Sammendrag. Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem.

Transkript

1 Miljøansvar - i hele Norge ELRETURS MILJØREGNSKAP 2009

2 2 Sammendrag Hvorfor miljøregnskap? Elretur arbeider for et velfungerende retursystem for EE-produkter som skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter 2. Minimere avfallsmengden til deponi/destruksjon 3. Bidra til redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem. Forsvarlig håndtering av miljøgifter EE-produkter inneholder ofte flere komponenter med innhold av miljøskadelige stoffer. Miljøsanering av EE-avfallet krever manuell demontering og er dermed en kostnadskrevende prosess. Risikoen og konsekvensene som følger av spredning av miljøgifter forsvarer kostnadene ved miljøsaneringen. Bruk av enkelte miljøgifter i EE-produkter aksepteres fordi dette gir lavere kostnader og bedre produkter enn det som (med dagens teknologi) er mulig uten bruk av miljøgifter. I 2009 ble det sortert ut og behandlet tonn farlig avfall, tilsvarende ca. 18 % av alt EE-avfall. Gjenvinning reduserer avfallsmengden til deponi 81 % av EE-avfallet tonn - ble i 2009 gjenvunnet til nye råvarer. Mesteparten av dette er metaller, men også en god del plast og CRT-glass (fra fjernsyns- og dataskjermer) gjenvinnes. Ytterligere tonn (10 % av avfallet) gikk til energigjenvinning. Andelen av EE-avfallet som gikk til termisk destruksjon eller ble lagt i deponi i 2009 utgjorde 9 % tonn. Mesteparten av dette er restavfall fra metallkverner. Redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser Gjenvinning av skrapmetall gir vesentlige energibesparelser sammenliknet med framstilling av primærmetaller samlet besparelse tilsvarer nærmere 570 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for nærmere norske husholdninger. Elretur bidro i 2009 til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser tilsvarende tonn CO2. Med utgangspunkt i kvotepris for utslipp på kroner/tonn kan verdien av utslippsreduksjonen beregnes til 41 mill. kroner, dvs at disse samfunnsgevinstene dekker en betydelig andel av de samlede kostnadene ved retursystemet for EE-avfall. Håndtering av KFK-gasser står fortsatt for en stor, men avtagende, del av utslippsreduksjonen (tilsvarende tonn). Gjenvinning av metaller bidrar også i betydelig grad ( tonn) til beregnet reduksjon. 1 Prisnivå for utslippsrettigheter for CO2 i mai Kilde: Nordpool.

3 Forsvarlig håndtering av miljøgifter er Elreturs viktigste samfunnsoppgave. INNHOLD 1. Innledning 4 2. Oversikt over varestrømmer - grunnlag for miljøregnskapet Prinsipper for miljøregnskapet Varestrømmen 6 3 Miljøregnskapet Forsvarlig behandling av miljøgifter Gjenvinning gir redusert forbruk av energi og sparer naturressurser Avfallstransport Regneeksempler for ulike EE-produkter Andre store husholdningsapparater Data, telekom og kontorutstyr Oppsummering 15 3

4 4 1. Innledning Formidle betydningen av et velfungerende retursystem Elreturs aktiviteter påvirker samlet ressursbruk i samfunnet. Et velfungerende retursystem skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter 2. Minimere avfallsmengden til deponi/destruksjon 3. Bidra til redusert energiforbruk og utslipp av klimagasser Hensikten med dette miljøregnskapet er å dokumentere Elreturs samfunnsansvar. Miljøregnskapet skal kunne brukes både til å formidle betydningen av et godt retursystem for EE-produkter og at dette er noe samfunnet bør bruke ressurser på. Avgrensning til Elreturs ansvarsområder Elretur har ansvar for forsvarlig håndtering av EE-avfall. Det er også andre miljørelaterte problemstillinger knyttet til EE-produkter, men hvor Elretur ikke har definert ansvar eller påvirkningsmuligheter. Dette gjelder f.eks emballasje og produktenes levetid. Disse forhold kommenteres ikke nærmere i dette arbeidet. Innhold i dokumentet I kapittel 2 gis en oversikt over varestrømmer fra avfallsmottak til sluttdisponering og grunnlaget for miljøregnskapet. I kapittel 3 dokumenteres behandlingen av miljøgifter og foredling av avfall til energi og nye råvarer. I tillegg til totaltall for alt avfall Elretur behandler, vises i dette kapitlet også eksempler på hvordan ulike grupper avfall behandles. Viktige elementer i regnskapet er energiforbruk (spart energi) og utslipp av klimagasser. I kapittel 4 oppsummeres de viktigste funnene i arbeidet. Organisering av arbeidet Miljøregnskapet er utarbeidet av Vista Analyse AS, ved Tor Homleid. Fra Elretur har Ole Viggo Svendsen og Guro Kjørsvik Husby deltatt i arbeidet.

5 2. Oversikt over varestrømmer grunnlag for miljøregnskapet 2.1 Prinsipper for miljøregnskapet Miljøregnskap vs økonomisk regnskap Mens et ordinært, økonomisk, regnskap har fokus på å dokumentere verdiskapingen i en virksomhet, skal et miljøregnskap fokusere på hvordan virksomheten påvirker det ytre miljø. Ideelt sett ønsker vi virksomheter som gir en økonomisk verdiskaping samtidig som miljøet påvirkes positivt. Ordinære bedrifter maksimerer økonomisk resultat innenfor de miljømessige rammer samfunnet setter Det er ikke mange eksempler på virksomheter som gir både økonomisk og miljømessig gevinst. Målsettingen for ordinære virksomheter er derfor vanligvis å maksimere den økonomiske verdiskapingen innenfor en ramme av akseptable konsekvenser for det ytre miljø. Hva som er akseptable konsekvenser for det ytre miljøet bestemmes av myndighetene gjennom lover og reguleringer og kanskje i like stor grad av verdsettingen av miljøgoder blant enkeltindivider og bedrifter. For ordinære virksomheter blir miljøregnskapet en dokumentasjon på omfanget av negative konsekvenser og hva virksomheten gjør med sikte på å redusere konsekvensene. Elretur: Maksimere miljøgevinstene innenfor akseptable økonomiske rammer Elretur avviker fra ordinær økonomisk virksomhet; Målsettingen med virksomheten er å maksimere miljøgevinster innenfor akseptable økonomiske rammer. Elreturs oppgave er å redusere de negative eksterne effektene knyttet til vårt forbruk av elektriske og elektroniske artikler. For å finansiere virksomheten innkreves gebyr ved salg av nye EE-produkter (etter prinsippet om at forurenser betaler). Miljøregnskapet bør derfor dokumentere både at virksomheten bidrar til å redusere eksterne effekter, at virksomheten drives kostnadseffektivt og at kostnadene knyttet til virksomheten er lavere enn den miljømessige gevinsten som kan beregnes. Ved denne oppdatering av miljøregnskapet legges hovedvekten på å dokumentere reduksjon av eksterne effekter. Eksterne effekter Når en virksomhet påvirker det ytre miljø på en måte som får (eller kan få) konsekvenser for andres velferd, sier vi at virksomheten gir eksterne effekter. Eksterne effekter kan være positive, men oftest vil det være snakk om negative eksterne effekter. Eksempler på dette er støy fra veitrafikk og utslipp av lystgass fra gjødselproduksjon. EE-avfall kan på samme måte sees på som en ekstern effekt avledet av produksjon og forbruk av elektriske og elektroniske varer. Korrigere for eksterne effekter I den grad virksomheter og personer ikke tar hensyn til at aktiviteter påvirker miljøet negativt, har myndighetene muligheter til å regulere aktivitetene. Dette kan f.eks gjøres gjennom direkte reguleringer (forbud/påbud) eller ved bruk av avgifter/subsidier. Avgifter er et egnet virkemiddel på områder hvor negative konsekvenser knyttet til utslipp er begrenset, og særlig på områder hvor naturen har evne til å motta utslipp i begrensede mengder uten at det oppstår skadevirkninger (utnytte naturens egen rensekapasitet). For slike prissatte eksterne virkninger, forteller avgiftene noe om i hvilken grad utslippsreduksjoner verdsettes av samfunnet. For Elretur (og andre aktører) gir størrelsen på avgiftene dermed informasjon om hvor mye som bør settes inn på å regulere ulike typer utslipp. Ikke prissatte konsekvenser Når de negative konsekvensene er større eller usikre er forbud (f.eks forbudet mot PCB) og direkte reguleringer (f.eks påbud om forsvarlig behandling av ulike typer avfall) vanlige virkemidler. På disse områdene er det viktig å arbeide for redusert bruk av de skadelige stoffene, samtidig som det legges opp til sikker og kostnadseffektiv håndtering av det skadelige avfallet som oppstår. 5

