Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA



Like dokumenter
Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg

Luseforskriften. Forskriftsveileder for akvakulturnæringen nr 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften)

Skjørtforbud fra 1.januar 2011

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

Bransjeveileder lakselus

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon)

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Lakselus: Statusrapport 10

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Flatsetsund lusespyler

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Falske positive i lusetellinger?

Salmar Farming AS Avd Troms - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Veidnes

Følsomme lusetellinger ved forslag til ny forskrift. Anders Løland

Lakselusrapport: Vinter og vår 2014

Høring revisjon av Luseforskriften

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.

OPPSUMMERING HAVBRUKSNÆRINGENS VINTER- OG VÅRAVLUSINGER 2011

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus.

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Innspill til ny forskrift om kontroll med lakselus

Prosentvis fordeling

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Lakselusrapport: Sommer 2012

Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker

Oppdretters dilemma: Fiskevelferd eller lusebekjempelse. Når overholdelse av luseregelverket er utforende med hensyn til fiskehelse- og velferd

Midt-Norsk Havbruk AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitetene Kråkholmen og Eiterfjorden

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Cermaq Norway AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Horsvågen og Bergsøy

Rogaland Fjordbruk AS - Vurdering av kapasitetsøkning , lokaliteten Vintraviki

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Utfordringer med lusekontroll, sett fra Mattilsynet SLRC-seminar, 12. september 2013

Høringssvar forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Fiskevelferd og fiskehelse

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD

Lakselusrapport våren 2017

Midlertidig reduksjon av godkjent lokalitetsbiomasse på grunn av vesentlige overskridelser av lusegrensen

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

Produksjonsområder og sonedrift

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Svar på høring - Forslag til regjeringens handlingsplan mot resistens

Nor Seafood AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Korsnes

LAKSELUS: KVARTAL

Cermaq Norway AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Langøyhovden

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Salmar Farming AS Avd Troms - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Skårliodden

Wilsgård Fiskeoppdrett AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Mjøsund Vest og lokalitet Lubben

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Lakselus!! Hvordan håndterer vi problemet? Ålesund

Ocean Farming AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Håbranden

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Mulighet til å forske bort lusa?

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %

Smittepress fra lakselus

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Bindalslaks AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Tosen

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Søknad (kortfattet prosjektbeskrivelse) sendes til med kopi til

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Inspeksjonsrapport: Brevkontroll med Kobbvåglaks AS Kontrollnummer: A.FMNO

Reproduksjon av lakselus under nåværende kontrollregime. Peder A. Jansen

Mattilsynets time. Else Marie Djupevåg og Friede Andersen, Mattilsynet

Vedlegg 2 til PD-plan

LOV , FOR , FOR

Tellepraksis for behandling til rett tid

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING BINDALSLAKS AS SINKABERG HANSEN AS - LOKALITET TOSEN

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Transkript:

Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA

Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere tellefrekvens ved høye temperaturer Tiltaksgrenser Tellemetodikk Behandlingsmetodikk

1.Formål Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus.

1.Formål forts. Inneholder forskriften nok virkemidler til å redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus? Forskriften inneholder tistrekkelige hjemler til å iverksette koordinert lusebekjempelse. Det krever imidlertid mye arbeid i samarbeid med forvaltningsstøtte og næring. Behovet for koordinering og IPM får en for liten og uklart beskrevet rolle i forskriftsforslaget. Planer for forebygging og bekjempelse skal være samordnet med virksomheter i nærheten Sonebestemmelser

3.Definisjoner Resistens: Mangelfull behandlingseffekt som skyldes at deler av eller hele den aktuelle lusepopulasjonen har arvbar nedsatt følsomhet for det farmasøytiske virkestoff som benyttes, slik at deler av eller hele populasjonen kan overleve en dose legemiddel som er dødelig for majoriteten av individene i en normalt følsom populasjon. Ingen konklusjon om arvbar nedsatt resistens er ment å stilles på merdkanten. Evaluering av behandlingen vil vise om det er behov for å gå videre med mer utførlige tester eller ikke. Mattilsynet vil i samarbeid med forvaltningsstøtte utarbeide klarere kriterier for testing og undersøkelse av resistens.

4.Telling, registrering og rapportering Når sjøtemperaturen er lik eller over 10 C skal forekomst av lakselus hos laksefisk undersøkes og journalføres minst hver 7. dag. Når sjøtemperaturen er under 10 C skal forekomst av lakselus hos laksefisk undersøkes og journalføres minst hver 14. dag. Fisken håndteres ikke noe oftere enn i dag siden den ene halvdelen av lokaliteten telles den ene uka, og den andre påfølgende uke. Mange virksomheter teller allerede hver uke for å være i stand til å time behandlingen.

4.Telling, registrering og rapportering forts. Telling av lakselus skal gjennomføres i henhold til kravene i vedlegg 1.

