Sammendrag. Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem.

Miljøregnskap 2008

2 Sammendrag Hvorfor miljøregnskap? Elretur arbeider for et velfungerende retursystem for EE-produkter som skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter 2. Minimere avfallsmengden til deponi/destruksjon 3. Bidra til redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem. Forsvarlig håndtering av miljøgifter EE-produkter inneholder ofte flere komponenter med innhold av miljøskadelige stoffer. Miljøsanering av EE-avfallet krever derfor manuell demontering og er dermed en kostnadskrevende prosess. Risikoen og konsekvensene som følger av spredning av miljøgifter forsvarer kostnadene ved miljøsaneringen. Alternativet til en forsvarlig miljøsanering vil være forbud eller strengere restriksjoner på bruk av miljøgifter i EE-produkter. Manglende substitutter ville på kort sikt kunne gi dårligere og dyrere produkter. I 2008 ble det sortert ut og behandlet 10.000 tonn farlig avfall, tilsvarende ca. 14 % av alt EE-avfall. Gjenvinning reduserer avfallsmengden til deponi 76 % av EE-avfallet 56.000 tonn - ble i 2008 gjenvunnet til nye råvarer. Mesteparten av dette er metaller, men også en god del plast og CRT-glass (fra fjernsyns- og dataskjermer) gjenvinnes. Ytterligere 8.000 tonn (11 % av avfallet) gikk til energigjenvinning. Andelen av EE-avfallet som gikk til termisk destruksjon eller ble lagt i deponi utgjorde i 2008 13 % - 10.000 tonn. Mesteparten av dette er restavfall fra metallkverner. Redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser Gjenvinning av skrapmetall gir vesentlige energibesparelser sammenliknet med framstilling av primærmetaller samlet besparelse tilsvarer nærmere 775 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for nærmere 40.000 norske husholdninger. Elretur bidro i 2008 til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser tilsvarende 700.000 tonn CO2. Med utgangspunkt i kvotepris for utslipp på 160 1 kroner/tonn kan verdien av utslipps - reduksjonen beregnes til 112 mill. kroner, dvs at disse samfunnsgevinstene dekker en betydelig andel av de samlede kostnadene ved retur - systemet for EE-avfall. Håndtering av KFK-gasser står for en stor, men avtagende, del av utslipps-reduksjonen (tilsvarende 510.000 tonn). Gjenvinning av metaller bidrar også i betydelig og økende - grad (190.000 tonn) til beregnet reduksjon. 1 Prisnivå for utslippsrettigheter for CO2 i januar 2008. Kilde: Nordpool.

Forsvarlig håndtering av miljøgifter er Elreturs viktigste samfunnsoppgave. 3 Innhold Miljøregnskap 2008 1. Innledning 4 2. Oversikt over varestrømmer grunnlag for miljøregnskapet 5 2.1 Prinsipper for miljøregnskapet 5 2.2 Varestrømmen 6 3. Miljøregnskapet 9 3.1 Forsvarlig behandling av miljøgifter 9 3.2 Gjenvinning gir redusert forbruk av energi og sparer naturressurser 11 3.3 Avfallstransport 13 3.4 Regneeksempler for ulike EE-produkter 13 3.4.1 Storkjøkkenprodukter, andre store hvitevarer 14 3.4.2 Fjernsynsapparater 14 4. Oppsummering 15

4 1. Innledning Betydningen av et velfungerende retursystem Elreturs aktiviteter påvirker samlet ressursbruk i samfunnet. Et velfungerende retursystem skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter 2. Minimere avfallsmengden til deponi/destruksjon 3. Bidra til redusert energiforbruk og utslipp av klimagasser Hensikten med dette miljøregnskapet er å dokumentere Elreturs samfunnsansvar. Miljøregnskapet skal kunne brukes både til å formidle betydningen av et godt retursystem for EE-produkter og at dette er noe samfunnet bør bruke ressurser på. Miljøregnskapsmodell For at miljøregnskapet skal være nyttig i ulike anvendelser, etableres en miljøregnskapsmodell som muliggjør både uttak av aggregerte resultater (som f.eks spart energiforbruk knyttet til gjenbruk av metaller) og eksempler (som f.eks forteller hva Elretur får ut av din gamle TV). Avgrensning til Elreturs ansvarsområder Elretur har ansvar for forsvarlig håndtering av EE-avfall. Det er også andre miljørelaterte problemstillinger knyttet til EE-produkter, men hvor Elretur ikke har definert ansvar eller påvirkningsmuligheter. Dette gjelder f.eks emballasje og produktenes levetid. Disse forhold kommenteres ikke nærmere i dette arbeidet. Innhold i dokumentet I kapittel 2 gis en oversikt over varestrømmer fra avfallsmottak til sluttdisponering og grunnlaget for miljøregnskapet. I kapittel 3 dokumenteres behandlingen av miljøgifter og foredling av avfall til energi og nye råvarer. I tillegg til totaltall for alt avfall Elretur behandler, vises i dette kapitlet også eksempler på hvordan ulike grupper avfall behandles. Viktige elementer i regnskapet er energiforbruk (spart energi) og utslipp av klimagasser. I kapittel 4 oppsummeres de viktigste funnene i arbeidet. Organisering av arbeidet Miljøregnskapet er utarbeidet av Vista Analyse AS, ved Tor Homleid. Fra Elretur har Ole Viggo Svendsen og Guro Kjørsvik Husby deltatt i arbeidet.

2. Oversikt over varestrømmer grunnlag for miljøregnskapet 2.1 Prinsipper for miljøregnskapet Miljøregnskap vs økonomisk regnskap Mens et ordinært, økonomisk, regnskap har fokus på å dokumentere verdiskapingen i en virksomhet, skal et miljøregnskap fokusere på hvordan virksomheten påvirker det ytre miljø. Ideelt sett ønsker vi virksomheter som gir en økonomisk verdiskaping samtidig som miljøet påvirkes positivt. Ordinære bedrifter maksimerer økonomisk resultat innenfor de miljømessige rammer samfunnet setter Det er ikke mange eksempler på virksomheter som gir både økonomisk og miljømessig gevinst. Målsettingen for ordinære virksomheter er derfor vanligvis å maksimere den økonomiske verdi - skapingen innenfor en ramme av akseptable konsekvenser for det ytre miljø. Hva som er akseptable konsekvenser for det ytre miljøet bestemmes av myndighetene gjennom lover og reguleringer og kanskje i like stor grad av verdsettingen av miljøgoder blant enkeltindivider og bedrifter. For denne typen virksomheter blir miljøregnskapet en dokumentasjon på omfanget av negative konsekvenser og hva virksomheten gjør med sikte på å redusere konsekvensene. Elretur: Maksimere miljøgevinstene innenfor akseptable økonomiske rammer Elretur avviker fra ordinær økonomisk virksomhet; Målsettingen med virksomheten er å maksimere miljøgevinster innenfor akseptable økonomiske rammer. Elreturs oppgave er å redusere de negative eksterne effektene knyttet til vårt forbruk av elektriske og elektroniske artikler. For å finansiere virksomheten innkreves gebyr ved salg av nye EE-produkter (etter prinsippet om at forurenser betaler). Miljøregnskapet bør derfor dokumentere både at virksomheten bidrar til å redusere eksterne effekter at virksomheten drives kostnadseffektivt at kostnadene knyttet til virksomheten er lavere enn den miljømessige gevinsten som kan beregnes Eksterne effekter Når en virksomhet påvirker det ytre miljø på en måte som får (eller kan få) konsekvenser for andres velferd, sier vi at virksomheten gir eksterne effekter. Eksterne effekter kan være positive, men oftest vil det være snakk om negative eksterne effekter. Eksempler på dette er støy fra veitrafikk og utslipp av lystgass fra gjødselproduksjon. EE-avfall kan på samme måte sees på som en ekstern effekt avledet av produksjon og forbruk av elektriske og elektroniske varer. Korrigere for eksterne effekter I den grad virksomheter og personer ikke tar hensyn til aktivitetene som påvirker miljøet negativt, har myndighetene muligheter til å regulere aktivitetene. Dette kan f.eks gjøres gjennom direkte reguleringer (forbud/påbud) eller ved bruk av avgifter/subsidier. Avgifter er et egnet virkemiddel på områder hvor negative konsekvenser knyttet til utslipp er begrenset, og særlig på områder hvor naturen har evne til å motta utslipp i begrensede mengder, uten at det oppstår skadevirkninger (utnytte naturens rensekapasitet). For slike prissatte eksterne virkninger, forteller avgiftene noe om i hvilken grad utslippsreduksjoner verdsettes av samfunnet. For Elretur (og andre aktører) gir størrelsen på avgiftene dermed informasjon om hvor mye som bør settes inn på å regulere ulike typer utslipp. Ikke prissatte konsekvenser Når de negative konsekvensene er større eller usikre er forbud (f.eks forbudet mot PCB) og direkte reguleringer (f.eks påbud om forsvarlig behandling av ulike typer avfall) vanlige virkemidler. Innen disse områdene er det viktig å arbeide for redusert bruk av de skadelige stoffene, samtidig som det legges opp til sikker og kostnadseffektiv håndtering av det skadelige avfallet som oppstår. 5