6 Mottaksstasjoner (kommuner, forhandlere) Behandlingsanlegg: A) Frasortere farlig avfall B) Bearbeide med sikte på gjennvinning. Deponi, destruksjon Energigjennvinning Videre foredling til sekundær råvarer Materialgjennvinning Innsamling for gjenbruk Bearbeiding og kontroll Gjenbruk/ombruk av hele produkter Kjent verdi, kjent volum Kjent verdi, kjent volum Ukjent verdi, kjent volum 6 Figur 2.1: Prinsippskisse, Elreturs retursystem. Innstat Reptool 2.2 Varestrømmen Elreturs rapportsystem datagrunnlag for miljøregnskapet Elretur har bygget opp et rapporteringssystem som gir detaljerte opplysninger om vareflyten fra mottak via behandlingsanlegg til sluttanvendelse av avfallsfraksjonene. Det er etablert to databaser som hjelpemidler i dette arbeidet: Innstat inneholder opplysninger om vareflyten innenfor den delen av retursystemet hvor Elretur har ansvar for innsamling og bearbeiding av avfallet inkl. ombruk av hele produkter, mens Reptool gir oversikt over vareflyten videre fram til gjenvinning og sluttdisponering, inkl. nasjonalitet 2. Vareflyt fysiske data og økonomiske data Figur 2.1 viser en prinsippskisse av Elreturs retursystem og hvilke deler som dekkes av de to databasene Reptool og Innstat. I Innstatsfæren har Elretur også økonomiske data i tillegg til de fysiske størrelsene har vi dermed oversikt over den økonomiske verdiskapingen (brutto) som skjer innenfor systemet. Avfallsmottaket sorterer på hovedgrupper Forhandlere av EE-produkter og kommunale avfallsanlegg er forpliktet til å motta EE-avfall. Kostnader og arbeid hos mottakerne av avfallet dekkes gjennom kommunale avfallsgebyr og av forhandlernes avanse på EE-produkter. Elretur holder mottaksanleggene med containere og annet utstyr, men har for øvrig ingen kostnader knyttet til mottakene. Ved mottakene sorteres avfallet i hovedgrupper (se tabell 2.1). Målt i mengde er de viktigste hovedgruppene kuldemøbler (kjøleskap og frysebokser) og andre store husholdningsapparater (storkjøkkenprodukter/ andre store hvitevarer). Hovedgrupper, mottatt EE-avfall Tonn 1 a Kuldemøbler b Andre store husholdningsapparater Små husholdningsapparater a Datamonitorer b Annet data- telekom- og kontorutstyr a Fjernsynsapparater b Annet lyd- og bildeutstyr Belysningsutstyr Lyskilder (lysstoffrør etc.) 37 7 Verktøy Leker, sport- og fritidsutstyr Medisinsk utstyr Overvåkingsutstyr (røykvarslere etc.) Salgsautomater Kabler, ledninger Elektroteknisk utstyr Utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon 153 SUM Tabell 2.2: Hovedgrupper, mottatt EE-avfall. Mottatt avfallsmengde, Gjelder ikke produkter som leveres til gjenbruk.

7 Mindre avfallsmengde I tabell 2.2 vises oversikt over mottatt avfallsmengde i 2009 fordelt på hovedgrupper. Fra 2008 til 2009 er mottatt EE-avfall redusert med tonn tilsvarende nesten 20 %. Nedgangen skyldes hovedsakelig redusert omsetning av EE-produkter som følge av finanskrisen. Reduksjonen er størst for kuldemøbler og andre store husholdningsapparater. Det registreres også volumnedgang innenfor data- telekommunikasjons- og kontorutstyr. Her kan deler av nedgangen forklares med at produktene har blitt lettere. To typer avtaler inngås For å ivareta ansvaret for den videre behandling av EE-avfallet fra mottaksanlegg til sluttbruk, inngår Elretur to typer avtaler: 1. Transportavtaler 2. Behandlingsavtaler Transportavtaler: Fra mottak til behandlingsanlegg Elretur inngår avtaler med transportører for å hente EE-avfall ved mottak (forhandlere av EE-produkter, kommunale avfallsanlegg) og bringe dette til behandlingsanlegg etter definerte rutiner. Transportørene godtgjøres etter en avtalt pris pr. kilo avfall som blir levert til behandlingsanleggene. Behandlingsavtaler sikrer dokumentasjon av forsvarlig håndtering og sluttbruk Avtalene som inngås med behandlerne skal sikre at EE-avfallet behandles i tråd med de forskrifter og målsettinger Elretur arbeider etter. I tråd med dette har behandlerne plikt til å dokumentere at alt avfall behandles forsvarlig, og de overtar (deler av det) det økonomiske ansvaret for avfallet som mottas 3. Behandlerne godtgjøres etter avtalt kilopris som varierer mellom ulike hovedgrupper EE-avfall. Det etableres en referansepris for de viktigste fraksjoner til gjenvinning. Ved endret pris i råvaremarkedet, deles gevinst/tap mellom Elretur og driver av behandlingsanlegget. Ulike priser ved behandling av avfallet Det er forskjeller i behandlingspris mellom ulike avfallsgrupper. Dette reflekterer dels at det er ulike kostnader knyttet til behandlingen av avfallet og dels at ulike fraksjoner har ulik verdi når de går videre fra behandlingsanleggene til sluttdisponering. I tabell 2.3 vises en oversikt over avfallsgrupper for varer som leveres fra behandlingsanleggene. Mesteparten til metallkverner (shredder) En stor andel av EE-avfallet ender opp i metallkverner (shreddere) etter at miljøskadelige stoffer er Kode Navn på fraksjon i henhold til Mengde EE-registeret (kilo) a Kondensatorer med PCB eller PCT b Kondensatorer h>25 mm som inneholder miljøskadelige stoffer c Tonerkassetter og fargetoner d Batterier - lett tilgjenglige og/eller miljøfarlige f Asbestholdige komponenter g Ildfaste keramiske fibre h Kvikksølvholdig lampe i LCD i LCD- og plasmaskjermer til mekanisk/kjemisk prosess j Andre kviksølvholdige komponenter k CRT glass inkl. fluorisert belegg l Kretskort m KFK-, HFK- og HKFK-gasser til destruksjon o Berylliumholdige komponenter 354 p Plast m/bromerte flammehemmende midler q Eksterne eklektiske kabler r Komponenter med radioaktive kilder, f.eks røykvarslere s Oljeholdig avfall inklusiv spillolje t Gassutladningslamper v Annet farlig avfall w Miljøsanert EE-avfall (ref. varegr.) til shredder Tabell 2.3: Avfallsgrupper, fra behandlingsanlegg. frasortert. I gjennomsnitt for alt avfall som mottas er andelen ca 80 %. Andelen er høyest for storkjøkkenprodukter og hvitevarer (eks. kuldemøbler), mer enn 99 % av dette avfallet ender opp i metallkverner. Andelen til shredder er lavest (under 1/3) for datamonitorer og fjernsynsapparater. For disse produktene utgjør blyholdig glass (CRT-glass) en større andel av den samlede vekten. Navn på fraksjoner fra miljøsanert Mengde EE-avfall til shredder (avfallsgr. w) (kilo) Stål og jern rent Diverse metaller, rent/ikke rent Fluff/restavfall (hovedsak til deponi) Foredlet brensel fra shredderfluff Purskum fra kuldemøbler Fluff/restavfall (hovedsak til forbrenning) Plast fra kuldemøbler (uten bromerte flammehemmere) Kompressorer fra kuldemøbler Metaller utsortert manuelt Plast uten bromerte flammehemmere Kobberspole fra TV/monitorer Trevirke Restavfall Annet (betong) Tabell 2.4: Miljøsanert EE-avfall til shredder, fordeling av fraksjoner fra behandlingsanlegg. 7 3 Godtgjørelse pr. kilo avfall ( behandlingsprisen ) er fastsatt ut fra et definert nivå på kostnader/inntekter behandlerne oppnår ved sluttdisponering av avfallet. Ved endring i råvaremarkedet for jern, aluminium, kobber, nikkel og gull deles tap/gevinst mellom Elretur og selskapene som har ansvaret for avfallsbehandlingen.

