Miljørapport Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som

Transkript

1 Miljørapport 2001 Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller batteri for å fungere. Når produktene kasseres, oppstår det vi betegner som EE-avfall. Dette avfallet inneholder store mengder helse- og miljøskadelige stoffer. Løsning: RENAS returselskapet for næringselektro er elektrobransjens redskap for innsamling og sluttbehandling av EE-avfall. RENAS sørger for at de helse- og miljøskadelige stoffene ikke kommer på avveie, og at verdifulle materialressurser gjenvinnes.

2 Dette er RENAS RENAS AS returselskapet for næringselektro er en medlemsorganisasjon for produsenter og importører av næringselektro. RENAS ble stiftet den 7. august 1997 av Elektroforeningen (EFO) og TBL-Elektro og eies av de to bransjeorganisasjonene med 50 prosent hver. RENAS skal ivareta medlemmenes forpliktelser i henhold til forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter; den såkalte EE-forskriften. Forretningsidé RENAS skal bidra til effektive og konkurransenøytrale ordninger for miljøvennlig innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av EE-avfall. RENAS skal ivareta eiernes og øvrige medlemmers interesser og plikter. RENAS` virksomhet er regulert i en bransjeavtale med Miljøverndepartementet. Visjon RENAS skal arbeide for effektive og miljøvennlige metoder for innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av EE-avfall. Selskapet samarbeider med profesjonelle aktører slik at avfallshåndteringen blir mest mulig effektiv og miljøvennlig. RENAS skal være en foretrukket samarbeidspartner for alle aktører innen området næringselektro. For å finne gode samfunnsøkonomiske løsninger skal RENAS samarbeide aktivt med myndighetene. Mål Selskapets mål er innen 1. juli 2004 å nå et innsamlingsnivå på minst 80 prosent av årlig beregnet avfallsmengde. Målet er i henhold til kravene myndighetene har satt. Selskapet skal ha en kostnadseffektiv drift, som finansieres gjennom miljøgebyr på produktene og inntekter fra gjenvinning av avfall. Differensierte gebyr for de enkelte produktgrupper fastsettes av selskapets styre, etter anbefaling fra en referansegruppe sammensatt av representanter fra medlemsbedriftene. Gebyrene skal gjenspeile den faktiske kostnad over tid ved avfallshåndtering for hver produktgruppe. RENAS er et nonprofit-selskap. [ 0 1 ] RENAS miljørapport 2001

3 Utfordring: Kabler og ledninger kasseres i store mengder og inneholder verdifulle materialressurser. Men ikke alt kan gjenvinnes. Kabel kan inneholde PVC (som danner dioksiner ved brenning), bly, olje, fett, tjære og bromerte flammehemmere. Ved feil behandling kan disse stoffene havne på avveie. Løsning: RENAS behandler kabler og ledninger ved granuleringsanlegg i Norge. I noen tilfeller sendes kabel til Kina for manuell behandling. Metallene leveres som nye råvarer og gjenoppstår i alt fra nye kabler til sykkelrammer, mens de miljøskadelige komponentene destrueres eller deponeres forsvarlig.

4 Bakgrunn Elektroavfall er en alvorlig trussel for miljøet og vår egen helse dersom ikke produktene behandles på riktig måte når de kasseres. I Norge er derfor innsamling og sluttbehandling av elektroavfall regulert gjennom forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter EE-forskriften. Mange elektriske og elektroniske produkter inneholder store mengder helseskadelige kjemiske stoffer og tungmetaller. Derfor stiller myndighetene gjennom EE-forskriften strenge krav til hvordan produktene skal behandles når de kasseres. Kravene gjelder både for de som bringer nye produkter ut i markedet og for de som behandler produktene når de kasseres. Norge var det første landet i verden som innførte et slikt regelverk. Elektrobransjen i Norge ønsket en slik forskrift, og bransjen var med under utformingen av EE-forskriften. En løsning der bransjen selv tar ansvaret for organisering av innsamling og behandling av kasserte produkter, er mer rettferdig og kostnadseffektiv for den enkelte bedrift enn det en ordinær avgift ville ha vært. Tre selskaper er opprettet for å organisere innsamling og sluttbehandling av EE-avfall. Elektronikkretur AS har ansvar for forbrukerelektronikk, data- og telekommunikasjonsprodukter. Hvitevareretur AS har ansvar for kjøleskap, komfyrer, vaskemaskiner og andre hvitevarer. RENAS AS returselskapet for næringselektro har ansvar for alle lyskilder (lysstoffrør, pærer og lamper), elektroverktøy, kabler og ledninger, måleinstrumenter, elektriske installasjoner, transformatorer og andre produkter; i hovedsak fra industri og næringsliv. Det er inngått en felles bransjeavtale med Miljøverndepartementet som disse tre selskapene arbeider etter. Avtalen innebærer blant annet at selskapene rapporterer til myndighetene om innsamling og behandling på vegne av alle medlemsbedrifter. RENAS har to store utfordringer for sin drift. Den viktigste er å samle inn og behandle en så stor andel av næringselektroavfallet som mulig. Her har vi et myndighetspålagt krav om å samle inn minst 80 prosent av det avfallet som oppstår innen 1. juli Vi er på god vei, men det gjøres nå ytterligere forbedringer av ordningen for å nå denne høye målsettingen. Den andre store utfordringen er å få alle importører og produsenter av EE-produkter til å ta kravene i EE-forskriften alvorlig og delta i finansieringen av ordningen. Dessverre er det fortsatt mange bedrifter som ikke deltar i de etablerte returordningene og heller ikke oppfyller EE-forskriften på annen måte. Det vil si at de nyter godt av en innsamlingsordning som andre betaler for. RENAS jobber aktivt for å få disse til å delta i ordningen. [ 2 3 ] RENAS miljørapport 2001