6 2.2 Varestrømmen Elreturs rapportsystem datagrunnlag for miljøregnskapet Elretur har bygget opp et rapporteringssystem som gir detaljerte opplysninger om vareflyten fra mottak via behandlingsanlegg til sluttanvendelse av avfallsfraksjonene. Det er etablert to databaser som hjelpemidler i dette arbeidet: Innstat inneholder opplysninger om vareflyten innenfor den delen av retur systemet hvor Elretur har ansvar for innsamling og bearbeiding av avfallet, mens Reptool gir oversikt over vareflyten videre fram til gjenbruk/sluttbruk 2. Hovedgrupper, mottatt EE-avfall Tonn 11 Kuldemøbler med KFK, HKFK og HKF 12 217 12-13 Kuldemøbler med NH3 og HC 2 134 14-15 Store hvitevarer 25 899 21 Små husholdningsapparater 3 962 31 Datamonitorer 5 099 32-36 Data-, telekommunikasjons - og kontorutstyr 10 214 41 Fjernsynsapparater 8 855 42-43 Lyd og bildeutstyr 4 434 51-53 Leker, fritids- og sportsutstyr 334 61 Medisinsk utstyr 438 71 Salgsautomater 102 82-89 Andre varegrupper 3 520 SUM 74 228 Tabell 2.1: Hovedgrupper, mottatt EE-avfall. Mottatt avfallsmengde, 2008 Avfallsmottaket sorterer på hovedgrupper Forhandlere av EE-produkter og kommunale avfallsanlegg er forpliktet til å motta EE-avfall. Kostnader og arbeid hos mottakerne av avfallet dekkes gjennom kommunale avfallsgebyr og av forhandlernes avanse på EE-produkter. Elretur holder sine hentesteder med containere og annet utstyr, kostnadsfritt for mottakere. Ved kommunale mottak sorteres avfallet i 4 sorteringsgrupper; hvitevarer, kuldemøbler, TV/moniterer og burvarer. Kommunale mottak får en godtgjørelse fra Elretur for deres sortering og tilrettelegging for henting av EE-avfall av Elreturs transportør. Ved Elreturs behandlingsanlegg registreres og sorteres avfallet i hovedgrupper (se tabell 2.1). Målt i mengde er de viktigste hovedgruppene kuldemøbler (kjøleskap og frysebokser) og storkjøkkenprodukter/andre store hvitevarer. Vareflyt fysiske data og økonomiske data Figur 2.2 viser en prinsippskisse av Elreturs retursystem og hvilke deler som dekkes av de to databasene Reptool og Innstat. Mottaksstasjoner (kommuner, forhandlere) Innsamling for gjenbruk Kjent verdi, kjent volum Behandlingsanlegg: A) Frasortere farlig avfall B) Bearbeide med sikte på gjennvinning. Bearbeiding og kontroll Innstat Deponi, destruksjon Energigjennvinning Videre foredling til sekundær råvarer Kjent verdi, kjent volum Figur 2.2: Prinsippskisse, Elreturs retursystem. Reptool Gjenbruk Ukjent verdi, kjent volum I Innstatsfæren har Elretur også økonomiske data i tillegg til de fysiske størrelsene har vi dermed oversikt over den økonomiske verdiskapingen (brutto) som skjer innenfor systemet. To typer avtaler inngås For å ivareta ansvaret for behandling av EE-avfallet, inngår Elretur to typer avtaler: 1. Transportavtaler 2. Behandlingsavtaler Transportavtaler: Fra mottak til behandlingsanlegg Elretur inngår avtaler med transportører for å hente EE-avfall ved mottak (forhandlere av EE-produkter, kommunale avfallsanlegg) og bringe dette til behandlingsanlegg etter definerte rutiner. Transportørene godtgjøres etter en avtalt pris pr. kilo avfall som blir levert til behandlingsanleggene. En samlet avfallsmengde på 74.000 tonn pr. år genererer også et omfattende transportarbeid. Omlag halvparten av Elreturs netto kostnader ved retursystemet går med til transport fra mottak til behandlingsanlegg. Material gjennvinning Behandlingsavtaler sikrer dokumentasjon av forsvarlig håndtering og sluttbruk Avtalene som inngås med behandlerne skal sikre at EE-avfallet behandles i tråd med de forskrifter og målsettinger Elretur arbeider etter. I tråd med dette har behandlerne plikt til å dokumentere at alt avfall behandles forsvarlig, og de overtar (deler av det) det økonomiske ansvaret for avfallet som mottas 4. Behandlerne godtgjøres etter avtalt kilopris som varierer mellom ulike hovedgrupper EE-avfall. Det etableres også en nivå 0 pris (referansepris) for leveranser til sluttdisponering. Ved avvik (når det oppnås høyere eller lavere priser/kostnader) ved leveranse til sluttdisponering, deles gevinst / tap mellom Elretur og driver av behandlings anlegget. 2 Gjelder ikke produkter som leveres til gjenbruk. 3 Andre varegrupper omfatter lystoffrør og andre gassutladninger, elektrisk og elektronisk verktøy, overvåknings- og kontrollinstrumenter, røykvarslere, kabler og ledninger, 3 elektroteknisk utstyr, belysningsutstyr og fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon. 4 Godtgjørelse pr. kilo avfall ( behandlingsprisen ) er fastsatt ut fra et definert nivå på kostnader / inntekter behandlerne oppnår ved sluttdisponering av avfallet. Ved 4 avvik fra disse nivåene deles tap / gevinst mellom Elretur og selskapene som har ansvaret for avfallsbehandlingen.