8 Verdi av avfallsfraksjonene Fra behandlingsanleggene går enkelte avfallsfraksjoner til andre anlegg for videre bearbeiding/ foredling før gjenvinning, mens andre fraksjoner går direkte til gjenvinning (for eksempel jern), andre fraksjoner går til energigjenvinning, mens atter andre destrueres eller deponeres. Dette betyr at noen avfallsfraksjoner har en positiv verdi, mens behandlingsanleggene må betale for forsvarlig destruksjon/deponering av andre fraksjoner. Termisk destruksjon, 400 tonn; 0,7 % Energiutnyttelse, tonn; 10,0 % Deponi, tonn; 8,5 % Ombruk, 171 tonn; 0,3 % De gunstigste prisene oppnås for fraksjoner med et høyt innhold av tilnærmet rene metaller og særlig fraksjoner som inneholder kobber og aluminium. 8 Myndighetene bruker også panteordninger og dermed gunstige priser for avfallsbehandlerne - (jfr. avsnitt 3.1) for å stimulere innsamling av miljøskadelige stoffer med begrenset markedsverdi. Avfall som må destrueres eller deponeres har en negativ verdi. For enkelte (små mengder) avfallsgrupper, f.eks kvikksølv, beryllium og PCB er kostnadene pr. kilo høyere enn 10 kroner. Andre fraksjoner, hvor mesteparten av avfallet gjenvinnes f.eks CRT-glass har også en negativ verdi, fordi det er høye kostnader knyttet til gjenvinning av glasset. Gjenvinning av slike fraksjoner motiveres ut fra ønske om å redusere avfallsmengdene til deponi, og ikke minst av hensyn til Avfallsforskriftens krav til materialgjenvinning. Avfallet følges videre Behandlingsanleggene plikter å redegjøre for hvor og hvordan avfallet/sekundærråstoffet bearbeides videre til sluttbruk. Dette registreres i databasen Reptool. Her er inndelingen i ulike produkter langt finere databasen gir dermed grunnlag for et komplett bilde av gjenvinningen. I tabellen nedenfor vises oversikt over sluttbruk i Reptool. Fem hovedgrupper I Reptool fordeles sluttbruken på fem hovedgrupper: Ombruk av komponenter Materialgjenvinning Energigjenvinning Termisk destruksjon Deponi Det er ikke alltid skarpe grenser mellom hovedgruppene. Avfall som destrueres i forbrenningsovner vil f.eks i noen tilfelle tilføre energi til forbrenningsprosessen, mens det i andre tilfelle må tilføres energi for å gjennomføre destruksjon. Figur 2.5: Oversikt over sluttbrukfraksjoner i Reptool, Materialgjenvinning, tonn; 80,6 % Materialgjenvinning tonn mer enn 80 % av EE-avfallet Elretur behandler går til materialgjenvinning. Mesteparten av det som gjenvinnes er metaller (jern, stål, aluminium, kobber mm), men også betydelige volumer av plast (3.700 tonn) og glass (6.800 tonn) som blir gjenvunnet. Energigjenvinning tonn (10 % av samlet mengde) av avfallet energigjenvinnes. Det er hovedsakelig oljebaserte produkter (olje, plast og PU-skum) som gjenvinnes på denne måten. Termisk destruksjon 400 tonn (mindre enn 1 % av samlet mengde) av avfallet destrueres i forbrenningsovner. Restavfall fra metallkverner (shreddere) og KFK-gasser (100 tonn) er viktige bestanddeler i denne delen av avfallet. Deponi tonn (under 10 % av samlet mengde) legges i deponi. Mesteparten av dette er restavfall fra metallkverner. Ombruk I tillegg til retursystemet for avfall, arbeider Elretur med å legge til rette for gjenbruk av hele produkter bl.a. i samarbeid med Alternativ Data AS. Samlet mengde til ombruk ble redusert fra 247 tonn i 2008 til 171 tonn i 2009.

9 3. Miljøregnskapet Innhold i dette kapitlet Med utgangspunkt i varestrømmene slik de er beskrevet i kapittel 2, ser vi i dette kapitlet nærmere på miljøeffekter av Elreturs virksomhet: I avsnitt 3.1 gjennomgås Elreturs arbeid med sanering av miljøgifter og klimagevinster knyttet til sanering av KFK-gasser. I avsnitt 3.2 beregnes energi- og klimagevinster knyttet til gjenvinning av avfall, I avsnitt 3.3 gjennomgås avfallstransportene nærmere med sikte på å kartlegge omfanget av forurensning og eksterne kostnader knyttet til denne aktiviteten. I avsnitt 3.4 ser vi på eksempler på variasjoner i energi- og klimagevinster mellom ulike hovedgrupper av avfall. Innstat og Reptool grunnstamme i miljøregnskapet Grunnstammen i miljøregnskapet er varestrømmene slik vi finner dem i Innstat og Reptool. Ved utarbeidelse av miljøregnskapet bearbeides data med sikte på å: a) Kartlegge ressursbruk i Elretursystemet, bl.a. undersøke om det er eksterne kostnader (f.eks knyttet til transport) som bør inkluderes i et miljøregnskap. b) Analysere eksterne kostnader/energiforbruk/ forurensning ved Elreturs energi- og materialgjenvinning sammenliknet med tilsvarende ved produksjon av primærråvarer. Disse regnes pr. enhet output fra Reptool modellen gir direkte kobling tilbake til volum av ulike typer avfall. c) Etablere koblinger (faste koeffisienter) mellom output fra Reptool og input til Innstat slik at mengden av ulike sluttprodukter fra Reptool blir en direkte funksjon av mengden av ulike avfallsmengder levert til Innstat. 3.1 Forsvarlig behandling av miljøgifter Miljøgifter kan føre til irreversible skader Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp (akkumulere) i levende organismer og er giftige. Begrepet giftig omfatter i denne sammenheng også langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Miljøgifter kan føre til irreversible skader både på miljø og helse. Svært lite nedbrytbare stoffer kan spres over store avstander, også til andre deler av jordkloden, og kan på den måten ende opp i sårbare områder som Arktis. Føre var-prinsippet og direktiver og regelverk Norge har ambisiøse målsettinger i kjemikaliepolitikken og bygger politikken på føre var-prinsippet; Det skal iverksettes tiltak for å redusere eller eliminere en identifisert konkret trussel fra kjemikalier selv om kunnskapsgrunnlaget er usikkert. Bruk av farlige stoffer og miljøgifter i elektrisk og elektronisk utstyr reguleres i et eget EU-direktiv, det såkalte RoHS-direktivet 4, som setter forbud mot bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom og to grupper bromerte flammehemmere; Poly-Bromerte Bifenyler (PBB) og Poly-Bromerte Difenyl-Etere (PBDE) i elektriske og elektroniske produkter. For enkelte bruksområder er det vedtatt unntak. Styrket kjemikalieforvaltning I tillegg trådte EUs nye kjemikalieregelverk REACH ( Registration, Evaluation, Authorisation of Chemicals ) i kraft i hele EØS-området fra 1. juni REACH omfatter registrering (inkl preregistrering), vurdering samt godkjenning, begrensninger og forbud om bruk av ulike kjemikalier. Formålet er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse. I tillegg får industrien i EØS-området mer ansvar for sine kjemikalier. REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år, og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra Miljøgifter i kasserte EE-produkter Kasserte EE-produkter inneholder ofte flere komponenter med innhold av miljøskadelige stoffer som kvikksølv, kadmium, krom, halogenerte stoffer som KFK, PCB, PVC og flammehemmere. Asbest og arsen er andre stoffer som kan finnes i EE-avfall. Kostnadskrevende behandling Miljøsanering, eller identifisering og sortering av miljøfarlige elementer fra EE-avfallet krever manuell demontering og er dermed en kostnadskrevende prosess. Risikoen og konsekvensene som følger av spredning av miljøgifter forsvarer kostnadene ved miljøsaneringen. Økende mengder farlig avfall Av totalt tonn EE-avfall i 2009 ble tonn sortert ut og behandlet farlig avfall. Selv om total avfallsmengde reduseres, øker mengden som sorteres ut som farlig avfall. Fra 2008 til 2009 har andelen som sorteres som farlig avfall økt fra 14 % til 18 % av total avfallsmengde. 9 4 Directive 2002/95/EC on the restriction of the use of certain hazardous substances in electrical and electronic equipment. Implementert I Norge fra

