Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre bør reduseres i 1978 og 1979. 262 Lofotfisket - sutta. 263 Lover og forskrifter. Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvaheim. Nordsjøen gir oss muigheter Opprettese av den økonomiske sonen rundt norskekysten har medført fundamentae endringer når det gjeder utvikingsmuighetene for norsk fiskerinæring. enkete havområder og for enkete bestanders vedkommende gir det nye havrettsregimet muigheter for ekspansjon i det norske i'isket. Dette gjeder i Nordsjøen og spesiet torskefiskressursene (sei, hyse, torsk, hvitting) skue kunne gi grunnag for en vesentig økning i fangstkvantumet. Mens andre ands fiskere gjennom a'e år har drevet direkte konsumfiske etter disse fiskearter, har interessen for sikt fiske fra norsk side i de senere år vært minima. Størsteparten av det norske fangstkvantumet har såedes vært tatt som innbandingsfangst i industritråfisket. Som iustrasjon kan nevnes at norsk oppfisket kvantum av disse fiskesorter i de senere år er ansått ti omkring 100 000 tonn pr. år. angtidspanen for fiskerinæringen er det regnet med at dette kvantum kan økes ti henimot 250 000 tonn innen 1985. Et hovedspørsmå i denne forbindese bir å få bygget opp en fangst<apasitet i den norske fiskefåte med sikte på en rasjone1 utnyttese av dette store ressurspotensiaet, og med den kare måsetning at fangsten ska anvendes direkte ti konsumformå. Samtidig må det også tas hensyn ti at den fåte man baserer seg på ska kunne drive økonomisk forsvarig og gi fysisk tifredsstiende arbeidspasser for den som arbeider om bord. To andre forhod gjør seg også spesie't gjedende når man ska vurdere oppbyggingen av en konsumfiskfåte i Nordsjøen. For det første har den økende ojeaktivitet vist seg å skape en rekke probemer for utøvesen av fisket i dette området. Dette gjeder b.a. innskrenkning av fangstfet på grunn av sikkerhetssonene rundt instaasjoner og røredninger, forsøping av havbunnen som i de enkete områder har umuiggjort ønnsomt fiske, samt en økende 1orsyningstrafikk ti og fra pattformene som også har vanskeiggjort utøvesen av fisket. For det andre er enkete fiskerier i Nordsjøen inne i en periode med svak ønnsomhet, og disse probemer kan bare øses enten ved en reduksjon av fåten, ved en omegging av driften ti nye fiskerier, eer ved en kombinasjon av disse aternativer. Ut fra dette er det ansett av stor betydning å få gjennomført konkrete titak for videreutviking av konsumfisket i Nordsjøen. ffiishets (iøng Som et edd i angtidsp'anen be det i begynnesen av 1977 nedsatt et eget utvagt under Fiskeridirektøren. Deits utvag, det såkate «Nordsjøutvaget», har fått i oppdrag å koordinere de offentige titak som en finner nødvendig og stimuere ti en sik utvi<ing. Utvaget har utarbeidet et program for gjennomføring av sike titak i perioden frem ti 1980. Prosjektene er agt opp på et praktisk pan og det er 'agt vekt på at de på kort sikt kan gi konkrete resutater. Når det gjeder praktiske fiskeforsøk ska programmet inndees i fire hovedprosjekter. Dette omfatter partråing etter bunnfisk, snurrevadforsøk samt utviking av vanig tråfiske etter bunnfis<. Både partråforsøkene og garnfjsket er igangsatt og de resutater som hitti er kommet ser meget ovende ut. tiegg ti de praktiske fskeforsøk er det også inkudert i programmet en de forskningsprosjekter som eventuet v! b'i gjennomført i regi av Fiskeritemoogisk Forskningsinstitutt. disse prosjekter inngår b.a. undersøkeser a' fiskekonsentrasjoner på havbunnen, utviking av tråredskaper og teknikk bedre tipasset ojevirksomheten i Nordsjøen, samt vurdering av muigheter for ombygging av eksisterende fartøyer ti andre fiskerier enn konsumtskefartøyer. En viktig side ved dette arbeidet er tiretteegging av informasjo 'ner ti interesserte i næringen. Ti Nordsjøutvaget er nå knyttet en praktisk fiskerikonsuent som også ska overvåke gjennomføringen av det praktiske fiskeforsøk som bir igangsatt. Det program som er agt opp og de resutater som hitti er kommet, tyder på at vi går en interessant tid i møte når det gjeder utvikingen av et direkte konsumfiske i Nordsjøen. Det synes kart at det igger store muigheter på dette området. Utnyttes disse muigheter på en riktig og fornuftig måte skue de kunne gi grunnag for en betydeig og positiv utviking både når det gjeder fangstfåten i Sør-Norge og for fiskeforedingsindustrien i denne andsde, men det kreves aktiv innsats for å oppnå dette. Fra det oftent1iges side kan man koordinere forskjeige titak og sette inn stimuerende virkemider for å få utvikingen i gang. Det er Nordsjøutvagets oppgave å medvirke ti dette. Spørsmået om hvike resu'tater dette ti syvende og sist vi gi seg utsag i, det vi være avhengig av de aktive næringsutøverne sev. B. L. Side: INNHOLD: 250 Nordsjøen gir oss muigheter. 251 Kan No rdsjøen gi oss 250 000 tonn botnfisk ti konsum innan 1985? 251 Svært ovande partråforsøk på Vikingbanken.
Vi har mykje mat ti gode i Nordsjøen sitt spiskammer. Etter kvart som andre and må redusere sitt fiske i norsk sone i Nordsjøen, får vi sjøv høve ti å ta ein større bit av den kaka som fiskeressursane i Nordsjøen utgjer. angtidspanen for norsk fiskerinæring reknar ein med at den «muige» norske fangsten av botnfisk i Nordsjøen kring 1985 vi igge på 250 000 tonn. Det meste av dette vi vere sei og torsk. 250 000 tonn er dobbet så mykje som det norske konsum F. G. nr. 9, 4. mai 1978 251 Staden er Vikingbanken og tidspunktet er 17. apri. Partråarane «Børvåg» og «Naey» er ute på den tredje turen for å drive partråforsøk etter sei og torsk. Dei to første turane hadde gått fint, fangstane var gode. Nå på siste turen er veret så godt som det kan bi. Tråinga tok ti i fire-tida om morgonen, og fem-seks timar etter er vi kar ti å hae inn. Jubeen og geda bant mannskapet er stor og ekte når posen bir syn'eg i vasskorpa. Resutatet bir om ag 25 tonn stor fin fisk, ior det meste sei, utan samanikning det største haet norske partråarar har tatt av botnfisk. Men norsk partråing etter botnfisk er nytt, så dette rekordhaet seier forsåvidt ikkje så mykje. Det te meir at resutatet bir jamnt godt, men også i så måte var partråforsøket i apri særs veukka. På den siste turen fekk «Naey» og «Børvåg» 60 tonn på åtte ha fordet på tre døgn, og i at på tre turar vart resutatet om ag 150 tonn. Kring 1 O prosent av dette var torsk, resten var sei. Fisket på siste turen gjekk føre seg i området kring posisjon 60 10' N og 02 15' Ø. Utviking av konsumfisket Desse forsøka var eit edd i «Nordsjøutvaet» sitt arbeid for å utvike det norske konsumfisket i Nordsjøen. Nordmenn er stort sett ukjende med partråing etter konsumfisk, men metoden er brukt av 150 tonn på tre turar for «Børvåg» og «Naey» Svært ovande partråforsøk på Vikingbanken i regi av Nordsjøutvaet. Forsøksfisket fekk eit godt utfa, og gir grunn ti optimisme. «Fiskets Gang» var med på prøvefisket med tråarane «Børvåg» og «Naey», og på dei neste sidene har vi reportasjer frå dette prøvefisket, vi ser itt nærare på kva Nordsjøutvaet er, vi kjem kort inn på dei ressursane vi har å ta av, og vi ser på kva panar Nordsjøutvaet har i den næraste tida framover. Eit nytt veukka tråha på Vikingbanken bir avsutta, og fangsten er i ferd med å bi tatt om bord. Så roeg som på dette bidet kan Nordsjøen også vere, og Rof Brunvo' om bord på «Børvåg» har ikkje probem med å fote seg når han ska greie med reiskapen. For kort tid sidan vart det gjort forsøk med partrå Det er oppretta eit eige utva som arbeider for å fremme norsk konsumfiske i Nordsjøen, det såkaa «Nordsjøutvaet». Fiskerisjef Birger Larsen er formann i utvaet, og på eiarpass i dette nr. av «Fiskets Gang» kommenterer Larsen arbeidet ti dette utvaet. fisket i Nordsjøen i 1976. Kan Nordsjøen gi oss 250 000 tonn botnfisk ti konsum innan 1985?