Stor andel av samlede returkostnader Brutto kostnader ved behandling av avfallet var (i henhold til kontrakter med behandlingsanleggene) noe over 1 kroner pr. kilo EE-avfall. Til fradrag kommer inntekter ved videresalg av de mest verdifulle fraksjonene til sluttdisponering slik at netto behandlingskostnader i 2008 var på nivå med eller noe lavere enn transportkostnadene. Ulike priser ved behandling av avfallet Det er forskjeller i behandlingspris mellom ulike avfallsgrupper. Dette reflekterer dels at det er ulike kostnader knyttet til behandlingen av avfallet og dels at ulike fraksjoner har ulik verdi når de går videre fra behandlingsanleggene til sluttdisponering. I tabell 2.3 vises en oversikt over avfallsgrupper for varer som leveres fra behandlingsanleggene. 1 Kondensatorer med PCB eller PCT 2 Kvikksølvholdig lampe i LCD 3 Andre kvikksølvholdige komponenter 4 Batterier - lett tilgjenglige og/eller miljøfarlige 5 Tonerkassetter og fargetoner 6 Asbestholdige komponenter 8 Berylliumholdige komponenter 9 Div. væsker 21 Batterier - fjernet ved mekanisk prosess 22 Kretskort 23 Plast m/bromerte flammehemmende midler 24 CRT - glass, m/fluoisert belegg 25 Fluorisert belegg fra CRT glass 26 NH3-gass fra amoniakkskap 27 Klimagasser HFK og HKFK til destruksjon 28 Ozonnedbrytende KFK-gasser til destruksjon 29 LCD skjermer 30 Eksterne elektriske kabler 31 Kondensatorer h>25 mm som inneholder miljøskadelige stoffer 41 Miljøsanert EE-avfall (ref. varegr.) til shredder 42 Mix av komponenter (powermix) til shredder 43 Kompressorer fra kuldemøbler 44 Metaller 45 Plast uten bromerte flammehemmere 46 Konusglass fra TV/monitor 47 Frontglass fra TV/monitor 48 Kobberspole fra TV/monitorer 49 Glass 50 Trevirke 51 Restavfall 52 Purskum Tabell 2.3: Avfallsgrupper, fra behandlingsanlegg. Mesteparten til metallkverner (shredder) En stor andel av EE-avfallet ender opp i metallkverner (shreddere) etter at miljøskadelige stoffer er frasortert. I gjennomsnitt for alt avfall som mottas er andelen ca 80 %. Andelen er høyest for storkjøkkenprodukter og hvitevarer (eks. kuldemøbler), mer enn 99 % av dette avfallet ender opp i metallkverner. 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00-4,00-6,00-8,00 Andelen til shredder er lavest (under 1/3) for datamonitorer og fjernsynsapparater. For disse produktene utgjør blyholdig glass (CRT-glass) en større andel av den samlede vekten. Verdi av avfallsfraksjonene Fra behandlingsanleggene går enkelte avfallsgrupper til videre bearbeiding og gjenbruk, andre avfallsgrupper går til energigjenvinning, mens atter andre destrueres eller deponeres. Dette betyr at noen avfallsgrupper har en positiv verdi, mens behandlingsanleggene må betale for forsvarlig destruksjon / deponering av andre grupper. I figur 2.4 vises variasjon i verdi av avfallsfraksjonene ved levering fra behandlingsanleggene 5. Figuren er basert på gjennomsnittlig oppnådde priser for hver avfallsfraksjon, men figuren illustrerer at det er betydelige variasjoner mellom ulike avfallsfraksjoner. De gunstigste prisene oppnås for fraksjoner med et høyt innhold av tilnærmet rene metaller og særlig fraksjoner som inneholder kobber og aluminium. Avfall som må destrueres eller deponeres har en negativ verdi. For enkelte (små mengder) avfallsgrupper, f.eks kvikksølv, beryllium og PCB er kostnadene pr. kilo høyere enn 10 kroner. 0,00 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % -2,00-10,00 Figur 2.4: Verdi av bearbeidet avfall ved levering fra behandlingsanleggene. Andre fraksjoner, hvor mesteparten av avfallet gjenvinnes f.eks CRT-glass har også en negativ verdi, fordi det er høye kostnader knyttet til gjenvinning av glasset. Avfallet følges videre Behandlingsanleggene plikter å redegjøre for hvor og hvordan avfallet / sekundærråstoffet bearbeides videre til sluttbruk. Dette registreres i databasen Reptool. Her er inndelingen i ulike produkter langt finere databasen gir dermed grunnlag for et komplett bilde av gjenbruken. I tabellen på neste side vises oversikt over sluttbruk i Reptool. 7 5 Figuren er basert på tall fra 2007 da gjennomsnittlig pris på bearbeidet avfall fra behandlingsanleggene var 68 øre pr. kilo.

8 Fem hovedgrupper I Reptool fordeles sluttbruken på fem hovedgrupper: Gjenbruk av deler Materialgjenvinning Energigjenvinning Termisk destruksjon Deponi Det er ikke alltid skarpe grenser mellom hoved gruppene. Avfall som destrueres i forbrenningsovner vil f.eks i noen tilfelle tilføre energi til forbrenningsprosessen, mens det i andre tilfelle må tilføres energi for å gjennomføre destruksjon. Deponi: 8.854.000 kilo (12%) Termisk destruksjon: 598.000 kilo (1%) Energigjenvinning: 8.138.000 kilo (11%) Materialgjenvinning: 56.125.000 kilo (76%) Figur 2.5: Oversikt over sluttbrukfraksjoner i Reptool, 2008. Materialgjenvinning 56.000 tonn mer enn tre firedeler av EE-avfallet Elretur behandler går til materialgjenvinning. Mesteparten av det som gjenvinnes er metaller (jern, stål, aluminium, kobber mm), men det er også betydelige volumer av plast (1.300 tonn) og CRT-glass (6.700 tonn) som blir gjenvunnet. Energigjenvinning 8.000 tonn (11 % av samlet mengde) EE-avfall går til energigjenvinning. Det er hovedsakelig oljebaserte produkter (olje, plast og PU-skum) som gjenvinnes på denne måten. I tillegg er det noe trevirke. Termisk destruksjon 600 tonn (mindre enn 1 % av samlet mengde) av avfallet destrueres i forbrenningsovner. Restavfall fra metallkverner (shreddere) og KFK-gasser (100 tonn) er viktige bestanddeler i denne delen av avfallet. Deponi Snaut 9.000 tonn (12 % av samlet mengde) legges i deponi. Mesteparten av dette er restavfall fra metallkverner. Gjenbruk I tillegg til retursystemet for avfall, arbeider Elretur med å legge til rette for økt gjenbruk av deler fra EE-materiell. Gjennom Alternativ Data har Elretur fått etablert gode ordninger for gjenbruk av dataprodukter (247 tonn klargjort for gjenbruk i 2008). 6 6 Elretur eier (siden 2006) 51 % av selskapet Alternativ Data som arbeider med ombruk av dataprodukter.

3. Miljøregnskapet Innhold i dette kapitlet Med utgansgpunkt i varestrømmene slik de er beskrevet i kapittel 2, ser vi i dette kapitlet nærmere på miljøeffekter av Elreturs virksomhet: I avsnitt 3.1 gjennomgås Elreturs arbeid med sanering av miljøgifter og klimagevinster knyttet til sanering av KFK-gasser. I avsnitt 3.2 beregnes energi- og klimagevinster knyttet til gjenvinning av avfall, I avsnitt 3.3 gjennomgås avfallstransportene nærmere med sikte på å kartlegge omfanget av forurensning og eksterne kostnader knyttet til denne aktiviteten. I avsnitt 3.4 ser vi på variasjoner i energi- og klimagevinster mellom ulike hovedgrupper av avfall. Innstat og Reptool grunnstammen i miljøregnskapet Grunnstammen i miljøregnskapet er varestrømmene slik vi finner dem i Innstat og Reptool. Ved utarbeidelse av miljøregnskapet og miljøregnskaps - modellen, bearbeides data med sikte på å: a) Kartlegge ressursbruk i Elretursystemet, bl.a undersøke om det er eksterne kostnader (f.eks knyttet til transport) som bør inkluderes i et miljøregnskap. b) Analysere eksterne kostnader / energiforbruk / forurensning ved Elreturs energi- og materialgjenvinning sammenliknet med tilsvarende ved produksjon av primærråvarer. Disse regnes pr. enhet output fra Reptool modellen gir direkte kobling tilbake til volum av ulike typer avfall. c) Etablere koblinger (faste koeffisienter) mellom output fra Reptool og input til Innstat slik at mengden av ulike sluttprodukter fra Reptool blir en direkte funksjon av mengden av ulike a vfallsmengder levert til Innstat. Koblingen gjøres i to trinn: Output fra Innstat. Forutsetter fast sammensetning Miljøregnskapet for 2008 baseres på aggregerte inputdata (fra Innstat), de faste sammenhengene som ble etablert ved detaljert gjennomgang av data for 2007 samt aggregerte outputdata (fra RepTool). Det er korrigert for enkelte mindre feil i behandlingen av 2007-data og for signifikante endringer i håndteringen av ulike avfallsgrupper. Til slutt er de faste koeffisientene for enkelte større avfallsgrupper (bl.a miljøsanert EE-avfall til shredder) justert slik at modellen reproduserer den sluttbruk vi finner på aggregert nivå for 2008. 3.1 Forsvarlig behandling av miljøgifter Miljøgifter kan føre til irreversible skader Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp (akkumulere) i levende organismer og er giftige. Begrepet giftig omfatter i denne sammenheng også langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Miljøgifter kan føre til irreversible skader både på miljø og helse. Svært lite nedbrytbare stoffer kan spres over store avstander, også til andre deler av jordkloden, og kan på den måten ende opp i sårbare områder som Arktis. Føre var - prinsippet, direktiver og regelverk Norge har ambisiøse målsettinger i kjemikalie - politikken og bygger politikken på føre varprinsippet; Det skal iverksettes tiltak for å redusere eller eliminere en identifisert konkret trussel fra kjemikalier selv om kunnskapsgrunnlaget er usikkert. Bruk av farlige stoffer og miljøgifter i elektrisk og elektronisk utstyr reguleres i et eget EU-direktiv, det såkalte RoHS-direktivet (Directive 2002/95/EC on the restriction of the use of certain hazardous substances in electrical and electronic equipment). RoHS-direktivet ble implementert i Norge 1.juli 2006. RoHS-direktivet har forbud mot bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom og to grupper bromerte flammehemmere; Poly-Bromerte Bifenyler (PBB) og Poly-Bromerte Difenyl-Etere (PBDE) i elektriske og elektroniske produkter. For enkelte bruksområder er det vedtatt unntak. SFT har utarbeidet et vedlegg til produktforskriften som harmonerer med RoHS-direktivet. 9