10 10 Fra 2008 til 2009 har mengden kretskort som er demontert ved avfallsbehandlingen økt fra til tonn. Kretskortene inneholder både bromerte flammehemmere og tungmetaller. Både av miljø- og ressurshensyn er det derfor viktig å sikre en forsvarlig behandling av kretskortene. CRT-glass, kretskort og bromert plast Mesteparten av det farlige avfallet er bromert plast, kretskort og CRT-glass. Mengden av CRT-glass reduseres etter hvert som LCD-skjermer overtar for tradisjonelle monitorer, mens mengdene av plast med bromerte flammehemmere og kretskort øker. Behandlingen av disse komponentene sikrer at energi og verdifulle materialer ivaretas: Bromert plast leveres til forbrenningsanlegg for spesialavfall i Sverige med energiutnyttelse for fjernvarme. CRT-glass benyttes til produksjon av nytt glass, mindre mengder (5 %) går til deponi. Kretskort leveres til behandlingsanlegg hvor energien (5 %) bidrar til å smelte metallinnholdet (95 %). For farlig avfall gir avfallsmengden begrenset informasjon om verdien av forsvarlig håndtering av avfallet. Kvikksølv og PCB utgjør langt mindre mengder målt i innsamlet avfall, men er på grunn av skadepotensialet - likevel vel så viktig å håndtere forsvarlig. Høy andel gjenvinnes Mesteparten av det farlige avfallet går til materialgjenvinning (60,4 %) eller energigjenvinning (35,5 %). Andelene som går til termisk destruksjon (1,4 %) eller deponi (2,5 %) er redusert fra KFK-gasser, forbudt siden 1996 Bruk av KFK-gasser som kjølemedium har vært forbudt siden 1996, men forsvarlig håndtering av KFKgasser fra kuldemøbler utgjør fortsatt en viktig del av Elreturs virksomhet. KFK-gasser er skadelige for ozon-laget og er også skadelige klimagasser. De variantene av KFK-gassene som har vært brukt i kuldemøbler er (KFK R11 som ble brukt i isolerende skum) til (KFK R12 brukt i kjølekretser) ganger så skadelige klimagasser som CO2. HFK-gasser fortsatt tillatt, men avgiftsbelagt HFK-gasser er fortsatt tillatt benyttet som kjølemedium. HFK-gassene skader ikke ozon-laget, men er skadelige klimagasser (1.300 ganger mer skadelige enn CO2). Det er derfor etablert en avgift/pantordning hvor importører/produsenter betaler 271,- kr/kilo 6 mens innsamlere mottar samme beløp når gass leveres inn til godkjente mottakere. Avgiftsordningen stimulerer til bruke av kjølemedia med lavere eller ingen CO2-utslipp. Mange produsenter benytter nå Isobutan som kjølemedium. 47 tonn KFK og HFK gir besparelse tilsvarende tonn CO2 Totalt ble det i 2009 samlet inn 47 tonn KFK-gasser fordelt med 24 tonn R11 og 10 tonn R12. Sammen med 13 tonn HFK-gasser tilsvarer dette årlige klimautslipp på ca tonn. Basert på dagens kvotepris for CO2 utslipp (120 kr/tonn), representerer håndteringen av tonn en verdi på 24 mill. kroner. Verdien av utslippsreduksjonen kan alternativt beregnes med Mengde (kg) Behandling CRT-glass fra TV og monitor Materialgjenvinning Plast med bromerte flammehemmere Energigjenvinning Kretskort Material- og energigjenvinning Olje Energigjenvinning Batterier Materialgjenvinning og term. destr, Tonerkassetter Ombruk (40 %), destruksjon og gjenvinning LCD-skjermer med lyskilde Materialgjenv. (50 %) og termisk destruksjon Asbest Deponi KFK og HFK-gasser Termisk destruksjon Komponenter med kvikksølv Deponi Kondensatorer med PCB eller PCT Materialgjenv, termisk destruksjon og deponi Komponenter med beryllium og kjer. Fibre Deponi Annet farlig avfall Deponi Lysstoffrør Termisk destruksjon og deponi Røykvarsler Deponi Sum Tabell 3.1: Oversikt over mengder av ulike typer farlig avfall behandlet i Se vedlegg 1 for nærmere omtale av ulike gassers klimavirkninger. 6 Satsen varierer av gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP). Avgiften på 271,- kr/kilo gjelder Tetrafluoretan.