Utstyret ti partråing 3-400 Hk på kvar båt for å få danskar, tyskarar og britar i fisket i Nordsjøen. Ska partråing øne seg, må fangsten sjøvsagt bi større enn det to tråarar kunne ha fått sama dersom dei hadde fiska åeine. Under forsøka på Vikingbanken var det ikkje tvi om at fangsten var større. «Naey» med Her på Vikingbanken igg det godt ti rette for partråing. Botnen er stort sett jamn og fin. Også utanandske partråarar og snurrevadbåtar driftar etter konsumfisk i området. Her er Kar møy-båten «Naey» i ferd med å gjere kar ti ny tauing. Det ska itt pass ti å ta mot 25 tonn frå eitt ha, heie dekket på «Naey» vart fyt med fisk. det heie er det viktig at dei som vi drive dette fisket, innrettar dekk og rom sik at arbeidet kan bi ettast mogeeg, og fisken kan få god kvaitet. 252 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 drive partråing for eiga rekning saman med Møre-båten «Henko» etter at forsøksfisket var avsutta. Også eit anna partråag frå Karmøy har prøvd seg, og ei rad andre har synt interesse for å prøve. skippar John Christensen, industritråar frå Karmøy, gjekk ut for å Det trengst sjøvsagt ein de spesiautstyr for å kunne drive partråing. Sekretær i Nordsjøutvaet, fagkonsuent Hege Otterei i Fiskeridirektoratet, forte! ti «Fiskets Gang» at ein på «Børvåg» og «Naey» nytta ein tysk trå. Det finst ees ein skotsk type, men den er angt større, og også norske reiskapsprodusentar er på marknaden med utstyr. partråing sepp ein å bruke trådører. Hovudwiren som vart nytta under prøvefisket var 600 famner 2 1/2" wire, svipene var 200 famner 3" og hanefoten var 70 m. hanefoten vart brukt eit trekanta børtre. Maskevidda i posen var på wirane. Dette hjepemiddeet viste seg å vere svært nyttig. Ees var det nødvendig med minimum 80 mm. Sik båtane nå var rigga reiskapen ti å fungere tifredsstiande. Tauefarten var 3-3 1/2 mi. Det er viktig at tauefarten er jamn. Om bord i båtane var det montert eit såkaa dynamometer - ein trykkindikator - som viser beastninga
Sverre Fem på «Børvåg» passar på at tråposen går ut utan probem. er det viktig å vere utstyrt med radar for å kunne bedømme avstanden meom båtane medan tauinga hed på. Vaneg avstand meom båtane under forsøksfisket var 5-600 m. Ein Decca-skrivar kan også vere ti god nytte ettersom ein da kan taue opptatt nøyaktig same rute om dette skue vere ønskjeeg. Ees trengst det ikkje anna utstyr enn på ein normat godt utstyrt einbåtstråar. Behandinga av fisken om bord Mået ti Nordsjøutvaet er sjøvsagt at partråarane sine fangstar ska nyttast ti konsum, og at kvaiteten ska vere så god som råd, seier fagkonsuent Otterei. Derfor må fisken bøggast og søyast om bord og takast hand om på beste måte. dag har vi ikkje ein utbygd nordsjøfåte for konsumfiske, men det igg i korta at ein de av industritråarfåten kan ombyggast ti konsumfiske. Dei båtane som vart nytta under prøvefisket var heer ikkje spesiet arrangert for behanding av konsumfisk om bord, og det er heit kårt at arrangement på dekk og i rommet har mykje å seie for kor ett fisken kan behandast, og kor godt den kan bi tatt vare på. Den norske industritråarfåten er i ein vanskeeg situasjon, og omegging ti konsumfiske burde vere eit titaande aternativ for mange. Det er heer ikkje særeg omfattande arbeid som må ti for å rigge om ein industritråar ti konsumfiske. Ti sist vi det ikeve bi eit spørsmå om kva som øner seg best, og det er ikkje grunn ti å hade hemmeeg at fiskarane er misnøgde med den prisen dei får for konsumfisken frå Nordsjøen. Pris- og inntektsspørsmå vi derfor få mykje å seie for interessa for norsk konsumfiske i Nordsjøen. Tråposen er nettopp komen opp i sjøen. «Naey» er i gang med å dra posen opp ti skutesida, medan vi om bord på «Børvåg» kan så fast at dette er eit storha - 25 tonn skue det vise seg. F. G. nr. 9, 4. mai 1978 253
Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing - Evne og vije ti samarbeid er viktige eigenskapar for å oppnå gode resutat med partråing, seier skippar Oddvin Longvia om bord på «Børvåg», eit av dei fartøya som Fiskeridirektoratet har eigd på heiårsbasis for prøvefiske. Det nyttar ite for to fartøy å drive saman dersom dei ikkje bir samde om oppegget for fisket. Da kan det gå som det gjekk eit dansk partrå- ag. Dei to skipparane - som forresten var brør - vie taue i kvar si retning, og ingen ga etter. Dette gjekk sjøvsagt gae. Reiskapen vart øydeagd, og båtane måtte gå ti ands ~ Ve i hamn, storma skipparane opp på kaia og et knyttnevane avgjere kven som hadde rett... Minuset med partrå er meom anna at to båtar detek, og dersom den eine får skade, bir også den andre sett ut av drift. Men for å gardere seg mot dette, kan ein også ha einbåtstrå om bord. Tyskarane brukar ofte å ha det. - Men skippar Longva, har du tru på eit ønsamt partråfiske som hei årsd rift? - Ennå veit vi ikkje kor ang tid av året vi kan drive ønsamt med partrå, og for ikkje å ta for sterkt i, kan ein i ae fa seie at det i ange periodar er drivverdig. Det er a grunn ti å tru at det var angt meir fisk på fetet tidegare i vinter enn nå når vi driv forsøksfiske, men sjøv nå var det godt drivverdig fiske, det viser fangstane vi fekk. Det er også trueg at det kan drivast partråing på _andre fet enn Vikingbanken, men dette veit vi ennå ikkje nok om, seier Oddvin Longva. Longva ser på partråfisket førebes som eit tiegg ti anna fiske, og han trur ikkje det vi vere kokt med ei for rask og ukontroert utbygging av dette fiskeriet. Skippar Oddvin Longva på «Børvåg» har tru på at partråfiske kan bi ei drivverdig driftsform. Konsentrasjon må ti. «Børvåg»-mannskapet passar på at wirane oppfører seg skikkeeg. Frå v. Rof Brunvo, Hartvig Otterei og Sverre FJern. Kan det nors<e botnfis<et i Nordsjøen dobast innan 1985? angtidspanen for fiskeria heiter det at den «muige» norske fangsten av botnfisk i Nordsjøen omkring 1985 vi vere på 250 000 tonn. Omkring 1980 reknar angtidspanen med at fangstkvantumet kunne igge på 220 000 tonn. Dersom Norge ska nå eit kvantum på 1/4. mi. tonn innan 1985, må det norske botnfisket i Nordsjøen dobast i høve ti fisket i 1976. Det er kårt at ordninga med økonomisk sone vi så sterkare ut ti forde for Norge utover i 1980- åra med tanke på fisket i Nordsjøen. Ein de and som vi ikkje har gjensidige fiskeriinteresser med, vi måtte sutte sitt fiske i norsk sone i Nordsjøen, og arbeidet med å få baanse i fisket meom EF og Norge vi venteeg gi Norge gradvis større kvantum. Døme på and som at no må trappe ned sitt fiske er Poen og Aust Tyskand. 1978 har Poen ein kvote i norsk sone sør for 62 på 1 300 tonn torsk, 7 800 tonn sei og 500 tonn makre. Aust-Tyskand har ein kvote i same område på 400 tonn torsk og 2 500 tonn sei. Andre and som har kvotar i norsk sone sør for 62 er Sverige som har 700 tonn torsk, 1 500 tonn hyse, 1 200 tonn sei, kviting og yr, 5 000 tonn augepå og 3 000 tonn mak- 254 F. G. nr. 9, 4. mai 1978
EF på si side har føgjande kvo tar (taa i parantes viser kor mykje av kvoten som kan takast i norsk sone): Torsk 206 000 tonn (25 400 tonn) Hyse 91 000 tonn (17 800 tonn) Sei 130 000 tonn (44 300 tonn)!~viting 146 000 tonn (12 300 tonn) Raudspette 93 000 tonn (12 000 tonn) dette oversynet er det norske bankfisket etter ange, båange, brosme og pigghå hade utanfor. Vi har heer ikkje gått inn på industri-fisket og fisket etter sid og makre. rei. Sovjet har ein kvote på 40 000 tonn sei og 1 000 tonn makre, og Færøyane har 15 000 tonn makre. Norge-EF avta'en for 1978 kvoteavtaen med EF for 1978 har Norge fått dekka sitt behov for torsk, sei, hyse, kviting og raudspette i Nordsjøen. Ae desse fiskesaga er feesbestandar med EF. Sjøv om det norske behovet for 1978 er dekka, er kvotane ikeve små, og i avtaen med EF er det tatt atterhad om at kvotane for 1978 ikkje ska verke bestemmande for kvotar i seinare år. 1978 har Norge føgjande kvotar for botnfisk-artane (taa i parantes vise kor mykje av kvoten som kan takast EF-sonen): Torsk 30 000 tonn (6 000 tonn) Hyse 18 000 tonn (5 000 tonn) Sei 100 000 tonn (14 000 tonn) Kviting 22 000 tonn (8 :000 tonn) Raudspette 2 000 tonn (1 000 tonn) Norske fiskarar kan ta 100 000 tonn sei i Nordsjøen sør for 62 i 1978. Dette dekker trueg behovet for 1978, men seinare bør kvoten auke. F. G. nr. 9, 4. mai 1978 255 Nordsjøutvaet arbeider med nye for søk for å utvike konsumfisket i Nord sjøen. det siste har det vore i gang forsøksfiske med garn, og det er tatt gode fangstar av fin torsk, meom anna på Lie Fiskebank. Ti hausten bir det sett i gang nye tråforsøk, denne gongen med einbåtstrå. Dei første forsøka skjer i august, og i ok tober hed forsøka fram og varer ut året. Nye forsøk med garn og trå i Nordsjøen
