Naturvernforbundet i Buskerud Åmot, 8/6-2011 Til Nordre Buskerud politidistrikt v/ Thov Thorsrud E-post: nordre.buskerud@politiet.no Naturvernforbundet vil med dette begjære tiltale og straff for grunneier Olav Skinnes for overtredelse av bl.a. forurensingsloven for deponering av avfall i en større fylling i Krødsherad kommune utenfor tillatt område. Søppel og masser er dumpet i et tidligere lite tjern (dam) siden 60-tallet (Kilde hytteeiere i området). Fyllingen inneholder mye forskjellig avfall dumpet over flere 10 år. Når massene blir liggende i vann kan det være stor fare for at miljøgifter lekker til omgivelser. Sig fra fyllingen vil til slutt nå Krøderen, retning sør. Dette er rett i nærheten av drikkevanninntaket til 5 grunneiere. Deponibeskrivelse. Koordinater; N 6668109 Ø 541036. Omfang; Ca 50 meter x 25 meter x 2 meter (min) høyde, til sammen minimum 2500 m3. Synlig innhold; Biologiske masser som jord, stein og trær er deponert på toppen av fyllingen. Søppel, bygningsrester, glass, oljetønner, motordeler, rester fra landbruksmaskin, hvitevarer som delvis var gått i oppløsning, eldre halmballer, noe Ee-avfall og diverse annet søppel stikker ut i kanten og delvis på toppen av fyllingen. I nordvestenden er det fremdeles svært våt myr. Deponiet bar tydelig preg av å ha vært i bruk over lengre tid. Det var nylig tilkjørt jordmasser, trolig siste uka. Disse overdekker gamle masser. Det er derfor vanskelig å anslå innhold før deponiet graves opp. Det er svært beklagelig at grunneier fortsatt kjører masser til deponiet selv om fylkesmannen har reagert på kommunens utsettelse av opprydding til det eventuelt blir aktuelt med utbygging. Lokalbefolkning forteller at det hadde vært et lite tjern der før masser ble deponert. Grunneiere og hytteeiere forteller at det også er bilvrak, bilbatterier, oljekanner, hvitevarer, husholdingapparater, våtavfall, større mengder asbest, og annet. Naboer har også tidvis kjent vond lukt fra søppelplassen og påpeker at det er betydelige masser med avfall og at deponiet skal ha blitt anlagt i begynnelsen av 60 tallet eller slutten av 50 tallet. Naboer forteller at det har vært deponert hvitevarer og avfall til inn på 2000 tallet men at dette raskt har blitt dekket til av rene masser. Adresse: Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien, 3322 Darbu Telefon: +47 32 75 05 04 E-post: buskerud@naturvern.no Internett: www.naturvernforbundet.no/buskerud
Saksgang/historikk. En hytteeier henvendte seg til kommunen tidlig på 80 tallet med klage på deponiet uten å få lovnad om opprydding eller annen reaksjon fra kommunen. Grunneiere skrev følgende brev til utbyggerfirma 16/4-2010 (del av brev); 5. Har prosjektet vurdert og ivaretatt miljøkonsekvensene blant annet fra den gamle fyllingen, som kan ha resultert i forurenset grunn, midt i byggeområdet? Dette er et spørsmål til arkitekten, utbygger, kommunen og fylkesmannen. På 60-70 og 80 tallet ble tjernet som ligger midt i området (og som er vist på reguleringskartet) benyttet som offentlig fyllplass. Vi registrerte som hytte-eiere til stadighet i disse årene at det ble kastet kjøleskap, lakk og malingsspann, blybatterier, samt annet avfall fra OBS-listen fra SFT i dette tjernet. Til slutt ble tjernet fullt av miljøforurensende avfall og fylt igjen med masse. Er grunneier, utbygger og kommunen kjent med dette? Vi er bekymret for hva en fjerning av det forurensede avfallet nå vil gjøre med jordsmonnet, grunnvannet, samt badevannet i Vika og ber om en redegjørelse for hvilke tiltak utbygger vil iverksette for å rydde opp i grunnen på en forsvarlig måte. Her anbefales at føre var prinsippet legges til grunn for vurderingene. Vi kan ikke se av saksbehandlingen og den vedtatte reguleringsplanen av 24.02.00 at opprydding av forurenset grunn er beskrevet. Innebærer dette at reguleringsplanen er besluttet på et grunnlag med mangler av vesentlig art? Vil dette kunne innebære at reguleringsplanen ikke er å anse som gyldig eller bør området omreguleres før videre detaljregulering foretas? 7. 1 Vi ønsker en tilbakemelding fra arkitekt, utbygger, kommune og fylkeskommune på hvordan: de forholder seg til å rydde opp i gammel fylling med miljøskadelige stoffer? 7.4. Vi konkluderer med: Da det er knyttet store usikkerhetsmomenter til prosjektet og prosjektets omfang ønsker vi at Krødsherad kommune umiddelbart stopper prosessen inntil det foreligger utredninger og svar på de spørsmål som brevet stiller. Vi imøteser tilbakemelding på våre innspill. På vegne av 25 berørte fritidsboliger, fastboende og grunneier. (sitat slutt). Kommunen skriver i sin reguleringsplan: Områderegulering for Skinnesmoen FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15.02.2011 (S 8); 4.4 Forurensning
Det er en gammel fylling innenfor planområdet. Eventuelle behov for opprydning i denne vil ikke berøre innholdet i planløsningene. I områdereguleringen blir det med hjemmel i 12-7 nr. 12 tatt inn en bestemmelse om at fyllingen skal være undersøkt for å avdekke behov for opprydning og håndtere forurensningsfare før det tillates utbygging av området. Fylkesmannens svar til kommunen datert 14/4-2011; Hjemmel for anmeldelse. Naturvernforbundet vil peke på at Pbl. 20-1, bkt. k, fastsetter at vesentlige terrenginngrep er søknadspliktige. Det dreier seg her om et vesentlig inngrep og så vidt vites er det ikke søkt om eller gitt noen tillatelse. Det må derfor antas at det foreligger en straffbar overtredelse av Pbl. 32-9, jfr. 32-8, bkt. a og b. Videre anser Naturvernforbundet at det foreligger straffbar overtredelse av Frl. (Forurensningsloven) 78 og/eller 79. Det vises spesielt til lovens 28 og 7 om forbud mot forsøpling og plikt til å unngå forurensning. Naturvernforbundet vil hevde at det ikke kun er snakk om ubetydelig skade og at forholdet derfor er undergitt offentlig påtale uavhengig av begjæring fra forurensningsmyndighetene. Med hjemmel i Frl. 58, 3.ledd begjæres erstatningskrav fremmet i tilknytning til forfølgningen av straffeansvaret. Videre har kommunen et ansvar etter Pbl.(Plan og bygningsloven) 32-1 for å forfølge overtredelser og har hjemler for å gi pålegg om retting og øyeblikkelig stans i særskilt bruk av eiendom. Dette er ikke gjort og det er i denne forbindelse grunn til å påpeke at grunneier er kommunens ordfører. De faktisk beskrevne forhold begjæres påtalt og straffet. Anmeldelsen retter seg primært mot grunneier Olav Skinnes, men det forutsettes at etterforskningen gjennomføres med sikte på å avdekke om det kan være andre ansvarlige for forholdene. Mvh Harald Baardseth Saksansvarlig og Leder av Naturvernforbundet i Buskerud Heggveien 3 3340 Åmot Tlf. 416 09 846
Kopi til; - FM i Buskerud - Krødsherad kommune - Naturvernforbundet Vedlegg; 1 Bilder fra deponiet 2 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall 3 Kasserte kjøretøyer 1 Bilder fra deponiet, befaring 31/5-2011; Deponiet sett fra vest. Kjøleskap, dekk, bygningsdeler, ulikt søppel og store mengder jordmasser og steinmasser til overdekking. Det er våt myr i forkant i bildet. Høyde fra myroverflate til toppen av fyllingen anslås til ca 3 meter.
Oljetønner, bygningsdeler, bildør og diverse søppel. Bildet er tatt på toppen av fyllingen mot øst. Bygningsdeler. Fyllingen er delvis gjengrodd. 2 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall
Bygge- og rivningsavfall kan inneholde store mengder miljøgifter i. Dette avfallet skal derfor ikke ukritisk brukes som fyllmateriale eller henlegges i private fyllinger. Det er ulovlig å lagre eller deponere denne type masser uten særskilt tillatelse. Før dette kan skje må de miljøfarlige fraksjonene være identifisert, sortert ut og levert til mottak for farlig avfall. De eneste trygge fraksjonene for gjenbruksformål er ubehandlet betong, tegl, tre og metall, mens såkalt blandet bygge- og rivningsavfall nesten alltid inneholder miljøgifter. Miljøgiftene oppstår ikke i avfallet, men stammer fra produkter og byggematerialer hvor produsenten har tilsatt miljøgiftene med vilje for å oppnå visse tekniske egenskaper. Både gamle og nye bygg kan inneholde miljøgifter. Miljøgiftene kan identifiseres ved prøvetaking og kjemiske analyser, eller ved visuell inspeksjon kombinert med kunnskap om historien til det aktuelle avfallet og hva slags produkter som har hatt miljøgifter. Noen av de viktigste miljøfarlige fraksjonene er oppgitt i tabellen under. Tabellen er basert på kildene ii og iii hvor ikke annet er oppgitt.: Avfallstype Asfalt Elektriske og elektroniske artikler Fugemasse Flammehemmete møbler og tekstiler Gulvbelegg og heldekkende tepper Isolasjon rundt rør (cellegummi) Isoporplater, bl.a. i grunnmur og fra veifyllinger Isolerglassvinduer Jordmasser, forurensete Maling på betong og metall Kreosotbehandlet tre Maling på tre (spesielt gammel hvit maling) Pussede tegl- og betongvegger fra før 1980 Trykkimpregnert tre Miljøgift PAH og i noen tilfelle PCB iv Bromerte flammehemmere v, PCB, klorparafiner, kvikksølv PCB, ftalater og klorparafiner Bromerte flammehemmere PFOS vi, PCB, ftalater Bromerte flammehemmere vii Bromerte flammehemmere PCB og klorparafiner Alle typer miljøgifter PCB, bly, klorerte parafiner, klororganiske pesticider PAH Bly PCB Arsen, krom og kobber Hvor farlig er dumpet rivningsavfall? De fleste av de ovennevnte avfallsfraksjonene inneholder såkalte prioriterte miljøgifter viii, som er uønsket i miljøet. Den nasjonale målsettingen er å redusere utslippene av syntetiske miljøgifter til null, og utslippene av tungmetaller ned til naturlig bakgrunnsnivå. Ved ulovlig avhendig av denne type avfall oppstår det uakseptabel risiko for skader på mennesker og naturmiljø. Stoffene frigjøres gradvis fra fyllinger til miljøet ved forvitring og spredning av støv, ved utlekking til vann eller luft, samt ved direkte opptak i planter og organismer ix. Undersøkelser i regi av Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Statens Forurensningstilsyn (SFT) har vist at jord i nærheten av denne type bygningsmaterialer og rivningsavfall vil inneholde giftmengder over tiltaksgrensene. Dette betyr for eksempel at jorda senere må fjernes, eller at det blir umulig å legge boliger og lekeplasser på tomta. Det er spesielt PCB, PAH og arsen som har vært i fokus x. Siden miljøgiftene vanskelig brytes ned gir de et permanent problem for de lokalitetene det gjelder. 3 Fakta-ark 09/2003 - Kaserte kjøretøyer. (Kilde Norges Naturvernforbund)
Lov om vern mot forurensninger og om avfall 7 og 28, jf 29 og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, 4-7. Kasserte kjøretøy er avfall. Forurensningslovens definisjon av avfall ( 27) omfatter også kasserte og overflødige løsøregjenstander. Det er ikke tillatt å behandle kasserte kjøretøy uten tillatelse etter forurensningsloven. Lagring av kasserte kjøretøy som inneholder oljer, væsker og andre miljøskadelige stoffer skal (som et minimum) foregå på fast, ugjennomtrengelig dekke med oppsamling eller oljeutskiller og sandfang. Ved lagring over lang tid av bilvrak som ikke er sanerte er det fare for lekkasjer. Kasserte kjøretøy inneholder en rekke deler som kan gjenbrukes, og metaller som kan gjenvinnes, men også farlige stoffer. Det er derfor viktig at bilvrak håndteres forsvarlig og ikke blir dumpet, f eks. på private bilkirkegårder. De kan lekke skadelig forurensing som kan havne i grunnvannet og i evt. Nærliggende vann og vassdrag. En annen ulempe ved bilvrak er at de kan virke visuelt skjemmende og lage nabokonflikter. Vrakene kan være farlige for barn og dyr. Dumpete bilvrak bør meldes til kommunen og miljøansvarlig hos lensmannen, som har myndighet til å få avfallet fjernet. Regningen kan da sendes til den som ha dumpet avfallet. Norge har innført vrakpant på biler. Dette skal sikre miljøforsvarlig behandling når bilen taes ut av bruk. Bilen leveres da til et mottak som er godkjent av av fylkesmannens miljøvernavdeling/statens forurensingstilsyn. Etter at vraket er strippet for nyttige og farlige deler, presses det og sendes til metallgjenvinning. Privatpersoner so driver bilopphugging som binæring har anledning til å søke om godkjenning for slik virksomhet. Myndighetene gir råd om hvordan miljøfarlige stoffer skal taes hånd om. Et minstekrav er at det ikke skal lekke skadelige stoffer til grunnen. Miljøverndepartementet har bestemt at bilimportører- og produsenter fra 2007 skal ta ansvar for kasserte kjøretøy. De må fortsatt leveres til godkjente mottak. Bilvrak kan inneholde blant annet følgende farlige stoffer/spesialavfall: - Spillolje fra motor, gir, støtdempere og kardang som inneholder klorparafiner og hormonhemmere. - Bremseveske, frost- og spylervæske. - Kjølemiddel. - Oljefilter. - Kvikksølvbrytere. - Katalysator. - Eksplosiver i kollisjonsputeutløser. - Små kondensatorer med PCB/PCT - Bremseanlegg med asbest og kobber. - Blybatterier og Ni-kadmium batterier. - Batterisyre. - Avbalanseringslodd av bly. - Drivstoffrester.
- Billakk; sinkaromat, blykromat og andre blyforbindelser, limonen. - Bromerte flammehemmere, i kretskort, setepolstring og plastdeksler. Bilprodusentene har stort press på seg for å redusere mengden miljøfarlige stoffer i kjøretøy, noe som etter hvert kan gjøre gjenvinning lettere. Det er imidlertid ingen hast med å kjøpe ny bil. Det totalt minst miljøbelastende er oftest å reparere og bruke den du har lengst mulig. i Definisjonen på en miljøgift er: Lite nedbrytbare stoffer som lett akkumuleres i organismer der de kan gi kroniske giftvirkninger selv i svært lave konsentrasjoner. For nærmere informasjon om utvelgelseskriterier, se for eksempel nett-tjenesten Miljøstatus i Norge:Kriteriesett for prioriterte stoffer. ii SFT rapport, 2003. Trygg disponering av rive- og anleggsavfall. TA-1932. iii SFT veileder, 2002. Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Veileder for tiltakshavere m.fl. TA- 1844 iv www.ngu.no. Nyhetssak og rapport høst 2004 om nye PCB funn i asfalt. v SFT (2003) Bruken av bromerte flammehemmere i produkter Materialstrømsanalyse. TA 1947. vi SFT (2004) Bruken av PerFluorAlkylStoffer (PFAS) i produkter i Norge. Materialstrømsanalyse. vii Som note 5, samt SFT (2003) Kartlegging av farlege kjemikaliar i utvalgte bygg- og anleggsmateriale. Materialstraumsanalyse 2002. TA 1992. viii Se opplistet i SFT (2003). Miljøgifter i produkter. Data for 2001. TA 1978. og SFT(2004) Prioriterte miljøgifter. Status i 2001 og utslippsprognoser. TA 2008. ix Se for eksempel ny dokumentasjon på utlekking fra fyllinger og avfallsanlegg: a)niva (2004) Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. Statlig program for forurensningsovervåkning.niva-rapport 4809. og b) Nordisk Ministerråd (2004) Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the Nordic environment. x Oppsummert i samme kilde som note 2, men se også egne rapporter fra NGU som kan lastes ned fra deres hjemmesider www.ngu.no. Og nyhetssak på NRK 15.11.04: Mye miljøgift ved boligblokker.