11 utgangspunkt i kostnadene ved å tilpasse utslippsnivået i Norge til EUs fastsatte mål om 20 prosent reduksjon i utslippene av klimagasser innen 2020, sammenlignet med Statistisk Sentralbyrå (SSB) har, på oppdrag fra Klima- og Forurensingsdirektoratet, beregnet nødvendig fremtidig kvotepris til 800 kroner pr tonn CO2 for at de vedtatte målene skal nås 7. Forutsatt 800 kroner pr. tonn, øker verdien av KFK-rensingen til 160 mill. kroner pr. år. Økende mengder bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er fellesbetegnelse på en gruppe ulike stoffer som inneholder brom og som virker brannhemmende. Bruk av bromerte flammehemmere for å gjøre plast varmebestandig har i de senere år økt i elektronikkindustrien. Enkelte typer er forbudt, men det er viktig å sørge for forsvarlig behandling av avfall med bromerte flammehemmere fordi vi ikke kjenner virkningene av opphoping av bromerte flammehemmere i organismer over tid. 3.2 Gjenvinning gir redusert forbruk av energi og sparer naturressurser Flere målsettinger I tillegg til å sikre en forsvarlig behandling av miljøgifter (farlig avfall), er det en målsetting at avfallsbehandlingen skal bidra til: reduserte avfallsmengder til deponi mindre forbruk av nye råvarer redusert energiforbruk (og derigjennom mindre utslipp av klimagasser) Høy måloppnåelse oppnås gjennom å legge til rette for høye gjenvinningsandeler for avfallsfraksjonene. Ved materialgjenvinning spares energi fordi omsmelting av metallskrap og brukt glass krever mindre energi sammenliknet med smelting av jomfruelig materiale. Ved energigjenvinning utnyttes energien i avfallet i stedet for at dette går til deponi. Foredling bidrar til å dekke kostnader ved avfallsbehandlingen Ved siden av miljøaspektet, bidrar foredlingen av avfallet til nye råvarer også til å dekke deler av kostnadene ved avfallsbehandlingen. Netto inntekter ved salg til sluttdisponering dekker fortsatt bare en beskjeden andel (mindre enn 25 %) av samlede kostnader ved Elreturs avfallsbehandling, men for enkelte typer avfall er andelen betydelig høyere. Økende verdi på avfallsfraksjoner er grunnleggende positivt, men øker også faren for at avfall håndteres utenfor det organiserte retursystemet, noe som reduserer sikkerheten for forsvarlig behandling av miljøgifter. Behandling og avsetning Brutto kostnader 8 knyttet til behandling av avfallet utgjorde i 2009 ca 1,15 kroner pr. kilo avfall. Kostnadene er høyest for produkter som inneholder størst andel farlig avfall (kuldemøbler med KFK, datamonitorer og fjernsynsapparater) og lavest for produkter med lite farlig avfall og stort innslag av metaller (kuldemøbler uten KFK, andre store hvitevarer). Andelen til deponi er redusert I figur 3.2 vises oversikt over sluttdisponering av avfallet i 2009, fordelt på hovedgrupper. Den største endringen fra 2007 til 2009 er at andelen av avfallet som legges i deponi eller destrueres er redusert. Mer enn 87 % av avfallet Elretur mottar til behandling gjenvinnes (sum material- og energigjenvinning). Andelen som gjenvinnes har økt fra 83,3 % i 2007 via 87 % i 2008 til 90,9 % i En medvirkende årsak til denne økningen er at andelen shredderfluff som deponeres er redusert fra 95 % i 2008 til 54 % i Jern og stål Aluminium Kobber Andre metaller CRT-glass Plast, materialgjenv. Plast, energigjenv. Termisk destruksjon Deponi Ombruk 0,0 % 10,0 % 20,0 % ,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Figur 3.2: Sluttdisponering av avfallet, fordeling på hovedgrupper Fremtidig kvotepris og kraftpris til bruk i studien om elektrifisering av sokkelen. SFT notat 4. januar Brutto kostnader = avtalt behandlingspris + referansepris (nivå 0) for fraksjoner levert fra behandlingsanleggene.

12 12 Redusert verdi ved sluttbruk gir økte (netto) kostnader Salgsverdien av avfallsfraksjonene var i 2009 betydelig lavere enn i 2008 på grunn av lavere råvarepriser. Finanskrisen bidro til et dramatisk fall i metallprisene mot slutten av 2008, og selv om prisene steg jevnt gjennom hele 2009 ble gjennomsnittsinntektene ved avsetning av fraksjonene lavere enn i Verdien ved avsetning varierer mellom ulike avfallsgrupper ved levering fra behandlingsanlegg. Høyest verdi har avfallsgrupper som inneholder en stor andel edle metaller (bl.a kretskort og kobberspoler fra TV-monitorer). I den andre enden av skalaen finner vi bl.a kondensatorer, kvikksølvholdige komponenter og KFK-gasser som har negativ pris levert fra behandlingsanlegg. Jern og stål Med tonn utgjør jern og stål den viktigste sluttbrukerfraksjon fra behandlingsanleggene. Dette tilsvarer halvparten av den totale mengden EE-avfall og utgjør i underkant av 5 % av alt metallskrap som gjenvinnes i Norge. Utslippsbesparelsen ved gjenvinning er beregnet til mellom 1,1 og 1,3 kilo CO2 pr kilo jern eller stål 9. Samlet CO2 besparelse ved Elreturs gjenvinning av jern og stål er beregnet til tonn pr. år. Kobber Sammenliknet med andre metaller, er energimengdene som går med til å framstille primærkobber store. Pr kilo gjenvunnet kobber oppnås en CO2 besparelse på 20 kilo. Med tonn gjenvunnet kobber, er klimabesparelsen ca tonn pr. år. Aluminium Fordi råaluminium er svært energikrevende å produsere, er energibesparelsen ved gjenvinning langt høyere enn for jern og stål. Det regnes med en CO2 besparelse på 10 kilo pr. kilo skrapaluminium. I 2009 ble det gjenvunnet ca tonn aluminium i Elretursystemet. Dette gir dermed tonn spart CO2. Andre metaller Elretur besørger også gjenvinning av mindre kvanta av bly og kvikksølv, samt noe større kvanta som rubriseres som andre metaller. For disse metallene totalt tonn - forutsetter vi i beregningene samme energi- og klimabesparelser som for jern og stål, dvs 1,2 kilo spart CO2 pr kilo gjenvunnet metall. Med denne forutsetning beregnes en besparelse på tonn CO2 pr år ved gjenvinning av andre metaller. Glass Mesteparten av glasset som gjenvinnes innenfor retursystemet for EE-avfall er CRT-glass fra fjernsyns- og dataskjermer. Dette glasset inneholder miljøgifter som gjør at det bare kan gjenbrukes i tilsvarende produkter. I smelteprosessen oppnås en klimabesparelse på 0,6 kilo CO2 pr kilo glassavfall. Med tonn CRT glass gjenvunnet, oppnås dermed tonn spart CO tonn CO2, tilsvarer 17 mill. kroner basert på dagens kvotepris Samlet bidrar spart energiforbruk ved gjenvinning til en reduksjon i CO2-utslipp på tonn pr. år (forutsatt bruk av olje i smelteprosessene). Med en kvotepris på 120 kroner/tonn, tilsvarer dette en verdi på 17 mill. kroner pr. år. Denne verdien reflekteres (i hvert fall delvis) i prisene på skrap, fordi smelteverk i land som omfattes av Kyotoavtalen må dekke sitt energiforbruk gjennom kjøp av utslippskvoter 10. Fordi vi ikke kan regne med sparte utslipp ved forbrenning av plast (som gir samme utslipp som forbrenning av fyringsolje), er nesten hele utslippsreduksjonen knyttet til materialgjenvinning. 570 mill. kwh spart energi Samlet tilsvarer energimengdene som spares ved Elreturs gjenvinning av energi og materialer ca. 570 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for nærmere husholdninger, men utgjør samtidig ikke mer enn ca 0,4 % av det årlige forbruket av elektrisitet i Norge (utenom kraftkrevende industri). 3.3 Avfallstransport Avtaler med transportører sikrer innhenting av avfall fra mottaksstasjoner til behandlingsanlegg Avfallsbehandlingen i Elretursystemet genererer store mengder transport. Transportørene som inngår avtaler med Elretur har ansvar for å hente avfall på definerte hentesteder (totalt ca i Norge) og bringe det til behandlingsanlegg. Store variasjoner i godtgjørelse til transportørene Transportørene som frakter avfall fra mottak til behandlingsanlegg mottar en godtgjørelse for dette arbeid pr. kilo avfall som transporteres. Godtgjørelsen pr. kg avfall varierer. Dette reflekterer at kostnadene ved returordningen varierer mellom ulike områder og at forskjeller i transportkostnader er en vesentlig årsak til dette. 9 Forutsetninger hentet fra rapporten Klimanytte av gjenvinning (Bergfald&Co AS) som igjen baseres på arbeider utført bl.a av Återvinningsindustrierna i Sverige. 10 De fleste smelteverk er tildelt gratiskvoter, men må kjøpe tilleggskvoter ved høyere forbruk og har tilsvarende muligheter til å selge kvoter ved lavere forbruk.