artikkeen. Fis<et etter nordsjøma<re bør reduseres 1978 og 1979 av havforsker Ering Bakken, Havforskningsinstituttet Etter de oppgaver som nå fins om fangstene i 1977 be totaen omag 270 000 tonn. Av dette tok norske fiskere 182 000 tonn, tisvarende 68 prosent. Den færøyske fangsten var på 41 000 og den danske på 22 000 tonn. Ingen av de andre nasjonene tok over 1 O 000 skatningen på de forskjeige aderstrinn. å være under 500 000 tonn. Hva er så årsaken ti denne utvikingen? forvente. Jeg ska her gi en orientering om de vurderinger forskerne har pr. år, senere sank fangstmengden raskt ti en bunn på under 200 000 møte nå i mai vi komme med nye anbefate kvoteta for fisket etter nordsjømakre i 1978. Dette kan bety at risiko for totat sammenbrudd i bestanden, og ut fra en vurdering av mer fastsatt bør reduseres. Ut fra en viss de kvoter for fisket som aerede er være riktig å redusere fisket av nordsjømakre i 1978 og 1979, skriver havforsker Ering Bakken (bidet) i denne angsiktige norske interesser, vi det Det er grunn ti å tro at Det internasjonae råd for havforskning på sitt gjort av situasjonen for makrebestanden og derved av grunnaget siste 1 O-års periode. begynnesen for fisket i den nærmeste tid. fangst av makre i Nordsjøen og av perioden å ae ands samete Skagerrak på 800 000-900 000 tonn tonn i 1972. årene etter økte har endret seg sterkt i øpet av fangstene noe og var i 197 4, 1975 256 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 og 1976 rundt 300 000 tonn. Den totae årsfangst av makre vært satt for det norske industrifisket. Det har derfor fra norsk side vært satset meget på å beregne størresen av makrebestanden og å overvåke endringene fra år ti år. For dette formå har merking, med Det materiaet forskerne derved rår over, gir muighet for å bestemme makrebestandens størrese hvert år med rimeig påiteighet. Men det er ikeve en de forhod som gir usikkerhet og muighet for feiberegninger. Dette vi jeg komme tibake ti itt senere. sutten av 60-årene var bestanden av makre i Nordsjøen meget stor, men be på grunn av det De strenge regueringstitakene i begynnesen av 70-årene førte ti at bestanden tok seg raskt opp (ordi den sterke 1969-årskassen be beskyttet. 1972 var bestanden av nær 800 000 tonn. årene etter har vi hatt en angsom, men stort sett, jevn nedgang. Fangstkvotene for fangstkvoter som etter dette har tonn hver. Den totae årsfangst i Nordsjøen og Skagerrak har i siste 1 O-års periode vært direkte bestemt av makrebestandens størrese, og av de tiegg har vi både fra norsk og anta prøver av fangstene for å bestemme ader og beregne be utenandsk side samet inn et stort bruk av innvendige merker i makreen, vært av stor betydning. Jevn nedgang siden 1972 norske snurpefisket raskt redusert. kjønnsmoden makre i Nordsjøen det norske industrifisket har derfor meget i ten rekruttering ti den voksne bestand, uten at vi kjenner årsakene ti at årskassene er så svake. nordsjøbestanden av makre for ma<reen kjenner vi ikke årskassenes styrke før de opptrer i fangstene. Forskerne har derfor ti makrebestanden er et av de forhod, som jeg nevnte tidigere, som måttet føge nedgangen og er etterhvert bitt redusert. Likeve har bestanden av kjønnsmoden nordsjømakre minket og er nå beregnet Liten rekruttering ikke så store utsag for makrebestanden hvis svake og sterke årskasser vekser over en 6-8 års periode. Men vi har, som nevnt, av Nordsjøen. For å kunne beregne størresen av nordsjøbestanden er kassen har båret fisket i årene etter 1973, og i fjorårets (1977) fangster utgjorde denne årskassen av nevneverdig styrke siden den har det ikke vært noen årskasser det viktig å kunne bestemme an- gir usikkerhet. For mange andre Ti dette må vi svare at nedgangen i bestanden har direkte sammenheng med at det har vært en aene 30 prosent i anta. rekke svake årskasser og derfor store 1969-årskassen. Denne års fiskearter har vi må på rekrutteringen aerede i første eveår, men måttet bygge på antakesen om en gjennomsnittig styrke når fangstkvotene er bitt beregnet. Dette gir Shetandsområdet av en stor de siden 1969 bare hatt svake årskasser, og har atså ikke fått den rekruttering vi med rimeighet kunne Innbandingen av vestig makre makre fra den vestige makrebestand. Denne overvintrer og gyter sør og vest for De britiske øyer, men deer av bestanden kommer om sommeren vestfra inn i Shetandsområdet og den nordige de Beregningene av rekrutteringen Som kjent består fangstene i
deen av vestig makre. Dette har vi gjort ut fra gjenfangster av makremerker, men det har vist seg vanskeig å foreta disse beregningene for 1976 og 1977. Arsaken ti dette er at fisket, ikke i samme grad som tidigere, har foregått i adskite perioder på adskite fangstfet. Derved bir det vanskeigere å henføre merkegjen"fangstene fra sidojefabrikkene ti riktig fangstfet. Dette har ført ti at vi ved beregningene i 1977 antok at det var fanget en større mengde nordsjømakre ved Shetand i 1976 enn det som var tifee. Siden 1975 har norske havforskere samarbeidet med forskere fra andre and om vurderinger av makrebestanden innen Det internasjonae råd for havforskning (ICES). Denne organisasjonen har så gitt anbefainger om beskatningen ved å sette totakvoter for hvert år. For Nordsjøen og Skagerrak opprinneig satt ti 165 000 tonn. Denne be senere hevet ti 220 000 tonn. Etter det vi nå ser, var det neppe riktig å heve kvoten. Som tidigere nevnt, be fangsten i 1977 270 000 tonn. Kvoten, som atså var noe for høyt satt, be overfisket med 20 prosent. Når det gjeder den norske fangsten, så bestemte Fiskeridepartementet etter uttaese fra Regueringsutvaget at den skue settes ti 160 000 tonn, men som vi vet be det tatt 182000 tonn i 1977. Tistanden i bestanden av nordsjømakre må mane ti stor forsiktighet. Vi har sett at bestanden av kjønnsmoden makre, dvs. gytebestanden, nå er kommet svært angt ned, og vi kan ikke vente noe tiskudd av de seneste årskasser i de nærmeste år. Den fangst som taes av denne bestanden i 1978 og gytebestanden med tisvarende mengde. Fisket bør reduseres ti et minimum For makrebestanden i Nordsjøen er det ingen kar sammenheng meom gytebestandens størrese og rekrutteringen, men ut fra rekrutteringen de senere år og ut fra generee betraktninger på basis av andre peagisk~ fiskebestander, må en anta at det ikke er tirådeig å a gytebestanden reduseres ytterigere. Konsekvensen av dette er at en snarest bør red u se- re den totae internasjonae rangst av nordsjømakre ti et minimum. Fisket i Nordsjøen beskatter både nordsjøbestanden og den vestige makrebestand. motsetning ti nordsjøbestanden har den vestige bestand hatt rekruttering fra en serie reativt sterke årskasser, og tross store fangster i 1975 og 1976 1ar bestanden hodt seg på et jevnt og høyt nivå. Denne bestand kan føgeig tåe en betydeig beskatning og fangstkvotene bør nå kunne settes ti noe over 400 000 tonn. Den situasjon vi er oppe i, er atså at vi har en nord sjøbestand som igger på et meget avt nivå og som en kan si ider av rekrutteringssvikt, og en vestig makrebestand som er stor og som kan tåe betydeig beskatning. Ut fra et rent bioogisk og bestandsmessig synspunkt bør derfor makrefisket i den nærmeste tid regueres sik at beskatningen føres 'ra nordsjøbestanden over på den vestige bestand. Situasjonen for nordsjøbestanden sik den er skissert her, er dårigere enn det fo rskerne forutså da bestanden sist be vurdert, i februar 1977. På det tidspunkt hadde en ite kjennskap ti årskassene 1975 og 1976 og sevsagt ikke fangstoppgaver for 1977. Fangstkvoten for 1978 for Nordsjøen og Skagerrak be beregnet ti 190 000 tonn. Denne kvote er grunnaget for den avtae som er inngått meom Norge og EF om b.a. makrefisket i inneværende år. Avtaen bygger på at bestanden av nordsjømakre er en feesbestand, og at den vestige makrebest::md er en EF-bestand. Fratrukket det Norge har gitt tredjeand, dvs. Fæ røyane, Sverige og Sovjet, kan norske fiskere i Nordsjøen og Skagerrak ta 124 500 tonn av den nevnte totakvote på 190 000 tonn. tiegg kommer 30 000 tonn av den vestige bestand som kan fiskes av norske fiskere i områdene vest av Skottand og i Den engeske kana. Riktig å redusere fisket Det internasjonae råd for hav forskning vi antakeig i mai avgi rapport med anbefate kvoter b.a. for makre. Det er grunn ti å tro a t Rådet vi ta hensyn ti de nyeste vurderingene av bestandssituasjonen for nordsjøbestanden og gi nye kvoteta for 1978. Dette vi bety at en fra norsk side vi måtte overveie om det ikke er grunn ti å redusere det norske fisket av makre fra nordsjøbestanden sik at fangsten bir mindre enn de 124 500 tonn en hitti har regnet med fra Nordsjøen og Skagerrak i 1978. Dette vi uten tvi by på en rekke probemer, nasjonat og internasjonat, men ut fra en viss risiko for totat sammenbrudd i bestanden, og ut fra en vurdering av mer angsiktige norske interesser, vi det etter min oppfatning være riktig å redusere fisket av nordsjømakre i 1978 og 1979. FOR FISKEREDSKAP OG Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fis<eredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tid.en vært i sterk ' utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå-, not-, garn- og tauproduksjon - og spesiaister på redskapssag ti fi skere og andre. Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofi-gruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. NOFI Damsgårdsvei 77/79 Postboks 870 5001 Bergen Teefon (05) 26 29 00 1979 vi derfor direkte redusere 1977 be den anbefate kvote for A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. F. G. nr. 9, 4. mai 1978 257
