Fiskevelferd og fiskehelse

Transkript

1 Side 11 av 20 Fiskevelferd og fiskehelse Formålet til Firda Sjøfarmer AS er og ivareta god fiskehelse og fiskevelferd. Dette blir gjort ved å hindre smittespreiing mellom anlegg og ulike generasjonar, oppretthalde eit godt miljø for fisken, ha oversikt over fisken sin helsetilstand, unngå tiltrekking av predatorar, fjerne lakselus når nødvendig og alltid sikre god gjennomstrømming av vatn. Prosedyre for: Flytting og Desinfisering av Båtar og Utstyr Driftsleder, lokalitetsansvarlig eller person utpekt av disse skal sørge for desinfisering. Flytting av utstyr mellom lokalitetar skal ein helst unngå. Alt utstyr som skal flyttast frå ein lokalitet til ein anna skal være reingjort og desinfisert. Dette gjeld også arbeidsbåtar og personell. Bruk av desinfiseringsmiddel skal være i henhold til medfølgande datablad. Prosedyre for: Handtering av Dødfisk Driftsleder, lokalitetsansvarlig eller person utpekt av disse skal sørge for daglig handtering av dødfisk. Så langt det er mulig skal dødfisk fjernes hver dag. Ved stigning i dødelighet varsles driftsleder og dødfiskopptak intensiveres. Driftsleder skal kontakte veterinær eller fiskehelsebiolog umiddelbart og helsekontroll gjennomføres for å avklare årsaksforhold. Ved vedvarende forøket dødelighet skal ny helsekontroll gjennomføres innen 14 dager, med mindre årsaksforholdet er entydig og avklart. Dødfisken transporteres til ensilasjekvern og blir tilsatt 2,5 % maursyre. Tilsetting av syre må skje gradvis, ph skal vare under 4,0. Utstyr som blir brukt til å håndtere dødfisk skal vaskes og desinfiseres etter bruk. Antall døde journalføres i loggboken og i Fishtalk. Når tanken på kvern er full overføres ensilasjen til lagertank. Den som tømmer kvernen skal etterfylle med syre. Ved håndtering av maursyre skal verneutstyr brukes (gassmaske (filter A), hanskar, augevern, regnklede/forkle av gummi og støvlar). Maursyre skal oppbevarast forskriftsmessig. For meir informasjon sjå Prosedyre for lagring og bruk av kjemikalier. Under bruk skal ein følge med på om det er lekkasje, eller fare for dette. Ved tømming av ensilasjetankar skal ein gå over slangar og koblingar, samt kontrollere tank for sprekkar og slitasje. Dersom det er tegn til lekasje eller fare for at dette kan oppstå skal dette utbetrast før tanken vert tatt i bruk igjen. Ved behov kontaktes Tank og massetransport for tømming av lagertank, tlf Levering av ensilasje skal loggførast, kvittering skal arkiverast.

2 Side 12 av 20 Prosedyre for: Bruk av Notvasker Notvask skal alltid ledes av kyndig personell; driftsleder, lokalitetsansvarlig eller person utpekt av disse. Driftsleder, lokalitetsansvarlig eller person utpekt av disse skal til enhver tid sørge for jamnlig kontroll av groe på nøtene. Fyll sjekkliste for notvask. Ny notvaskar: Sjå eigen brukermanual. Notvaskar (tidlegare Idema notvaskar): Før oppstart av spyleagregat skal inntakslange med sil hengas ut i sjøen på motsatt side på båten i forhold til der som spylinga skal foregå. Sila må ikkje henge så djupt at den når ned til haneføtter og kan rives av. Spyleskivene, riggen og innfeste for vinsjtau sjekkes nøye for skade og eventuelle gjenstander som kan skade eller lagehull i nota. Riggen henges ned i nota og spyleagrigater startes og det sjekkes at alle skiver og dyser er ok,(skiver og dyser sjekkes for øvrig ca kvar halvtime.) Spylepumpe kobles inn og vantrykket økes til Max 300 bar, og da er det viktig at riggen er i bevegelse og ikkje henger på samme plassen og kan skade nota. Spyleskivene må ikkje kjøres over vann for da kan lager på skivene bli ødelagt. Ved stans i kjøring av riggen skal motoren på spylaren stilles ned til tomgangshastighet og høgtrykkspumpe settes i fri. For hver dag etter endt spyling skal sjøvannsfilere til spyler og spyleskive reingjerast. For skifte av lokalitet skal filter og rigg reingjøres og pumpen og tank skal dreneres ut for vann, på dreneringspluggen på spylepumpen. Før bruk på ny lokalitet skal rigg og pumpe desinfisering det gjøres ved å legge riggen i desinfiseringskaret til riggen og den fyllest med vann med 0,5 % Aqua Des og dette vannet sirkuleres gjennom spyler på tomgang til tank og pumpe er gjennomspylt. Etter desinfisering skal desinfiseringa virke i minimum 30 min etter desinfiseringa er gjennomført skal pumpen drenerast for desinfisering vann. NB: Om spylaren ikkje er tatt i bruk etter 2 timer må den gjennom skylles med vatn for å unngå tæring på pumpe og utstyr. Etter spyling på lokaliteten skal nøtene inspiseres av dykkar, i henhald til prosedyre for dykkarinspeksjon.

