Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon



Like dokumenter
Arbeidslivsundersøkelsen

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI. Kandidatundersøkelsen 2018 Svarprosent: 39% Antall besvarelser: 136 Programrapport

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014

PSYKOLOGI(MASTER) Kandidatundersøkelsen 2018 Svarprosent: 47% Antall besvarelser: 99 Programrapport

JURISTFORBUNDET KANDIDATUNDERSØKELSEN 2016

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelsene med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 Svarprosent: 30%

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Kandidatundersøkelse for samfunns- og finansøkonomi Utført av ECONnect NTNU i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Diplomundersøkelsen 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Bruk av karriereveiledningstjenester i høyere utdanning, med vekt på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans

Behov og interesse for karriereveiledning

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Rudolf Steinerhøyskolen

Fra studier til jobb i Bergensregionen

Til. Universitetet i Oslo. Dokumenttype. Hovedrapport. Dato. Oktober 2014 UNIVERSITETET I OSLO KANDIDATUNDERSØKELSEN 2014

Laget for. Språkrådet

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

KANDIDATUNDERSØKELSE

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi

NASJONALT FAGSKOLERÅD

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold


Brukerundersøkelse Veiledning

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT

Våren SAMPOL 113 Praksis i sammenliknende politikk. Fagevaluering

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup Politikk, samfunn, offentlig

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

1. Bakgrunn for evalueringen Side Metode for evalueringen Side Klienter Side Familie/pårørende Side 8

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2013

Universitetet i Agder (UiA) KANDIDATUNDERSØKELSEN 2013

STUDIEBAROMETERET 2015

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Likestilling og livskvalitet Kort om undersøkelsen

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

PISA får for stor plass

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Hvor fornøyd er stipendiater på HF med sin veiledningssituasjon?

Lederskap hands on eller hands off?

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Prosjektplan Kriminologer, rettssosiologer og arbeidslivet Mars 2014

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Den grenseløse arbeidsplassen

Innbyggerundersøkelse

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Transkript:

Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte kriminologer og rettssosiologer

2 Noen hovedresultater - 9 av 10 er yrkesaktive. - 4 av 5 er fornøyde med jobben sin. - 9 av 10 jobber i offentlig sektor. - Halvparten jobber på høgskole/universitet, i NAV, i politiet, i departementer/direktorater. - 2 av 3 tjener mer enn 450 000 i året. - 88 % var i jobb et halvt år etter fullført grad. - Mange anser rådgivning/veiledning og saksbehandling som en av sine hovedoppgaver. - Omkring 60 % mener at arbeidsgivere i liten grad kjenner til kriminologi/rettssosiologi. - 1 av 3 ønsker mer tallforståelse/statistikk og formidling/kommunikasjon på studiet. - 97 % mener utdanningen i stor eller svært stor grad har gitt evner til kritisk tenkning og refleksjon. Den fullstendige rapporten vil være tilgjengelig på instituttets nettsider.

3 Om undersøkelsen Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) gjennomførte høsten 2014 en undersøkelse blant alle som var uteksaminert med høyere grad i fagene i perioden 1971-2014, det vil si alle med hovedfag, magistergrad og mastergrad i kriminologi eller rettssosiologi. Målet med undersøkelsen var å kartlegge kriminologers og rettssosiologers arbeidslivssituasjon og hvordan de opplevde overgangen fra studier til arbeidsliv. I tillegg ønsket IKRS tilbakemelding på hva de syntes om utdanningen. Dette er første gang vi har samlet inn systematisk kunnskap om hva kriminologer og rettssosiologer gjør etter studiene. Hvem deltok? I alt var det 357 personer med magistergrad, hovedfag eller mastergrad i kriminologi eller rettssosiologi i perioden 1971-2014. 1 Vi hadde kontaktinformasjon til 336 av disse og sendte dem et elektronisk spørreskjema på e-post i november 2014. Av de 336 som ble tilsendt undersøkelsen var det 224 som besvarte spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 66. 2 Grad Avlagt E-post Mangler Svar Svarandel Hovedfag KRIM 128 117 11 77 60 % Magister KRIM 11 10 1 10 91 % Master KRIM 158 157 1 103 65 % Master RSOS 54 52 2 34 63 % Totalt 351 336 15 224 64 % 73 % av respondentene hadde avlagt graden ved IKRS i perioden 2004 2014. 1 Av de 357 personene med avlagt grad ble seks av disse tatt ut av utvalget. 2 Dette er svarprosenten av de som faktisk fikk tilsendt undersøkelsen. I tabellen er også de 15 som vi ikke hadde kontaktinformasjon på regnet med i svarprosenten.