Britisk komuefarse ti Japan Japanarane eitar med ys og ykte etter eit passane råstoff ior produksjon av surimi, eit iarseprodukt som er famiiar. Forbod mot anchovetafiske. fiskeforbod eers på kysten.!eg fisk som det er store kvanta av i t\ordsjøen, vest av Skotand og rundt Færøyane. «Fishing News >> oppyser at japanske kjøparar har panar om å senda maskiner ti Stornoway på Hebridane for å produsera komuefarse nå i vår. Det er frå nå, og eit par månader framover, det <<store» fisket etter gytande komue går føre sag. dette fisket var nordmenn pionerar. Men om vi var først med å få komuen på dekk, ser det atså ut ti at britang kjem før oss med <onsumeksport! Når kjem vi etter? 1977. private hender. hermetikkfabrikken i o. Ti dette prosjektet trengst det minst 3 miionar år og er nå devis øydeagt av rust. ntgresse \'or utvida utanandsk fabrikktrå'ar~iske. sett går ti eksport. frå skotsk firma News». badet oppyser. angs den søregaste deen av kysten. Det var der fisket var best dei seks vekene fis<et sto på. Meir enn 300 000 tonn anchoveta vart ført i and i hamnebyen o, som igg angt sør. Den varme havstraumen Nino, som med god hjep av overfisking, bortimot utrydda anchovetaen ved Peru, har ikkje hatt offisiet. Private kjeder meiner det vart fiska rundt 600 000 tonn, skriv «The Andean Report». Badet reknar med at Fisket etter anchoveta vart forbode i midten av februar. Ti då var det tatt anchovetastamme i dette området. Før om åra har anchovetafisket fått hada fram rundt o sjøv om det har vore 250 000 tonn avfa og overskot frå fryse- og hermetikkindustrien gå ti opmaing. Det bir sagt at Peru reknar tonn fiskemjø i år, skriv <<The Andean etter at USA og Sovjet innførde 200- mis fiskerisoner, får ikkje japanarane på angt nær fiska så mykje poock som før, og treng annan fisk ti surim iproduksjonen. Nå vi dei prøva komue, ein rime- tonn av dette vi gå ti eksport Mesteparten av fiskemjøet vi bi produsert dageg kosi for miionar av japanske Report». Badet har rekna ut at 250 000 av andre 'iskesag enn anchoveta. Aaska Poock, ein fisk som iknar på vår sei, er råstoff for surimi. Men gjort gjedande ut året. Men tasmenn for oppmaingsindustrien trur at anchovetafisket bir åpna att om kort tid minst 520 000 tonn, bir det oppyst forbodet mot anchovetafiske vi bi nokon verknad på sørkysten. Dei feste 258 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 Men hovudmengda av fiskemjøet vi bi produsert av andre fiskesag enn anchoveta. «The Andean Report» hevdar at fiskefåten vi evera ein miion reknar også med at det er ein eigen tonn sardiner og annan matfisk ti oppmaing 1978. Dessutan vi rundt Peru reknar med å produsera 41 O 000 Peru: 41 O 000 tonn fiskemjø i år? med å fiska 1.8 miionar tonn av uike fiskesag ti oppmaing i år. at andet produserte rundt 400 000 tonn fiskemjø i fjor. Pescaperu, det statseigde industrifiskeriseskapet, kunne visa ti overskot i 1977. Men seskapet hed fram med å 792 085 tonn anchoveta. Det er ein kraftig nedgang i fisket etter denne 1974 og -75 meir enn 3 miionar tonn pr. år. «The Andean Report» siterer inne i ein hardhendt omstiingsprosess. Staten har set 80 prosent av aksjane i Over 2 miionar tonn ii oppmaing viktige industrifisken. Aret før, i 1976, at 2 021 091 tonn fisk gjekk ti produksjon av fiskemjø i 1977. Av dette var fiskeriministeren i Peru, som oppyser anchoveta ti oppmaing, og også i vart det ti dømes fiska 3 863 049 tonn Større dear av fis!<eindustrien over på i budsjettet i år. To andre statsseskap, Pepesca og Chapesa som driv frysing og hermetikkproduksjon av konsumfisk, er også eit av dei største anegga ti private caperu har nå ve 7 000 tisette. Tasmenn for seskapet hevdar at Pescaperu treng tiførser av minst 1.8 miionar tonn industrifisk for å få baanse styresmaktene er interesserte i samarbeid med private firma om utbygging seja utstyr og seia opp fok. Pes og drift av den statseigde anchoveta interesser, og har gjort det kjent at Fiskeridepartementet i Peru oppyser strøymer det inn spørsmå om anegget, meom 60 og 80 ti nå, skriv «Fishing News». Anegget har ei vekt på 5,5 tonn, prisen bir rundt kr. 650 000 og kapasiteten ca. 250 kg fisk, avskjær ve 10 miionar doar. Mesteparten av fangstane frå dei poske og kubanske Ein kompett fiskemjøfabrikk med måa 3,8 x 2,4 x 2,7 meter er utvika av første anegga ska everast ti Storbritannia, men fiskeprodusentar i USA, Maaysia, Tyrkia, Sovjet, Den Arabiske Det franske firmaet Aibert har hatt storsa av past fiskekassar i Irand i Franske fiskekassar ti Irand og Storbritannia fabrikkskipa er ysing (hake), som stort «The Andean Report» skriv også at Peru er interessert i avtaar om fiske med feire utana:-~dske fabrikktråarar angs kysten. Poske og kubanske fiskefartøy har, etter avtae, fiska utanfor Peru dei siste fem åra, og everer deer av fangsten i and. Nesten fjerdeparten av den konsumfisket som vart anda i Peru i fjor, <om frå desse tråarane. De i everte 100 861 tonn av totat 448 146 tonn, og fiskeriministeren hevdar at dette gav Peru ei nettoinntekt på fått ordre på to anegg, og frå utandet eer anna fiskeavfa i timen. Dei to doar. Staten er også interessert i samarbeid med private for å skafta pengar ti å gjera ferdig større foredingsanegg i Samanco i nord og La Puntia på sørkysten. Desse anegga er havferdige, og mykje av utstyret er innkjøpt, men har stått agra ute i eit par det skotske firmaet Anderson Engineeringf (Keith) Ltd. Firmaet har at Mjøfabrikk i miniformat Gofen og Atrika har sagt seg interessert i sike anegg. Anegget er om bord i fiskefartøy, men sjøvsagt også brukast i and, oppyser «Fishing konstruert med tanke på instaasjon i gang ein kampanje for å betra kvaiteten på fiskeråstoffet. Men det franske det siste, skriv «Fishing News». Dette firmaet har også evert tusenvis av fiskekassar ti britiske hamner, etter det har samanheng med at Irand har sett
Nedgang kvantum, kraftig auke i verdi i britisk fiske i 1977 Makre ga størst kvantum Kvantumet som britiske fiskefartøy kom ti1 ands med i Storbritannia i 1977 gjekk ned med fire prosent samanikna med året før går det fram av eit oversyn frå Fiskeriøkonomisk avdeing i White Fish Authority. Kvantumet i 1977 utgjorde 900 000 tonn. Det var ikeve ein kraftig auke i verdi på fisken. Sama verdi utgjorde 251 mi. pund, ein verdiauke på 24 pros a n~ (rå året før. Nedgangen i torskekvantumet er særeg avoreg. Sama torskekvantum var 146 500 tonn, ein nedgang på 31 prosent frå året før. Hysekvantumet gjekk ned med 3 prosent, kviting med 4 prosent og sei med 1 O prosent. Samstundes var det kraftig verdiauke nettopp på desse fiskesaga. Nedgangen i torskekvantumet var stor for britiske fiskarar i fjor. Dette får særeg tråarane merke. Einski'de reiarag satsar nå på å hade frysetråarane i gang, og ar heer ferskfisktråarane igge i bøyene. Bidet viser frysetråaren «Keit» av Hu fotografert av <<Fiskets Gang» i Hu. Botnfisk: Torsk........ Hyse............... Kviting........ Sei........... Raudspette......... Pigghå.......... Tobis........... Augepå......... Andre...... at.......... Peagisk: Sid.............. Brising........ Makre.......... Andre......... at.... Skadyr......... Totat.......... Landingar i Storbritannia frå britiske fiskefartøy i 1977 1976 Tonn Verdi ({, 1 000) 212 109 127 469 49423 40 680 31 875 16 656 25461 18 700 52165 574 538 91 062 89 740 87098 8 344 276 244 82023 932 805 80 225 34860 9 048 7 010 12 295 2 627 814 520 18 821 166 220 11 588 3 294 5 251 335 20468 23 106 209 794 Auke i peagisk fiske. Situasjonen var ysare for peagisk fiske, og her gjekk kvantumet opp med 16 prosent. Makre-kvantumet vart nesten doba, og utgjorde 170 000 tonn ti ein verdi på 12,1 mi. pund. Makreen toppar dermed fangst-statistikken om vi ser på kvart einskid fiskesag. Heie 40 000 tor.n av makreen gj.ekk ti kon- 1977 Tonn Verdi ({, 1 000) 146 500 123 500 47200 36 500 37 300 16 600 10 000 26000 56 400 500 000 42 350 93 000 170 000 14 650 320 000 80 000 900 000 76 400 48400 13 250 10 200 15 850 3 500 380 970 25 050 + 194 000 12 650 4 800 12 100 450 30 000 27000 251 000 Endring i % Vekt Verdi 30,9 + 3,1 + 4,5 + 10,3 + + 17,0 + 0,3 + 60,7 + + 39,0 + 8,1 + 38,1 43,6 53,6 62,2 10,1 33,5 18,8 32,1 23,0 13,0 + 34,3 53,5 + 135,4 + 3,6 + 40,5 + 95,2 + 18,3 + 75,6 22,5 + 15,8 + 27,0 2,5 + 19,9 3,5 + 24,0 sum på heimemarknaden i Storbritannia, også det ei dobing frå året før. Nedgang i fåten. Den havgående britiske fiskefåten vart redusert med 15 fartøy i 1977. Den største nedgangen i fåten skjedde i Aberdeen, der det aeine var ein nedgang på 15 fartøy. Grønandske representantar med i styret for Nordafar På eit møte i Thorshavn er to grønendarar innvade i styret for Nordafar. Nordafar er eit færøyisk seskap som driv rekefabrikk, fryseager, satager, reparasjonsverkstad og anna verksemnd i samband med fiske, i Færingehavn på Grønand. Det var etter færøyisk ønske grønendarane kom med i styret for Nordafar, skriv «Dansk Fis ~eritidende», og grunnen er at dette betre vi sikre drifta i Færingehavn, bir det sagt. ndustriutsepp gir sjukdom på torsk Den danske veterinærhøgskoen har sått fast at ein sårsjukdom på torsk har samanheng med forurensing av sjøen, skriv «Dansk Fiskeritidende». Av 4 906 torsk som vart fanga i Køgebukt og dear av Liebæt, hadde 1 080 sårskadar. desse områda er det store utsepp av koakk m.a. frå industri. Det vart fanga 4197 torsk ved Hundested, eit område utan nemnande utsepp, og berre to av desse fiskane hadde sår. Det er ein bakterie kaa vibrio anguiarum som er årsak ti såra, og denne bakterien finn ein der det er utsepp av kohydrat via industrikoakkar, skriv <Dansk Fiskeritidende». F. G. nr. 9, 4. mai 1978 259