Vedlegg 1. Krav til rutinemessig telling av lakselus 1. Det telles lus i tre stadiegrupper av lakselus: a) Voksen hunnlus. b) Bevegelige stadier. c) Fastsittende stadier. 2. Halvparten av merdene i anlegg med flere enn tre merder skal telles hver gang, på en slik måte at man gjennom to ordinære tellinger får undersøkt alle merdene i anlegget. Dersom anlegget har tre eller færre merder skal alle merder undersøkes ved hver telling. 3. Det skal telles lus på ti tilfeldige fisk fra hver merd. Fisken fanges inn med orkastnot. Fra denne nota håves maksimalt fem fisk av gangen opp i bedøvelseskaret. 4. Fisken er tilstrekkelig bedøvet når den ikke slår med halen når man løfter den. En og en fisk tas opp og undersøkes nøye. 5. For hver fisk skal antall lus i de forskjellige stadiegruppene føres inn i skjema laget til formålet. For hver merd skal følgende opplysninger også noteres på samme skjema: Merdnummer, størrelse (omkrets/side) og dyp (rette vegger), antall fisk, gjennomsnittsvekt av fisk og siste behandling mot lus (legemiddel, og antall leppefisk). 6. Temperatur og saltholdighet i vannet skal måles og noteres for senere bruk. 7. For hver merd skal gjennomsnittet beregnes for hver stadiegruppe ved å legge sammen alle lus i gruppen fra alle fisk som er undersøkt i merden, delt på antall undersøkte fisk. For anlegget skal gjennomsnittet for hver stadiegruppe beregnes ved å legge sammen gjennomsnittene for hver fra hver merd delt på antall merder som er undersøkt.

Vedlegg 1 forts. Problemer med gammel metodikk: Vanskelig å beregne gjennomsnittlig abundans fordi abundansen i merdene varierer. Ved bare å telle i to merder vil man risikere å ikke få med de med de høyeste og laveste lusenivåene i anlegget. Det var vanskelig å velge ut de verste merdene, eller man hadde mulighet til å unngå dem for å slippe å behandle.

Vedlegg 1 forts. Forbedringer ved ny metodikk: Umulig å la være å telle i merder man vet har høye lusetall. Bedre og større datagrunnlag for å kunne si noe om lusesituasjonen på en lokalitet. Bedre grunnlag for å håndtere lus på områdenivå.

4.Telling, registrering og rapportering forts. Antall voksne hunnlus av lakselus, antall lakselus i bevegelige stadier, antall gjennomførte behandlinger, sjøtemperatur og bruk av leppefisk skal registreres og rapporteres månedlig til Mattilsynet innen den syvende i nærmest påfølgende måned. Gjennomsnittallene fra alle tellinger skal rapporteres. Krever endringer i havbruksdata. Antall individer av fastsittende stadier av lakselus skal registreres ved hver telling.

5.Tiltaksgrenser og tidsfrist for avlusing Behandling mot lakselus skal gjennomføres i hele akvakulturanlegget dersom det i perioden 1. januar til 31. august påvises i gjennomsnitt mer enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus eller flere enn tre lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt pr. fisk. Behandling mot lakselus skal gjennomføres i hele akvakulturanlegget dersom det i perioden 1. september til 31. desember påvises i gjennomsnitt mer enn 1 voksen hunnlus av lakselus eller flere enn fem lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt pr. fisk. Høyere tiltaksgrense i perioden 1. september til 31. desember skal redusere antall kjemiske behandlinger redusere resistensutvikling. Fritar ikke for obligatorisk deltakelse i samordnet vinter- og våravlusing.

5.Tiltaksgrenser og tidsfrist for avlusing forts. Behandling kan utsettes til det skal gjennomføres en samordnet avlusning, dersom overskridelsen av angitte grenseverdier er ubetydelig, den samordnede avlusningen er nær forestående, og dette i større grad vil fremme forskriftens formål. Behandling kan også utsettes i perioder hvor leppefisk forventes å vise eller viser tilstrekkelig aktivitet, dersom overskridelse av grenseverdiene er ubetydelige, og det forventes at bruk av leppefisk i løpet av kort tid vil redusere forekomsten av lakselus til under tiltaksgrensen, jf. første og andre ledd.

Forts. Det skal umiddelbart meldes fra til Mattilsynet dersom behandling utsettes i henhold til fjerde ledd. Dersom behandling utsettes i påvente av at det skal gjennomføres en samordnet avlusning, skal meldingen inneholde opplysning om forekomst av antall voksne hunnlus og antall bevegelige stadier av lakselus, og tidspunkt for gjennomføring av den samordnede avlusningen. Dersom behandling utsettes på grunn av bruk av leppefisk, skal meldingen inneholde opplysninger om følgende: a)forekomst av antall voksne hunnlus og antall bevegelige stadier av lakselus, b)antall leppefisk som er satt ut og tidspunkt for utsett, og c)tidspunkt for når bruken av leppefisk forventes å redusere forekomsten av lakselus til under tiltaksgrensen, jf. første og andre ledd.