4 Om Arbeidslivstilknytning: 9 av 10 IKRS-kandidater er yrkesaktive Ni av ti oppgir å være yrkesaktive, én av 20 å være arbeidssøkende, 2,2 % er pensjonister og 1,3 % studerer. Blant de med mastergrad i kriminologi var 11 % arbeidssøkende. Blant de med mastergrad i rettssosiologi var 3 % arbeidssøkende. De første med mastergrad ble uteksaminert våren 2005. 4 av 5 er fornøyde med jobben sin Halvparten svarte at de er fornøyd med nåværende stilling, og to tredjedeler er svært fornøyd. På alle de fire gradene har omkring halvparten krysset av på svaralternativet «fornøyd». 7 % er misfornøyd eller svært misfornøyd med sin nåværende stilling. 9 av 10 jobber i offentlig sektor 88 % jobber i offentlig sektor, 7 % er i privat sektor, og 5 % i interesseorganisasjon/ideell organisasjon. Ni av ti jobber heltid i én stilling, 2 % jobber heltid, men i flere stillinger. 8 % jobber deltid. Over 9 av 10 av de yrkesaktive med magistergrad eller hovedfag har fast ansettelse. For de yrkesaktive med mastergrad har to av tre fast stilling. 27 % av kriminologene med mastergrad er i vikariater. Litt flere kriminologer enn rettssosiologer har fast ansettelse. Halvparten jobber på høgskole/universitet, i NAV, i politiet eller i departementer/direktorater Blant de med mastergrad i kriminologi er det flest som jobber i NAV (19 %), i politiet (15 %), på høgskole/universitet (12 %) og i kriminalomsorgen (9 %). Av de med mastergrad i rettssosiologi jobber 13 % henholdsvis i NAV, i departementer/direktorater, i politi eller med forskning/utvikling og 7 % jobber i kriminalomsorgen eller på videregående skole. For de med hovedfag i kriminologi arbeider en fjerdedel på høgskole/universitet og en sjettedel i departement/direktorat.

5 Mange uteksaminerte jobber i offentlig forvaltning, og de vanligste stillingstittelene er: rådgiver, førstekonsulent og seniorrådgiver. Samlet oversikt over fordeling på virksomhet: 1. Høgskole/universitet 16,6 % 8. Rusomsorg 3,5 % 2. NAV 14,1 % 9. Videregående skole 3,0 % 3. Politi 12,1 % 10. Helse/omsorg 3,0 % 4. Departementer/direktorater 10,6 % 11. Ideelle organisasjoner 3,0 % 5. Forskning/utvikling 8,5 % 12. Sosialtjenester 2,0 % 6. Kriminalomsorg 6,0 % 13. Grunnskole 1,5 % 7. Kommune 5,5 % 14. Annet 6,5 % Mange anser rådgivning/veiledning og saksbehandling som en av sine hovedoppgaver På spørsmål om kandidatenes hovedoppgaver i sitt daglige arbeid krysset to av tre av for rådgivning/veiledning (61 %), og 44 % av for saksbehandling. 3 1 av 3 har prosjektledelse/prosjektarbeid og undervisning/opplæring blant sine hovedoppgaver, og ca. 1 av 4 jobber med formidling/informasjonsarbeid og administrasjon. 1 av 5 holder på med forskning, 1 av 6 har krysset av for sosialt arbeid/oppsøkende tjeneste, konsulentvirksomhet/utredningsarbeid og ledelse. 1 av 10 har personaloppgaver og 1 av 10 kundebehandling/førstelinje/support. Flere med mastergrad i kriminologi enn i rettssosiologi anser sosialt arbeid/oppsøkende tjeneste som en av sine hovedoppgaver. Flere av kandidatene med hovedfag og magistergrad enn mastergrad krysset av for prosjektledelse/prosjektarbeid som en av sine hovedarbeidsoppgaver. 3 Respondentene kunne krysse av på inntil fem alternativer.