5 Utfordring: Lysstoffrør, lysarmaturer og sparepærer inneholder en rekke miljøgifter, som kvikksølv, PCB og bly. Dessverre havner produktene ofte på fyllinger eller smeltes sammen med annet skrapmetall, uten at de helse- og miljøskadelige komponentene er tatt ut. På denne måten havner miljøgiftene i luft, vann og jord. Løsning: RENAS samler inn og behandler lyskildene manuelt. PCB-holdige kondensatorer demonteres og destrueres (ved spesialanlegg i Finland), og plast og metaller skilles ut for gjenvinning. Kvikksølvet i sparepærer og lysstoffrør fjernes, mens glasset brukes til produksjon av for eksempel skumglass en dreneringsmasse for veier.

6 EE-produktenes skadepotensial Elektriske og elektroniske produkter inneholder komponenter med betydelige mengder helse- og miljøskadelige stoffer. Så lenge produktene er i normal bruk, representerer ikke disse stoffene noen risiko. Det er når produktene kasseres at miljøgiftene kan komme på avveie. Flere av de helse- og miljøskadelige stoffene i kasserte EE-produkter kan gi store skadeeffekter selv i små konsentrasjoner. Myndighetene ønsker derfor en kontrollert og korrekt slutthåndtering av kasserte EE-produkter, slik at de skadelige stoffene ikke havner i avfallsdeponier, i forbrenningsanlegg eller på annen måte slippes ut til jord, luft og vann. Kasserte EE-produkter inneholder i tillegg materialressurser som jern og metaller. Dette er materialressurser med til dels stor verdi. Ved riktig miljøsanering blir de helse- og miljøskadelige stoffene fjernet og sendt til forsvarlig sluttbehandling, mens materialressursene gjenvinnes. De vanligste miljøgiftene som fjernes fra kasserte EE-produkter, er kvikksølv, PCB, bromerte flammehemmere, kadmium og bly. Kvikksølv Kvikksølv er et tungmetall som finnes i svært mange produkter. Kvikksølv forekommer i alt fra varmeovner, nivåbrytere, releer og måleinstrumenter til bilvaskautomater og industrimaskiner. Alle lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølv. Kvikksølv brytes ikke ned i naturen eller i organismer. Stoffet akkumuleres i næringskjeden, og derfor er mennesker svært utsatt. Kvikksølvet binder seg til fettvev i kroppen og kan forårsake nerveskader. Det kan i tillegg forårsake misdannelser på fostre og gi ulike former for psykiske lidelser. PCB PCB polyklorerte bifenyler finnes i eldre kondensatorer i mange elektrotekniske installasjoner og som tilsetning i transformatorolje og isolasjonsmateriale for elektriske gjennomføringer i vegger og lignende. I Norge har bruk av PCB i nye produkter og installasjoner vært forbudt siden 1980, men utrangering av eldre produkter medfører fortsatt utslipp av denne svært skadelige miljøgiften. PCB er en organisk miljøgift og brytes derfor ned over tid. Nedbrytningstiden er imidlertid svært lang. PCB har blant annet en hormonforstyrrende effekt. Det betyr at PCB påvirker kroppens hormonsystem. Dette kan føre til skader på arvematerialet og misdannelser hos barn. Det er dokumentert sammenheng mellom utslipp av PCB og tvekjønnethet hos isbjørn på Svalbard. PCB er også kreftfremkallende. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er fellesbetegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Flammehemmerne brukes som en tilsetning i mange plastmaterialer for nettopp å hindre eller hemme brann. Miljøgiften forekommer i plastkapper på kabler og ledninger, samt i plasten som utgjør ytterskallet til mange elektriske apparater. I tillegg har mange av enkeltkomponentene i EE-produkter innslag av bromerte flammehemmere. Bromerte flammehemmere brukes i store mengder. Samtidig er kunnskapen om stoffets skadeeffekter noe begrenset. Bromerte flammehemmere har imidlertid mange likhetstrekk med PCB. Stoffene binder seg til fettvev i kroppen, og kan gi hjerneskader, misdannelser på skjelett og hormonforstyrrelser. Stoffene er også funnet i blodprøver og morsmelk. Små barn er derfor svært utsatt. Målinger av morsmelk gjort i Sverige, viser at konsentrasjonen av bromerte flammhemmere nå er 50 ganger så høy som i Kadmium Tungmetallet kadmium er en svært viktig bestanddel i nikkelkadmiumbatteriene som finnes blant annet i oppladbare elektroverktøy. Kadmium tas opp av mennesker både gjennom luften vi puster inn og maten vi spiser. Stoffet utskilles langsomt fra kroppen og kan over tid føre til skade på nyrer og skjelett. Ved innånding kan kadmium gi lungekreft. Det er sjelden kadmium gir akutte alvorlige skader. Unntaket er ved industriell bruk, der utslipp kan føre til lungebetennelse, oppkast og diaré i verste fall med dødelig utgang. Bly Bly er et giftig tungmetall som blant annet forekommer i enkelte kabeltyper i kappen som omgir de elektriske lederne samt i noen typer loddetinn. Kabler og loddetinn er igjen sentrale komponenter i de fleste EE-produkter. Bly forekommer også i lyskilder, [ 4 5 ] RENAS miljørapport 2001