13 1,5 mill. liter diesel og tonn CO2 For å anslå energiforbruket ved transport av avfallet er det gjort en henvendelse til et utvalg av transportselskapene som har inngått avtaler med Elretur. De tre selskapene som er undersøkt står for 25 % av innsamlet avfallsmengde og 36 % av kostnadene knyttet til innsamling av avfallet. Dette reflekterer at selskapene som har gitt opplysninger hovedsakelig opererer i grisgrendte områder og dermed transporterer avfallet over lengre avstander. Basert på opplysningene fra de tre selskapene, anslås et gjennomsnittlig forbruk av diesel på 25 liter pr. tonn innsamlet avfall. Med tonn avfall innsamlet, tilsvarer dette 1,5 mill. liter diesel pr. år som igjen gir et utslipp på ca tonn CO2. Sammenliknet med de besparelsene som oppnås gjennom forsvarlig behandling av KFK-gasser og ved omsmelting av metallskrap, er energiforbruk og utslipp knyttet til transport av avfallet marginale størrelser. Transport fra behandlingsanlegg til gjenbruk begrenset oversikt Etter sanering av miljøgifter og sortering ved behandlingsanleggene, fraktes de fleste fraksjoner videre for sluttbehandling (gjenvinning, destruksjon, deponering). For disse transportene vet vi bare hvilket land avfallet er transportert til, ikke hvordan transportene er utført eller kostnadene ved å gjennomføre transportene. Mye av de lange avfallstransportene foregår med skip, noe også med bil eller bane. Det er lave eller ingen miljørelaterte avgifter rettet mot internasjonale transporter. Det betyr at det ikke kompenseres for eksterne effekter og at vi har ukorrigerte eksterne kostnader forbundet med transportene. Fordi internasjonale transporter ofte er energieffektive (store volumer, transport med skip) og fordi produksjon basert på nye råvarer ofte genererer transport av større volumer, inkluderes ikke anslag på energibruk ved transport fra behandlingsanleggene i miljøregnskapet. 3.4 Regneeksempler for ulike typer EE-avfall Sammenheng mellom sluttprodukt og mottak av avfall Elretur dokumenterer sammensetningen av varestrømmene på tre nivåer: A. Ved avfallsmottak hvor avfallet sorteres på hovedgrupper (jfr. tabell 2.2) B. Ved leveranser fra behandlingsanlegg hvor avfallet fordeles på avfallsfraksjoner C. Ved sluttdisponering slik det er dokumentert i Reptool. Basert på sammenhenger mellom A og B (hvordan elektrisk og elektronisk avfall av ulike typer fordeles på hovedgrupper av avfall) og sammenhenger mellom B og C (hvordan ulike hovedgrupper av avfall sluttdisponeres til ulike former for gjenvinning og deponering), kan vi beregne volum av sluttprodukter fra Reptool direkte på grunnlag av mottatte avfallsmengder. 13

14 14 Belyse variasjoner mellom ulike EE-produkter Dermed kan vi også se hvordan sammensetningen mellom ulik sluttbruk (materialgjenvinning, energigjenvinning, destruksjon og deponi) varierer mellom ulike hovedgrupper avfall, og vi kan finne variasjoner i spart energiforbruk og CO2-utslipp. Eksempler I dette avsnittet gjennomgås eksempler fra enkelte av de viktigste hovedgrupper av avfall Andre store husholdningsapparater (Storkjøkkenprodukter, andre store hvitevarer) tonn, 32 % av avfallsmengden Målt i vekt er Andre store husholdningsapparater den største hovedgruppen av EE-avfall, men mengden er betydelig redusert fra 2008 til Av figur 3.3 går det fram at sluttdisponeringen av storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer avviker fra gjennomsnittet ved en høy andel jern og stål. Sammenliknet med andre EE-produkter er det lavere andeler av plast og edlere metaller, men det er en relativt høy andel som legges i deponi. Det er stort sett avfall fra metallkverner (shredderfluff) som deponeres. fordi det i alle ledd er faste kostnader. Økte volumer bidrar til reduserte gjennomsnittskostnader Data-, telekom- og kontorutstyr Høy andel metaller Data- og kontorutstyr utgjorde tonn (13 %) av EE-avfallet som ble innsamlet og behandlet i Sammenliknet med annet EE-avfall inneholder dataog kontorutstyr høye andeler av aluminium, kobber og andre edle metaller som gull, mens andelen av jern og stål og andelen som legges i deponi er klart under gjennomsnittet. Kretskort er viktig bestanddel Kretskort er en viktig bestanddel i kasserte data- og kontorprodukter (35 % av vekten) og det meste av kretskortene som samles inn finnes i data- og kontorproduktene. Kretskortene består (gjennomsnittlig) av ca 20 % jern og stål, 5 % aluminium, 20 % kobber, 50 % andre metaller (inkludert bly, kvikksølv og gull) i tillegg til ca. 5 % plast med bromerte flammehemmere. I 2009 er det beregnet gjenvunnet ca 135 kg gull fra kretskort i hovedsak fra datautstyr. Jern og stål Aluminium Kobber Andre metaller CRT-glass Plast, materialgjenv. Energigjenvinning Jern og stål Aluminium Kobber Andre metaller CRT-glass Plast, materialgjenv. Energigjenvinning Termisk destruksjon Deponi Storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer Gjennonsnittlig EE-avfall Termisk destruksjon Deponi Data- og kontorutstyr 2009 Ombruk Ombruk 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Figur 3.4: Oversikt over behandling av avfall fra storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer sammenliknet med annet EE-avfall. Lave behandlingskostnader og god verdi ved levering til sluttdisponering Store volumer, høyt innhold av metaller og begrenset innhold av miljøgifter gjør at kostnadene ved behandling av denne avfallsgruppen er beskjedne og det oppnås priser ved levering til sluttdisponering av avfallet som ligger klart over gjennomsnittet. Dette gjør at andre aktører kan finne det attraktivt å overta deler av dette avfallet. For Elretur er det viktig å beholde avfallet innenfor retursystemet, Figur 3.4: Oversikt over behandling av avfall fra data- og kontorutstyr sammenliknet med annet EE-avfall. Med stort innhold av tungmetaller er riktig håndtering av kretskortene viktig både av økonomiske og miljømessige hensyn. Plast og metaller Ved siden av kretskortene inneholder kassert kontorog datautstyr betydelige mengder plast og metaller. Mesteparten av dette gjenvinnes, men andelen som deponeres (shredderfluff) er høyere for disse bestanddelene sammenliknet med kretskortene hvor alt innhold i avfallet utnyttes.

