Reportasje Å, det går med en vi besøker denne gangen er ganske spesiell. Eieren er hektet på bilstereo, og i denne grenen av hobbyen lager de mest ivrige stort sett alt utenom elektronikken selv. Hva skjer så når disse folka tar med seg hobbyen innendørs? Tekst og foto: Atle Kildahl Torp (atle.torp@hl-media.no) M in karriere som bilstereobygger var kort, omtrent like kort som den gjennomsnittlige levetiden for hvilken som helst av mine uttallige Opel Ascona B-er. I tillegg begrenset den seg til noen selvbygg av subwoofere, en øvelse jeg gjorde uten noe som helst form for vitenskaplig tilnærming. Selv om det sjeldent spilte særlig bra var det utrolig gøy å lage noe selv. Ser man på hjemmekinoen 48 vi besøker denne gangen skjønner man imidlertid at noen ikke bare klarer selve byggingen, men også å få det til å spille bra. «Noen» er i dette tilfellet er Petter fra Øvre Romerike. Han jobber med bil og bilstereo, som også var hobbyen i mange år. Ettersom familien økte, og barna ble eldre, bestemte han seg for å gi seg. Han ville gjøre noe som hele familien kunne ha glede av. Valget falt naturlig nok på hjemmekino, for når alt kommer til alt er likhetene mange. Fra bilstereo til hjemmekino Det var egentlig en veldig enkel overgang. Petter følger etter meg mens jeg tusler rundt i det 24 kvadratmeter store rommet. Fra bilstereo? Jeg er overraskende nok litt satt ut av hvordan rommet egentlig ser ut. At bilder ikke yter visse rom rettferd burde jeg ikke la meg overraske over len-
Himlaga au! Ehh, jo det er subwooferen. Plata er der for å avstemme kassen riktig i forhold til rommet Er den hjemmelaget også, spør jeg og prøver å se hva som skjuler seg bak den tykke MDF-plata. Roger ser litt fortvilet ut, og prøver så godt han kan å holde følge. Er det bedre at vi starter på nytt, så kan jeg holde kjeft mens du forklarer? Jeg blir litt ivrig innimellom, og skjønner at dette kan bli vanskelig å sy sammen til en fornuftig artikkel hvis jeg ikke skjerper meg. Greit for meg! Petter flirer mens han går for å hente kaffe. Selvgjort er noen ganger velgjort Det begynner å bli en stund siden jeg bygget min første hjemmekino. Den gangen hadde jeg den i stua. Med et disponibelt rom i kjelleren, og økende interesse for et dedikert rom, ble anlegget flyttet ned. Så gikk det en stund hvor jeg ble mer og mer gira på et helt dedikert rom bygget for formålet, og da jeg fortalte kona at jeg ville bygge på huset for å lage nytt hjemmekinorom trodde hun jeg var blitt gal. Gal eller ikke, vi satte i gang. Broren til kona, svigerfar, onkelen min, og jeg satte opp alt på en sommer. Kinoen ble tegnet mellom huset og garasjen, noe som gikk akkurat uten at huset ble seende snålt gre. I dette tilfellet er det ekstremt. Bildene jeg fi kk av Petter på e-post for lenge siden fremstår nå som om de var tatt med teleobjektiv. Trange utsnitt gjorde at alt virket mye mindre enn hva som er tilfelle. Fra bilstereo ja. For det første er kravet til detaljer minst like stort. Og i mitt tilfelle er alt av høyttalere selvbygget. Jeg har i alle fall satt sammen sakene, mens en god venn av meg fra Sverige, Mikael Jervemyr, har levert tegninger og fi ltre. Du har kanskje hørt om han? Nei, kan vel egentlig ikke si det, sier jeg og ser på det monstrøse racket i front. Hva er den plata til? Jeg henviser til et stort parti av racket, rett under senterhøyttaleren. 49
50 UTSTYRSLISTE: HØYTTALERE Alle høyttalerne er utstyrt med JMLab diskantelementer med invertert dome. Bassmellomtone er fra SEAS. Filter og innvendig kabinett er designet av Mikael Jervemyr, mens utvendig kabinett er Petters eget design. Kabinettene er av typen bassrefleks. Subwooferne er også bassrefleks, med elementene fra TAD. ELEKTRONIKK Rotel RB-1070 (x2) Rotel RB-1070 Rotel RB-1095 Rotel RSP-1069 Microsoft Xbox BILDEUTSTYR Rotel RDV-1092 Projectiondesign Action M20 Screenline 90 DIVERSE Reclinere fra Jysk Lysstyring fra Moeller X-Comfort gangene jeg skulle slumpe til å ville høre en CD her inne sitter jeg uansett i midten bak. Der er det best bass. Jeg er tross alt fra bilstereomiljøet, og vi elsker bass! Da er vi to, utbryter jeg, og kjenner jeg gleder meg til å høre et anlegg som er helt hjemmelaget, bortsett fra elektronikken selvfølgelig. Anlegget Egentlig skulle jeg plassere all elektronikken bak, sier Petter. Problemet da ville blitt å komme seg forbi de tre stolene som