10 Styrket kjemikalieforvaltning I tillegg trådte EUs nye kjemikalieregelverk REACH ( Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals ) i kraft i hele EØS-området fra 1. juni 2008. REACH omfatter registrering (inkl preregi strering), vurdering samt godkjenning, begrensninger og forbud av bruk av ulike kjemikalier. Formålet er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse. I tillegg får industrien i EØS-området mer ansvar for sine kjemikalier. REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år, og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra 2018. Miljøgifter i EE-produkter EE-produkter inneholder ofte flere komponenter med innhold av miljøskadelige stoffer som kvikksølv, kadmium, krom, halogenerte stoffer som KFK, PCB, PVC og flammehemmere. Asbest og arsen er andre stoffer som brukes i ulike EE-produkter. Kostnadskrevende behandling Miljøsanering, eller identifisering og sortering av miljøfarlige elementer fra EE-avfallet krever manuell demontering og er dermed en kostnadskrevende prosess. Risikoen og konsekvensene som følger av spredning av miljøgifter forsvarer kostnadene ved miljøsaneringen. Lønnsomt for produsentene Alternativet til en forsvarlig miljøsanering vil være forbud eller strengere restriksjoner på bruk av miljøgifter i EE-produkter. Manglende substitutter ville på kort sikt kunne gi dårligere og dyrere produkter. Omdømmemessig må det også betraktes som et pluss at EE-næringene tar ansvar for miljøgiftene i egne produkter. Økende mengder farlig avfall Av totalt 74.000 tonn EE-avfall ble det i 2008 sortert ut og behandlet 10.000 tonn (14 %) farlig avfall. En stor del (44 %) av det farlige avfallet var plast med bromerte flammehemmere. Nesten all bromert plast ble i 20008 levert til forbrenningsanlegg for spesial - avfall i Sverige med energiutnyttelse for fjernvarme. I grunnlaget inngår også betydelige mengder av demontert CRT-glass fra TV- og dataskjermer, samt kretskort fra ulike produkter. For farlig avfall gir avfallsmengden isolert sett begrenset informasjon om verdien av forsvarlig håndtering av avfallet. Kvikksølv og PCB utgjør langt mindre mengder målt i innsamlet avfall, men er på grunn av skadepotensialet likevel vel så viktig å håndtere forsvarlig. Høy andel gjenvinnes Mye av det farlige avfallet (63 %) går til materialgjenvinning eller energigjenvinning (32 %). Mindre andeler går til termisk destruksjon (1,5 %) eller deponi (3,5 %). KFK-gasser, forbudt siden 1996. Forsvarlig håndtering av KFK-gasser fra kuldemøbler utgjør en viktig del av Elreturs virksomhet. KFK- gasser er skadelige for ozonlaget og er også skadelige klimagasser. De variantene av KFK- gassene som har vært brukt i kuldemøbler er 4.000 til 8.500 7 ganger så skadelige som CO2. (KFK R11 ble brukt i isolerende skum og er 4.000 ganger så skadelig som CO2. KFK R11 ble brukt i kjølekretser og er 8.500 7 ganger så skadelige som CO2. KFK-gasser har ikke vært tillatt brukt eller produsert siden 1996. Fortsatt inneholder en stor andel av kuldemøblene som kasseres disse gassene, men andelen er klart redusert fra 2007 til 2008 og vil gradvis avta i årene framover. Mengde (kg) CRT-glass fra TV og monitor 5 639 531 Plast med bromerteflammeh. 2 798 857 Kretskort 1 053 325 Batterier 153 778 Olje 138 397 Ozonnedbrytende KFK-gasser 99 973 Tonerkassetter 98 254 Asbest 44 444 Kondensatorer med PCB eller PCT 14 918 LCD-skjermer med lyskilde 11 910 Komponenter med kvikksølv 4 238 Komponenter med beryllium 2 431 Miljøfarlig kondensator uten PCB 787 Kvikksølvlampe fra LCD-skjerm 567 Radioaktive stoffer 46 Sum 10 061 456 Tabell 3.1: Oversikt over mengder av ulike typer farlig avfall behandlet i 2008. 7 Se vedlegg 1 for nærmere omtale av ulike gassers klimavirkninger. Behandling Materialgjenv (95 %), noe til deponi Energigjenvinning Material- og energigjenv. Materialgjenvinning og term. destr, Energigjenvinning Termisk destruksjon Ombruk (40 %), destruksjon og gjenv. Deponi Materialgjenv, term. destr. og deponi Materialgjenv. (50 %) og termisk destr. Deponi Deponi Materialgjenv. (90 %), termisk destr. Termisk destruksjon Deponi

Økende mengder bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er fellesbetegnelse på en gruppe ulike stoffer som inneholder brom og som virker brannhemmende. Bruk av bromerte flammehemmere for å gjøre plast varmebestandig har i de senere år økt i elektronikkindustrien. Enkelte typer er forbudt, men det er viktig å sørge for forsvarlig behandling av avfall med bromerte flammehemmere fordi vi ikke kjenner virkningene av opphoping av bromerte forbindelser i organismer over tid. 96 tonn KFK gir besparelse tilsvarende 500.000 tonn CO2 Totalt ble det i 2008 samlet inn 96 tonn KFK-gasser fordelt med 68 tonn R11 og 28 tonn R12. Dette tilsvarer årlige klimautslipp på over 500.000 tonn. Fra 2007 til 2008 er mengden redusert med 15 % - og vil fortsatt gradvis reduseres fordi KFK-gasser i nye produkter ikke tillates. KFK-gasser inngår ikke i Kyoto-protokollen, men klima utslippene som spares gjennom Elreturs innsats for håndtering av KFK-gasser tilsvarer ca 1 % av Norges samlede utslipp av CO2 8 - eller om lag 10 % av utslippene fra veitrafikken. Basert på dagens kvotepris for CO2 utslipp (160 kr/tonn), representerer håndteringen av 500.000 tonn en verdi på 80 mill. kroner. Verdien av utslippsreduksjonen kan alternativt beregnes med utgangspunkt i kostnadene ved å tilpasse utslippsnivået i Norge til EUs fastsatte mål om 20 prosent reduksjon i utslippene av klimagasser innen 2020, sammenlignet med 1990 9. 3.2 Gjenvinning gir redusert forbruk av energi og sparer naturressurser Flere målsettinger I tillegg til å sikre en forsvarlig behandling av miljøgifter (farlig avfall), er det en målsetting av avfallsbehandlingen skal bidra til: reduserte avfallsmengder til deponi mindre forbruk av nye råvarer redusert energiforbruk (og derigjennom mindre utslipp av klimagasser) Foredling bidrar til å dekke kostnader ved avfallsbehandlingen Ved siden av miljøaspektet, bidrar foredlingen av avfallet til nye råvarer også til å dekke deler av kostnadene ved avfallsbehandlingen. Netto inntekter ved salg til sluttdisponering dekker fortsatt bare en beskjeden andel (mindre enn 25 %) av samlede kostnader ved Elreturs avfalls - behandling, men for enkelte typer avfall er andelen betydelig høyere. Økende verdi på avfallsfraksjoner er grunnleggende positivt, men øker også faren for at avfall håndteres utenfor det organiserte retursystemet, noe som reduserer sikkerheten for forsvarlig behandling av miljøgifter. Behandling og avsetning Brutto kostnader 10 knyttet til behandling av avfallet utgjorde i 2008 ca 1,15 kroner pr. kilo avfall. Kostnadene er høyest for produkter som inneholder størst andel farlig avfall (kuldemøbler med KFK, datamonitorer og fjernsynsapparater) og lavest for produkter med lite farlig avfall og stort innslag av metaller (kuldemøbler uten KFK, andre store hvitevarer). Andelen til deponi er redusert I figur 3.2 vises oversikt over sluttdisponering av avfallet i 2008, fordelt på hovedgrupper. Den største endringen fra 2007 til 2008 er at andelen av avfallet som legges i deponi eller destrueres er redusert. Mer enn 87 % av avfallet Elretur mottar til behandling gjenvinnes (sum material- og energigjenvinning). Dette er en økning fra 83,3 % i 2007. En medvirkende årsak til denne økningen er at all bromert plast nå går til energigjenvinning. Jern og stål Kobber Aluminium Andre metaller Glass 11 Høy måloppnåelse oppnås gjennom å legge til rette for høyere gjenvinningsandeler for avfalls - fraksjonene.ved materialgjenvinning spares energi fordi omsmelting av metallskrap og brukt glass krever mindre energi sammenliknet med smelting av jomfruelig materiale. Ved energigjenvinning utnyttes energien i avfallet i stedet for at dette går til deponi. Plast, materialgjenvinning Plast, energigjenvinning Annet avfall, energigjenvinning Annet avfall, destruksjon Annet avfall, deponi 0 % 10 % 20% 30% 40% 50% 60% Figur 3.2: Sluttdisponering av avfallet, fordeling på hovedgrupper. 8 Kilde: http://www.ssb.no/klimagassn/ Norges samlede utslipp av CO2 utgjorde i 2008 53,8 millioner tonn (utslipp som omfattes av Kyoto-protokollen, dvs bl.a uten internasjonale transporter). 9 Statistisk Sentralbyrå (SSB) har, beregnet nødvendig fremtidig kvotepris til 800 kroner pr tonn CO2 for at de vedtatte målene skal nås. Forutsatt 800 kroner pr. tonn, øker verdien av 9 KFK-rensingen til 400 mill. kroner pr. år. Fremtidig kvotepris og kraftpris til bruk i studien om elektrifisering av sokkelen. SFT notat 4. januar 2008. 10 Brutto kostnader = avtalt behandlingspris + referansepris (nivå 0) for fraksjoner levert fra behandlingsanleggene.