Isandsk ressursoversyn: noko ysare biete av fiskeressursane rundt Isand enn «den svarte rapporten» «News from ceand». Men for eit så viktig fiskesag som torsk, gir rapporten ingen grunn ti optimisme på kort sikt, viktigste. og uro. det sagt. gare var dei to siste rekna som svært svake årskassar. Forskarane omtaar 1976-årgangen som ovande. Det isandske havforskingsinstituttet rår ti at det ikkje må fiskast meir enn 270 000 tonn torsk i 1978. Dette er 5 000 tonn tonn hyse. meom 40 og 50 tusen tonn. perioden 1950-70 var årsgjennomsnittet 70 000 gytemoden fis<. Seikvote på 60 000 tonn. Uerfiske på same nivå som i fjor. tatt rundt 36 000 tonn. fut utnytta, seier havforskingsinstituttet. 500 000 tonn i fjor. Men det er grunn ti å auka det isandske oddefisket endå meir, hevdar havforskarane. Dei meiner oddebestanden tåer eit fiske på rundt 1 miion tonn i året. 260 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 «den grå raporten», og vi tar med det Torskestammen mindre enn nokon gong førmen overfod av fyndre! Torskestammen gir grunn ti både håp Det siste ressursoversynet 'rå det isandske havforskingsinstituttet gir eit seinare seid ti Noreg.) sendingane fanga 808 900 tonn odde i 1977. Aret før var fangsten 450 100 tonn, og i rekordåret 1974, 461 900 tonn. Den store auken i det det vi vera mindre enn 200 000 tonn som kom for nokre år sidan, skriv fiskeforbod på visse fet, fiska isendingane rundt 340 000 tonn torsk i 1977. Gytebestanden går ned, og dei i ae fa. B'adet presenterer eit utdrag av den nye rapporten, som den isandske fiskeriministeren har døypt isandske oddefisket i fjor kom av utvida fiske i områda nord, nordvest og nordaust av Isand. sendingane fanga 246 200 tonn i januar og februar i området meom Isand og Jan Mayen, og 259 700 tonn nord og nordvest av Isand i tidsrommet jui-desember. Sama fangst i desse områda har gått opp frå O i 1972, 'i over kjønnsmoden torsk att når vinterfisket torskefisket. i bortimot ein månad og nå er sutt. Gytebestanden har adri Den is'andske snurparen «Aiftafe» på veg inn med fu oddeast. (Båten vart isandske havforskarane spår at Trass i auke i maskevidda, stopp i Havforskarane rår frå at det bir fanga meir enn 40 00 tonn hyse i år. 1977 var fangsten ca. 35 000 tonn. ført ti eit eksporttap på 59 miionar fastagt. Av økonomiske og sosiae årsaker bir dette neppe endra. Dersom Isands fiske hadde gått etter tirådingane frå havforskarane, vie det ha vare så iten sidan forskarane tok ti med systematisk kartegging, bir det mindre enn fiskeristyresmaktene har do!ar i fjor, skriv «News from ceand. Gjennomsnittet dei siste åra har ege Men anaysane syner og at 1973- årskassen er sterk, og -74 og -75 årgangane er sterkare enn venta. Tide Det må ikkje fiskast meir enn 40 000 Havforskningsinstituttet tirår ein båkveitefangst på maksimum 15 000 tonn i år. Denne bestanden vart kraftig overfiska av sovj-etiske og tyske fartøy for eers kunne ha vare brukt ti dette fisket. 7 700 tonn rognkjeks. Det er det same som i fjor. Denne fiskeressursen er tonn. Havforskarane tirår ein fangst på innti 60 000 tonn i år. tonn i 1977 og -78. Dette seier dei isandske havforskarane seg samde i. fjor fiska isendingane 5 000 tonn, men gått ned. Fangsten var størst i 1965 tonn. Totafangsten av uer har også und8rutnytta meiner havforskarane. andske farvatn i 1977. Vest-Tyske fartøy fiska 32 000 tonn av dette, og begiske og norske fiskarar rundt 2 000 det var forsvareg å fiska innti 60 000 årsgjennomsnittet vare rundt 70 000 Fangsten av fyndre kan fordobast. med 114 000 tonn. Dei siste åra har Det vart fanga 62 000 tonn uer 1 IS Båkveitebestanden har vore overfiska. fangsten kan trygt dobbast,bir det sagt. Arsaken ti at isendingane reativt sett fiskar så it e fyndre, er meom anna eit forbod mot tråing på fyndregrunnane. Dessutan ser isandske fiskarar med mistru på snurrevad som tonn. Hysestammen var størst i 1963 med 388 000 tonn. Nå reknar havfors<arane med at der er 180 000 tonn hyse Rognkjeksressursane er fut utnytta. rundt Isand, og at 109 000 tonn er nokre år sidan. 1974 var det ti dømes Fyndreressursane rundt Isand er Totafangsten av sei har gått nedover i f eire år. Fisket var best i 1971, med 137 000 tonn. Det internasjonae havforskn i ngsrådet gran ska sei ressu r sane rundt Isand i fjor, og kom ti at Ekspertane meiner at det kan fiskast
_U_semje om sid. teikn ti å bygga seg opp at. sommargytande sid ved Isand. er ein auke på 20 prosent frå fjorårskvoten på 29 000 tonn. det bir sagt i re'ssursraporten at dei reknar med at det kan fiskast rundt 1 miion tonn odde i året. Komue; ein viktig ressurs ' framtida. Komuen er eit fiskesag som har fram med eksperimenta. Mindre hummarkvote i år. 2 800 tonn i 1977. år bør det ikkje 1970-72. Då gjekk bestanden ned frå Krisamarbeid Chie- Frankrike Sydishavet. Dei franske seskapa ska stå for finansiering og teknoogi, og chienarane ska stia med båtar og mannskap. Det bir oppyst at panane ikkje kan settast i verk før den nye chienske ova om støtte ti utviking av fiskerinæringa igg føre. Isandske havforskarar i arbeid om bord på forskningsfartøyet «Hafthor». håven ei rognkjeks, eit fiskesag havforskarane meiner er fut utnytta. Fotoet er tatt frå det isandske tidsskriftet «Sjåvarfrettir». denne usemja kjem ikkje fram i det har fiska på, vårgytande og sommargytande sid. Den vårgytande sida er er det usemje meom havforskarar og var fiska ned ti eit avmå i 1971, og si Ida frå 1972 ti 1975. Havforskarane utdraget av ressursrapporten som poitiske styresmakter på Isand om det var forbod mot notfiske etter denne News from ceand presenterer. Det er to sidestammar isendingane kor stort fiske sidestammen tåer. Men nesten borte, og stammen syner knapt Som vi har medt før i Fiskets Gang, Den sommargytande sidestammen Vanskeeg å fastså kor stor oddebestanden er. Dei isandske havforskarane vedgår at det er vanskeeg å seia noko sikkert om kor stor oddebestanden er. Men gytande sid. Etter -75 vart det åpna reknar med at denne sidestammen i for fiske då stammen hadde bygd seg gansdagane» var oppe i 350 000 tonn opp att ti 85 000 tonn. Nå reknar ein kan fiskast 35 000 tonn sid i år. Det med at der er 155 000 tonn gytemoden Fiskeriministeren har avgjort at det Rekebestanden varierer sterkt frå år ti anna, og det er store skinadar frå som i fjor. Men det er nyeg oppdaga nye rekefet pa djupt vatn, og det kan vera at havforskarane vi tirå utvida rekefiske når dei nye feta er kartagde. vare minimat utnytta rundt Isand. Men kvotereguert dei siste åra, etter at bestanden vart kraftig nedfiska i åra F. G. nr. 9, 4. mai 1978 261 To franske seskap, Creusot Loire Enterprises og finansgruppa Bertin, har agt fram panar om å få i stand eit fransk/chiensk seskap som ska foreda kri. Det er meininga å bygga ein fabrikk i den chienske byen Puerto Wiiams for å ta i mot krifangster frå område ti område. Derfor er der spesiee kvotar i kvart område. Oversag tyder på at det vi bi fiska ve 7 000 tonn reker i år. Det er omag det same Lokae regueringar av rekefisket. 18 700 tonn ti 11 200 tonn. Den isandske hummarkvoten var på isendingane set store voner ti komuefiske i framtida. Der er store mengder å ta av angs austkysten og i området meom Isand og. Grønand om sommaren. Havforskarane veit ikkje kor stor komuebestanden er, og det har berre vare drive prøvefiske ti nå. Havforskarane rår ti at isendingane hed bi fiska meir enn 2 500 tonn, står det raporten. Hummarfisket har vare