måtte stått i front. Jeg irriterer meg over det forferdelige blå lyset fra Rotel-komponentene, som til alt overmål ikke er mulig å dimme eller skru av. Derfor ville det vært meget hensiktsmessig med plassering bak. Det får eventuelt komme ved en senere anledning. Den første planen var å ha buet vegg bak, men det slo jeg raskt fra meg. Det ville medført en masse ekstraarbeid, men det hadde vært tøft med buet vegg bak, og anlegget plassert i midten av buen. Du er glad i Rotel, konstaterer jeg mens jeg prøver å finne en duppeditt det ikke står Rotel på. Det eneste jeg finner er en Xbox og en projektor fra norske Projectiondesign. Ja, det er jeg. Det er så greit med Rotel. Masse krefter, stabile, og spiller nokså bra. Jeg synes man får mye for pengene. Jeg skjønner ikke helt hvordan det er koblet, sier jeg. Det må du nesten forklare. Vel, jeg bruker DVD-spilleren RDV-1092 som kilde. Denne er igjen koblet til prosessoren ut. Innvendig fi kk jeg hjelp av en kamerat som er snekker. Det er montert opp dobbelt gipslag for best mulig isolasjon, og i tillegg er den innvendige veggen, den som går parallelt med soverommet lektet ut 7,5cm. Dermed blir det veldig lite lydlekkasje. Resten har jeg stort sett gjort selv. Det som er spesielt er at rommet raskt kan gjøres om til et normalt rom. Under teppet ligger det parkett, og den dagen vi ikke vil ha kino her lengre er det bare å male rommet og rulle sammen teppet, så er det et helt normalt sove- eller oppholdsrom. Bortsett fra taket, kanskje. Hva har du egentlig gjort med taket, spør jeg? Er det Rockwool akustikkplater jeg ser? Det stemmer. Selve taket er lektet ned, og rammen rundt har ingen annen funksjon enn å holde spottene på plass. Her er også aktuatorene til Moeller Comfort-systemet plassert. Disse styrer alt lys, men det skal jeg komme tilbake til. Rammen ligger 10cm under det opprinnelige taket, og det er som du allerede har bemerket Rockwool som tar seg av dempingen. Dete fungerer meget bra, men det er litt skjev fordeling med tanke på demping. Man kan si at jeg er i en kontinuerlig prosess for å forbedre rommet. Det er litt av sjarmen med en hobby; å alltid ha noe å strekke seg mot, og jobbe for. Du kan høre at det er en del refleksjoner som bør kanselleres, og da særlig i overgangen mellom tak og vegger. Jeg har montert opp demping i hjørnene bak, noe som hjalp mye. Det samme gjaldt scenemoltonen som er brukt som gardiner i front. Denne tar det lille ekkoet som måtte oppstå bak høyttalerne. Så en dag kommer jeg til å ta for meg det resterende. Jeg har imidlertid ikke dårlig tid. Du nevnte X-Comfort, sier jeg og ser på betjeningspanelet Petter brukte for å skru på lyset da vi gikk inn i rommet tidligere på kvelden. Jeg kan ikke huske å ha sett noe slikt i sortimentet deres før? Nei, denne er hjemmelaget, flirer Petter. Jeg har en kompis som er elektriker, og han programmerte systemet for meg. Dette betjeningspanelet er egentlig bare en demontert originalkontroll som har fått tilpasset nytt chassis. Da går jeg ut i fra at dette er din plass, sier jeg forlegent og flyter meg over i nabostolen. Men du har ikke noe sweetspot? Nå skal det sies at jeg godt kunne tenkt meg det, men det er ikke så farlig. Jeg bruker aldri anlegget til musikk, kun fi lm. De
52 kan nesten si at høytalere er bygget etter beskrivelser jeg har fått pr. telefon. Det er brukt den gamle typen diskant fra JMLab. Resterende elementer er fra SEAS. Bortsett fra subwooferne, som da altså er TAD. Subwooferen er bygget inn i racket, og står i en bassreflekskasse. Etter at benken var satt sammen og båret inn noe som for øvrig krevde fire sterke mannfolk grunnet en vekt på ca. 200kg viste det seg at det ble litt tamt. Etter å ha rådført meg med Mikael ville han at jeg skulle montere en trykkplate i front, som da skulle dekke hele åpningen. Deretter skulle denne plata flyttes to og to centimeter til bassen spilte bra i rommet. Mikael mente den ville fungere best på 15cm. Jeg havnet til slutt på 12 Spenstig, sier jeg, og kjenner hvordan trangen etter å høre dette spille øker etter hvert som Petter forteller. Hvordan spiller det i dine ører da? Petter ser på meg og smiler. Tja, jeg synes det spiller greit, men det er selvfølgelig enkelte ting som ikke er optimalt. Det første er mellombassen. Etter at jeg bygget om subwooferne og plasserte dem i midten ble integreringen dårligere, og det er egentlig overgangen her som er den store synderen. Det er vel ikke helt stuerent å si det, men jeg har lekt med tanken på å bruke en DSP-modul beregnet for bilstereo. Da kunne jeg justert meg rett i mål, men det er det vel ikke lov til å snakke høyt om i hifi-kretser? Pøh, jeg vet om flere fra det tilsynelatende konservative highend-miljøet som benytter seg av EQ på messer, så hvorfor ikke? I mitt stille sinn RSP-1069. Fra den er det koblet videre til effekttrinnene. Der driver en stykk RB-1070 de bakre surroundkanalene, altså surround back. RB-1095 driver senter, fronter, og surround, mens jeg bruker to brokoblede RB-1070 til TAD-elementene i subwooferen TAD? Spennende. Jeg tenker på Pioneer/TAD sine kreasjoner, som vi har hatt mye gøy med i redaksjonen den siste tiden. Hvordan fungerer det da, spør jeg håpefullt. Disse elementene er fra TAD sin profflinje, og jeg synes de fungerer meget godt. Du skal få høre etterpå, men selv om jeg synes det fungerer bra har det ikke alltid vært sånn. Høyttalerne mine er konstruert av den svenske bilstereoguruen Mikael Jervemyr. Han er utrolig flink, og man
tenker jeg at alt som kan gjøre ting bedre er da for all del en oppgradering, samme hva neglebiterne synes om akkurat den saken. Ja, vi får se. Petter ser ettertenksomt på meg, før han fisker opp fjernkontrollen til projektoren. På tide med litt fi lm? Snurr film! Petter bruker Xbox-en som mediasenter. Han begynner seansen med å vise meg bilder på storskjerm, streamet fra PC, av sin gamle bilstereo, samt bilen det var montert i. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor kinoen jeg sitter i er så utrolig lekker som den er. Alt fra det innkapslede Screenlinelerretet til de betongfylte stativene høyttalerne i front er plassert på, bærer preg av detaljarbeid og nøyaktighet. Petter kan fortelle meg at han gjerne skulle byttet ut sitt 90 lerret med et 100. Han har også lyst på de nye Rotelforsterkerne basert på klasse D-teknologi, for å drive subwooferne. Han legger Ringenes Herre: To Tårn i spilleren, og i neste øyeblikk dukker en sterkt desillusjonert ringbærer ved navn Frodo opp på skjermen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var totalt uforberedt på hva dette anlegget 54 skulle diske opp med av lyd, men når den forvokste flygeøgla gjorde et tappert forsøk på å ta en jafs av Frodo på toppen av muren glemte jeg at det var varm kaffe og ikke Cola jeg satt med i hånden. Smerten ble imidlertid raskt glemt da den store skjelven fra et meget potent bassystem gikk rett gjennom kropp og sjel. Dette, i tillegg til en særdeles dynamisk fremføring av en senter voksen nok for den krevende oppgaven med å formidle stemmen til en flygende semitrailer med huggtenner, var så overbevisende at jeg i samme sekund begynte å tenke på å ta opp igjen subwooferbygging. Det er enda mer trykk bak, roper Petter til meg. Jeg flytter meg selvfølgelig til bakre rad for å verifisere. Og jommen hadde han ikke rett. En drastisk og markant økning i lydtrykk åpenbarer at Petter kan ha en liten jobb i forhold til stående bølger i bassområdet. Det som er foruroligende er hvor satans rent det spiller. Svært sjeldent har jeg hørt en så ren og distinkt bassgjengivelse fra en subwoofer. Det er åpenbart at noen som mestrer sitt fag har konstruert dette. Petter setter på fi lmer som We Were Soldiers, Oppdrag Nemo, og Master and Commander. Høyttalerne spiller kanskje ikke like spektakulært som subsystemet, men det er absolutt godkjent. Til fi lm er det både dynamisk og responsvillig, og når systemet oppleves på den måten trenger man faktisk ikke spille så høyt for å imponere. For selv om Petter sier at han som gammel bilstereobygger elsker bass og lydtrykk spiller han slettes ikke særlig høyt. Og akkurat som det ble nevnt innledningsvis er det noe å hente på integrasjonen mellom subwooferen og fronthøyttalerne. Det merkes ikke så godt på fi lm, men på musikk er det avslørende. Heldigvis for Petter synes han dette er gøy, og han ønsker ikke å komme i mål enda. Dette er jo hobbyen hans! Oppsummering Anlegget og rommet til Petter er et eksempel til etterfølgelse, og et bevis på at det er mulig å få til noe selv. Særlig for de som går med en liten selvbygger i magen. Det er uansett utrolig gøy å få oppleve Petters hjemmekino, særlig når jeg vet hvor mye arbeid det ligger bak den ekstremt delikate fasaden.