Forts. Mattilsynet kan fatte nødvendige vedtak om reduksjon av biomasse eller utslakting og destruksjon av fisk på en lokalitet dersom virksomheten ikke klarer å overholde tiltaksgrensene. Feilslåtte behandlinger som ikke skyldes resistens. Virksomheten viser ingen evne eller vilje til å følge bestemmelsene i forskriften.

6.Plan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner Det skal til enhver tid foreligge en helhetlig plan for effektiv forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner i akvakulturanlegget. For å sikre en effektiv forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner, skal planen samordnes med andre akvakulturanlegg innenfor det område som er nødvendig. Planen skal minimum inneholde følgende: a) rutiner for telling av lakselus, b) rutiner og metodikk for behandling, herunder koordinering av behandlinger og dokumentasjon på at behandling kan gjennomføres innen fastsatt frist i henhold til 5 og i henhold til krav om behandlingsmetoder i 7, c) rutiner og metodikk for evaluering av behandlingseffekt, d) rutiner for bruk av leppefisk, e) rutiner for brakklegging av akvakulturanlegg, f) hvilke andre akvakulturanlegg planen er samordnet med, og g) hvordan hensyn til ville bestander av laks og sjøørret er ivaretatt. Planen skal årlig sendes til Mattilsynet innen 1. oktober.

6.Plan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner Skal samordnes med andre akvakulturanlegg innenfor et område som er nødvendig. Tenke total belastning i områder mer enn lokalitet Koordinering av behandling og virkestoff Planen skal ikke godkjennes, men Mattilsynet kan kreve endringer dersom den ikke er tilstrekkelig.

7.Behandlingsmetodikk Badebehandling skal gjennomføres i lukket behandlingsenhet med mindre det foreligger dokumentasjon på at annen form for badebehandling eksponerer fisken for terapeutisk dose i hele behandlingsperioden som angitt i bruksanvisningen til legemidlet. I en overgangsperiode frem til 1. januar 2011 da annet ledd trår i kraft, jf. 15, skal noten ved bruk av skjørt lines opp til minst to meter over skjørtedybden, og det skal benyttes heldekkende skjørt med god overlapp i skjøter. Oral behandling skal ikke gjennomføres ved sviktende appetitt.

7.Behandlingsmetodikk Muligheter for annet enn lukket behandling for å ta høyde for utvikling av bedre behandlingsmetoder. Per i dag finnes det slik vi vurderer det ingen dokumentasjon for at skjørt er en tilfredsstillende metode. Dokumentasjonen skal selvfølgelig foreligge før behandlingen.

8.Evaluering, utredning og varsling Behandlingseffekten skal evalueres etter hver gjennomført behandling. Ved mangelfull effekt av gjennomført behandling skal årsaksforhold umiddelbart utredes og følsomhet for legemidlet skal undersøkes spesifikt. Slik evaluering, utredning og undersøkelse skal utføres av autorisert dyrehelsepersonell. Mattilsynet skal varsles umiddelbart om mangelfull effekt av gjennomført behandling og ved mistanke om resistens mot et eller flere medikament brukt for behandling mot lakselus.

9.Tiltak ved resistens Ved mistanke om eller påvist resistens, skal behandling mot lakselus gjennomføres med et virkestoff som tilhører en alternativ substansgruppe uten ugrunnet opphold. Dersom behandling mot lakselus med alternative substansgrupper ikke har tilsiktet virkning eller ikke lar seg gjennomføre skal nødvendige tiltak iverksettes for å hindre spredning av resistent lakselus. Mattilsynet kan om nødvendig pålegge ytterligere tiltak for å hindre spredning, herunder utslakting av fisk. Akvakulturanlegget skal brakklegges i en periode fastsatt av Mattilsynet før ny fisk settes ut.

10. Soner for forebygging og bekjempelse av lus Mattilsynet kan i forskrift opprette soner i avgrensede geografiske områder for å gjennomføre særskilte tiltak for forebygging og bekjempelse av lus, herunder om: a) avlusning ved andre tiltaksgrenser enn de som er nevnt i 5 første og andre ledd, b) samordnet avlusning i et nærmere angitt tidsrom, c) samordnet utsett og brakklegging, d) tiltak mot resistente lusepopulasjoner og ytterligere krav til undersøkelse for resistens, e) reduksjon av biomasse, f) samordning og godkjenning av planer for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner, og g) ytterligere krav til telling av lus i akvakulturanlegg.