7 og i elektrisk måle- og kontrollutstyr. Utslipp av bly til jordsmonn og vassdrag kan føre til at mennesker og dyr eksponeres for stoffet. Kroppen bruker lang tid på å kvitte seg med bly, og det akkumuleres spesielt i benbygningen. Bly kan føre til skader på hjerne og nervesystem. Symptomer på blyforgiftning er trøtthet, søvnproblemer og magesmerter. Hos barn er det påvist atferdsforandringer og tilpasningsvansker som følge av blyforgiftning. Utfordring: Utstyr til oppvarming og ventilasjon består av verdifulle materialer og skadelige komponenter, som blant annet releer med kvikksølv og KFK-gass. Feil avfallshåndtering kan være en trussel mot både helse og ozonlag. Løsning: RENAS sørger for manuell miljøsanering av varme- og ventilasjonsutstyr. Skadelige komponenter fjernes, og KFK-gass tappes på forsvarlig måte. Verdifulle metaller blir gjenvunnet, og jernfraksjoner får nytt liv som armeringsjern og andre jernprodukter. Svovelheksafluorid (SF6) SF 6 -gass brukes i høyspenningskomponenter. Gassen har unike isolasjons- og slukkeegenskaper, som er viktig for å kunne bygge kompakte anlegg. SF 6 -gass gjør ingen skade så lenge den holdes i produktet eller i lukket system, men ukontrollerte utslipp kan bidra til drivshuseffekten. SF 6 -gass er den kraftigste klimagassen vi kjenner. Ett kilo SF 6 -gass har samme klimaeffekt som kilo CO 2. Gassen er omfattet av Kyotoavtalen om reduksjon av verdens klimagassutslipp.

