kreft, psykisk helse/rus og muskel/skjelett-lidelser. Hjerte/kar-lidelser er den hyppigste dødsårsaken og en stor sykdomsgruppe. For unge øker i behovet for tilbudet innen psykisk helse, ofte i kombinasjon med rus. Disse pasientene trenger også nært tilgjengelige tilbud. Kvalitetsbevisste og bedre informerte brukere som ønsker medbestemmelse vil være en viktig drivkraft for å utvikle tjenestene. Økt kunnskapsnivå, informasjonsteknologi, forventning til service og tilgjengelighet vil endre pasientrollen. Heldigvis, sier jeg. Norge har en krevende geografi, klima, mye vær og spredt bosetting. Det har gitt en svært desentralisert sykehusstruktur. I tillegg har vi utfordringene med sosial ulikhet i helse: I Norge, som i de fleste andre land, er sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand betydelig og veldokumentert. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Slike forskjeller er både et folkehelseproblem, levekårsproblem, samfunnsøkonomisk problem, et velferds- og livskvalitetsproblem, og ikke minst et rettferdighetsproblem. Vi vet også at tjeneste kan være preget av manglende samhandling, både for lite samhandling mellom tjenestenivåene, mellom de ulike kommunale tjenestetilbudene og mellom avdelingene i helseforetakene. Vi arbeider ikke nok forebyggende og setter inn hjelp for sent. Folk må bli for syke, det er ikke lurt, verken for brukerne eller for samfunnet. 2

Noen mener lang ventetid ikke er så viktig. At det viktigste er god helsehjelp, og at pasientene må regne med noen måneders venting. Regjeringen er ikke enig i det! For lang ventetid reduserer mulighetene for best mulig behandling. Lang ventetid gjør at syke går sykemeldte lenger enn nødvendig - vondt for den enkelte og dyrt for samfunnet. Å vente unødvendig lenge svarer ikke til folks forventninger. Samtidig vet vi at kapasiteten i helsetjenestene ikke utnyttes fullt ut. For eksempel står operasjonsstuene i snitt tomme halve dagen. St. Olav best: 68 pst av operasjonsstuene brukes ml 8-16. De dårligste kun 40 prosent. Landssnittet 53 prosent. Vi tror ikke dette bare gjelder kapasitet for operasjoner. Vi tror at dette gjelder alle områder i helsetjenesten, kapasiteten utnyttes ikke fullt ut. Helseregionene har i 2015 fått i oppdrag å lage strategier for hvordan de vil redusere variasjon i effektivitet og ventetid mellom sykehusene. De skal identifisere flaskehalser, foreslå tiltak for å fjerne dem, og ha en plan for hvordan sykehusene kan lære av hverandre. Utfordringer på rusfeltet er også mange. Jeg vil blant andre nevne; Vi må bli flinkere til å oppdage og hjelpe tidlig. Vi har et økende alkoholkonsum særlig blant voksne kvinner Det er mange som opplever et fragmentert eller lite tilrettelagt tjenestetilbud, ved at de enten: venter for lenge på å komme inn i systemet til avrusning eller behandling eller man opplever at det også er mye venting innenfor systemet eller det svikter i overgangene. Veien tilbake i samfunnet er også krevende for mange. Vi ser at vi har utfordringer med sosial integrering grunnleggende behov blir ikke godt nok ivaretatt, som bolig, arbeid og aktivitet og en meningsfull fritid. Hvordan kan skape seg en god tilværelse nåe man ikke vet hvor en skal bo? Dette er utfordringer som ikke er nye. 3

Grunnleggende for oss er å skape pasientens helsetjeneste. Det innebærer å flytte makt fra andre som har makt, og til pasienten. Å ta alle gode krefter i bruk både offentlige og private. Å skape grunnlag for mestring. Fornye, forenkle og forbedre tjenestene og systemene. Spørsmålet er: Hvis pasienten fikk bestemme hvordan ville vi organisert og styrt arbeidet da? Det innebærer at vi må møte utfordringene på nye måter, vi må jobbe smartere og annerledes, og vi må involvere pasienter og medarbeidere i større grad enn i dag. Vi må snu fokus, men det handler ikke om at brukeren skal stå i fokus, der er det ensomt å stå. Se for dere mannen alene i lyskasterens lys, alne skal brukeren ikke være. Det handler om: Mestre livet. Ikke vær et offer. Vær en kriger. I stedet for å snakke om diagnose, treffes deltakerne i Fra offer til kriger på kafeer hvor de arbeider seg bort fra offerrollen, og legger trykk på deltakelse i samfunnet. Flere av deltakerne har begynt med studier, andre er i jobb. Prosjektlederne sier de aldri har møtt noen som har tatt så tak i livene sine, og fått så stor framgang i løpet av måneder. En av deltakerne, Linda Øye, beskrev det ganske tydelig: Diagnosene gjorde at jeg gradvis utslettet min identitet og personlighet og erstattet den med symptomer. Jeg danset med symptomene mine i seks år. Deltagerne fortalte om hvordan de gradvis tok tilbake kontrollen over egne liv, satte seg mål. Tok tilbake makten. Jentene viser hvordan de har lært å leve gode liv med de utfordringene de har. At det nytter å jobbe seg ut av det og oppleve mestring. 4