15 4. Oppsummering Forsvarlig håndtering av miljøgifter er viktigste oppgave Forsvarlig håndtering av miljøgifter er Elreturs viktigste samfunnsoppgave. Norge har ambisiøse målsettinger innenfor dette området og også innenfor EU stilles det stadig strengere krav til redusert bruk av miljøgifter i produksjonsprosesser og forsvarlig behandling av giftholdig avfall...og vil fortsatt være det i mange år framover Selv med en målrettet innsats for å eliminere de mest skadelige stoffene og redusere bruken av andre miljøgifter, vil det i overskuelig framtid være behov for en avfallshåndtering hvor det brukes ressurser på forsvarlig håndtering av ulike miljøgifter. Det er flere grunner til dette: Krav til produktinnhold er skjerpet i takt med økende kunnskaper om skadevirkninger og teknologisk utvikling som muliggjør produkter med redusert innhold av miljøgifter. Bruk av enkelte miljøgifter i EE-produkter er fortsatt tillatt. Store kostnader, men vesentlig større nytte Samfunnets kostnader ved forsvarlig håndtering av EE-avfallet er betydelige, men likevel beskjedne i forhold til verdien av de produktene som avgiftsbelegges. Elretur sorterte ut og behandlet i alt tonn farlig avfall i Dette tilsvarer 14 % av samlet avfallsmengde. I 2007 oppnådde Elretur 63 % materialgjenvinning for det farlige avfallet, 32 % gikk til forbrenning, termisk destruksjon mens mindre enn 10 % ble lagt i deponi. Store besparelser i CO2-utslipp fra sanering av KFK-gasser og gjenvinning av metaller. Elretur bidro i 2009 til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser tilsvarende tonn CO2. Med utgangspunkt i kvotepris for utslipp på kroner/tonn kan verdien av utslippsreduksjonen beregnes til 41 mill. kroner, dvs at disse samfunnsgevinstene dekker en betydelig andel av de samlede kostnadene ved retursystemet for EE-avfall. Håndtering av KFK- og HFK-gasser står for en stor, men avtagende, del av utslippsreduksjonen (tilsvarende tonn). Gjenvinning av metaller bidrar også i betydelig grad ( tonn) til beregnet reduksjon, men volumet av metaller er redusert i Høy andel av avfallet gjenvinnes 81 % av EE-avfallet (tilvarende tonn) ble gjenvunnet til ny materialer i 2009, mest metaller, men også mye CRT-glass og plast. For ytterligere 10 % av avfallet (6 200 tonn) ble energien utnyttet, hovedsakelig restavfall ( fluff ) fra metallkverner, renset isolasjonsmateriale fra kuldemøbler og plastmateriale med bromerte flammehemmere. Energibesparelse tilsvarende strømforbruk i husholdninger Gjenvinning av skrapmetall gir vesentlige energibesparelser sammenliknet med framstilling av primærmetaller samlet besparelse tilsvarer nærmere 570 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for nærmere norske husholdninger. Omfattende transport Innsamling og behandling av avfallet genererer omfattende transportvirksomhet. Kartlegging av omfanget og energiforbruket ved transport fra avfallsmottak til behandlingsanlegg viser likevel at energiforbruk og eksterne kostnader ved transportene er beskjedne sammenliknet med de miljø- og energigevinstene som oppnås ved avfallsbehandlingen. Betydelig samfunnsnytte Store deler av miljønytten knyttet til håndtering av EE-avfall er vanskelig å tallfeste fordi utslipp av miljøgifter for en stor del er regulert gjennom forbud og ikke gjennom avgifter. Når nytten knyttet til forhold vi kan tallfeste er på nivå med kostnadene med å drive retursystemet, betyr det at dagens returordning har en god samfunnsøkonomisk lønnsomhet Prisnivå for utslippsrettigheter for CO2 i mai Kilde: Nordpool.

16 Vedlegg 1: 16 Globalt oppvarmingspotensial En rekke gasser bidrar til klimaendringer. De viktigste er inkludert i Kyotoprotokollen og omfatter bl.a CO2, CH4,N2O, HFK, PFK og SF6. I Kyotoprotokollen er disse gassene veiet sammen i en kurv med en omregningsfaktor som kalles globalt oppvarmingspotensial, forkortet GWP (Global Warming Potential). GWP er beregnet av FNs klimapanel og er vedtatt brukt i forbindelse med oppfølging av Kyoto-protokollen. GWP avhenger av hvilken tidshorisont som legges til grunn. Dette har sammenheng med at noen gasser har en kort levetid i atmosfæren, mens andre gasser har en meget lang levetid. Metan har en relativt kort levetid (gjennomsnittlig 12 år), mens PFK har en levetid på mange 1000 år. I Kyoto-protokollen ble det bestemt at GWP beregnet med en tidshorisont på 100 år skulle legges til grunn for beregning av utslipp og oppfyllelse av vedtak om utslippsreduksjoner. I tabell V3.1 vises en oversikt over ulike klimagassers levetid i atmosfæren. CO2, CH4 og N2O er naturlige drivhusgasser, men hvor konsentrasjonen har økt betydelig i løpet av de siste 200 år som følge av menneskelig påvirkning. De øvrige gassene er industrielt framstilt. KFK11 og KFK12 ble fram til midt på 1990-tallet brukt i kjølekrets (KFK12) og i isolerende skum (KFK11) i kuldemøbler. KFK-gassene har ikke vært tillatt produsert eller brukt siden Hovedårsaken til forbudet var gassens evne til å bryte ned ozon i stratosfæren, men det framgår av tabell V2.1 at gassene også bidrar til global oppvarming. Klimagass Levetid 20 år 100 år 500 år CO2, Karbondioksid CH4, Metan ,5 N2O, Dinitrogenoksyd (lystgass) CFCl3 Triklorfluormetan (KFK11) CF2Cl2 Diklordifluormetan (KFK12) HFK Hydrogen Fluor Karbon 14, CF4 Perfluorkarbon PFK C2F SF6 Svovelheksafluorid Tabell V1.1: Globalt oppvarmingspotensial (GWP) for gasser som omfattes av Kyotoavtalen.

17 Vedlegg 2: Energiinnhold og sparte CO2-utslipp Materialgjenvinning og energigjenvinning bidrar til å redusere behovet for bruk av primærmateriale og primærenergi. Gjenvinning kan derfor også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. For metaller er beregnet gjenvinningsgevinst primært knyttet til at det forbrukes vesentlig mindre energi ved omsmelting av skrapmetall (sekundærmetall) sammenliknet med den energien som medgår til framstilling av primærmetaller. Vi har ikke funnet gode datakilder for energibesparelser ved gjenvinning av bly eller kvikksølv. Mengdene av disse metallene er beskjedne. For disse metallene og gruppen Andre metaller som utgjør en langt større mengde - brukes samme verdier som for jern og stål. samme som i fyringsolje, vi regner derfor ikke spart CO2 av energigjenvinning av plast. Vi kan likevel regne med en energibesparelse, siden det brukes gjenvunnet i stedet for primær energi. For trevirke er situasjonen en annen, fordi kretsløpet for trevirke er kortere. Når gjenvunnet tre erstatter olje regner vi derfor både med spart energi og spart CO2 selv om det også er CO2 utslipp ved forbrenning av trevirke. For tre oppnås også en tilleggsbesparelse fordi en ved forbrenning unngår metanutslipp som følger av råtnende trevirke. Omregningsfaktorer: 1 liter olje = 10,3 kwh = 2,66 kilo CO2 1 kilo olje = 1,165 liter olje = 12 kwh = 3,1 kilo CO2 1 kilo CO2 tilsvarer dermed 3,87 kwh Ved energigjenvinning av trevirke og plastmateriale frigjøres CO 2. Energiinnholdet i plast er omtrent det 17 Spart Kilo spart CO2 pr. kilo gjenvunnet energi pr. Material- Energi- Deponi 12 (kwh) kilo gjenvinning gjenvinning Jern 4,4 1,2 Stål 4,4 1,2 Kobber Aluminium Bly 4,4 1,2 Kvikksølv 4,4 1,2 Andre metaller 4,4 1,2 Plastikk energigjenv. 7,7 0,0 (2,0) Plastikk materialgjenv. 7 1,75 Glass 2,3 0,6 Trevirke 7,9 1,34 0,7 Tabell V2.1: Beregnet spart energi og sparte CO2-utslipp. (Sparte CO2-utslipp beregnet under antagelse om at besparelser reduserer forbruket av oljebasert energi) Besparelsen her gjelder reduserte utslipp av metan fra deponi dersom avfallet ikke var blitt gjenvunnet. 13 Tallene for kilo spart CO2 pr. kilo gjenvunnet kilo avfall i tabellen er hentet fra rapporten Klimanytte av gjenvinning utarbeidet av BergfaldCo på oppdrag fra Norsk Industri, Norsk returmetallforening og Norsk returpapirforbund. Denne rapporten henter igjen informasjon fra en rekke kilder.