6 Hovedoppgaver: 1. Rådgivning/veiledning 61 % 2. Saksbehandling 44 % 3. Prosjektledelse/prosjektarbeid 32 % 4. Undervisning/opplæring 31% 5. Formidling/informasjonsarbeid 28 % 6. Administrasjon 25 % 7. Forskning 20 % Over 2 av 3 tjener mer enn 450 000 kr i året 69 % tjener mer enn 450 000 i året. 22 % har en årslønn mellom 400 000 og 450 000. Generelt tjener de med hovedfag og magistergrad bedre enn de med mastergrad. Dette kan forklares med at førstnevnte gruppe har hatt flere år i arbeidslivet og at flere av disse rapporterer om at høyere grad er et formelt krav for stillingen de har. Når kom de i arbeid? 88 % i jobb et halvt år etter oppnådd grad 42 % hadde jobb før de var ferdige med studiene, og innen et halvt år etter oppnådd grad var 88 % i jobb. Relevant jobb har derimot tatt noe lenger tid. 24 % hadde relevant jobb før de var ferdigutdannet, og etter et halvt år var totalt 59 % i det de selv vurderer som relevant jobb.

7 Hvor lang tid det tok å få jobb etter endt utdanning. Prosent. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Jobb Relevant jobb Respondentene opplever at arbeidsgivere i liten grad kjenner til kriminologi og rettssosiologi 60 % rapporterer om dårlig eller noe mangelfull kunnskap. Kun 9 % opplever at arbeidsgivere har god kunnskap om fagene. 34 % opplever at de må bruke tid på å forklare egen kompetanse. 34 % mener de må bruke noe tid på å forklare kompetansen sin. For de med mastergrad i rettssosiologi har 82 % svart «ja» eller «noe» på spørsmål om arbeidsgiver har mangelfull kunnskap om faget. De opplever mest konkurranse på aktuelle stillinger fra andre samfunnsvitere og jurister. Flere rettssosiologer enn kriminologer opplever jurister som konkurrenter på arbeidsmarkedet. Hva ga utdanningen? På spørsmål om hvilke kvalifikasjoner utdanningen ga, skåret særlig kritisk tenkning/refleksjon svært høyt (97 %). Omkring 9 av 10 mener utdanningen i stor eller svært stor grad har gitt evner i analytiske ferdigheter, teoretisk kunnskap og skriftlig fremstillingsevne. Muntlig fremleggingsevne og å oversette teori til praksis skåret nokså lavt (henholdsvis 38 og 42 %).

8 Var utdanningen relevant for jobben? 4 av 5 har hatt nytte av analyse, problemløsning og kritisk tenkning som de har lært gjennom studiet. Over halvparten har svart at de har hatt nytte av selvstendighet og tilegnelse av kunnskap. 1 av 3 har svart teoretisk/metodisk kunnskap, spesifikk fagkunnskap og formidling/kommunikasjon. 1 av 10 har hatt nytte av tallforståelse/statistikk tilegnet på studiet. 1 av 3 skulle gjerne hatt (og ville hatt bruk for) tallforståelse/statistikk og formidling/kommunikasjon fra studiet. Dette er kunnskap Institutt for kriminologi og rettssosiologi tar med seg i arbeidet med å forbedre studiet. Ferdigutdannedes råd til nåværende studenter Knytt kontakter Jobb med CV og søknad Velg temaer du er interessert i Fremhev de generelle kunnskapene