3 Side 13 av 20 Prosedyre for: Forebygging og Bekjempelse av Lakselus og Resistente Lakseluspopulasjonar (oppdatert: mai 2013) Formålet med denne planen er at Firda Sjøfarmer AS skal redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. Planen skal vurderes fortløpende, og revideres i sin helhet en gang i året. Målet er at alle ansatte skal ha et eierforhold til planen. Lokalitetsansvarlige skal til enhver tid ha liggende og være oppdatert på sist oppdaterte forskrift om bekjempelse av lus, samt Veileder for nasjonal bekjempelse av lakselus: Lakselusveilederen. 1. Rutiner for telling av lakselus A) Tellefrekvens og metode som beskrevet i lakselusforskriften skal gjennomførestil enhver tid. Avvik fra dette skal meldes driftsleder umiddelbart. a. Frekvens i. Når sjøtemperaturen er lik eller over 4 C skal forekomst av lakselus telles og journalføres minst hver 7. dag. ii. Når sjøtemperaturen er under 4 C skal forekomst av lakselus telles og journalføres minst hver 14. dag. Fisken som telles under 4 C bør avlives etter bedøvelse. iii. Kravene til telling gjelder ikke dersom all fisken i anlegget skal slaktes ut innen 14 dager etter at tellingen skulle vært gjennomført. b. Metode i. Det telles lus i tre stadiegrupper av lakselus: 1. Voksen hunnlus 2. Bevegelige stadier 3. Fastsittende stadier ii. Halvparten av merdene i anlegg med mer enn tre merder skal telles hver gang, på en slik måte at man gjennom to ordinære tellinger får undersøkt alle merdene i anlegget. Dersom anlegget har tre eller færre merder skal alle merder undersøkes ved hver telling. iii. I perioden fra og med 1. juni til og med 31. januar skal det telles lakselus på minst 10 tilfeldige fisk fra alle de utvalgte merdene i akvakulturanlegget ved hver telling. I perioden fra og med 1. februar til og med 31. mai skal det telles lakselus på minst 20 tilfeldige fisk fra alle de utvalgte merdene i akvakulturanlegget ved hver telling. Fisken skal fanges inn med orkastnot eller annen metode som sikrer et representativt utvalg av fisk. Fisken skal bedøves før telling. Det skal være maksimalt fem fisker av gangen i bedøvelseskaret. iv. Fisken er tilstrekkelig bedøvet når den ikke slår med halen når man løfter den opp. En og en fisk tas opp av karet og undersøkes nøye.