Ska vi tru <<Dansk Fiskeritidende, er kvar femte danske fiskebåt over 5 bruttotonn ti sas nå. Marknaden for brukte fiskebåtar er sprengd, bir det oppyst. Fiskarane ventar at regjeringa ska gi hjep. Men formannen for Hundested Fiskeriforening seier at danske fiskarar må sjå i augene at det kan koma ei varig nedskjæring av fiskefåten. Matmesse i Gøteborg pund i -76, ti 8.7 miionar pund i fjor. Bokkproduksjonen gjekk opp frå 1.8 ti 3.9 miionar pund. Uer var det einaste av doei viktige fiskesaga der produksjonen gjekk ned. Fietproduksjonen gjekk ned frå 46 ti 41.2 miionar pund og produksjonen av uerbokker ned frå 1.8 ti 3.9 miionar pund. Produksjonen av fyndrefiet i 1977 var 48.1 miionar pund og produksjonen av fyndrebokker 10.3 miionar pund. Det var omtrent som skriv badet. Britane har også forsømt seg når det gjed brising, hevdar «Fishing News. Storbritannia importerte 550 000 262 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 Fiskeri-reisestipendiat med base i London Med mider som sties ti disposisjon fra Det Kg. Fiskeridepartement kan det ti en yngre person som har de nødvendige teoretiske, fagige og språkige kvaifikasjoner tidees et reisestipendium for studie av markedet for fisk og fiskeriprodukter i Storbritannia. Stipendiaten ska ha Den norske Ambassade i London som base, eventuet Norges Eksportråds Londonkontor. Stipendiaten må ha tiknytning ti fiskerinæringen, og det er en forutsetning at vedkommende ska fortsette i bransjen etter opphodet i Storbritannia. Reisestipendiet ska dekke opphodsutgifter, mens spesiet påagte engre reiser vi bi dekket særskit. Stipendiet er beregnet å vare 1 år, og titredesen vi bi avgjort individuet, men ska fortrinnsvis skje i øpet av jun i. Søknadsfrist 8. mai. Ref. avd.sjef Mamo, Norges Eksportråd, Drammensveien 40, OSLO 2. Tota: Henging tonn Sating........ Sating ti fiet.. Fersk........ Frysing, rund.. Frysing, fiet... Hermetikk.... Damptran...... h Lever ti an.anv..... (( Rogn, skarpsatet.... (( su kkersatet.... (( fersk...... frysing.. hermetikk dyrefor 1978 tonn : (( 1977 (( 1976 (( 1975 (( 1974 (( 1973 )) 1972 1971 ) ) 1970 )) 1969 15 911 24 029 1 144 4 074 410 11 804 69 21 506 1 007 835 19196 1 640 3 559 317 648 57 441 46 786 32 410 23 673 25 994 64 968 97 902 77 854 52 709 43 878 samarbeid med ei ang rekke svenske næringsmiddeorganisasjonar arrangerer Svenska Messan Stiftese matmessa nterrest/nterfood i Gøteborg 10.-13. oktober. Ae dear av næringsmiddeindustrien bir representert, og rundt 500 firma frå 27 and ska stia ut. Dei har ti disposisjon 20 000 m 2 i 8 haar. Auka produksjon av frosen torsk i Canada Produksjonen av frasen torskefiet og torskefiet og torskebokker auka med meir en 44 prosent i Canada i 1977 samanikna med året før. Produksjonen av frasen torskefiet gjekk opp frå 30 miionar pund ti ve 33.6 miionar året før. Produksjonen av fish stics og porsjonar var og omag som i 1976, rundt 41.5 miionar pund. Stor omsetnad av fisk på boks i Storbritannia Det vart omsett fiskehermetikk for 103 miionar pund på den britiske LOFOTFISKET marknaden i fjor, skriv «Fishing News, det er nesten ike mykje som omsetnaden av frosenfisk som kom opp i meom 120 og 160 miionar pund. Badet sår fast at det er pengar å tena på fiskehermetikk, og desse pengane bør tenast av britar. Det «Fishing News tenker på er betre utnytting av m.a. makreen som britane har fiska mykje kassar å 100 boksar norske sardiner i 1977. Mesteparten var produsert av skotsk brising, og burde ha vare agd i boks i Storbritannia, skriv badet i ein artikke som konkuderer med at nå må britane konsentrera seg om produksjon og marknadsføring for å få. maksimat ut av fiskeressursane. (Oppsynsdistriktet) pr. 23. apri 1978. SLUTTRAPPORT Fangst, tonn i uken.. Fiskevekt........ Kg fisk pr. h ever.. Tranprosent........ Anta farkoster...... Anta mann 3 713 3,1-3,6 1100-1 250 49 550 1 543 Danske fiskebåtar hopeta ti sas pund og bokkproduksjonen opp frå 40.7 miionar pund ti 68.3 mi. pund. Produksjonen av hyse gjekk også sterkt opp. Fiet auka frå 5 miionar av dei siste par åra. Makre er nå kvantummessig det viktigaste fiskesaget for britiske fiskarar. 1977 var fangsten 170 000 tonn, men britane brukte berre 40 000 tonn sjøve, og ein god de av dette gjekk ti mjø og oje. Resten av makreen vart eksportert fersk, og kom att som hermetikk frå Danmark, Frankrike og andr:e and. Dette er ikkje i Storbritannias interesse, og nå må britisk fiskeindustri ta seg saman og vidareforeda fisken sjøv,
SELAVGIFT FOR 1978. Ved kong~ig resousjon av ~31. mars 1978 be i medhod av 5, første edd i ov av 14. desember 1951 om fangst av se bestemt:. 11. Fiskeridepartementet. føgende måter: R.S.W. 350 m pr. hektoiter råstoff. 2. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridirektørens 77). bruk av kjemiske konserveringsmider på noen de av asten. FISKESALGSLAG. Ved kongeig resousjon av 31. mars henhod ti ov av 14. desember 1951 om omsetning av råfisk bestemmes:. desember 1955 ti førstehåndsomsetning av bokstav-hummer (sjøkreps), breifabb m.v., utvides ti å omfatte REGULERING AV 11. 7. apri be det sendt ut meding fra oversiktens skyd tar vi her med medingens ordiy.d : RINGNOT. I. De nærmere bestemmeser om innkreving av seavgiften fastsettes av Etter ankomst ti norsk havn påegges fangstskutenes redere - uansett fangsten og dens sammensetning ti Fiskeridirektoratets kontroverk i Aesund eer Tromsø, samt å foranedige avgiften innbetat samme sted. hvor fangsten everes - å anmede SILDEMEL, FASTSATT AV OM BORD FISKEFARTØY AV FISKERIDIREKTØREN 17. APRIL 1978. RÅSTOFF TIL SILDOLJE OG fastsatt føgende forskrifter om konservering om bord i fiskefartøyer av råstoff ti sidoje og sideme : oje m.v., har Fiskeridirektøren i dag fiskeråstoff som ska tivirkes ti me og FORSKRIFTER OM KONSERVERING bestemmeser av 29. november 1973 om behanding, konservering og kontro av råder som everes ti sidoje- og sidemeindustrien, konserveres på en av om muig oppbevares i nedkjøt stand. Tobis, øyepå, komue og annet råstoff fra Nordsjøen og tigrensede om Komue som fanges vest av De britiske øyer bør av kvaitetsmessige grunner og av hensyn ti ossing av fangst Aternativ 2: Ved kjemisk konservering med Formo 26 i doser på innti Med hjemme i Fiskeridepartementets Aternativ 1: Ved kjøing med is eer 1. Seavgiften for 1978 fastsettes ti en krone pr. fanget se uansett seart. Den enerett Norges Råfiskag er gitt ved Kronprinsregentens resousjon av 1955 ti førstehåndsomsetning av brosme, gufyndre m.v., utvides ti å omfatte førstehåndsomsetning av a å Nordmøre. Den enerett Sunnmøre og Romsda Fiskesasag er gitt ved Kronprinsregent ens resousjon av 16. desember Den enerett Sogn og Fjordane Fiskesasag er gitt ved Kronprinsregentens desember 1955 ti førstehåndsomsetning av breifabb, brosme m.v., utvides ti å omfatte førstehåndsomsetning av a å fanget i Hordaand fyke. Den enerett Rogaand Fiskesasag SI L er gitt ved Kronsprinsregentens førsteh åndsomsetning av breifabb, brosme m.v., utvides ti å omfatte i Rogaand fyke. Den enerett Skagerakfisk S/L er gitt ved Kronprinsregentens resousjon av forskrifter av 12.5.1977 (J-meding 51/ En minner samtidig -om at råstoff ti konsumformå må være nedkjøt uten fykene Finnmark, Troms, Nordand, UTViDET LOVBESKYTTELSE FOR 1978 er bestemt: 16. desember 1955 ti førstehåndsomsetning av bekksprut, båkveite, brosme m.v., utvides ti å omfatte førstehåndsomsetning av a å fanget i Nord-Trøndeag og Sør-Trøndeag samt fanget i Romsda og Sunnmøre. førstehåndsomsetning av a å fanget resousjon av 16. desember 1955 ti i Sogn og Fjordane fyke. Den enerett S/L Hordafisk er gitt ved Kronprinsregentens resousjon av 16. førstehåndsomsetning av a å fanget i førstehåndsomsetning av breifabb, førstehåndsomsetning av a å fanget 16. desember 1955 ti førstehåndsomsetning av bokstavhummer (sjøkreps), resousjon av 16. desember 1955 ti brosme m.v., utvides ti å omfatte breifabb, m.v., utvides ti å omfatte Fiskeridirektøren om reguering av vinteroddefisket. Medingen be da straks VINTERLODDEFISKET 1978 ti å deta i fisket med ringnot, sik at det i tiegg ti en fotgrense på 90 kunngjort på vanig måte, men for medhod av 1, 3. edd i Fiskeridepartementets forskrifter av 23. desember 1977 om reguering av vinteroddefisket 1978 har Fiskeridirektøren fisket forbudt i området nord for en den 7. apri 1978 bestemt: derfra videre østover angs 70 N. i fykene Vest-Agder, Aust-Agder og Teemark, samt føgende kommuner i Vestfod : Larvik, Sandefjord, Stavern, Brunanes, Hedrum, Larda og Tjø ing. Den enerett Fjordfisk S/L er gitt ved f<ronprinsregentens resousjon av 16. inje fra O-meridianen østover angs 72 N ti 30 Ø, derfra ti 70 N 36 Ø og Samtidig oppheves Fiskeridirektørens innmedt ti Feitsidfiskernes Sagsag innen k. 1600 samme dag. førstehåndsomsetning av a å fanget i fykene : Østfod, Oso, Akershus og Buskerud samt føgende kommuner i Vestfod: ADGANG TIL A DELTA FISKET MED Homestrand, Horten, Tønsberg, Andebu, Borre, Hof, Nøtterøy, Ramnes, Sande, Sem, Stokke, Svevik, Tjøme og Våe. forskrift av 13. februar 1978 om reguering av vinteroddefisket 1978. Ved kg.res. av 14. apri 1978 er fastsatt endring i 1 første edd i forskrifter av 19. januar 1973 om adgang fot også fastsettes en astekapasitets- FORSKRIFTER OM ENDRING AV KGL.RES. AV 19. JANUAR 1973 OM Denne resousjon trer kraft straks. 1. Fra 7. apri 1978 k. 1400 er odde Fangster fra dette området må være 2. Denne forskrift trer i kraft straks. F. G. nr. 9, 4. mai 1978 263