8 RENAS bransjens redskap Det skal være gratis å levere EE-avfall til godkjente mottakspunkter, uansett om den som leverer avfallet, er privatperson eller bedrift. I henhold til EE-forskriften skal produsenter, importører og forhandlere av EE-produkter, sammen med kommunene, sørge for at en slik mottaksordning eksisterer og fungerer. EE-forskriften beskriver hvilke plikter kommunene og produsenter, importører og forhandlere av EE-produkter og EE-avfall skal oppfylle: Produsenter og importører skal; sørge for at det finnes en landsomfattende ordning for innsamling og behandling av EE-avfall sørge for at produktene de bringer ut i det norske markedet blir samlet inn og forsvarlig behandlet etter bruk informere om korrekt innlevering og behandling av EE-avfall gjennom bedriftens salgs- og informasjonsmateriell Forhandlere skal; ta imot EE-avfall fra næringsliv og husholdninger; vederlagsfritt fra husholdninger sørge for at EE-avfallet sorteres, oppbevares forsvarlig og videresendes til godkjent mottak eller behandlingsanlegg informere om at de tar imot EE-avfall gjennom sitt salgs- og informasjonsmateriell Forhandlere er pliktige til å ta imot EE-produkter av samme type som de selv omsetter, uavhengig av merke, fabrikat eller salgssted. Dersom EE-avfallet innleveres fra næringslivet, kan forhandlere stille krav om gjenkjøp av samme mengde nye produkter. Kommuner skal; sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra husholdninger ta imot EE-avfall fra næringslivet, men kan kreve vederlag for dette sørge for at EE-avfallet sorteres, oppbevares forsvarlig og videresendes til godkjent mottak eller behandlingsanlegg informere om avfallshåndtering og eget system for mottak av EE-avfall Myndighetene kontrollerer Statens forurensningstilsyn (SFT) foretar kontroller av bedrifter som importerer eller produserer EE-produkter for å påse at de oppfyller kravene i EE-forskriften. Dersom en bedrift ikke kan [ 6 7 ] RENAS miljørapport 2001

9 vise til medlemskap i et returselskap, og heller ikke kan dokumentere overholdelse av forskriften på annen måte, kan SFT ilegge tvangsmulkt og dagbøter. Ved grove brudd på forskriften kan SFT melde bedriften til politiet. Bransjens redskap Hvert år kastes om lag tonn EE-produkter i Norge. Rundt tonn av dette er næringselektroavfall, som kabler, ledninger, høy- og lavspenningsutstyr, installasjonsmateriell, motorer, varmeapparater, pumper, instrumenter, lyskilder, lysarmaturer, verktøy og andre elektriske apparater. Det er disse produktgruppene RENAS har ansvar for. RENAS er ganske enkelt bransjens redskap for å ivareta produsent- og importørforpliktelsene i henhold til EE-forskriften. For denne tjenesten betaler medlemsbedriftene et miljøgebyr basert på mengden og typen produkter de bringer inn i markedet. Miljøgebyret skal gjenspeile de faktiske kostnadene ved å samle inn og miljøsanere produktene på korrekt måte. RENAS-ordningen for medlemmer Miljøgebyret setter RENAS i stand til å organisere og administrere et landsomfattende innsamlings- og behandlingssystem for kassert næringselektro. RENAS-ordningen består av profesjonelle, eksterne operatører som på kontraktsbasis står for innsamling, transport og sluttbehandling av EE-avfallet. RENAS utnytter konkurransen i markedet, slik at arbeidet til enhver tid gjøres til lavest mulig kostnad. Ved utgangen av 2001 hadde RENAS 1273 medlemsbedrifter. På medlemsbedriftenes vegne rapporterer RENAS hvert år til SFT om oppfyllelsen av forpliktelsene i EE-forskriften. Utfordring: Elektriske og elektroniske verktøy kan inneholde et vidt spekter av helse- og miljøskadelige stoffer, blant annet tungmetaller, PCB og bromerte flammehemmere. Selv små mengder av disse stoffene kan være helseskadelige. Løsning: RENAS fjerner miljøskadelige batterier og sender dem til gjenvinning eller destruksjon i England og Frankrike. Øvrige miljøskadelige komponenter, som f.eks. kvikksølvbrytere og kretskort, fjernes manuelt. Av jernfraksjoner blir det blant annet armeringsjern, mens resterende fraksjoner blir gjenvunnet eller deponert på forsvarlig måte.