4 Side 14 av 20 v. For hver fisk skal antall lus i de forskjellige stadiegruppene føres inn i skjema laget til formålet. For hver merd skal følgende opplysninger også noteres på samme skjema: Merdnummer, merdens størrelse (omkrets/side) og dybde (rette vegger), antall fisk og gjennomsnittsvekt av fisk. vi. For hver enkelt merd skal gjennnomsnittet beregnes for hver stadiegruppe ved å legge sammen alle lus i gruppen fra all fisk som er undersøkt i merden, delt på antall undersøkte fisk. For anlegget skal gjennomsnittet for hver stadiegruppe beregnes ved å legge sammen gjennomsnittene fra hver merd delt på antall merder som er undersøkt. vii. Forut for behandling mot lakselus som kun omfatter enkelte produksjonsenheter, skal det være gjennomført lakselustelling i alle produksjonsenheter i akvakulturanlegget. 2. Rutiner og metodikk for behandling. B) Det skal alltid være færre enn 0,5 voksne holus i gjennomsnitt per fisk. Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider denne grensen, om nødvendig utslakting av fisk. Mattilsynet kan fastsette eigne grenser. a. Avlusing skal iverksettes før grensen er passert, og være gjennomført senest 8 dager etter at avlusing er iverksatt. b. Middel skal velges i samråd med tilsynsveterinær og fiskehelsenettverk. Det skal søkes å rotere på tilgjengelige lusemidler. c. I samråd med tilsynsveterinær og fiskehelsenettverket skal det løpende vurderes behovet for resistenstester v.h.a. bioassay. d. Ved valg av lusemiddel skal det prioriteres som følger i. Følsomhet for middelet; effektiviteten til stoffet som brukes er avgjørende for behandlingen ii. Rotering på lusemidler; i samråd med fiskehelsenettverket skal en søke å unngå oppbygging av restistent lus iii. Spredning til resipienten; fra de stoff en står igjen med etter de to foregående punkt velger en i samråd med veterinær det endelige stoffet. Med tanke på spredning til resipienten er tilgjengelige lusemidler rangert som følger: 1. Hydrogenperoksid 2. Alphamax/Betamax 3. Salmosan 4. Slice 5. Ektobann 6. Lepsidon C) Avlusingsprosedyre a. Avlusing skal alltid ledes av kyndig personell; driftsleder, lokalitetsansvarlig eller person utpekt av driftsleder. b. Den som leder avlusinga skal være oppdatert på værstatus og vurdere straum (retning og styrke) i forhold til plassering av presenning. Om straumen snur må ein vurdere tiltak/avbryting. Ein skal avbryte avlusing ved sterk bris. c. Konferer brukarmanual for not, bunnring og flytekrage. d. Til avlusing skal det brukes lukket presenning eller i brønnbåt.

5 Side 15 av 20 e. Den praktiske gjennomføringa til avlusing med presenning er beskrive i Brukarmanual for avlusing med helpresenning. f. Sjekk at presenningen er heil før ein startar avlusing g. Det bør være 4 kranbåtar med 2 mann per båt når ein skal avluse ei merd. h. Firda Sjøfarmer AS disponerer 6 store arbeidskatamaraner. Ved avlusing på en lokalitet, skal minst to av disse reserveres til avlusingsarbeid, sammen med 1-2 lettbåter. i. Fjern lift-up etter brukermanual for lift-up. j. Sjå brukermanual for flytekrage for heving og senking. k. Bunnringen trekkes opp til 9 meter. (Bunnring skal maks opp på 2 meter) l. Den behandlede merd skal være tilstrekkelig oksygenert v.h.v. Storvik oksygenrist. Det skal under hele behandlingen måles oksygen med minst to kalibrerte oksymeter. Oksygennivået skal måles inntil 1 time etter at behandling er avsluttet. m. Det skal foreligge backup både på oksygenbatteri og oksymeter. n. Stoffet skal appliseres i henhold til forpakningsvedlegget, det medfølgene databladet. Behandlingen skal gjennomføres slik at fisken eksponeres mot terapeutisk dose i hele behandlingsperioden som angitt i bruksanvisningen. D) Behandlingslogg/Avlusingsjournal Det skal føres journal på anlegget om tellinger og behandlinger som er utførte. Disse skal inneholde følgende: a. Resultat fra lusetellinger b. Temperatur c. Notgroe d. Informasjon om behandlinger i. Merdnummer ii. Dato og klokkeslett ved start og stopp iii. Metode iv. Medikament v. Dose vi. Oksygenverdier vii. Ansvarlig for behandlingen viii. Værforhold og andre praktiske forhold 3. Rutiner og metodikk for evaluering av behandlingseffekt a. Behandlingseffekten skal evalueres etter hver gjennomført behandling. Tidspunkt for telling etter behandling er avhengig av temperaturforhold og hvilke middel som er brukt. Følgende tabell skal være retningsgivende: Middel Temperatur over 10 C Temperatur under 10 C Slice (Emamektin) 7-14 dager dager (42 dager vinter) Alphamax (Deltametrin) 5-7 dager 7-14 dager Betamax (Cypermetrin) 7 dager 7-14 dager Salmosan (Azametifos) 2-4 dager (kun adulte tellende) 4-7 dager (kun adulte tellende) Ektobann (Teflubenzuron) 7-14 dager dager Releeze 7 dager 7-14 dager Hydrogenperoksid 7 dager 7 dager