12 Økende verdi ved sluttbruk gir reduserte (netto) kostnader I henhold til inngåtte avtaler dekkes ca. 30 % av behandlingskostnadene av inntekter ved avsetning av fraksjonene til sluttbruk. Våren 2008 ble det oppnådd vesentlig høyere priser bl.a for metaller, men salgsverdien av avfallsfraksjonene ble igjen redusert høsten 2008 pga fallende råvarepriser. Verdien ved avsetning varierer mellom ulike avfallsgrupper ved levering fra behandlingsanlegg. Høyest verdi har avfallsgrupper som inneholder en stor andel edle metaller (bl.a kretskort og kobberspoler fra TV-monitorer). I den andre enden av skalaen finner vi bl.a kondensatorer, kvikksølvholdige komponenter og KFK-gasser som har negativ pris levert fra behandlingsanlegg. Jern og stål Med 37.000 tonn utgjør jern og stål den viktigste sluttbrukerfraksjon fra behandlingsanleggene. Dette tilsvarer halvparten av den totale mengden EE-avfall og utgjør i underkant av 5 % av alt metallskrap som gjenvinnes i Norge. Utslippsbesparelsen ved gjenvinning er beregnet til mellom 1,1 og 1,3 kilo CO2 pr kilo jern eller stål 11. Samlet CO2 besparelse ved Elreturs gjenvinning av jern og stål er beregnet til 45.000 tonn pr. år. Kobber Sammenliknet med andre metaller, er energimengdene som går med til å framstille primærkobber store. Pr kilo gjenvunnet kobber oppnås en CO2 besparelse på 20 kilo. Med 5.400 tonn gjenvunnet kobber, er klima besparelsen ca. 108.000 tonn pr. år. Aluminium Fordi råaluminium er svært energikrevende å produsere, er energibesparelsen ved gjenvinning langt høyere enn for jern og stål. Det regnes med en CO2 besparelse på 10 kilo pr. kilo skrap aluminium. I 2008 ble det gjenvunnet ca 2.700 tonn aluminium i Elretur-systemet. Dette gir dermed 27.000 tonn spart CO2. Andre metaller Elretur besørger også gjenvinning av mindre kvanta av bly samt noe større kvanta som rubriseres som andre metaller, som messing, sink, sølv og bly. For disse metallene forutsetter vi i beregningene samme energi- og klimabesparelser som for jern og stål, dvs 1,2 kilo spart CO2 pr kilo gjenvunnet metall. Med denne forutsetning beregnes en besparelse på 3.000 tonn CO2 pr år ved gjenvinning av andre metaller. 600.000 500.000 400.000 300.000 200.000 100.000 Glass Mesteparten av glasset som gjenvinnes innenfor retursystemet for EE-avfall er CRT-glass fra fjernsynsog dataskjermer. Dette glasset inneholder miljøgifter som begrenser muligheten for gjenvinning av glasset. I smelteprosessen oppnås en klimabesparelse på 0,6 kilo CO2 pr kilo glassavfall. Med 6.700 tonn CRT glass gjenvunnet, oppnås dermed 4.000 tonn spart CO2. Trevirke Det håndteres også mindre mengder trevirke innenfor Elreturs system. Dette avfallet går til energigjen vinning. Energigjenvinning av trevirke bidrar til reduserte klimautslipp både fordi vi unngår forbrenning av oljeprodukter (1,34 kilo CO2 pr kilo trevirke) og fordi vi unngår metanutslipp (0,6 kilo CO2 pr kilo trevirke) som følger av deponering (forråtnelse) av trevirke. Volumene av trevirke er beskjedne, dvs at også klimabesparelsen fra gjenvinning av trevirke er marginal. 179.000 tonn CO2, tilsvarer 29 mill. kroner basert på kvotepris Samlet bidrar spart energiforbruk ved gjenvinning til en reduksjon i CO2-utslipp på 179.000 tonn pr. år (forutsatt bruk av olje i smelteprosessene). Med en kvotepris på 160 kroner / tonn, tilsvarer dette en verdi på 29 mill. kroner pr. år. Denne verdien reflekteres (i hvert fall delvis) i prisene på skrap, fordi smelteverk i land som omfattes av Kyotoavtalen må dekke sitt energi - forbruk gjennom kjøp av utslippskvoter 12. Fordi vi ikke kan regne med sparte utslipp ved forbrenning av plast (som gir samme utslipp som forbrenning av fyringsolje), er nesten hele utslippsreduksjonen knyttet til materialgjenvinning.. eller 150 mill. kroner basert på beregnet framtidig kvotepris Basert på beregnede kostnader ved å tilpasse utslippene til EUs fastsatte mål om 20 prosent Sparte CO2-utslipp, tonn pr. år 0 Transport fra mottak til Energigjenvinning Materialgjenvinning KFK-gasser behandlingsanlegg -100.000 Figur 3.3: Oversikt over CO2- besparelser i retursystemet, 2008. 11 Forutsetninger hentet fra rapporten Klimanytte av gjenvinning (Bergfald&Co AS) som igjen baseres på arbeider utført bl.a av Återvinningsindustrierna i Sverige.