grense på 1 500 h for konsesjonspikten. Forskriftene har etter dette føgende ordyd: medhod av 3 og 6 i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket bestemmes : 1. Fartøy på 90 fot eer mer eer med en godkjent astekapasitet over 1 500 h, må ikke nyttes ti fiske med ringnot etter sid, makre, odde eer brising uten tiatese av Fiskeridepartementet. Denne bestemmese kommer ikke ti anvendese på fartøyer under 90 fot som er bygget eer påbegynt bygget før 14. apri 1978. Med fot forståes i denne resousjon fartøyets engste engde måt i engeske fot. 2. Fartøy på 90 fot eer mer som har vært nyttet ti fiske med ringnot etter sid, makre, odde eer brising og som fortsatt ska nyttes i ringnotfiske etter disse fiskesag, må vedkommende eier registrere hos Fiskeridirektøren innen 1. mars 1973. Uten sik registrering vi et fartøy etter denne dato ikke kunne nyttes i fiske med ringnot etter nevnte fiskesag. Registrering ska skje på fastsatt skjema som fåes ved henvendese ti Fiskeridirektøren. Fiskeridirektøren utferdiger deretter en tiatese. 3. Tiatese etter 1 og 2 gjeder bestemt fartøy, sik at ny tiatese må innhentes hvis et annet fartøy ønskes nyttet. 4. Fartøy som må ha tiatese etter 1 eer 2 og ringnotfartøyer som ved ombygging bir over 90 fot kan ikke ombygges eer endres på annen måte med sikte på å øke brutto drektighet eer astekapasitet uten euer samtykke fra Fiskeridepartementet. Bestemmesen i denne paragraf kommer ikke ti anvendese på fartøy som har påbegynt ombygging eer annen endring av fartøyet før den 19. januar 1973. 5. Fiskeridepartementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne resousjon. 6. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves kg. resousjon av 14. august 1970 om registreringsstopp for ringnotsnurpere. FORSKRIFTER OM FREDNING AV HUMMER. medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeri- 1977: rekordår for isandsk fiske Isandske fiskarar tok opp 1 343 000 tonn fisk og havorganismar i 1977. Det er 362 000 tonn meir enn året før. Uvaneg godt oddefiske var årsak ti det meste av auken. EGERSUN-D Tråverksted A 1 s 4371 EGERSUND TAU-WIRE-NOT OG TRAL Teefon: Verkstedet (044) 91695 - (044) 91 520 Kontor : (044) 91 219 departementet den 27. apri 1978 bestemt: 1. Det er forbudt å fange hummer og sette ut hummerteiner i sjøen i Hordaand fyke og Rogaand fyke i tiden fra og med 1.5. ti og med 31.5. 1978. samme områder og tidsrom er det også forbudt å sette ut andre redskaper (med eer uten agn) ti fangst av hummer. 2. Denne forskrift trer i kraft straks. Ovennevnte forskrift innebærer at gjedende fredningstid for hummer 1 nevnte områder, som er 1.6.-1.10., utvides ti å omfatte også tidsrommet 1.5.-31.5. 1978. Forskriften medfører eers ingen endring i fredningsbestemmesene for hummer i 9 i bestemmeser om satvannsfiskeriene av 22. desember 1955. sendingane fanga rundt 800 000 tonn odde i -77. Det er bortimot det dobe av fangsten i -76 som var på 459 000 tonn, meder «News from eeand». Loddestammen er sterk og taer godt fiske på 1977-nivået, bir det sagt. Men torskefangsten gjekk også opp, trass i at isendingane hevdar å ha gjort mykje for å verna torskestammen. Det vart fiska 460 000 tonn botnfisk, i det at vesentege torsk, i fjor. Aret før var fangsten 445 000 tonn, og det er nå strid meom havforskarar, fiskarar og fiskeriadministrasjon om det vart fiska meir enn forsvareg i 1977. Havforskarane strekar under at det må fangast mindre torsk i år dersom torskestammen ska ha håp om å ta seg opp. «News from ceand oppgir desse fangsttaa for dei viktigaste fiskesaga. Taa i parant es er fangsten i 1976 : Botnfisk, Lodde Sid Augepå Komue Rognkjeks hovudsak torsk 460 000 tonn (445 000 tonn) 800 000 tonn (459 000 tonn) 28 000 tonn ( 30 000 tonn) 23 000 tonn ( 27 000 tonn) 14000tonn ( 600tonn) 5 000 tonn ( 5 000 tonn) Hummer og reker 9 500 tonn ( 9 600 tonn) Kamskje 3 500 tonn ( 3 700 tonn) Tota fangst 1 343 000 tonn (981 000 tonn) 264 F. G. nr. 9, 4. mai 1978
Feitsidfiskernes sagsag (Nord for Stad) I uken I uken ti 23/4 ti 30/4 1978 1978 Tonn Tonn -, 15 I at Kvanta 1978 brukt ti Pr. /5 1977 Pr. 30/4 Fersk Tonn Feit- og småsid 99 Nordsjøsid... 96 33 Kystbrising... 65 Havbrising.... 276 Makre...... - - 161 735 407 Sommerodde - - 9 299 Tobis........ 3 477 Vinterodde... - - 185 789! Øyepå....... a~, 914 3 5~ 1 1978 j Eksport Innen. Frysing Tonn Tonn Tonn 171 3477 Konsum! Agn Tonn Tonn 28 33 98 Sating Herme-~ Dyre- og Me og tikk fiskefor oje Tonn Tonn 71 74 54 Tonn I 240 Tonn 276 735 407 9 059 3477 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 265 Omregningsfaktorer kg h fersk sid......... 93 h fersk odde....... 97 h fersk poartorsk... 97 h fersk øyepå...... 00 Conversion factors kg hectoitre fresh herring 93 hectoitre fresh capein 97 hectoitre fresh poar cod................ 97 hectoitre fresh Norway pout........ 00 Omregningsfaktorer kg h fersk to bis......... 100 h havbrising (oppmaing)........ 95 skjeppe brising (konsum)........... 7 Conversionfactots kg hectoitre fresh sandee 100 hectoitre sprat for mea 95 skjeppe sprat for human consumption. 7 Av fjordsid be det i ukene brakt i and 16,0 tonn, og pr. 16/4-1978, 812 tonn. Hestmakre... ------1------ ---=-~~---=-1-----I------I------I------I----I----I----II---- I at......... - - - - - - - - - - Samede kvanta : Vintersid... Feit- og småsid Nordsjøsid... K ystbrising... Hav brising.... Makre.... Vinterodde... Sommer odde 358 2741 15, 4 325-1 2 812 684 114 96 392 14 984 161 171-409 534 761 376 Øyepå....... 2 652 2 447 25 377 28 586 Tobis........ 554 4 924 2 181 Komue...... 4 985 12 9~~ 2 6~ Hestmakre... - Poartorsk.... - -~ -.I at... -.. --.-. -.. 5 562 18 475 109 62 9 90 84 675-1 --8-1-9-2 1 --20-38-3 443 615 830 534 ~~1- ~~~--~-4-;-1 1 --2-;-0 1 ---~:-8 633 98 132 23 71 74 14 15 85 I 14 984 912 760 464 010 26 811 5 562 18 475 ---~-:- ---9-;-4 1 _8_2_6 29-~ Komue... - - =1 Hestmakre... - - - - - - - - - -~ - -:-:-:_rt_~-~~-~-.- Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid..... Feit- og småsid Nordsjøsid... Kystbrising... Havbrising.... Vinterodde... Sommer odde Øyepå.... Tobis.... Komue.... I at.... Norges Makreag SjL (Sør for Stad) Makre.... :-::-:+,--a-;-2 1 --4-4-;-6,1 _1_1_8_9--5-~~-7-48-82-~-I---=-~---=- I ---:-1 1 ---;-8 ~ ---14-~- I ---;-4-1 ---2-~-I-7482~ 780 554 4 985 7 319 3581 4 2 716 114 392-223 745 1 533[ 21 a52 449 2 181 12 9981 2 682 15 977 254 o44! 1 274 226 651 31 14 708 25 970 19 2871 38 93 109 2 085 - - 62 18 4751-----1-----1 81 706 131 179 9 90 56 642 633-4201 132 23 132 23 14 15 31 60 912 7~1 16~1 14 708 25 058 17 752 2 085 18 475 78 078 Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 30/4-1978.
Uka 17.-23. apri. Fortsatt godt fiske i Vesteråen mesteparten av uka. Lo1otoppsynei heva etter god s!m;~;sesong. Fjoødane. i Aesund. Ko!muiefisket begynte godt Noregs 'Sidesasag tok i mot 49 851 h komue denne uka. Nord for Stad bei det evert ca. 9 600 h. Det bir medt om godt fiske også på fet enger sør enn der de første fangstene bei tatt, og båtene fisker gjennomsnittig 1 000-1 500 h i haet. Overfarten tar rundt 40 timer hver vei. fangster. Vi har fått rapportert føgende andinger: 20 tonn. Vadsø: «Vadsøtrå» 9 tonn. Båtsfjord: «Østtind» 26,7 tonn, «Makkaur» 17,3 tonn, «Myrebas» 5 tonn, «Båtsfjord» 85 tonn. Mehamn: «Nordkyntrå» 34,5 tonn. Kjøefjord: «Kjøefjord» 55 tonn. Honningsvåg: Tre tråere med 5 000 kg. Fiskerioversikt for perioden 17.- 30. apri: fiska godt i Nordsjøen. Bra vær og godt fs!<e på Sørandet. Godt komuefiskec Lofotfisket avsutta med go'dt resutat. 266 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 yser at det i at bei evert 7 581 517 h vinterodde i agets distrikt. Noregs Sidesasag oppyser at aget omsatte 267 727 h. Det bei atså evert i at 7 849 244 h vinterodde denne sesongen. Kude og vind begrensa 1isket i Fjordfisks distrikt. Fortsatt garnfiske etter torsk på Vikingbanken. Si'desftimer hindrer seinotfisket området Myk~n/Støti. Ferskfisktråerne tok små fangster. God start på komu!e1isket. Ute fisk, ujevne fangster og Bra seinotfiske i Sør-Trøndeag, godt fiske på Nordmøre og i Sogn og permitteringer ved anegga i Finnmark. Konsumtråerparet «Børvåg»/«Naey» Gode andinger av satfisk og bankfisk Mesi juksafiske i Troms. Bra ~angster. Sutta for vinteroddefisket: 7 849 244 h og fangsten som be evert i uke 16 var på 7 500 h. (Foto: Thor 8. Mehus). Austevo-båten «Gerda Marie» var bant dem som kom ti ands med komue-ast, Feitsidfiskernes Sagsag opp vi hører kommer ikke «Eidsvik» og «Tripex» med. Nybyggingen for Det er stor nok interesse for årets fiske, ti nå har 41 båter fått øyve ti å deta. Men ae disse 6 000, «Borgøygutt» 8 300, «Oddstein» 3 500, «Neptuges» 9 000, «Gerda Marie» 7 500 og «Ny-Dosøy» 10 000. denne uka: «Ståøy» 13 000, «Sjøbris» 4 000, «Kara Birting» 7 500, «Nordsjøbas» 1 O 000, «Ny-Eros» får vi også oppyst. kommer neppe ti å deta. Etter det Oddvar Majaa bir ikke ferdig tidsnok ti å få komue i rommet i år, Små fangster for ferskfisktråerne denne uka Det er ite fisk på Finnmarkskysten for øyebikket, og ferskfisktråerne everte jevnt over små Disse båtene everte fangst «Nordtind» 44 tonn, «Vesttind» 35 tonn. Lofoten: «Berevågfisk» 43 tonn, «Lofottrå» 39 tonn, «Lofottrå 11» 36, 52 og 75 tonn. 65 tonn vesentig torsk, pr. båt. 26, 31, 35 og 35 tonn. fra 60-80 tonn. Gjennomsnittet var Vesteråen: «Andenesfisk i» 80 tonn, «Andenesfisk I» 140 tonn rundfrossen fisk, «Myrefisk I» 15 tonn, «Andøybuen» 80 tonn, «Prestfjord» 95 tonn, «Vågtind» 46 tonn, 84 tonn, «Vestvågøy» 36 tonn og og enkete juksabåter everte gode fsngster. «Vågamot» 59 tonn. Aust-Finmark denne uka, og det Liten detakese i fisket i Aust-Finnmark gått heim. Det er derfor iten detakese i fisket, og fangstene var har ført ti at mange garnbåter har svært ujevne. Dette førte ti for små tiførser av fisk ti foredingsaneggene, og det bir medt om permitteringer ved de feste bruk. Juksafiskerne gjorde det stort sett best, rundt 100 kg båkveite pr. stamp. 4 000 kg, juksafangster fra 150-800 kg på oppti fire maskiner. Landingene: 600 kg pr. båt, og inefangster på 7 000 kg, juksafangster fra 250- Sørvær: «Sørvær» 30 tonn. Bugøynes: «Brødrene Småvik» Troms: Atte tråere med fangster Hammerfest: Fem tråere med 20, Det var jevnt over i te fisk å få i Vadsø: Garnfangster fra 500- Vadsø: Garnfangster fra 2 000- Båtsfjord: Garnfangster fra 800-
