Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS
Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv. Det er diskutabelt om de første sosiale perspektivene hadde en riktig forståelse av et medisinsk perspektiv. Men vi trenger likevel å se denne forståelsen for å få en riktig forståelse av det sosiale perspektivets fremvekst.
Medisinsk kausalitetstenkning Kritikkens objekt var den forståelsen som typisk uttrykkes I 1980-versjonen av ICIDH.
Et spørsmål om det hypotetiske Også ICIDH inneholder et samfunnsnivå ( societal level ) i modellen. Dette nivået er imidlertid ikke aktivt, men stabilt og tatt for gitt. Den hypotetiske påstanden som alle forklaringer nødvendigvis inneholder er altså: Dersom person X ikke hadde hatt funksjonstap, så ville livet vært normalt.
Fra det medisinske til det sosiale Den sosiale modellen, som senere skulle bli avgjørende for flere samfunns- og kulturvitenskapelige perspektiver, ble opprinnelig formulert av aktivister. Den britiske gruppen Union of Physically Impaired Against Segregation var særlig avgjørende.
Den sosiale modellen We define impairment as lacking part of or all of a limb, or having a defective limb, organ or mechanism of the body; and disability as the disadvantage or restriction of activity caused by a contemporary social organisation which takes no or little account of people who have physical impairments and thus excludes them from participation in the mainstream of social activities.
Den sosiale modellen Også i den sosiale modellen er det en hypotetisk idé, som kan formuleres omtrent slik: Dersom person X ikke hadde levd i et samfunn som er strukturert slik som vårt, så ville livet vært normalt.
Relasjonelle forståelser Mellom disse ytterpunktene har det stadig vært forsøk på relasjonell tenkning. I Skandinavia ligger et viktig faghistorisk utgangspunkt I den såkalte Gap-modellen:
Relasjonelle forståelser
Relasjonelle forståelser: ICF Idag representeres relasjonell tenkning klarest ved ICF. I ICF bestemmes funksjonshemming som participation restriction
Relasjonelle forståelser: ICF
Relasjonelle forståelser: ICF ICF definerer dvs kartlegger funksjonshemming som avvik fra en normal. Mens relasjonelle modeller ser både kroppen og samfunnet som aktive, er denne målestokken stabil og tatt for gitt. Den hypotetiske påstanden er altså: Dersom forholdet mellom person X sin funksjon og konteksten hadde vært annerledes, så ville livet vært normalt.
Det normale som målestokk Denne målestokkken binder ellers svært ulike forståelser sammen på minst to måter: Funksjonshemming skal måles som avstand til en normal. Målet for medisinsk eller sosialt fokusert praksis, på mikro eller makronivå er å redusere denne avstanden. På lik linje
Det normale som målestokk: APE APE-feltet preges av relasjonell forståelse med like muligheter som formål Aktiv Ung har som overordnet målsetning [ ] å realisere likeverdige muligheter og reell deltakelse
Det normale som målestokk: APE Adapted Physical Education is physical education which has been adapted or modified, so that it is as appropriate for the person with a disability as it is for a person without a disability. (APENS, min kursiv)
Det hypotetiske jeg et Sosiale perspektiver er sentralt for forståelsen av APE. En aktivitet som er adapted or modified er nettopp utformet i en sosial kontekst. Denne adapteringen skal passe til et hypotetisk, eller rettere sagt egentlig, jeg.
Det hypotetiske jeg et: et problem? Det følger minst tre problematiske antakelser med denne samfunnsvitenskapelige tenkemåten: Fysisk aktivitet antas å egentlig ha vanlig mening. Unge funksjonshemmede ønsker vanlig fysisk aktivitet i størst mulig grad Det sosiale hinderet ligger i aktiviteten.