10 RENAS tilrettelegger for innsamling Returordningen for næringselektro RENAS-ordningen skal gjøre det enkelt for alle å levere EE-avfall kostnadsfritt. Den eneste kostnaden er knyttet til transport av avfallet til godkjent mottak. Innlevering fra private husholdninger Privatpersoner har tre muligheter når de skal levere EE-avfall. Det kan leveres i en butikk som selger tilsvarende produkter, til et kommunalt avfallsmottak eller direkte til et av RENAS` mottak. Uansett hvilket leveringssted man velger, skal det være helt gratis å bli kvitt avfallet. Innlevering fra næringslivet Alle bedrifter og næringsdrivende kan levere sitt EE-avfall gratis til RENAS-mottak. De kan også levere til forhandler eller kommunalt mottak, men det kan medføre en kostnad. Forhandlere kan kreve at det kjøpes tilsvarende mengde nye produkter som det som leveres inn. Kommunale mottak kan beregne et gebyr for mottak av EE-avfall. RENAS-mottak RENAS har et nettverk av oppsamlingsplasser fordelt over hele landet. Til disse mottakene kan hvem som helst levere kassert næringselektro gratis, uansett mengde. En komplett oversikt over oppsamlingsplassene finnes på RENAS` hjemmeside Bedrifter Kommunalt avfallsmottak Private Forhandlere Transportløsninger Fra RENAS` oppsamlingsplasser transporteres EE-avfallet til sluttbehandlingsanlegg. Transporten foregår på en slik måte at produktene ikke ødelegges eller at farlige stoffer lekker ut. Sluttbehandlingsanleggene er spredt til alle deler av landet, slik at man unngår å transportere avfallet over unødig lange avstander. RENAS-mottak Sluttbehandlingsanlegg Godkjente operatører For å bli operatør for RENAS kreves det at alle godkjenninger fra myndighetene er på plass. Dette gjelder miljøkrav så vel som andre krav som stilles til næringsdrivende. Disse kravene vil være noe ulike for oppsamlere, transportører og sluttbehandlere. Forbedringer i innsamlingsmodell Fram til 1. juli 2002 har RENAS` innsamlingsmodell bestått av 72 regionale oppsamlingsplasser fordelt over hele landet. Etter dette tidspunktet inkorporeres en rekke nye aktører på innsamlersiden, som transportbedrifter og gjenvinningsanlegg. Antallet innsamlingspunkter øker til mellom 120 og 150, og mengden innsamlet avfall vil bli høyere. Den nye innsamlingsmodellen utnytter konkurransen i markedet bedre, og vil bety større servicegrad overfor avfallsbesittere. [ 8 9 ] RENAS miljørapport 2001

11 Utfordring: Måle- og kontrollinstrumenter består av en rekke ulike komponenter; mange inneholder PCB, kvikksølv, kadmium og beryllium. Det kreves nøyaktighet og kompetanse for å finne disse komponentene ved sluttbehandlingen. Løsning: RENAS sørger for manuell håndtering av instrumentene. Slik fjernes de skadelige komponentene. Kretskort og strømtilførsler sendes til Sverige for smelting og gjenvinning av edelmetaller. PCB destrueres i Finland, kvikksølvet gjenvinnes eller sendes til spesialdeponi, mens oljerester energigjenvinnes i godkjente anlegg.

12 Sluttbehandling og gjenvinning Av de kasserte produktene som RENAS samler inn, blir så mye som 89 prosent materialgjenvunnet, mens 4 prosent blir energigjenvunnet. De resterende 7 prosent er blant annet miljøskadelige komponenter som blir destruert eller deponert, slik at ikke giftstoffene kommer på avveie. Nytt liv for kasserte produkter Materialer fra kasserte EE-produkter kan brukes på nytt. Metallfraksjoner fra de kasserte produktene, som jern, aluminium, kobber og andre metaller, brukes som råmateriale og sparer dermed miljøet for belastninger knyttet til råvareuttak og -produksjon. Plastmaterialer behandles på forskjellige måter ut fra hvilken type plast det dreier seg om, samt hvilke stoffer som finnes i den. Noe plast blir til nye plastprodukter. Glass fra lysstoffrør og sparepærer blir brukt til å lage et isolasjons- og dreneringsmateriale som brukes ved bygging av nye veier, idrettsanlegg og lignende. Energigjenvinning Noen komponenter fra kasserte EE-produkter lar seg vanskelig bruke om igjen som råmateriale. For eksempel enkelte plasttyper, trevirke og olje fra varmeovner og elektromaskiner. Dette sendes til forbrenningsanlegg, og blir til elektrisk strøm eller varme i fjernvarmeanlegg. Deponi og destruksjon Noen stoffer fra de miljøsanerte EE-produktene lar seg ikke bruke om igjen. Dette er blant annet helse- og miljøskadelige stoffer som tungmetaller og giftige kjemikalier. Det er svært viktig at disse stoffene ikke havner i naturen. De lagres derfor på forsvarlig måte på spesialavfallsdeponi eller de blir destruert. For eksempel blir kondensatorer med PCB og andre PCB-holdige komponenter sendt til Finland der de blir termisk destruert. [ ] RENAS miljørapport 2001

13 Utfordring: Høyspenningsutstyr inneholder ofte SF 6 -gass, fordi den har gode isolasjons- og slukkeegenskaper. Den er også den kraftigste klimagassen vi kjenner med en klimaeffekt som er nesten ganger større enn effekten av CO 2. Løsning: Verdens første anlegg for behandling av SF 6 -anlegg er etablert i Tønsberg. Der blir gassen tappet i et lukket system, før den sendes til gjenbruk i Tyskland. Slik unngås skadelige utslipp og negative effekter på klimaet.