fangster fra 500-4 000, gjennomsn ittig 1 500 kg torsk, og juksafangster fra 120--900, gjennomsnittig 400 kg på en ti tremannsbåter. Gryefjordfetet: Linefangster fra 1 000-3 000, gjennomsnittig 2 000 kg torsk og smågarnfangster fra 100-1 200, gjennomsnittig 300 kg vesentig torsk. Godt fiske i Vesteråen Det gode fisket hodt seg mesteparten av uka. Men ved ukesutt gikk fangstene sterkt ned. Garn Mehamn: Garnfangster 400-3 000 kg, juksafangster fra 100-250 kg på en og to maskiner. Kjøefjord: Garn 500-1 500 kg, juksafangster fra 300-400 kg på to maskiner, snurrevadfangster. på oppti 2 000 kg på to døgn og 250 kg pr. stamp på nyonine. Dårig vær, andigge og permitteringer i Vest-Finnmark Dårig vær gav devis andigge og eers ujevne fangster i Vest Finnmark. Også her er tiførsene for små, sik at fere bruk har gått ti permitteringer. Sik var an'dingene: Honningsvåg: Garnsjarker everte fangster fra 500-1 500 kg, juksafangster på rundt 200 kg pr. maskin og inefangster på 100 kg pr. stamp. Nordvågen: Juksafangster fra 200-500 kg pr. maskin. Kamøyvær: Garnfangster fra 1 000-1 500 kg på to ti tre netters bruk. Juksafiskerne tok 200-500 kg på to maskiner. Skarsvåg: Garnfangster på 1 000 kg i gjennomsnitt. Juksa: Smått. Havøysund: Linefangster på rundt 90 kg pr. stamp. En seinotfangst 25 tonn småsei. Forsø: En seinotfangst 21 tonn småsei. Breivikbotn: Snurrevadfangster fra 1 000-2 000 kg og inefangster på rundt 160 kg pr. stamp. Garn og juksa: Smått. Bra vær og godt juksafiske i Troms Det var mest juksafiskere på sjøen i Troms denne uka, og de fiska jevnf over bra. Det er eers iten detakese i fisket. Sik var fangstene på de uike fet: Nordreisa: Smågarnfangster fra 200-500, gjennomsnittig 300 kg torsk. Fugøyhavet: To inefangster på 600 og 900 kg torsk, juksafangster fra 100-900 kg på en og tomannsbåter. Gjennomsnitt 250 kg. Burøysundfetet: Juksafangster fra 150-700 kg, gjennomsnittig 200 kg torsk på en- og tomannsbåter. Torsvåghavet: Linefangster fra 2 000-3 200 kg, gjennomsnittig 2 500 kg torsk. Juksafangster fra 100-450, gjennomsnittig 300 kg torsk. Muegga: En garnfangst 2 000 kg vesentig torsk. Stordjupta: En garnfangst 4 000 kg bandingsfisk. Auværhavet: To inefangster på 600 og 3 500 kg bandingsfisk, garnfangster fra 500-2 600, gjennomsnittig 1 000 kg vesentig torsk, og juksafangster fra 100-1 200, gjennomsnittig 500 vesentig torsk på en ti tremannsbåter. Sommarøyhavet: To garnfangster på 1 000 og 2 000 kg vesentig vesentig torsk og rekefangster fra 100-400, gjennomsnittig 200 kg reker. Mefjordhavet: Linefangster på 1 300 kg torsk i gjennomsnitt, garn- Møre-båten «Rea 1» everer stadig bra bankfangster, og hadde denn~ uka 50 tonn fra Shetand. (Foto: Per Asaker).... F. G. nr. 9, 4. mai 1978 267 De første seinotfangstene, 20 tonn, bei tatt i Finnmark denne uka. Lenger sør, i Støtt/Myken-området, måtte seinotbåtene sutte av fisket på grunn av store mengder storsid, spesiet ved Myken. Totat bei det tatt 30 tonn sei i dette området. Vi får oppyst at seinotbåtene nå går enger nordover og inn i Vestfjorden. Der er det også noe sid, men bare spredte forekomster, bir det sagt. Seinotfisket i Sør-Trøndeag tok seg godt opp. Det b.ei åssatt en fangst på 40 tonn, og håva 18 fangster på 100 tonn ti sammen. På Nordmøre var det også godt fiske. Der bei det håva 33 fangster fra 2-32 tonn med i at 385 tonn sei. tiegg everte en tråer 5 tonn sei. Sogn og Fjordane bei det åssatt 300 tonn sei i Buandet. Seinotfisket Lofotoppsynet bei heva 22. apri. Den siste uka bei det evert 3 713 tonn skrei i oppsynsdistriktet, og dermed kom totakvantumet opp i 57 441 tonn. Det var godt vær og gode driftsforhod. Men siste uka var det stort sett bare ine- og snurrevadfangster tatt på yttersida av Lofoten, som bei evert. Utvagsformannen oppyser at det ved utgangen av uka fortsatt var noen inebåter igjen på fetet. Detajene fra Lofotfisket finnes i egen tabe eers i badet. Offisiet sutt på god skreisesong i Lofoten båtene everte fangster fra 1 000-3 000 kg, juksafiskerne fra 500-1 000 kg pr. båt, og det bir medt om fangster fra 800-3 000, kg på ine.
2 tonn konsumreker,.20 tonn produksjonsreker, 1 O tonn pigghå, 30 tonn notsei og 75 tonn diverse konsumfisk. Godt vær og godt fiske på Sørandet Rekefiskerne på Skagerakkysten måtte fortsatt evere kokte reker etter kvote, og det kom i at inn 15 tonn. Skagerakfisk omsatte eers 268 F. G. nr. 9, 4. mai 1978 Fisket eers i Midt-Norge Utenom notseien, er det ite å rapportere. Viknafisket er definitivt sutt. Men ved Træna bei det tatt garnfangster på oppti 1 000 kg torsk på nattstått bruk. Brønnøysund fikk inn to bankinebåter med 9 og 50 tonn brosme/ ange. Den første fangsten kom fra eri båt som måtte bryte av turen. Bra andinger av bankfisk og satfisk på Møre Kristiansund everte tre bankinebåter 38, 52 og 60 tonn brosme/ ange tatt på Egga og Hatenbanken. Dessuten kom tre garnbåter fra Lofoten med 1, 4 og 5 tonn satfisk. På Sunnmøre og i Romsda var det stor aktivitet. Sagsaget omsatte i at 1 206 tonn. Det meste var satfisk. Satfisktråeren «Tampen» kom fra Finnmarkskysten med ca. 400 tonn. «Runo», «Maber» og «Møregut» kom også nordfra med henhodsvis 35, 60 og 55 tonn sata torsk. Fere båter everte bankfisk. «Korsvik» kom fra Egga med 50 tonn, «Bautar» fra Shetand med 50 tonn, «Rea» og «Røysenes» også fra Shetand med 50 og 40 tonn. «Vikavågen» kom fra Træna med 78 tonn men everte bare 15 tonn av dette i Åesund. Eers tar småtråerne fortsatt en de hyse ved siden av den tradi- sjonee skaeseien, oppti 6 tonn hyse pr. båt, bei det denne uka. Fangsten kom fra Langgrunnssøya. Vi bir fortat at torskefisket på kysten er sutt. Men det kom ikeve inn 87 tonn denne uka. Torskefisket på Vikingbanken Det er nytt av året at det bir fiska med torskegarn på Vikingbanken så seint på året. Men «Piarex» og «Gidskehom» hoder på med bra resutat. «Piarex» everte 20 tonn kappa torsk og «Gidskehom» 20 tonn kappa torsk og 5 tonn kappa sei. Eiers bir det oppyst i Måøy at noen garnbåter var innom og everte i at 20 tonn sata torsk fra Lofoten. Ved siden av notseien, 300 tonn, bei det også evert noe kystfisk, mest yr. God uke for Hordafisk De to partråerne «Børvåg» og «Naey» som har drevet forsøksfiske i Nordsjøen, kom inn ti Austevo med 60 tonn torsk og sei. Båtene hadde 25 tonn i ett ha, bir det opyst. Hordafisk tok eers i mot 13 tonn diverse konsumfisk tatt på kysten, foruten 64 tonn notsei og 44 tonn ange/brosme fra den nye inebåten «Bømmefisk». Laget omsatte også 3,5 tonn evendetorsk og 5 tonn pigghå. Rogaand Fiskesasag omsatte Tråeren «Andøybuen» everte en bra fangst på 80 tonn i Vesteråen denne uka. (Foto: Per Asaker}. r Finnmark bærer det mot sutten på garnfisket, de feste egger om ti juksa, men på tampen er det notert gode garnfangster. Tråernes fangster i Finnmark har vært mer moderate. Noen har forsøkt seg med vormine og dette ga bra resutat. Noen detajer: Vadsøområdet: «Vadsøgutt» 26 Bra garnfiske i Finnmark. Noen stor uke be det ikke denne uka, det mest oppøftende må være komuefisket som fortsatt gir gode resutater. Det trengs da også etter et magert oddefiske. Denne uka er det i Feitsidfiskernes distrikt tatt mot 34 772 h komue, mens de.t i Sidesasagets distrikt er tatt mot 129 979 h. En rekke båter er kommet ti ands med mer eer mindre fu ast, noen for andre gang. Bant de største fangstene i Sideagets område finner vi «Senior», «Strønnøy» og «Siåtterøy» ae med 8 000 h, «Torris» med 10 300, «Meøyvær» 14 000, «Kvasvik» 10 000, «Karoøs» 9 000 h. Frameis godt komuefiske. Godt rekefiske sørpå. Jamt bra bankfangster ti Møre. Bra satfiskfangster ti Møre. og Nordmøre. Gode fangster skaesei ti Møre. Middes tråfangster ti Vesteråen og Lofoten. Godt garnfiske i Finnmark, men det bærer mot sutten. Uka 24.-30. apri 32 tonn rå reker, 9 tonn sid og 100 tonn diverse konsumfisk. Fjordfisks distrikt var det kadt og vind, og dette reduserte fisket. Laget fikk inn 7,3 tonn kokte reker, 7 tonn rå reker, 4 tonn sid, 38 tonn diverse konsumfisk og 3,5 tonn forfisk. Det bir medt om bra garnfiske etter sei i ytre Osofjord rundt Hvaer og Hvasser.