Vi tar nå hele helsetjenesten opp til bred diskusjon. I løpet av året legger vi fram flere stortingsdokumenter og opptrappingsplaner. Vis startet med meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet før jul. det kommer tiøl å bli en årlig melding. Melding om folkehelse ble lagt fram før påske. I vår kommer det også en melding om legemiddelpolitikken. Til høsten kommer Nasjonal helse- og sykehusplan. Vi skal legge fram opptrappingsplaner for rus, og for rehabilitering og habilitering. Å skape pasientens helsetjeneste er målet for alt vi gjør. Vi skal ta i bruk både penger og paragrafer. Men det er ikke nok. Vi greier ikke å skape pasientens helsetjeneste uten å satse på samhandling, organisering og ledelse. Pasientens helsetjeneste, fordi det har vært for vanskelig å finne fram i systemene. For alle, uansett hvilke tjenester de trenger. Brevet brukerne får har jo båret preg av å være så fylt med paragrafer at folk tro de blir innkalt til en middels stor rettssak. For kort tid tilbake la vi fram reformen fritt behandlingsvalg som skal redusere ventetiden og øke valgfriheten for pasientene. Den er vedtatt i Stortinget nå i april. Ordningen har tre søyler: Økt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, mer bruk av anbud og en sikkerhetsventil som sikrer pasienten eller brukeren valgmuligheter. Psykisk helsevern og TSB og noen utvalgte områder innen somatikken vil være de første områdene som vil bli inkludert i denne ordningen. FBV vil etter planen bli innført i løpet av 2015 og gjøre det lettere for rusavhengige å få hjelp raskere. 5

Fritt behandlingsvalg betyr ikke fritt fram for alle som vil tilby sine tjenester. Kvalitet og behov skal styre. Og ikke minst, - brukerne må ha nok informasjon om ulike tilbud for å kunne gjøre valg. helsenorge.no håper jeg blir et godt nettsted også for dette. Der slås nå fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg sammen til ett nettsted. Som brukerne sier selv: vi interesserer oss ikke for hva ordningen heter, vi interesserer oss for å få hjelp og tjenester. Vi arbeider med en nasjonal helse og sykehusplan Det har vi ikke hatt siden staten overtok sykehusene. Medisinen utvikler seg på måter det verken er mulig eller ønskelig å stoppe. Det gir oss fantastiske muligheter og krevende utfordringer. Mange tilbud kan gis mer desentralt enn før, du blir spesialiserte og sentraliseres mer enn før. Og det får innvirkning på små og store sykehus. De eldre blir boende når de unge flytter til byene. Eldre mennesker bruker sykehusene mer enn yngre, men de har behov for andre tjenester. De fleste har fått med seg at det er mye debatt omkring akuttmottak, skal det være indremedisin, kirurgi og anestesi hele døgnet på alle sykehus. Hvis et sykehus skal ha fullverdig kirurgisk akuttberedskap vil trenge en rekke kirurger for å ha beredskap døgnet rundt. Mange sykehus strever allerede i dag med å skaffe kirurgene de trenger. Det kommer ikke til å bli lettere i årene som kommer. Og disse kirurgene skal ha trening i det de skal gjør, f eks akuttoperasjoner i buken. Dette medfører at kirurgien vil på sikt bli sentralisert til færre og større sykehus. Dette er ikke noe vi vurderer å gjøre det er noe som har startet for lenge siden. Slik er den faglige utviklingen. Slik er utviklingen internasjonalt. Så vi må finne gode, nye modeller som kan stå seg for framtiden, i en desentralisert sykehusmodell. Norge er jo som det er. Og vi trenger trygghet i hele landet. 6

For meg er det et tankekors at det er få som nevner de andre akutte tilstandene, innenfor rus og psykisk helse, i denne debatten. Det kan være like livsfarlige tilstander som skader og store blødninger. Vi må håndtere ressursene våre samlet, se hele bildet. Men, - det er ikke så mange demonstrasjonstog for hele bildet. Dette er Sykehuset Østfold, sykehus for over 280.000 østfoldinger. Et tilbud der både akutt somatisk helse og akutt psykisk helse gis i samme sykehus. Det åpner for psykisk helse 4. mai og for hele sykehuset i november i år. Slik bør moderne sykehus være, både for psykisk og fysisk helse. Vi må bygge framtidens helsetjeneste på disse stolpene, DA kan vi skape pasientens helsetjeneste, se helheten. Brukerutvalgene i alle helseforetakene sier at viktigste er at pasientene møter kompetente fagfolk og at kvaliteten på behandlingen er god. Dette blir innholdet i nasjonal helse og sykehusplan. Sykehus og sykehusstruktur. Psykisk helse og rus. Personell og kompetanse. Nasjonalt system for kvalitet. IKT. Styring og organisering. 7