18 18 Vedlegg 3: Modell for kalkulering av energibruk og eksterne kostnader Elretur dokumenterer varestrømmene fra mottak via transport og bearbeiding til deponi, gjenvinning eller ny bruk. Prinsippet er at det skal kunne redegjøres for at farlig avfall er destruert eller deponert på en forsvarlig måte og at det skal dokumenteres. Mottaksstasjoner: Elretur samler inn EE-avfall fra 3 typer hentesteder; kommunale gjenvinningsstasjoner, forhandlere av EE-produkter og andre hentesteder (f.eks. Elreturs tilsluttede bedrifter). Forbrukerne leverer i hovedsak sitt EE-avfall til kommunale mottak eller til forhandlere, der de er pliktig til å ta i mot dette vederlagsfritt fra forbruker. Elretur gir en viss økonomisk kompensasjon til kommunale mottak for deres sortering og tilrettelegging for Elreturs henting av EE-avfall. Avhengig av råvarepriser, vil deler av EE-avfallet kunne ha en økonomisk verdi som gjør at det ikke leveres inn til mottaksstasjonene. Fordelen med dette er selvsagt at det øker muligheten for at varene blir gjenbrukt på best mulig måte, ulemper er at det blir vanskeligere å sikre at miljøfarlige bestanddeler blir sanert på en forsvarlig måte og det kan være økonomisk ugunstig dersom Elretur også kunne hatt en økonomisk gevinst ved å motta avfallet. Ved behandlingsanleggene blir avfallet veid og sortert etter grupper (eksempler på grupper EE-avfall: Små husholdningsapparater, Medisinsk utstyr, Datamonitorer ). I modellen for kalkulering av energiforbruk og eksterne kostnader lar vi Xi betegne mengden av inngående varestrømmer for avfallsgruppe i. Volumene registreres i Innstat. Behandling: Ved behandlingsanleggene demonteres varene og sorteres/bearbeides til ulike avsetningsgrupper. Dette er dels ulike kategorier miljøfarlig avfall som krever spesiell behandling, dels er det mer eller mindre homogene varer som går til energi - gjenvinning eller til videre bearbeiding (materialgjenvinning). Eksempler på avsetningsvarer er Asbestholdige komponenter, kretskort, CRT-glass med fluorisert belegg. Gjennom avtaler med behandlingsanleggene kjenner Elretur verdien av alle avsetningsvarer idet de forlater behandlingsanlegget. I dette arbeidet lar vi Yj betegne mengden av utgående varestrømmer for avsetningsvare nr. j. Mengden Yj (f.eks kretskort) bestemmes av hvor store mengder Elretur mottar av ulike typer avfall ( Xi ) og av hvor stor vektandel av ulike typer mottatt avfall (f.eks datamonitorer). Dersom vi kan forutsette at kretskort utgjør en bestemt vektandel av data - monitorer og av andre avfallsprodukter, og vi definerer disse andelen som αij, kan mengden av vare nr. j anslås beregnes som summen av mottatt avfallsmengde av de i ulike produkter multiplisert med vektandelen vare j utgjør av mottatt avfalssprodukt nr. i. Lar vi αij betegne vektandelene av mottatt avfall av type i som bearbeides til avsetningsvare nr. j, kan mengden av vare j anslås ved formelen: (i) Yj = Σi αij * Xi (hvor Σi indikerer at det summeres over alle de (i) ulike typer avfall som mottas). Gjennom avtaler med eierne av behandlingsanleggene kjenner Elretur både mengden av de enkelte varene som avsettes fra behandlingsanleggene, og verdien den enkelte vare har på avsetningstids - punktet. Enkelte varer (f.eks ulike typer metaller) har en positiv verdi, mens andre (bl.a varer som må destrueres eller deponeres) vil ha en negativ verdi på avsetningstidspunktet. Lar vi vj betegne verdien for vare nr. j, kan samlet verdi ved avsetning av varene skrives som: (ii) V = Σj vj * Yj Videre bearbeiding: Som illustrert i figuren, leveres varene fra behandlingsanlegg dels til sluttbruk (deponi, destruksjon, energigjenvinning), dels blir de levert til videre bearbeiding. Elretur har et ansvar for at denne videre bearbeidingen skjer på en forsvarlig måte og varestrømmene fra behandlings anleggene til sluttbruk følges slik at Elretur har kunnskap om hvor varene leveres og til hvilket formål. Disse fysiske varestrømmene registreres i databasen Reptool. Elretur har ingen oversikt over hvilken verdi varene har ved endelig sluttbruk. I Reptool er det definert en rekke ulike varer (ulike metaller, flere kvaliteter innenfor hvert metall etc.). På samme måte som det er mulig å definere sammenhenger mellom volum av de ulike avfallsproduktene Elretur mottar og volum av de ulike varene som avsettes fra behandlingsanleggene, er det også mulig å definere sammenhenger mellom volum ut fra behandlingsanleggene og mengder av ulike varer slik de defineres i Reptool. Lar vi Zk betegne mengden av vare nr. k iht Reptool og Ðjk uttrykke andelen av vare j fra behandlings anleggene som bearbeides til vare k. (iii) Zk = Σj βjk * Yj (hvor Σj indikerer at det summeres over alle de (j) ulike typer avfall som leveres fra behandlingsanleggene)

19 Sluttdisponering som funksjon av mottatt avfall. Dersom vi kan forutsette faste sammenhenger mellom sluttdisponering og avsetning av ulike varer fra behandlingsanleggene samtidig som vi forutsetter faste sammenhenger mellom varesammensetning ut av, kan vi koble sluttdisponeringen direkte mot de avfallsmengdene Elretur mottar. Dette er det samme som å sette inn for Yj i likning nr (iii) fra likning nr. (i). Vi kan da skrive mengden av vare Zk som: (iv) Zk = Σj βjk * Σi αij * Xi dvs at mengden av vare Zk bestemmes på grunnlag av avfallsmengden for hvert avfallsprodukt Elretur mottar, samt de faste koeffisientene αij og βjk. Med faste koeffisienter kan vi dermed etablere enkle sammenhenger som kan gi grunnlag for å fortelle hva som skjer med avfall av ulike typer. For en gitt avfallsgruppe (i = 1), kan dette uttrykkes som: (iv b) Zk i =1 = Σj βjk * α1j * X1 dvs at vi kan bruke modellen til å beregne sammensetning av sluttanvendelse for hver enkelt avfallsgruppe. Beregning av spart energi Vare Zk vil ofte være det som kan defineres som sekundære råvarer (ved materialgjenvinning) eller energien utnyttes ved forbrenning. For sekundære råvarer (spesielt metaller) ligger det energi besparelser knyttet til omsmelting av skrap sammenliknet med smelting av primærmetall. Tilsvarende vil det - for primærmetall være ulemper knyttet til slaggproduksjon og andre eksterne effekter. I miljøregnskapet vil vi forsøke å kartlegge energiinnholdet i de avfallsproduktene som går til forbrenning og energibesparelsen knyttet til omsmelting av skrap i stedet for smelting av primærmetall. Lar vi ek være energiinnhold/energibesparelse for vare k, kan vi skrive brutto energibesparelse, E, som: (v) E = Σk Zk * ek Ved hjelp av øvrige likninger kan vi nå også finne brutto energibesparelse pr. kilo avfall mottatt fordelt på ulike avfallsgrupper. Ved hjelp av markedspriser for energi kan vi dermed også finne den økonomiske verdien av energibesparelsen. Sparte klimautslipp Klimautslipp knyttes til energibesparelser samt til sparte utslipp av klimagasser (KFK mfl.). Samlet energibesparelse er beregnet (likning (v) ) og vi kan forutsette en fast sammenheng mellom sparte CO2- utslipp og spart energiforbruk. Denne kaller vi γ. Sparte utslipp av klimagasser: her må vi vurdere om vi får best estimater ved å ta utgangspunkt i InnStat eller RepTool. Velges RepTool vil samlet reduksjon i klimagasser, målt som CO2-utslipp ( definert som C) beregnes ved formelen: (vi) C = γ * E + Σk Zk * ck ck er her reduksjon i klimagasser (målt som CO2- utslipp) pr. kilo av de ulike varene i RepTool. 19

20 ELRETUR Strømsveien 102 Postboks 6454 Etterstad 0605 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: