DIPLOMOPPGAVE. Prosjekt HOLDEOMRÅDE. Diplomseminar Trøndelag 2000-2002. Januar 2004 Idar Vedul

DIPLOMOPPGAVE Prosjekt HOLDEOMRÅDE Diplomseminar Trøndelag 2000-2002. Januar 2004 Idar Vedul 1

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1.0. Innledning... 3 2.0. Teori.... 4 2.1 Generelt om skytestillinger.... 4 2.2 Stående stilling... 4 3.0 Problemstilling.... 9 4.0. Metode... 9 4.1. Testmetode... 10 4.2. Treningsmetode... 10 5.0. Gjennomføring... 12 6.0. Feilkilder... 13 7.0. Resultat... 14 8.0. Diskusjon... 14 9.0. Konklusjon... 18 10.0 Begrepsforklaringer... 19 15.0. Litteraturliste... 19 Vedlegg 1. Øvelse 1T-S, Illustrasjon stående skytestilling Vedlegg 2, Øvelse 2T-S. Metoden Vedlegg 3, Øvelse 17A, balansetrening 2

1.0. Innledning Stående skytestilling er den skytestillingen som gir størst utfordring for rifleskyttere og skiskyttere. Rifleskyttere konkurrerer også i liggende og knestående skytestilling, mens skiskyttere har liggende skytestilling i tillegg på sitt konkurranseprogram. Teknikk i stående skytestilling kan beskrives som en uendelig utfordring. Ingen har en perfekt beherskelse av stillingen, alle vil alltid ha mer å lære. (Ways of the Rifle) Utvikling av stående skytestilling for rifleskyttere og skiskyttere. Skiskyttere og sportsskyttere starter i ung alder, 8 12 år, med liggende skytestilling. Både sportsskyttere og skiskyttere får stående skytestilling i konkurranseprogrammet som 16 åringer, sportsskytterne får i tillegg knestående skytestilling som en utfordring fra de er 14 år. Stående skytestilling er for de aller fleste den vanskeligste skytestillingen, på grunn av høyt tyngdepunkt og store anatomiske utfordringer. Noen 16 åringer er godt forberedt gjennom å ha trent stående noe tid, mens andre tar utfordringene med stående skytestilling på strak arm med vekslende hell. Gjennom systematisk trening på basisferdigheter i stående skytestilling, vil man gradvis minske holdeområdet og derved øke treffprosenten. Sportsskytterne skyter flere tiere og skiskyttere skyter flere treff. Man må først lære seg å gå, før man begynner å løpe. (Vedul 2001) Alt for mange skyttere, både sportsskyttere og skiskyttere, har gjort det beste ut av det, uten å trent tilstrekkelig på basisferdigheter. Med basisferdigheter menes nødvendige ferdigheter for å innta og bibeholde en stabil og balansert skytestilling gjennom hele konkurransen, for derigjennom finne ro og trygghet, samt størst mulig grad av avspent følelse under hele skuddavleveringsprosessen for hvert skudd. Mange skyttere har mye fokus på utstyr og ammunisjon, samt utenforliggende elementer som vær og vind, tiltross for at dette kun er en liten del av det hele. Gjennom prosjekt holdeområde, med fokus på system våpen kropp, håper man å kunne dokumentere 3

fremgang i forhold til holdeområde og treffprosenten i stående skytestilling både for skyttere og skiskyttere. 2.0. Teori. 2.1 Generelt om skytestillinger. Den optimale skytestilling kan variere fra person til person, det som er riktig for den ene behøver ikke stemme for den andre. Folk har forskjellige anatomiske forutsetninger, man bør derfor bruke god tid på å finne en skytestilling som passer hver enkelt utøver. I prosessen med å bygge en individuelt optimal skytestilling, søker man å få best mulig støtte til geværet med minst mulig muskelspenning. Når en tilnærmet optimale skytestilling er funnet er det av meget avgjørende betydning at man inntar denne nøyaktig på samme måte hver eneste gang. Derfor er referanser til skytestillingen noe som skytteren må legge vekt på, følelsen for stabilitet, avspenthet og balanse er avgjørende ferdighet. 2.2 Stående stilling Det er skrevet en mengde teori omkring stående skytestilling, Denne prosjektoppgaven har som utgangspunkt bøkene, Ways of the Rifle og Berndt Klingners to bind 1 og 2. Samt Øvelsesbiblioteket Vedul 2001, som er et produkt av egne erfaringer og leste tekster. Stående er i den minst stabile skytestillingen. På grunn av liten kontaktflate med underlaget og det høytliggende tyngdepunktet er både kroppen og geværet utsatt for betydelige svingninger (Klingner 1978). Klinger hevder at stående stiller betydelig større krav til kroppsbeherskelse enn liggende, og spesielt balansen er av avgjørende betydning. Man må bruke muskulaturen for å fange opp svingninger og holde geværet rolig. Figur 1. Figuren viser likevekt i muskelspenninger mellom fram og bakside kroppen. Etter Bühlmann et al (2002). 4

Føttene plasseres med ca. en skulderbreddes avstand og ca. 90 vinkel mot skuddretningen. Jevn vektfordeling på begge ben muliggjør en bedre likevektsregulering. Skytteren bør lene overkroppen noe bakover og til høyre for å skape motvekt mot geværets vekt. Samtidig skyves hoften noe frem for å virke som en støtte for venstre albue. Venstre albue plantes støtt på hoften. Dermed bæres geværets vekt av skjelettet og ikke av muskelkraft, noe som er en klar fordel i og med muskelspenninger skaper svingninger i geværet. Utøvere som ikke når hoften med albuen kan støtte underarmen mot ribbena. Figur 2. Figuren viser tverrsnitt av skjelettet i stående skytestilling. Etter Bühlmann et al (2002). Hode bør holdes rett med ørene i samme høyde, i og med at kroppens likevektsorgan (buegangene) ligger i ørene. Figur 3. Figuren viser hodets bevegelse i forhold til likevektsprinsippene, ørene i samme posisjon når hodet hviler på kinnstykket. Etter Bühlmann et al (2002). Venstre hånds stilling kan variere fra skytter til skytter. Ved valg av håndstilling bør man ta hensyn til den nødvendige høyde, maksimal stabilitet uten stramming av håndens muskulatur, avslappet armemuskulatur og at man unngår smerter i muskler eller sener (Klingner, 1978). 5

Høyre arm har ingen støttefunksjon til geværet annet enn å låse kolben til skulderen og sørge for god skulderkontakt, noe som er veldig viktig. Høyre hånds oppgave er kun å manøvrere avtrekkeren. Skjeftet holdes med fast grep og pekefingeren må ikke berøre kolben. Figur 4. Illustrasjon av høyre arms situasjon. Etter Bühlmann et al (2002). Øvelse 1T-S 1, fra øvelsesbiblioteket Vedul 1999, tar utgangspunkt i Klingners bind 1 og 2, Ways of the Rifle og egne erfaringer. Stående skytestilling bygges opp individuelt med fokus på individuelle anatomiske forutsetninger, logiske fysiske prinsipper og de 5 punktene på geværet som har kontakt med skytteren: 1 Øvelse 1T-S er fra øvelsesbiblioteket (Vedul 1999) Illustrasjoner og tekst for stående skytestilling. 6

Kolbekappa. Kinnstykket. Pistolgrepet. Venstre arm / hånd anlegget. Avtrekker. Figur 5. Figur 6. Figuren viser stabilitet og vektfordeling i forhold til gravitasjonskrefter. Etter Bühlmann et al (2002). Stabilitet må bygges gjennom disse punktene. Ugunstige kraftpåvirkninger som skaper usymmetri, vil ha stor innvirkning på presisjon under skyting. Kroppen blir å betrakte som et stativ, og alle justeringsmuligheter på geværet blir utnyttet. Anatomiske forutsetninger, har innvirkning på valg i forbindelse med oppbygging av optimal skytestilling. Man bør bygge skytestillingen basert på enkle praktiske løsninger, med som målsetting at skytestillingen skal være så stødig og balansert som mulig. Slik benytter man justeringsmulighetene på gevær og skytterutstyr, sammen med anatomiske forutsetninger, og finner individuelt beste skytestilling. Videre er balanse og likevekt i system våpen kropp en forutsetning for å gjennomføre alle konkurranseskuddene kontrollert og eksakt likt. Her er det å merke seg at konkurranseprogrammene for sportsskytterne og skiskyttere er noe forskjellige, da i hovedsak i forhold til vanskelighetsgrad på skiva og antall skudd. Dette utlignes i kanskje stor grad av sportsskytternes skytebekledning, men uansett er grunnprinsippene om at skjellettet bør være bærende element, samme for begge idrettene. 7

Figur 7. Viser variasjoner mellom albuen og hoftekammen. Etter Bühlmann et al (2002). 8

3.0 Problemstilling. Vil systematisk trening med fokus på basisferdigheter over tid, gi forbedret holdeområde og derved øke treffprosenten innen rifleskyting og skiskyting? Er det mulig å dokumentere dette? Figur 8. Viser hvilke faktorer som påvirker holdeområdet; sideveis, vertikalt, hjertefrekvens og muskelspenninger. Etter Bühlmann et al (2002). 4.0. Metode Øvelsesbiblioteket av Vedul 1999, er et resultat av leste tekster omkring emnet, samt egen erfaring som internasjonal skytter og trener for unge utøvere. Fra dette øvelsesbiblioteket, som fortsatt er under konstruksjon, er det satt sammen en prosjekt økt for utvikling av stående skytestilling, 10 min balanseøvelsen 17A 2 og 15 min øvelsen 2T-S 3 med beskrivelse i Øvelse 2 17A er fra Øvelsesbiblioteket (Vedul 1999) Illustrasjon og tekst, eksempel på balansetrening. 3 2T-S er fra Øvelsesbiblioteket (Vedul 1999) Tekst på metodisk trening i stående skytestilling. 9

1T-S. Det var av interesse å finne ut om systematisk trening av denne økta ville gi utvikling på holdeområdet og derigjennom bedre treffprosenten for rifleskyttere og skiskyttere. Merk at prosjektøkta anbefaler å avslutte skuddprosessen før skuddavgang, dette på grunn av usikkerhet omkring konsekvenser for skiskytternes avtrekksteknikk. 4.1. Testmetode Testen ble utført på 15 meter innendørs skytebane i kjelleren ved Meråker videregående skole. Det ble skutt på pappskive der vi fant skytternes holdeområde 4 ved å måle fra yterkant til yterkant, høyde + bredde i millimeter. Vi brukte linjal til å måle skivene. Det ble skutt 20 skudd fordelt på to 10 skuddsserier. Våpnene som ble benyttet var kaliber 22, egne personlige våpen. Resultatet fant vi ved å summere de to seriene og regne gjennomsnitt ut i fra hver enkelt gruppe. Vi gjennomførte tre tester, en i oktober, en i januar og en i mai for å se om vi kunne finne noen utvikling. På testen deltok 34 utøvere Prosjektgruppa besto av følgende: Prosjektstyrer: Idar Vedul (trener rifle) Koordinator: Stig Ove Andersen (trener skiskyting) Prosjektledere: 4 elever fra klassen i grunnfag idrett ved Meråker vgs. Prosjektgruppa: 5 skiskyttere på nasjonalt høyt nivå 8 skiskyttere fra grunnkurs klassen. 5 rifleskyttere fra grunnkurs klassen. Kontrollgruppa: 9 skiskyttere fra VK I og VK II 7 rifleskyttere fra VK I og VK II 4.2. Treningsmetode Prosjektgruppene, som alle er elever ved Meråker videregående skole, fikk i oppgave å gjennomføre et treningsopplegg i perioden oktober 2002 til mai 2003. Treningsmetoden 2T-S og 17A Balansetrening, fra øvelsesbiblioteket, av Vedul 1999. Metoden 2T-S er eksempel på metode basisferdigheter innen stående skyting, basert på illustrasjoner i øvelsen 1T-S. 4 Holdeområde: Det området skytteren samler sine skudd innenfor, også kalt treffområde. 10

Øvelse 2T-S, med utgangspunkt i stillingsbeskrivelsen i Øvelse 1T-S. Det rettes fokus på stillingsdetaljer, avspenning, balanse, holding og rutiner. Det er viktig å tenke enkelt og praktisk, samt å være ekstremt nøye med inntakelsen av skytestillingen. Du har nådd målet når du snakker samme språk som kroppen din. Det er med andre ord følelsen for stillingen din du er på leting etter. Og da sier det seg selv at du må finne din egen metode du gjentar eksakt likt hver gang. Man stiller seg ca midt i standplassen med venstre side av kroppen mot målet, ser mot skiva og tenker seg en strek gjennom midten av standplassen og midt i begge ben, tyngdeaksen og vekta av geværet skal hvile rett over vrista. Bøy ryggen i riktig posisjon før du i-setter geværet, og vær oppmerksom på å ikke vri hofta i det du inntar skytestillingen. Nullpunktforskyvningen sideveis, reguleres med en forskyving av venstre bein. Vær da oppmerksom på at balansereguleringen gjøres med tilsvarende forskyving av høyre bein. Hoften må på ingen måte vris eller beveges i denne posisjonen og heller ikke senere. Legg spesielt vekt på: kolbeplassering i skuldra, godt fast grep om kolbehalsen, venstrehåndsanlegget, kinnet godt hvilende mot kinnstykket (låser situasjonen) og avtrekksfingerplassering. I disse punktene må det kun være symmetrisk virkende krefter som ikke påvirker rekylgangen negativt. Begynn helt nederst med balansefølelsen i beina, ikke trykk på tærne og ikke trykk på hælene, men trykk midt i mellom. Tenk og kjenn at du slapper av i leggene, tenk og kjenn at du slapper av knærne, tenk og kjenn at du slapper av i lårene, tenk og kjenn at du slapper av i hofta, tenk og kjenn at du slapper av i høyre skulder, tenk og kjenn at du slapper av i ryggen, tenk og kjenn at du slapper av i hele venstre arm. Gjør dette et par tre ganger, til du får en tydelig følelse av avspenthet, god balanse og stabilitet i stillingen. Viktig at du tenker i samme rekkefølge hele tiden, det er underbevisstheten du programmerer. Spesielt må du være bevisst på balansen, ikke på hælene, ikke på tærne. Kjenn på alt dette slik at du programmerer underbevisstheten din med dine følelser for detaljene. Det blir underbevisstheten din som etter hvert gjør deg i stand til å kvalitetssikre prosessen mot skuddavgang. På denne måten sikrer man fokus på å gjennomføre med bare gode skudd. Når stillingsarbeidet er unnagjort og alt stemmer, balansen er riktig og kroppen er avspent, puster du ut, tar trykkpunkt 5 og retter blikket mot siktet og skiven. Om nullpunktet 6 er litt feil, 5-Trykkpunkt: Der avtrekkeren møter motstand når den beveges bakover mot skuddavgang. 11

må du avbryte for korrigering, og ta hele prosessen på nytt. Når nullpunktet stemmer tar du respons 7. Nå har du bestemt at spenningene i kroppen er under kontroll og du flytter fokus til siktebilde. Mobiliser sterk psykisk vilje om å holde rolig midt i tieren (5 sekunder). Vær litt tøff i denne prosessen. Så avbryter du og tar en liten pause, før du repeterer alt helt forfra igjen. Prøv deg frem med måten du mobiliserer psykisk vilje, og finn din egen måte å tenke på. Poenget er at du tar et valg, og gjør alt nøyaktig likt hver gang! Ikke vesentlig at du har fokuset på avtrekket i denne øvelsen, stillingsfølelsen er det viktigste. Øvelse 17: I tillegg kommer trening på balansestokk Øvelsen 17A. Den er cirka 1 meter lang,4,5 centimeter lang, 4,5 centimeter bred nederst og 2 cm på toppen (balanseflaten). Man stiller seg på balansestokken med det ene beinet foran det andre, og forsøker å stå så lenge som mulig. 5.0. Gjennomføring Utøverne i prosjektgruppa trener prosjektøkta 2 ganger pr uke, fortrinnsvis som egentrening. Det trenes 15 minutter på 2T-S og 10 minutter på 17A (balansestokken). Økta er av en slik art at den kan trenes hvor som helst, forutsatt at utøveren har tilgang på geværet og balansestokken (Mangler balansestokken går det utmerket å improvisere). I forbindelse med kvalitetssikring gjennom rapportering av utført trening, ble det utarbeidet eget skjema som utøverne skulle skrive ned dato planlagt og dato gjennomført trening. Under oppstart av prosjektet ble det diskutert hvor vidt økta skulle trenes som egentrening, eller som fellestrening med oppfølging av prosjektledelsen. Vi gikk for det første av praktiske og økonomiske årsaker, men kom raskt til at det siste var nødvendig i perioder det var praktisk mulig. Vi ville også med det involvere utøverne mer slik at de fikk et eierforhold til prosjektet. Prosjektøkta trenes av utøvergruppa to ganger pr uke i perioden september april/mai, i tillegg til ordinær trening, fortrinnsvis gjennom egentrening. Gjennom testing og intervju av 6-Nullpunkt: Der geværet peker av seg selv, uten bruk av muskelkraft, når skytestillingen er inntatt 12

utøverne underveis og etter endt prosjektperiode, vile man forhåpentligvis kunne dokumentere effekt av denne type trening. 6.0. Feilkilder Ved en test dukker det alltid opp feilkilder som kan ha innvirkning på resultatet. Disse er det viktig å være klar over. Prosjektgruppe grunnkurs (16 år) er nybegynnere i stående skyting i konkurransesammenheng, og etter et skoleår trening med stående skyting ville de antagelig ha fått en fremgang uansett treningsmetode. Under prosjektarbeidet brukte vi heller ingen retest. Dette kan være misvisende i og med at skyting kan være avhengig av dagsform. Samtidig er det ingen stor feilkilde ettersom vi regner gjennomsnitt av gruppene. Det er lite sannsynlig at alle prosjektdeltakerne på hver gruppe (5 til 9 personer) hadde en dårlig dag. På test 1 og 2 hadde vi tekniske problemer med en lasertest som vi senere valgte å kutte ut på grunn av at den var upålitelig. Dette gikk utover konsentrasjonen, og enkelte ble stående lenge å vente. Det er mulig at dette kan ha gitt utslag for de som skjøt på papp etter lasertesten. Med en lasertest ville vi også ha fått en dobbeltest, og antagelig et mer nøyaktig resultat. Men dette kan vi ikke slå fast med sikkerhet. En annen feilkilde er at skiskyttere vanligvis bruker ski på beina, og alle testene foregikk uten. Det var med andre ord en test som kanskje var mindre spesifikk i forhold til skiskyting. Også med hensyn til at mye av treningen for en skiskytter vanligvis foregår med puls, i et større tempo og under andre omgivelser/ forhold. Derfor ville kun trening av 2T-S være med på å bedre resultatet på testene, i motsetning til skytterne som testen ble relativ spesifikk for og ikke minst overførbar til en konkurransesituasjon. Alle prosjektdeltagerne skulle underveis føre treningsdagbok over de gjennomførte treningsøktene. Dette var det ikke alle som gjorde, slik at vi har ikke helt kontroll over hva som faktisk ble gjort av trening. Bortsett ifra den treningen som ble gjennomført i fellesøkter. Under arbeidet med 2T-S la vi vekt på å minske holdeområdet, for dermed å lette riktig avtrekksutførelse. Avtrekksutførelsen ble ikke vektlagt, nettopp for ikke å endre avtrekksteknikken. På den måten vil de utvikle evnen til å raskt, KJENNE om de står riktig i skytestilling. Å innta korrekt skytestilling er vesentlig i 7- Respons: Fra trykkpunkt, går på avtrekker litt til, til den svarer deg. En trigger som flytter fokus til siktebilde og det å holde rolig. 13

forhold til nullpunkt og evnen til skyte seriene på samme sted hver gang. Unøyaktighet i stilling fra gang til gang, vil gi endring av treffpunkt fra serie til serie (Vedul, 2003). 7.0. Resultat Tabell nr. 1 viser samling på skyteserie målt i mm, høyde + bredde. 15 meter stående skyting. Gruppe Test nr.1 Test nr.2 Test nr.3 Endring fra første Oktober Januar Mai til siste test Skiskyttere prosjektgruppe 88,2 71,6 76,4 13,4% Skiskyttere kontrollgruppe 64,8 66,1 65,6-1,2% Skyttere prosjektgruppe 40,2 35,5 31,4 21,9% Skyttere kontrollgruppe 33,8 30,7 35,4-4,7% Skiskyttere erfarne utøvere 52,9 50,2 53,6-1,3% Tabellen viser at både skiskyttere prosjektgruppe og skiskyttere erfarne utøvere har fremgang fra oktober til januar, men tilbakegang igjen fra januar til mai. Skiskyttere kontrollgruppe ligger ganske jevnt på alle tre testene. Skyttere prosjektgruppe har jevn fremgang både fra oktober til januar og videre til mai. Skyttere kontrollgruppe har fremgang fra oktober til januar, men tilbakegang igjen fra januar til mai og ender på et lavere nivå enn ved første test. 8.0. Diskusjon Hovedfunnet i denne testen var at skyttere som har tatt i bruk treningsintervensjonen 2T-S og 17A har utviklet et mindre holdeområde enn skiskyttere. Resultatet viser at prosjektgruppene som er nybegynnere, i både skyting og skiskyting, har utviklet et mindre holdeområde. De har utviklet seg med henholdsvis 22% og 13%. Den mer erfarne prosjektgruppa i skiskyting har derimot ikke hatt noen fremgang på holdeområdet i det hele tatt. 14

På bakgrunn av spørreundersøkelsen vi gjorde om tidligere gjennomført trening, så viste det seg at skytterne var nybegynnere i stående skyting i konkurransesammenheng, men at de allerede hadde trent stående skyting og var på et relativt høyt nivå før prosjektet startet i fjor høst. Dette gjelder gruppen som helhet i og med at det var individuelle forskjeller innad i gruppen. Etter et års trening i stående skyting ville de antakeligvis hatt fremgang uansett, hvor mye kan vi ikke fastslå med sikkerhet. Det er usikkert om det er selve treningsintervensjonen 2T-S og 17A som har gitt stor fremgang, eller at to treningsøkter i uka med terping på skyting, i tillegg til den vanlige treningen kan være en årsak. Med bedre tilgang på testpersoner kunne vi ha kontrollert dette bedre, dersom skyttere og skiskyttere hadde vært på samme ferdighetsnivå og omtrent samme treningsbakgrunn. Treningsintervensjonen 2T-S og 17A gikk ut på å oppnå et så minimalt holdeområde som mulig. Dette gjelder også for konkurranseformen i skyting. Det er naturlig å tro at denne treningen derfor er svært spesifikk med hensyn til konkurranseskyting. Dette kan også ha hatt en innvirkning på resultatet i skytetesten, fordi skytterne alltid trener på å treffe midt i blinken for å få mest mulig poeng. Prosjektgruppene skulle i hele perioden føre treningsdagbok som skulle bekrefte at opplegget ble gjennomført. Skyttergruppa hadde stort sett begge øktene i skoletida, og jevnt over var treningsarbeidet bra. Dette ble fulgt opp bra av skytetrener. Den yngre prosjektgruppa i skiskyting var første års yngre junior, og nybegynnere i stående skyting i konkurransesammenheng. Spørreundersøkelsene vi gjorde viste at gruppa som helhet ikke hadde drevet systematisk stående skyting før prosjektet startet i fjor høst. Det er derfor naturlig å tro at etter et skoleår med trening i stående skyting, så ville gruppa ha blitt bedre uansett hva de hadde trent, hvor mye kan vi ikke si med sikkerhet. Skiskytterne førte også treningsdagbok over gjennomført trening i denne perioden. I motsetning til skytterne så hadde de kun ei av treningsøktene i skoletid. Treningsdagbøkene viste at bare de ivrigste var flinke nok til å følge opp treningsarbeidet. Dette burde vi som prosjektledere ha tatt bedre tak i, og ha fulgt opp bedre. Skytingen i en skiskytterkonkurranse dreier seg som tidligere nevnt, om å skyte fem treff på kortest mulig tid, dette gjør at evnen til raskest mulig å finne riktig skytestilling er vesentlig. Blinken er mye større enn for rifleskyttere, og det har ingen praktisk betydning om skuddet treffer midt i blinken eller i kanten. Treff er treff og det er det eneste som teller for 15

skiskyttere, mens det for rifleskyttere gjelder det å treffe mest mulig midt i med alle skudd. Men også for skiskytterne vil jeg si at 2T-S og 17A er direkte overførbar til en konkurransesammenheng, jo mindre holdeområdet er, des større er sjanse for å treffe. Det er selvfølgelig flere faktorer som spiller inn, som puls opp i mot 180 når han/ hun kommer inn på standplass, avhenger av hvor tung inngangen til standplassen er og hvor flink løperen selv er til å roe ned inn til skyting. Det er sjelden rifleskyttere har over 140 i puls, normalt vil pulsen for en rifleskytter ligge rundt 100 slag pr min. En skiskytter vil også ha ski på beina, samt lite klær som støtter skytestillingen under en konkurransen. Underlaget på standplassen er også ulikt fra gang til gang, noe som også stiller store krav til balanse og evne til å improvisere. Skytterne har spesielle skyttersko som gir noe støtte i anklene, og spesielle skytterklær produsert i stivt kanvas stoff som gir ytterligere støtte for resten av kroppen. Underlaget vil for en skytter være plant gulv, noe som er tilnærmet likt i enhverhver konkurransesituasjon. Skiskyting er en utendørsidrett, mens rifleskyting kan være både innendørs og utendørsidrett. Vær og vind for eksempel kan gjøre sikten dårligere, eller at skuddbanen blåses noe ut av skiva. Trening på 2T-S og 17A, vil etter min mening føre til bedre kunnskap om egen metode, noe som gjør at utøver er i stand til raskt å kjenne at han / hun står riktig. Derfor mener jeg at treningsintervensjonen er viktig også innen skiskyting. Den mer erfarne prosjektgruppa i skiskyting holdt seg relativt stabil fra første til siste test, men hadde en forbedring fra test en i oktober til andre test i januar. En forklaring kan være at den mer erfarne gruppa har trent stående skyting over flere år, og ligger på et jevnt høyere nivå. På dette nivået kreves det mer for å ta et steg videre, enn hva det vil gjøre for en nybegynner. Testen viser også at gruppa faktisk har hatt fremgang fra oktober til januar. Tilbakegangen i mai kan muligens skyldes noe i at denne testen ble tatt etter sesongen til skiskytterne. For en skiskytter er det vanlig å legge bort geværet for en periode like etter sesongen. Dette kan kanskje ha hatt en innvirkning på resultatet. Selv om det ikke ble målt noen fremgang på den mer erfarne prosjektgruppa, så har treffprosenten i stående skyting i konkurranser i vinter økt i gruppa som helhet. Det kan derfor 16

være en grunn til å tro at 2T-S og 17A likevel kan ha hatt en innvirkning på resultatet til prosjektgruppa, men dette blir bare spekulasjoner ettersom vi ikke har noe konkret å vise til. Det må også nevnes at selv om ikke holdeområdet er målt til å bli mindre, så kan også balansetreningen på balansestokken ha gjort sitt til at utøverne føler at de står bedre i stillingen. Det fører til at utgangspunktet for å holde geværet mer rolig, og dermed skyte et bra skudd, er større. Flere av utøverne i prosjektgruppene understreker at de føler de står mer stødig etter systematisk trening på balansestokken. Det nest viktigste funnet vi gjorde var at begge kontrollgruppene faktisk hadde en liten tilbakegang. Tilbakegangen var på henholdsvis 5% og 1% for skyttere og skiskyttere. Begge disse gruppene har ikke fulgt treningsintervensjonen 2T-S og 17A, men har trent som vanlig i denne perioden. Med det menes at vi ikke har gått inn og bestemt treningsopplegg for utøverne, men at hver enkelt har trent etter egne mål og hensikter, eventuelt planlagt treningsopplegg sammen med en eller flere trenere. Hvorfor begge disse gruppene ikke har hatt en positiv utvikling på holdeområdet sitt kan sees på fra flere sider. Kontrollgruppene, verken skyttere eller skiskyttere, har som tidligere nevnt, fulgt 2T-S. Det kan derfor tenkes at treningen de har gjennomført ikke har vært konkret og systematisk nok. Å bli god til å skyte krever hardt arbeid på de samme arbeidsoppgavene over tid. Hvis ikke arbeidsoppgavene er satt i system, vil heller ikke skytteren, eller skiskytteren utvikle seg videre. Det er også mulig at begge diss gruppene har hatt flere trenere og opplegg de skulle følge i denne perioden. Det kan fort bli for mye å forholde seg til i en slik situasjon. Flere kokker mere søl, er et uttrykk som passer bra hvis man blander for mye samtidig. Begge gruppene har skutt stående i konkurransesammenheng i 2 og 3 år. Ved all trening er det vanlig å få en rask fremgang i begynnelsen. Etter hvert flater utviklingskurven noe ut, og det må mer til for å heve seg opp på et høyere nivå. Dette kan forklare noe om at fremgangen ikke har blitt så stor, men det er likevel betenkelig at de faktisk har gått noe tilbake i løpet av denne perioden. Det er også vanlig at utøvere som er med i en gruppe, eller i denne sammenhengen, et gruppeprosjekt, føler stor tilhørighet. I disse gruppene går utviklingen ofte i flere stadier, og en utøver som utvikler seg drar lett med seg de andre. De gjør hverandre bedre, og lærer av hverandres sterke sider. De som står utenfor en slik gruppe, og som gjerne ser hva som skjer på innsiden, mister kanskje motivasjonen, eller frustrasjonen blir stor. Disse utøverne vil lett 17

føle seg oversett, og selvtilliten blir lav. Dette er med andre ord svært negativt for videre utvikling. Hele prosjektet omhandler 34 forsøkpersoner. Innad i en slik gruppe vil det alltid være utøvere med forskjellige målsetninger og hensikter med treningen. Disse utøverne (antallet) kommer ikke frem i resultatet ettersom vi kun måler gjennomsnitt. Dersom de blir mange i forhold til gruppas helhet, kan de være med på å dra ned snittet. Jeg vil tro at de løperne som har lavere målsetninger også trener mindre, og befinner seg på et lavere skytemessig nivå. Dersom en utøver med lavere hensikter befinner seg i ei gruppe med et fast treningsopplegg, blir han eller hun lett dratt med i dragsuget, og vil likevel utvikle sine ferdigheter. (I dette prosjektet måtte alle 3 prosjektgruppene trene 2T-S to ganger i uka). Denne utøveren vil antakeligvis også bli mer motivert, og lysten til å trene. Derfor vil de umotiverte utøverne i kontrollgruppene antagelig befinne seg på lavere nivå enn de umotiverte utøverne i prosjektgruppene, og dermed dra ned snittet for kontrollgruppene. Med våre minimale ressurser til rådighet og begrensende arbeidsperiode er det vanskelig å finne litteratur som omhandler dette temaet. Innenfor dette området er det gjort svært lite undersøkelser fra før. Derfor er det få kilder fra før som kan støtte oppunder våre teorier. 9.0. Konklusjon Hovedfunnet vi gjorde var at prosjektgruppa i skyting utviklet et mindre holdeområde enn både prosjektgruppa nybegynnere og den mer erfarne prosjektgruppa i skiskyting. Fremgangen var på henholdsvis 13% og 22% for nybegynnergruppene, mens den mer erfarne prosjektgruppa ikke hadde noen fremgang i det hele tatt. Det kan derfor virke som at treningsintervensjonen 2T-S og 17A har hatt en noe bedre effekt på skytterne enn skiskytterne i løpet av den omlag 8 måneder lange undersøkelsesperioden, kanskje skyldes dette at skytterne hadde tettere oppfølging i forbindelse med trening av prosjektøkta. Begge nybegynnergruppene hadde en klar positiv fremgang, og det kan virke som om at denne treningsintervensjonen helt klart er rettet opp i mot, og hensiktsmessig å trene for både skyttere og skiskyttere. En noe tettere oppfølging i forbindelse med trening av treningsintervensjon 2T-S og 17A, i form av at trener er fysisk tilstede, skulle være en kvalitetshevning av prosjektet. Dette er et spørsmål om resurser og bør vurderes nøye i tilsvarende prosjekter i fremtiden. 18

Når det er sagt, så skulle det ha vært interessant å se utviklingen til utøverne dersom prosjektet hadde holdt på over et lengre tidsperspektiv. Om det da hadde blitt signifikant. 10.0 Begrepsforklaringer Skytter: Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i høyre - hånd skyttere 15.0. Litteraturliste Buhlmann G, Reinkemeier H, Eckhardt M. Ways of the Rifle. 22 three-position air rifle. Dortmund. Verlag Mec, 2002. Klinger B. Geværskyting. Bind 1 og 2, 1978 Vedul I. Øvelsesbiblioteket 1999. 19

Vedlegg 1. Øvelse 1T-S, Illustrasjon stående skytestilling. 20

Vedlegg 2, Øvelse 2T-S. Metoden. Øvelse 2T-S (Tørrtrening) Stående skytestilling Fokus på stillingsdetaljer og rutiner, tenk enkelt og praktisk 15min, X antall ganger Ytre skytestilling er beskrevet i 1T-S. Vær oppmerksom på de to mulighetene for anlegget venstre albue, hoftekammen eller ribbenene. Vær ekstremt nøye med inntakelse av stillingen, tenk at det er som å lære et nytt språk. Du har nådd målet når du snakker samme språket som kroppen din. Det er med andre ord følelsen for stillingen du er på leting etter, og da sier det seg selv at du må finne din metode som du gjentar eksakt likt hver gang. Her er et eksempel på en metode: Fase1: Man sikter inn retningen mot skiva og plasserer bena med tanke på retningen mot skiva, og at vekta av geværet skal hvile rett over vrista, på føttene. Se illustrasjonen i 1T-S og legg merke til tyngdepunktaksen, (Står et ben foran, må det andre stå tilsvarende bak) Innta stillingen på din måte, helt likt hver gang. Bøy ryggen i riktig posisjon før du isetter geværet, og vær oppmerksom på å ikke vri hofta i det du inntar skytestillingen. Nullpunktforskyvning sideveis, reguleres med sideforskyving av venstre ben. Vær da oppmerksom på at balanseregulering gjøres med tilsvarende sideveis forskyvning av høyre ben. Hoften må på ingen måte vries i denne prosessen og heller ikke senere. Legg spesielt vekt på: kolbeplasseringen i skuldra, godt fast grep om kolbehalsen, venstrehåndsanlegget, kinnet godt hvilende mot kinnstykket og avtrekksfingerplasseringen. I disse punktene må det kun være positivt virkende krefter. Nå retter du blikket nedover, uten å bevege hodet, og går gjennom kroppen din med tanke på avspenning og balansefølelsen. Begynn helt nederst med benene, tenk og kjenn at du slapper av i leggene..., tenk og kjenn at du slapper av i knærne..., tenk og kjenn at du slapper av i lårene..., tenk og kjenn at du slapper av i hofta..., tenk og kjenn at du slapper av i høgre skulder..., tenk og kjenn at du slapper av i ryggen..., tenk og kjenn at du slapper av i hele venstre arm... 21

Gjør dette et par ganger, til du får en sterk følelse av avspenthet og stabilitet i stillingen. Spesielt må du være bevist på balansen, ikke på hælene og ikke på tærne. Kjenn på alt dette slik at du programmerer underbevisstheten din med dine følelser for detaljene, det blir underbevisstheten din som etter hvert gjør deg i stand til å avbryte prosessen mot skuddavgang om noe ikke stemmer. På den måten unngår man å skyte dårlige skudd. Fase 2: Stillingsarbeidet er unnagjort og alt stemmer, balansen er riktig og kroppen er avspent. Nå puster du ut, tar trykkpunkt og retter blikket mot siktet og skiven. Om nullpunktet er litt feil, må du avbryte for korrigering, og ta hele prosessen på nytt! Fase 3: Ikke vesentlig at du har fokus på avtrekking i denne øvelsen, stillingsfølelsen er det viktigste. Stillingsarbeidet er unnagjort og alt stemmer, balansen er riktig og kroppen er avspent. Nå puster du ut, tar trykkpunkt og retter blikket mot siktet og skiven. Nullpunktet stemmer, du tar RESPONS (Går på avtrekker til avtrekker svarer avtrekksfingeren), mobiliserer sterk psykisk vilje på å holde rolig midt i tieren, vær litt tøff i denne prosessen, skuddet går, du etterholder og observerer rekylgang og nullpunkt etter skuddavgangen. Prøv deg frem med måten du mobiliserer psykisk vilje og finn din egen måte å tenke på. Viktig at du gjør og tenker eksakt likt hver gang. Fase 4: En slags pause for refleksjon og kvalitetsinnhenting. Du evaluerer agitt skudd og maner frem indre forestilling og følelse for avspenthet og perfekt holding. (Visulaiserer) Avhengig av målet med økta, kan du ta med i visualiseringen skuddavgang med rekylgangen og etterholding! Så går du inn i fase 1 og gjentar hele prosessen på nytt, hvert eneste skudd skal du gjennomføre på samme måte, DIN MÅTE! 22

Vedlegg 3, Balansetrening. Øvelse 17A, balansetrening. Øvelse17 A. Balansetrening. Balansestokken er ca 1m lang. Utførelse av testen: Still deg på balansestokken med det ene benet forran det andre, forsøk å stå så lenge som mulig. 15min. økt Lengde 23