6 Side 16 av 20 b. Dersom det er mistanke om mangelfull effekt skal årsaksforhold umiddelbart utredes og følsomhet for legemiddelet undersøkes spesifikt. Dette skal gjøres i samarbeid med tilsynsveterinæren. c. Ved mistanke om nedsatt følsomhet, skal Mattilsynet straks varsles. d. Ved mistanke om påvist resistens skal behandling gjennomføres med et virkestoff som tilhører en en alternativ substansgruppe uten ugrunnet opphold. 4. Rutiner for bruk av leppefisk Det skal søkes å bruke leppefisk både til vår og høstutsettet. Bruken av leppefisk vil være bestemt av tilgang. Firda har kontakt med flere lokale leverandører av leppefisk. Følgende retningslinjer gjelder. e. Det brukes Bergnebb til smålaks. Denne tilsettes mellom 1-2 %. Etterfylles. f. Berggylt og stor grønngylt brukes til storlaks. Størrelse mellom cm. Tilsetttes mellom 1-2 % og etterfylles. g. Viktig å ha høy nok innblanding før temperaturen synker for mye om vinteren. h. Pass på at maskevidden er tilpasset leppefisken. i. Unngå begrodde nøter. Leppefisken spiser heller groe enn lus. j. Bruk tilstrekkelig med skjul til leppefisken. k. Vær observant på øyenapping, spesielt på stor berggylt og stor grønngylt. l. Det skal føres en egen leppefisklogg slik at man har kontroll med andelen i hver merd. 5. Rutiner for brakklegging av akvakulturanlegg Lokalitetene skal brakklegges i henhold til godkjente driftsplaner og i samråd med nabooppdrettere. Fiskehelsenettverkene samt driftsplanmøter initiert av Mattilsynet og Fiskeridirektoratet er gode fora for å diskutere samordnete utsett og brakklegging. m. For lokalitetene i Gulen disponerer vi selv hele området i Ytre Gulen, og det er bare egne utsett som må koordineres. n. For lokalitetene i Hyllestad må det søkes koordinert med Marine Harvest ASA og Bolstad Havbruk AS. o. For lokaliteten i Askvoll må det søkes koordinert med Steinvik Fiskefarm AS. 6. Hvilke andre akvakulturanlegg planen er samordnet med p. Firda Sjøfarmer AS har lokaliteter i Gulen, Hyllestad og Askvoll. Selskapet er med i Ytre Sogn og Sunnfjord Fiskehelsenettverk som samler inn lusedata fra våre lokaliteter, koordinerer og rapporterer lusetall for alle anleggene i regionen. Her vil også bli opplyst om nedsatt følsomhet ved behandlinger, samt bidra til koordinert avlusing mellom nabolokaliteter. q. Firda Sjøfarmer AS er også med i nettverket Lusalaus og forholder seg til fellestiltak som iverksettes av dette nettverket. 7. Hensyn til ville bestander av laks og ørret Ved å holde lusenivåene under grensene i luseforskriften, samt å administrere lusemidlene på en slik måte at de bevarer sin potens, vil hensynet til ville bestander kunne ivaretaes på en god måte. Firda Sjøfarmer AS har kontroll på lusa og hatt lave lusetall gjennom flere år. Det er vårt mål at dette skal fortsette.