Her er de virkemidlene vi har. De er kjente for de fleste av oss. Vi mener at de fleste velferdsoppgavene løses best nær innbyggerne. Vi mener at kommunene er best egnet å se innbyggernes behov i en helhet og utvikle gode lokalsamfunn. Fremtidens helsetjenester må derfor ses i sammenheng med fremtidens kommunestruktur. Dere kjenner dette igjen, det er de samme løsningene som i sykehus. 8

Utfordringer på rusfeltet er altså: Vi må oppdage og hjelpe tidlig, vi har et økende alkoholkonsum særlig blant voksne kvinne. For lite helhet og for fragmenterte tjenester. Vi har gjeninnført den gylne regel. Vi har sørget for å kjøpe flere plasser, 200. Vi har fått større mangfold. Ny opptrappingsplan for rusfeltet: Denne regjeringen vil gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til å sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet til alle som trenger det. Vi må bidra til at alle de som trenger hjelp får den behandling og oppfølging de trenger. Vi er i ferd med å legge rammene for arbeidet med den nye opptrappingsplanen i disse dager. Regjeringen ønsker en helhetlig plan, men spisset mot personer som er i ferd med å utvikle eller allerede har etablert et rusproblem og hvor hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Å inkludere alle sider av ruspolitikken ville gjort dette til en stor og kompleks plan både å utarbeide og å gjennomføre. Meld St 30 (2011-2012) Se meg! omfattet også befolkningsrettede tiltak. Disse er behandlet av Stortinget og skal videreføres og følges opp innenfor den generelle folkehelsepolitikken og i den nylig fremlagte folkehelsemeldingen. Videre er det slik at rusmiddelproblemene ikke kan løses innenfor rammene av helse- og omsorgsektoren alene. Derfor er det nedsatt en arbeidsgruppe som ledes av Helse og omsorgsdepartementet og hvor både Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justisdepartementet er representert. Målet er å lage en ny plan med konkrete mål innen sentrale levekårsområder som arbeid, økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig, barnevern og helse- og omsorgstjenestene. Vi jobber for at planen skal legges frem i 2015 I tillegg vil jeg nevne den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som ble godkjent av statsråden i november i fjor. Dette innebærer at vi nå som første land i verden får en fullverdig spesialitet innen rus- og avhengighetsmedisin. Dette vil styrke det faglige arbeidet på feltet. Dette har vi ventet på i over 10 år. 9

Opptrapping habilitering og rehabilitering er også viktig for rusfeltet. Den må vi bruke 2016 til å arbeide med. Den nye folkehelsemeldingen bringer rus og psykisk helse opp på dagsorden i folkehelsearbeidet. Det er viktig og riktig, tenker jeg. Pasientens helsetjeneste innebærer: å flytte makt fra andre som har makt, og til pasienten. Det blir ikke mindre makt av å dele å ta alle gode krefter i bruk både offentlige og private å skape mestring gjennom å fornye, forenkle og forbedre å bygge på kunnskap og kvalitet, og god ledelse Vår regjering er i gang med et stort endringsarbeid når det gjelder helse- og omsorgstjenestene i kommuner og i sykehusene. I dette arbeidet skal brukere og pårørende være like viktige som fagfolk og politikere. Å flytte makt til pasientene og brukerne vil ikke bare gi bedre behandling. Det vil også sette han og henne i stand til å mestre egen sykdom eller egne problemer. I stand til å mestre eget liv. Derfor er dette viktig, sett fra brukerens ståsted: Det er ingen beslutninger som skal tas om meg, uten meg. Det gjelder den enkelte bruker og det gjelder overordnet når vi utformer tjenestene. 10

For når vi spør brukerne hva de trenger og hva de ønsker, så skaper det en forpliktelse til å gjøre noe med den kunnskapen. Slik blir brukerne de viktigste endringsagentene for en mer moderne helsetjeneste. Derfor håper og tror jeg at dialog med dere som er her i dag og feltet for øvrig skal finne fram til mest mulig felles mål og tiltak for en forsterket innsats for å skape pasientens og brukerens helseog omsorgstjeneste. Pasientens helsetjeneste handler egentlig om få til en arena for de gode møtene. Takk for oppmerksomheten! 11