14 Miljøregnskap for 2001 Hvert år genereres om lag tonn næringselektroavfall i Norge. Miljøverndepartementet har stilt som krav at RENAS innen 1. juli 2004 skal samle inn minst 80 prosent av dette avfallet. Det har vært en jevn stigning i innsamlingsgraden siden oppstarten i Tonn 3500 Innsamlingsgrad i prosent juli sep nov jan mar apr juni aug sep okt nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep okt nov des Landsoversikt over mengder, I 2001 ble det samlet inn totalt tonn kassert næringselektro i Norge. Innsamlingsgraden for næringselektro var 41 prosent. For å nå målsettingen om 80 prosent innsamlingsgrad kreves det ytterligere forbedringer av innsamlingsordningen. Den nye innsamlingsmodellen som innføres i 1. juli 2002, forventes å øke mengden avfall som blir samlet inn betydelig. Total mengde for hele landet: tonn Innsamlingsgrad: 41 prosent Fraksjoner Kabler og ledninger Utstyr for oppvarming og ventilasjon Lysutstyr Lysstoffrør og sparepærer Utstyr og instrumenter for måling og kontroll Elektronisk verktøy Elektroteknisk utstyr Elektromotorer Mengde (tonn) tonn tonn tonn 579 tonn tonn tonn tonn tonn Tabellen over viser hvordan den totale mengden innsamlet næringselektroavfall fordelte seg på hovedgruppene. [ ] RENAS miljørapport 2001

15 RENAS` behandlingsanlegg har til sammen fjernet mer enn 812 tonn miljøskadelige komponenter fra dette avfallet. Tabellen under gir en oversikt over hvilke komponenter som er fjernet og mengdene av disse. Komponenter Mengde (kg) Kondensatorer (med og uten PCB) Alkaliske batterier 372 Blybatterier KFK-komponenter og -gass Komponenter med BeO 777 Kretskort/kontakter/power/LCD-displayer Kvikksølv-komponenter 607 Li-batterier 898 Lysstoffrør og andre Hg-lyskilder Maling, lim og lakk 960 Ni-Cd-batterier Ni-Met. hydr.-batterier 427 Olje Oljeholdig avfall PCB-holdig olje 900 Radioaktive komponenter 80 SF6-anlegg og komponenter Asbestholdige komponenter Sum Fylke Sum totalt (tonn) Innsamlingsgrad (%) Østfold Oslo Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjord Møre og Romsd Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum: Det vi ikke får tak i I hovedsak er det to forhold som gjør at RENAS ikke får tak i alt næringselektroavfallet: Avfall som leveres feil, og avfall som håndteres i andre varestrømmer enn RENAS-ordningen. Feilleveringer kan for eksempel være mindre produkter eller avfallsfraksjoner som leveres sammen med restavfallet og havner i søppelforbrenningsanlegg eller i deponier. En stor del av avfallet blir på feilaktig vis omdefinert til skrapmetall og kommer dermed inn i metallgjenvinningen. I begge tilfellene er det stor fare for at de helse- og miljøskadelige stoffene havner i naturen gjennom avrenning eller utslipp til luft fra forbrenning eller omsmelting. Feilhåndtering av EE-avfall er blant de viktigste årsakene til utslipp av mange av de farligste miljøgiftene. Men her ligger også RENAS` og bransjens største utfordring: Innsamlingsordningen skal forbedres og folks bevissthet økes, slik at utslippene og skadevirkningene blir så små som mulig.

16 z:design/gazette Foto: Jens Sølvberg RENAS AS returselskapet for næringselektro Besøksadresse: Karenslyst allé 9A Skøyen, Oslo Postadresse: Postboks 268, Skøyen, 0212 Oslo Telefon: E-postadresse: gir deg ytterligere informasjon om EE-forskriften og returordningen for næringselektro. [ 2001 ] RENAS miljørapport