reduksjon i utslippene av klimagasser innen 2020, sammenlignet med 1990 (800 kroner/tonn), er verdien av besparelsen 150 mill. kroner. Klimautslippene ved transport er beskjedne sammenliknet med gevinstene ved materialgjenvinning I figur 3.3 vises samlede CO2- besparelser ved gjenvinning sammenliknet med utslippene knyttet til transport av avfallet fra mottak til behandlings - anlegg og sammenliknet med sparte utslipp knyttet til håndtering av KFK-gasser. Av figuren går det fram at energi- og klimabe sparelsen som oppnås gjennom gjenvinning av glass og metaller langt overstiger transportutslippene (se avsnitt 3.3). Bidraget fra energigjenvinning og redusert mengde til deponi er beskjedne. 775 mill. kwh spart energi Samlet tilsvarer energimengdene som spares ved Elreturs gjenvinning av energi og materialer ca. 775 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for nærmere 40.000 husholdninger, men utgjør samtidig ikke mer enn ca 0,8 % av det årlige forbruket av elektrisitet i Norge. 3.3 Avfallstransport Avtaler med transportører sikrer innhenting av avfall fra mottaksstasjoner til behandlingsanlegg Avfallsbehandlingen i Elretursystemet genererer store mengder transport. Transportørene som inngår avtaler med Elretur har ansvar for å hente avfall på definerte hentesteder (totalt ca. 2.500 i Norge) og bringe det til behandlingsanlegg. Store variasjoner i godtgjørelse til transportørene Transportørene som frakter avfall fra mottak til behandlingsanlegg mottar en godtgjørelse for dette arbeid pr. kilo avfall som transporteres. Godtgjørelsen pr. kg avfall varierer. Dette reflekterer at kostnadene ved returordningen varierer mellom ulike områder og at forskjeller i transportkostnader er en vesentlig årsak til dette. 1,9 mill. liter diesel og 5.000 tonn CO2 For å anslå energiforbruket ved transport av avfallet er det gjort en henvendelse til et utvalg av transportselskapene som har inngått avtaler med Elretur. De tre selskapene som er undersøkt står for 25 % av innsamlet avfallsmengde og 36 % av kostnadene knyttet til innsamling av avfallet. Dette reflekterer at selskapene som har gitt opplysninger hoved sakelig opererer i grisgrendte områder og dermed transporterer avfallet over lengre avstander. Basert på opplysningene fra de tre selskapene, anslås et gjennomsnittlig forbruk av diesel på 25 liter pr. tonn innsamlet avfall. Med 75.000 tonn avfall innsamlet, tilsvarer dette 1,87 mill. liter diesel pr. år som igjen gir et utslipp på ca. 5.000 tonn CO2. Sammenliknet med de besparelsene som oppnås gjennom forsvarlig behandling av KFK-gasser og ved omsmelting av metallskrap, er energiforbruk og utslipp knyttet til transport av avfallet marginale størrelser. Transport fra behandlingsanlegg til gjenbruk begrenset oversikt Etter sanering av miljøgifter og sortering ved behandlingsanleggene, fraktes de fleste fraksjoner videre for sluttbehandling (gjenvinning, destruksjon, deponering). For disse transportene vet vi bare hvilket land avfallet er transportert til, ikke hvordan transportene er utført eller kostnadene ved å gjennomføre transportene. Mye av de lange avfallstransportene foregår med skip, noe også med bil eller bane. Det er lave eller ingen miljørelaterte avgifter rettet mot internasjonale transporter. Det betyr at det ikke kompenseres for eksterne effekter og at vi har ukorrigerte eksterne kostnader forbundet med transportene. Fordi internasjonale transporter ofte er energi - effektive (store volumer, transport med skip) og fordi produksjon basert på nye råvarer ofte genererer transport av større volumer, inkluderes ikke anslag på energibruk ved transport fra behandlingsanleggene i miljøregnskapet. 3.4 Regneeksempler for ulike EE-produkter Sammenheng mellom sluttprodukt og mottak av avfall Elretur dokumenterer sammensetningen av varestrømmene på tre nivåer: A. Ved avfallsmottak hvor avfallet sorteres på hovedgrupper (jfr. tabell 2.2) B. Ved leveranser fra behandlingsanlegg hvor avfallet fordeles på avfallsgrupper C. Ved sluttdisponering slik det er dokumentert i Reptool. For å kunne belyse miljøeffekter av avfallsbehandlingen for de enkelte hovedgrupper av avfall, er det forutsatt faste sammenhenger mellom A og B (mengden av ulike avfallsgrupper defineres av 13 12 De fleste smelteverk er tildelt gratiskvoter, men må kjøpe tilleggskvoter ved høyere forbruk og har tilsvarende muligheter til å selge kvoter ved lavere forbruk.

14 mengden av ulike hovedgrupper avfall til mottakene) og mellom C og B (fordelingen på ulike typer sluttdisponering bestemmes av mengder av avfallsgrupper fra behandlingsanlegg). Muliggjør beregning av miljønytte for hver hovedgruppe av avfall Ved å koble de to etablerte sammenhengene, kan vi beregne volum av sluttprodukter fra Reptool direkte på grunnlag av mottatte avfallsmengder. Dermed kan vi også se hvordan sammensetningen mellom ulik sluttbruk (materialgjenvinning, energigjenvinning, destrukajon og deponi) varierer mellom ulike hovedgrupper avfall, og vi kan finne variasjoner i spart energiforbruk og CO2-utslipp. Tilsvarende kan vi også identifisere forskjeller i behandlingskostnader og verdi av avfallet til sluttdisponering mellom avfallsgruppene. Eksempler I dette avsnittet gjennomgås eksempler fra enkelte av de viktigste hovedgrupper av avfall. 3.4.1 Storkjøkkenprodukter, andre store hvitevarer 26.000 tonn, 35 % av avfallsmengden Målt i vekt er storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer den største hovedgruppen av EE-avfall. Av figur 3.4 går det fram at sluttdisponeringen av denne hovedgruppen i store trekk tilsvarer sluttdisponeringen av avfall fra småapparater og kuldemøbler med KFK; høy andel av metaller, lav andel av glass og plast. innhold av miljøgifter gjør at kostnadene ved behandling av denne avfallsgruppen er beskjedne og det oppnås priser ved levering til sluttdisponering av avfallet som ligger klart over gjennomsnittet. Viktig del av retursystemet Basert på gjennomsnittsbetraktninger er denne avfallsgruppen nær ved å dekke egne kostnader. Dette gjør at andre aktører kan finne det attraktivt å overta deler av dette avfallet. For Elretur er det viktig å beholde avfallet innenfor retursystemet, fordi det i alle ledd er faste kostnader. Økte volumer bidrar til reduserte gjennomsnittskostnader. 3.4.2 Fjernsynsapparater Høy andel glass Fjernsynsapparater utgjorde drøyt 8.900 tonn (12 %) av EE-avfallet som ble innsamlet og behandlet i 2008. Sammenliknet med annet EE-avfall inneholder fjernsyn en høy andel CRT-glass og plass, mens andelen av metaller er klart under gjennomsnittet. Høye kostnader, lave inntekter Også for fjernsynsapparater er kostnadene ved behandling høye. I tillegg er det nødvendig å betale for å sikre en forsvarlig sluttdisponering (gjenvinning) av CRT-glasset slik at sluttdispo - neringen av avfall fra fjernsynsapparater medfører en kostnad, i motsetning til de fleste andre avfalls gruppene hvor sluttdisponeringen gir inntekter til retursystemet. Jern og stål Kobber Aluminium Jern og stål Kobber Aluminium Andre metaller Glass Plast, materialgjenvinning Plast energigjenvinning Annet avfall, energigjenvinning Annet avfall, destruksjon Gjennomsnitt EE-avfall Annet avfall, deponi Storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Andre metaller Glass Plast, materialgjenvinning Plast energigjenvinning Annet avfall, energigjenvinning Annet avfall, destruksjon Annet avfall, deponi Gjennomsnitt EE-avfall Fjernsynsapparater 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 3.5: Oversikt over behandling av avfall fra fjernsyns-apparater sammenliknet med annet EE-avfall. Figur 3.4: Oversikt over behandling av avfall fra storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer sammenliknet med annet EE-avfall. Lave behandlingskostnader og god verdi ved levering til sluttdisponering Store volumer, høyt innhold av metaller og begrenset Nødvendig for å oppnå krav til gjenvinning Gjenvinning av CRT-glass er kostbart. Samtidig utgjør slikt glass en stor andel av vekten på fjernsynsapparatene. Gjenvinning av glasset er derfor nødvendig for å oppnå så høy andel gjenvinning som kreves.

4. Oppsummering Forsvarlig håndtering er viktigste oppgave Forsvarlig håndtering av miljøgifter er Elreturs viktigste samfunnsoppgave. Norge har ambisiøse målsettinger innenfor dette området og også innenfor EU stilles det stadig strengere krav til redusert bruk av miljøgifter i produksjonsprosesser og forsvarlig behandling av giftholdig avfall...og vil fortsatt være det i mange år framover Selv med en målrettet innsats for å eliminere de mest skadelige stoffene og redusere bruken av andre miljøgifter, vil det i overskuelig framtid være behov for en avfallshåndtering hvor det brukes ressurser på forsvarlig håndtering av ulike miljøgifter. Det er flere grunner til dette: Krav til produktinnhold er skjerpet i takt med økende kunnskaper om skadevirkninger og teknologisk utvikling som muliggjør produkter med redusert innhold av miljøgifter. Bruk av enkelte miljøgifter i EE-produkter aksepteres fortsatt fordi dette gir lavere kostnader og bedre produkter enn det som (med dagens teknologi) er mulig uten bruk av miljøgifter. Store kostnader, men vesentlig større nytte Samfunnets kostnader ved forsvarlig håndtering av EE-avfallet er betydelige, men likevel beskjedne i forhold til verdien av de produktene som avgiftsbelegges. Elretur sorterte ut og behandlet i alt 10.000 tonn farlig avfall i 2008. Dette tilsvarer 14 % av samlet avfallsmengde. I 2008 oppnådde Elretur 63 % materialgjenvinning for det farlige avfallet, 32 % gikk til forbrenning eller termisk destruksjon, mens mindre enn 10 % ble lagt i deponi. Store besparelser i CO2-utslipp fra sanering av KFK-gasser og gjenvinning av metaller Elretur bidro i 2008 til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser tilsvarende 700.000 tonn CO2. Med utgangspunkt i kvotepris for utslipp på 160 13 kroner/tonn kan verdien av utslippsreduksjonen beregnes til 112 mill. kroner, dvs at disse samfunnsgevinstene dekker en betydelig andel av de samlede kostnadene ved retursystemet for EE-avfall. Håndtering av KFK-gasser står for en stor, men avtagende, del av utslippsreduksjonen (tilsvarende 510.000 tonn). Gjenvinning av metaller bidrar også i betydelig og økende - grad (190.000 tonn) til beregnet reduksjon. Med utgangspunkt i forventet framtidig kvotepris på 800 kroner pr. tonn (nødvendig for å nå en utslippsreduksjon på 20 % innen 2020), er verdien av utslippsreduksjonen ved gjenvinning av metaller over 150 mill. kroner. Høy andel av avfallet gjenvinnes 76 % av EE-avfallet (tilvarende 58 000 tonn) ble gjenvunnet til nye materialer i 2008, mest metaller, men også mye CRT-glass og plast. For ytterligere 11 % av avfallet (8 000 tonn) ble energien utnyttet, hovedsakelig dreier det seg da om restavfall ( fluff ) fra metall-kverner, renset isolasjons - materiale fra kuldemøbler og plastmateriale med bromerte flammehemmere. Energibesparelse tilsvarende strømforbruk i 40.000 husholdninger Gjenvinning av skrapmetall gir vesentlige energibesparelser sammenliknet med framstilling av primærmetaller samlet besparelse tilsvarer nærmere 775 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for nærmere 40.000 norske husholdninger. Omfattende transport Innsamling og behandling av avfallet genererer omfattende transportvirksomhet. Kartlegging av omfanget og energiforbruket ved transport fra avfallsmottak til behandlingsanlegg viser at energiforbruk og eksterne kostnader ved transportene er beskjedne sammenliknet med de miljø- og energigevinstene som oppnås ved avfallsbehandlingen (5.000 tonn CO2-utslipp fra avfallstransport bidrar til 770.000 tonn sparte CO2-utslipp). Betydelig samfunnsnytte Store deler av miljønytten knyttet til håndtering av EE-avfall er vanskelig å tallfeste fordi utslipp av miljøgifter for en stor del er regulert gjennom forbud og ikke gjennom avgifter. Når nytten knyttet til forhold vi kan tallfeste er på nivå med kostnadene med å drive retursystemet, betyr det at dagens returordning har en god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 15 13 Prisnivå for utslippsrettigheter for CO2 i januar 2008. Kilde: Nordpool.

Vedlegg 1: 16 Globalt oppvarmingspotensial En rekke gasser bidrar til klimaendringer. De viktigste er inkludert i Kyotoprotokollen og omfatter bl.a CO2, CH4,N2O, HFK, PFK og SF6. I Kyotoprotokollen er disse gassene veiet sammen i en kurv med en omregningsfaktor som kalles globalt oppvarmingspotensial, forkortet GWP (Global Warming Potential). GWP er beregnet av FNs klimapanel og er vedtatt brukt i forbindelse med oppfølging av Kyoto-protokollen. GWP avhenger av hvilken tidshorisont som legges til grunn. Dette har sammenheng med at noen gasser har en kort levetid i atmosfæren, mens andre gasser har en meget lang levetid. Metan har en relativt kort levetid (gjennomsnittlig 12 år), mens PFK har en levetid på mange 1000 år. I Kyoto-protokollen ble det bestemt at GWP beregnet med en tidshorisont på 100 år skulle legges til grunn for beregning av utslipp og oppfyllelse av vedtak om utslippsreduksjoner. I tabell V3.1 vises en oversikt over ulike klimagassers levetid i atmosfære CO2, CH4 og N2O er naturlige drivhusgasser, men hvor konsentrasjonen har økt betydelig i løpet av de siste 200 år som følge av menneskelig påvirkning. De øvrige gassene er industrielt framstilt. KFK11 og KFK12 ble fram til midt på 1990-tallet brukt i kjølekrets (KFK12) og i isolerende skum (KFK11) i kuldemøbler. KFK-gassene har ikke vært tillatt produsert eller brukt siden 1.1. 1996. Hovedårsaken til forbudet var gassens evne til å bryte ned ozon i stratosfæren, men det framgår av tabell V2.1 at gassene også bidrar til global oppvarming. Klimagass Levetid 20 år 100 år 500 år CO2, Karbondioksid 50-200 1 1 1 CH4, Metan 12 56 21 6,5 N2O, Dinitrogenoksyd (lystgass) 120 280 310 170 CFCl3 Triklorfluormetan (KFK11) 50 5.000 4.000 1.400 CF2Cl2 Diklordifluormetan (KFK12) 102 7.900 8.500 4.200 HFK Hydrogen Fluor Karbon 14,6 3.400 1.300 420 CF4 Perfluorkarbon PFK 50.000 4.400 6.500 10.000 C2F6 10.000 6.200 9.200 14.000 SF6 Svovelheksafluorid 3200 16.300 23.900 34.900 Tabell V1.1: Globalt oppvarmingspotensial (GWP) for gasser som omfattes av Kyotoavtalen.

Vedlegg 2: Energiinnhold og sparte CO2-utslipp Materialgjenvinning og energigjenvinning bidrar til å redusere behovet for bruk av primærmateriale og primærenergi. Gjenvinning kan derfor også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. For metaller er beregnet gjenvinningsgevinst primært knyttet til at det forbrukes vesentlig mindre energi ved omsmelting av skrapmetall (sekundærmetall) sammenliknet med den energien som medgår til framstilling av primærmetaller. Vi har ikke funnet gode datakilder for energibesparelser ved gjenvinning av bly eller kvikksølv. Mengdene av disse metallene er beskjedne. For disse metallene og gruppen Andre metaller som utgjør en langt større mengde - brukes samme verdier som for jern og stål. Ved energigjenvinning av trevirke og plastmateriale frigjøres CO2. Energiinnholdet i plast er omtrent det samme som i fyringsolje, vi regner derfor ikke spart CO2 av energigjenvinning av plast. Vi kan likevel regne med en energibesparelse, siden det brukes gjenvunnet i stedet for primærenergi. For trevirke er situasjonen en annen, fordi kretsløpet for trevirke er kortere. Når gjenvunnet tre erstatter olje regner vi derfor både med spart energi og spart CO2 selv om det også er CO2 utslipp ved forbrenning av trevirke. For tre oppnås også en tilleggsbesparelse fordi en ved forbrenning unngår metanutslipp som følger av råtnende trevirke. Omregningsfaktorer: 1 liter olje = 10,3 kwh = 2,66 kilo CO2 1 kilo olje = 1,165 liter olje = 12 kwh = 3,1 kilo CO2 1 kilo CO 2 tilsvarer dermed 3,87 kwh 17 Spart Kilo spart CO2 pr. kilo gjenvunnet energi pr. Material- Energi- Deponi 14 (kwh) kilo gjenvinning gjenvinning Jern 4,4 1,2 Stål 4,4 1,2 Kobber 77 20 Aluminium 38 10 Bly 4,4 1,2 Kvikksølv 4,4 1,2 Andre metaller 4,4 1,2 Plastikk energigjenv. 7,7 0,0 (2,0) Plastikk materialgjenv. 7 1,75 Glass 2,3 0,6 Trevirke 7,9 1,34 0,7 Tabell V2.1: Beregnet spart energi og sparte CO2-utslipp. (Sparte CO2-utslipp beregnet under antagelse om at besparelser reduserer forbruket av oljebasert energi). 15 14 Besparelsen her gjelder reduserte utslipp av metan fra deponi dersom avfallet ikke var blitt gjenvunnet. 15 Tallene for kilo spart CO2 pr. kilo gjenvunnet kilo avfall i tabellen er hentet fra rapporten Klimanytte av gjenvinning utarbeidet av BergfaldCo på oppdrag fra Norsk Industri, 15 Norsk returmetallforening og Norsk returpapirforbund. Denne rapporten henter igjen informasjon fra en rekke kilder.

Vedlegg 3: 18 Modell for kalkulering av energibruk og eksterne kostnader Elretur dokumenterer varestrømmene fra mottak via transport og bearbeiding til deponi, gjenvinning eller ny bruk. Prinsippet er at det skal kunne redegjøres for at farlig avfall er destruert eller deponert på en forsvarlig måte og at det skal dokumenteres. Mottaksstasjoner: Elretur samler inn EE-avfall fra 3 typer hentesteder; kommunale gjenvinningsstasjoner, forhandlere av EE-produkter og andre hentesteder (f.eks. Elreturs tilsluttede bedrifter). Forbrukerne leverer i hovedsak sitt EE-avfall til kommunale mottak eller til forhandlere, der de er pliktig til å ta i mot dette vederlagsfritt fra forbruker. Elretur gir en viss økonomisk kompensasjon til kommunale mottak for deres sortering og tilrettelegging for Elreturs henting av EE-avfall. Avhengig av råvarepriser, vil deler av EE-avfallet kunne ha en økonomisk verdi som gjør at det ikke leveres inn til mottaksstasjonene. Fordelen med dette er selvsagt at det øker muligheten for at varene blir gjenbrukt på best mulig måte, ulemper er at det blir vanskeligere å sikre at miljøfarlige bestanddeler blir sanert på en forsvarlig måte og det kan være økonomisk ugunstig dersom Elretur også kunne hatt en økonomisk gevinst ved å motta avfallet. Ved behandlingsanleggene blir avfallet veid og sortert etter grupper (eksempler på grupper EE-avfall: Små husholdningsapparater, Medisinsk utstyr, Datamonitorer ). I modellen for kalkulering av energiforbruk og eksterne kostnader lar vi Xi betegne mengden av inngående varestrømmer for avfallsgruppe i. Volumene registreres i Innstat. Behandling: Ved behandlingsanleggene demonteres varene og sorteres/bearbeides til ulike avsetningsgrupper. Dette er dels ulike kategorier miljøfarlig avfall som krever spesiell behandling, dels er det mer eller mindre homogene varer som går til energi - gjenvinning eller til videre bearbeiding (materialgjenvinning). Eksempler på avsetningsvarer er Asbestholdige komponenter, kretskort, CRT-glass med fluorisert belegg. Gjennom avtaler med behandlingsanleggene kjenner Elretur verdien av alle avsetningsvarer idet de forlater behandlingsanlegget. I dette arbeidet lar vi Yj betegne mengden av utgående varestrømmer for avsetningsvare nr. j. Mengden Yj (f.eks kretskort) bestemmes av hvor store mengder Elretur mottar av ulike typer avfall ( Xi ) og av hvor stor vektandel av ulike typer mottatt avfall (f.eks datamonitorer). Dersom vi kan forutsette at kretskort utgjør en bestemt vektandel av data - monitorer og av andre avfallsprodukter, og vi definerer disse andelen som αij, kan mengden av vare nr. j anslås beregnes som summen av mottatt avfallsmengde av de i ulike produkter multiplisert med vektandelen vare j utgjør av mottatt avfalssprodukt nr. i. Lar vi αij betegne vektandelene av mottatt avfall av type i som bearbeides til avsetningsvare nr. j, kan mengden av vare j anslås ved formelen: (i) Yj = Σi αij * Xi (hvor Σi indikerer at det summeres over alle de (i) ulike typer avfall som mottas). Gjennom avtaler med eierne av behandlingsanleggene kjenner Elretur både mengden av de enkelte varene som avsettes fra behandlingsanleggene, og verdien den enkelte vare har på avsetningstids - punktet. Enkelte varer (f.eks ulike typer metaller) har en positiv verdi, mens andre (bl.a varer som må destrueres eller deponeres) vil ha en negativ verdi på avsetningstidspunktet. Lar vi vj betegne verdien for vare nr. j, kan samlet verdi ved avsetning av varene skrives som: (ii) V = Σj vj * Yj Videre bearbeiding: Som illustrert i figuren, leveres varene fra behandlingsanlegg dels til sluttbruk (deponi, destruksjon, energigjenvinning), dels blir de levert til videre bearbeiding. Elretur har et ansvar for at denne videre bearbeidingen skjer på en forsvarlig måte og varestrømmene fra behandlings anleggene til sluttbruk følges slik at Elretur har kunnskap om hvor varene leveres og til hvilket formål. Disse fysiske varestrømmene registreres i databasen Reptool. Elretur har ingen oversikt over hvilken verdi varene har ved endelig sluttbruk. I Reptool er det definert en rekke ulike varer (ulike metaller, flere kvaliteter innenfor hvert metall etc.). På samme måte som det er mulig å definere sammenhenger mellom volum av de ulike avfallsproduktene Elretur mottar og volum av de ulike varene som avsettes fra behandlingsanleggene, er det også mulig å definere sammenhenger mellom volum ut fra behandlingsanleggene og mengder av ulike varer slik de defineres i Reptool. Lar vi Zk betegne mengden av vare nr. k iht

Reptool og Ðjk uttrykke andelen av vare j fra behandlings anleggene som bearbeides til vare k. (iii) Zk = Σj βjk * Yj (hvor Σj indikerer at det summeres over alle de (j) ulike typer avfall som leveres fra behandlingsanleggene) Sluttdisponering som funksjon av mottatt avfall. Dersom vi kan forutsette faste sammenhenger mellom sluttdisponering og avsetning av ulike varer fra behandlingsanleggene samtidig som vi forutsetter faste sammenhenger mellom varesammensetning ut av, kan vi koble sluttdisponeringen direkte mot de avfallsmengdene Elretur mottar. Dette er det samme som å sette inn for Yj i likning nr (iii) fra likning nr. (i). Vi kan da skrive mengden av vare Zk som: (iv) Zk = Σj βjk * Σi αij * Xi dvs at mengden av vare Zk bestemmes på grunnlag av avfallsmengden for hvert avfallsprodukt Elretur mottar, samt de faste koeffisientene αij og βjk. Med faste koeffisienter kan vi dermed etablere enkle sammenhenger som kan gi grunnlag for å fortelle hva som skjer med avfall av ulike typer. For en gitt avfallsgruppe (i = 1), kan dette uttrykkes som: (iv b) Zk i =1 = Σj βjk * α1j * X1 dvs at vi kan bruke modellen til å beregne sammensetning av sluttanvendelse for hver enkelt avfallsgruppe. Beregning av spart energi Vare Zk vil ofte være det som kan defineres som sekundære råvarer (ved materialgjenvinning) eller energien utnyttes ved forbrenning. For sekundære råvarer (spesielt metaller) ligger det energi - besparelser knyttet til omsmelting av skrap sammenliknet med smelting av primærmetall. Tilsvarende vil det - for primærmetall være ulemper knyttet til slaggproduksjon og andre eksterne effekter. I miljøregnskapet vil vi forsøke å kartlegge energiinnholdet i de avfallsproduktene som går til forbrenning og energibesparelsen knyttet til omsmelting av skrap i stedet for smelting av primærmetall. Lar vi ek være energiinnhold/energibesparelse for vare k, kan vi skrive brutto energibesparelse, E, som: (v) E = Σk Zk * ek Ved hjelp av øvrige likninger kan vi nå også finne brutto energibesparelse pr. kilo avfall mottatt fordelt på ulike avfallsgrupper. Ved hjelp av markedspriser for energi kan vi dermed også finne den økonomiske verdien av energibesparelsen. Sparte klimautslipp Klimautslipp knyttes til energibesparelser samt til sparte utslipp av klimagasser (KFK mfl.). Samlet energibesparelse er beregnet (likning (v) ) og vi kan forutsette en fast sammenheng mellom sparte CO2- utslipp og spart energiforbruk. Denne kaller vi γ. Sparte utslipp av klimagasser: her må vi vurdere om vi får best estimater ved å ta utgangspunkt i InnStat eller RepTool. Velges RepTool vil samlet reduksjon i klimagasser, målt som CO2-utslipp ( definert som C) beregnes ved formelen: (vi) C = γ * E + Σk Zk * ck ck er her reduksjon i klimagasser (målt som CO2- utslipp) pr. kilo av de ulike varene i RepTool. 19

Miljøansvar - i hele Norge ELRETUR AS Strømsveien 102 Postboks 6454 Etterstad, 0605 Oslo Telefon: 40 00 42 01, Telefax: 92 97 42 01 E-post: adm@elretur.no www.elretur.no